Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helsedirektoratet
Dato: 28. februar 2012
Vår ref: 2011/1523 I UNR

Statens helsetilsyn mottok den 5. desember 2011 høringsbrevet fra Helsedirektoratet, med svarfrist 1. mars 2012. Vi har valgt å besvare høringsbrevet med innledende generelle kommentarer. Vi vil deretter kommentere de områdene der tilsynsmyndighetene oftest har konstatert svikt. 

Generelle kommentarer

Utkastet til nye nasjonal retningslinje henvender seg til en meget omfattende målgruppe. Det er derfor krevende å nå alle de ulike gruppene med relevante anbefalinger, samtidig som retningslinjen skal fremstå som pedagogisk og oversiktelig. Statens helsetilsyn finner at denne utfordringen stort sett er løst på tilfredsstillende vis. Vi savner imidlertid en tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for de anbefalte tiltakene, herunder å skille mellom det enkelte helsepersonells selvstendige behandlingsansvar, og virksomhetens ansvar for å tilby forsvarlige tjenester. Utarbeidelse av strategiske planer og systemer for utrednings- og behandlingsopplegg vil kreve et omfattende arbeid fra virksomhetenes side. Et forslag til prosedyrer, eventuelt som vedlegg, kunne gjøre virksomhetenes arbeid enklere og mer ensrettet.

Anbefalingene til helsetjenesten er av svært ulik karakter, med dertil varierende kompetansebehov. Noen av anbefalingene synes å kreve spisskompetanse, mens andre kan utføres av pleie/miljøpersonell. Helsedirektoratet har i andre retningslinjer lagt opp til å kreve et særskilt kompetansenivå for de ulike tiltakene. Dette finner man blant annet i de nasjonale retningslinjene for selvmordsforebygging. Når disse retningslinjene nå henvender seg til så ulike målgrupper, kunne det være på sin plass å skissere kompetansekrav til de ulike tiltakene, slik at man unngår at helsepersonellet gå ut over sitt eget kompetanseområde (jf. helsepersonelloven § 4).

Når det gjelder bruk av fagtermer som UHR, ARMS, mv, til helsepersonell uten førstehåndskunnskap om TIPS, kan dette etter Statens helsetilsyns syn virke fremmedgjørende, og kan med fordel erstattes av begreper som er mer tilgjengelige for alle.

Utredning

Statens helsetilsyn har i våre tilsynssaker sett psykotiske pasienter med rusmiddelbruk, der en primærpsykose ikke diagnostiseres. Vi håper anbefalingene i punkt 12.2 vil være tilstrekkelige til at helsepersonellet blir bevisste sitt ansvar for å utrede slike pasienter på forsvarlig vis. Punktet kan med fordel inneholde en link til ROP-retningslinjene. 

Behandling

Statens helsetilsyn har hatt også saker der vi har sett utilstrekkelig somatisk utredning forut for oppstart av legemiddelbehandling, og der pasienter får både hjerteproblemer og metabolske forstyrrelser. Vi har videre sett tunge kombinasjonsbehandlinger av antipsykotika og andre legemidler, med potensielt farlige bivirkninger som ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Vi er meget fornøyd med at dette omtales nøye i punkt 13.13.

Vi har videre sett saker der pasienter med psykoselidelser blir somatisk syke, og ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Vi skulle gjerne sett et punkt om samhandling og ansvarsfordeling når det gjelder diagnostisering og oppfølging av somatiske lidelser som oppstår hos psykotiske pasienter under behandling. 

Når det gjelder samhandling mellom ulike tjenestenivåer, har vi sett mange eksempler på svikt. Ofte kan dette dreie seg om mangelfull kommunikasjon. Vi er derfor fornøyde med at premisser for samhandling tydeliggjøres i kapittel 15.

Implementering

Statens helsetilsyn vil peke på de store utfordringene som ligger i å implementere retningslinjene i den daglige kliniske virksomheten – med andre ord, at retningslinjene bidrar til tydelige rutiner/prosedyrer, som er kjent og ikke minst etterlevd av helsepersonellet. I denne forbindelse viser vi til forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Erfaringsmessig er det ikke i utviklingen og iverksettingen av de systematiske kvalitetsforbedrende tiltakene vi finner svikt, men der virksomheten skal ”kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen”, jf. § 4 g. Det er derfor viktig at implementeringsplanen omtaler dette.

Med hilsen

Aud Nordal etter fullmakt 
fagsjef

Unni Rønneberg
seniorrådgiver

 

Saksbehandler: Unni Rønneberg, tlf. 21 52 99 28

Gå til toppen