Sepsis – ingen tid å miste
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016–2018 med spesialisthelsetjenesten: helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres identifisering og behandling av pasienter med sepsis
Rapport fra Helsetilsynet 1/2018
Sepsis – ingen tid å miste
Rapport fra Helsetilsynet 1/2018
Publikasjonen i epub-format
Tilsynsrapporter fra hvert enkelt tilsyn
Søk etter tilsynsrapporter
Nøkkelen til virkningsfull og varig endring ligger hos virksomhetene. Pasienter med sepsis – får de raskere behandling i akuttmottak? Oppfølgingen av landsomfattende tilsyn 2016–2018
Rapport fra Helsetilsynet 8/2019
Stopp sepsis. Veileder for landsomfattende tilsyn 2016-2017 med helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse og behandling av pasienter med sepsis
Internserien 2/2016
Pasientar med blodforgifting måtte vente lenge på antibiotikabehandling
Artikkel fra Tilsynsmelding 2017.
«Stopp sepsis». Blodforgiftning krever rask behandling.
Artikkel fra Tilsynsmelding 2017
Det overordnede målet med tilsynet var å undersøke om identifisering, diagnostikk og behandling av pasienter med sepsis (blodforgiftning) og mulig sepsis i akuttmottak var forsvarlig. Pasienter med alvorlige infeksjoner/mulig sepsis og identifisert sepsis er blant de pasienter som er mest avhengige av at akuttmottak fungerer slik de skal; at pasientene får riktig prioritet, at eventuell blodforgiftning blir identifisert og at effektiv behandling kommer raskt i gang.
Tilsynet avdekket mangler og svikt i alle helseforetak som ble undersøkt. Et gjennomgående og alvorlig funn i tilsynet er at pasienter med livstruende nedsatt organfunksjon har vært utsatt for risiko – ved at de måtte vente uforsvarlig lenge før de fikk antibiotikabehandling. Dette er pasienter hvor behandlingsforløpet må gå raskt, og hvor det kan stå om liv.
Forsinket legetilsyn/-undersøkelse var sviktområde i mange helseforetak. I akuttmottak hvor pasienter med sepsis hadde fått sen antibiotikabehandling, var ventetid på legetilsyn ofte en medvirkende årsak.
Systematisk observasjon av pasienten skal sikre at helsepersonellet raskt avdekket endringer i pasientens helsetilstand. I en stor andel helseforetak var dette ikke godt nok ivaretatt.
Aktivitetene i akuttmottak frem til iverksettelse av behandling tok gjennomgående for lang tid. Det kunne svikte i flere ledd. En pasient kunne vente både på å bli hastegradsvurdert og få legetilsyn/bli diagnostisert. Stor pågang/samtidighetskonflikter var i mange tilfeller en risikofaktor. Ledelsen i flertallet av helseforetakene hadde ikke tilstrekkelig kunnskap om faktisk aktivitet og drift i akuttmottaket. De hadde ikke nok data til å vite om akuttmottaket ga pasienter hjelp så fort som hastegraden tilsa, og hvor ofte det sviktet.
Fylkesmennene har sammen med deltakende fagrevisorer gjennomført 24 tilsyn (systemrevisjoner) fordelt på 19 helseforetak og ett privat sykehus. Som en del av oppfølgingen av tilsynet gjorde/gjør fylkesmennene journalgjennomganger åtte og fjorten måneder etter gjennomført systemrevisjon. Siste journalgjennomgang skal foregå i andre kvartal 2018.