Fra: Helse- og omsorgsdepartementet
Til: Helsedirektoratet
Dato: 22. desember 2011
Vår ref: 200904099-/ AWG

Det vises til Helsedirektoratets henvendelse til departementet i brev av 7. og 15. september 2009. Departementet beklager at henvendelsen ikke er blitt besvart tidligere.

I henvendelsene fra direktoratet er det reist spørsmål om hvilken betydning endringen i pasientrettighetsloven (pasrl.) § 4-6 annet ledd, som trådte i kraft l. mai 2008, har for pårørendes adgang til å anmode om oppfyllelse av rettigheter på vegne av pasienten etter pasrl. § 7-1, samt adgang til å klage på vegne av pasienten etter pasrl. § 7-2.

Saken gjelder spørsmål om hvorvidt det har vært tilsiktet fra lovgivers side at pårørende til myndige uten samtykkekompetanse ikke har selvstendig rett til å anmode om oppfyllelse av rettigheter og klage etter pasientrettighetsloven.

Det fremgår klart av ordlyden i pasientrettighetsloven § 7-1 at det i tillegg til pasienten selv kun er pasientens representant som kan anmode om oppfyllelse av rettigheter eller klage. Videre defineres "pasientens representant" som den som har fullmakt eller som har samtykkekompetanse etter kapittel 4.

I praksis betyr dette at pårørende som ønsker å anmode om oppfyllelse av pasientrettigheter eller klage på vegne av en pasient enten må ha skriftlig fullmakt eller være verge.

Forarbeidene omtaler ikke nærmere hvilken betydning dette får for pårørende til pasienter uten samtykkekompetanse.

Helsedirektoratet har vist til at det er et synspunkt at "rettsikkerheten til myndig pasient uten samtykkekompetanse i mange tilfelle ville være sterkere ved at også pårørende har hatt rett til å anmode om oppfyllelse av rettigheter og klage på manglende oppfyllelse."

Departementet kan ikke uten videre slutte seg til dette syn. l utgangspunktet legger også departementet til grunn at pårørende er en viktig ressurs og støtte for myndige pasienter uten samtykkekompetanse. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. Det forekommer også situasjoner hvor pårørende setter egne interesser (for eksempel økonomiske hensyn) foran pasientens preferanser og ønsker. I slike tilfelle vil man heller si at det er behov for en større "sikkerhet" for ivaretakelse av pasientens interesser. Dette kan for eksempel være vergestatus eller skriftlig fullmakt, jf. pasientrettighetsloven § 7-1.

Dette prinsippet videreføres i ny § 7-2 i pasient- og brukerrettighetsloven fra l. januar 2012.

Med vennlig hilsen

Cathrine Dammen e.f.
kst. avdelingsdirektør

Anne Wie-Groenhof
fagdirektør

 

 

Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal (Helsetilsynet i Møre og Romsdal - ref.2009/5401/736.0/MAVE))

Gå til toppen