Anmodning om vurdering av pliktbrudd
Klage på grunn av manglende oppfyllelse av pasientrettigheter 
Klage på vedtak innen det psykiske helsevern 
Pasient og brukerombudene 
Klager på alternativ behandling – Statens helsetilsyns rolle

Anmodning om vurdering av pliktbrudd

Hvis du mener at du er blitt feilbehandlet, eller det av andre grunner kan være grunn til å kritisere helsepersonells opptreden i forbindelse med ditt møte med helsetjenesten, kan du be Helsetilsynet i fylket om å vurdere dette.

Det er ingen frist for å be om en slik vurdering, men Helsetilsynet i fylket vil som hovedregel ikke vurdere hendelser som ligger mer enn 3 år tilbake i tid.

På bakgrunn av dine opplysninger kan Helsetilsynet i fylket starte en såkalt "tilsynssak” mot det helsepersonell som har behandlet deg, eller den virksomhet i helsetjenesten (for eksempel et sykehus) hvor du har vært pasient. Helsetilsynet i fylket skal i slike saker påpeke eventuelle feil og mangler i forbindelse med behandlingen du har fått. Det forutsettes at helsetjenesten bruker slike tilbakemeldinger til å bedre kvaliteten på den helsehjelp som gis. Dette betyr med andre ord at du som pasient, ved å fortelle din historie til Helsetilsynet i fylket, kan bidra til at andre pasienter får en bedre behandling enn du fikk.

De mest alvorlige sakene kan Helsetilsynet i fylket oversende til Statens helsetilsyn for vurdering av reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11. En reaksjon etter helsepersonelloven kan for eksempel være en skriftlig advarsel eller tap av autorisasjon / offentlig godkjenning som helsepersonell. Hensikten med slike reaksjoner er bl.a. å hindre at andre pasienter opplever det samme som deg.

Det at det startes en tilsynssak basert på dine opplysninger, får ingen direkte betydning for dine rettigheter som pasient. En konstatering av at du har fått uforsvarlig behandling gir deg for eksempel ikke rett til ny behandling, og heller ikke rett på erstatning.

Rett til å be Helsetilsynet i fylket om å vurdere om det er begått feil i forbindelse med behandlingen av deg, fremgår av pasientrettighetsloven § 7-4.

Lenkeliste

Klage på grunn av manglende oppfyllelse av pasientrettigheter

Som pasient har du i møte med helsetjenesten mange rettigheter. Du har for eksempel krav på nødvendig helsehjelp fra kommunen der du oppholder deg, og du har krav på innsyn i din pasientjournal. Dine rettigheter som pasient finner du bl.a. i pasientrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven.

Når du mener en pasientrettighet er brutt, kan du be den som skal yte helsehjelpen om at du får det du har krav på. Dette fremgår av pasientrettighetsloven § 7-1. Får du ikke slik tannhelsehjelp du mener du har krav på, skal du klage til det organ fylkeskommunen bestemmer. Dette fremgår av tannhelsetjenesteloven § 2-3 Det er først når du ikke får det du mener du har krav på, til tross for at du har bedt om det, at du kan klage til Helsetilsynet i fylket. Klageretten fremgår av pasientrettighetsloven § 7-2.

Fristene for anmodning og klage fremgår av Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5.

Dersom Helsetilsynet i fylket kommer til at du ikke har fått det du har krav på som pasient, kan helsetjenesten pålegges å gi deg et slikt behandlingstilbud som er nødvendig for at dine rettigheter som pasient skal anses oppfylt. Dette gjelder selv om helsetjenesten tidligere har ment at du ikke har krav på et slikt tilbud.

Lenkeliste

Klage på vedtak innen det psykiske helsevern

I forbindelse med behandling av pasienter med alvorlig psykisk sykdom kan helsetjenesten benytte svært inngripende virkemidler. Bl.a. kan de sykeste pasientene, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt, behandles med tvang. Tvangsbehandling vil av mange oppleves som svært belastende, og det er derfor viktig at tvang ikke benyttes i større utstrekning enn strengt nødvendig.

For å ivareta tvangsinnlagte pasienters rettssikkerhet, er det innen psykisk helsevern opprettet egne kontrollkommisjoner som har som hovedoppgave å overprøve og å kontrollere vedtak om tvunget psykisk helsevern.

Kontrollkommisjonene er selvstendige forvaltningsorganer og sentrale klageinstanser innen psykisk helsevern. Bestemmelser om kontrollkommisjonene finner du i psykisk helsevernloven kapittel 6.

Som  pasient under psykisk helsevern har du rett til å kontakte eller klage til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen behandler klager om videre undersøkelse (observasjon), etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern samt sak om overføring. Hvis kontrollkommisjonen ikke gir deg medhold i din klage, kan du bringe saken inn for domstolene.

Vedtak om tvangsmedisinering kan du påklage til Fylkesmannen i det fylket helsehjelpen gis. Det samme gjelder dersom du vil klage over innleggelse, behandling og opphold. Dette følger av psykisk helsevernloven § 4-4. Fylkesmannen skal ved behandling av en slik klage kun ta stilling til om det er riktig at du skal  behandles mot din vilje, for eksempel med legemidler. Fylkesmannen vil ikke ta stilling til om det benyttes rett legemiddel, og/eller om dette benyttes i rett dose. En eventuell slik vurdering må foretas av Helsetilsynet i fylket som del av behandlingen av en tilsynssak.

Som pasient underlagt tvungent psykisk helsevern har du, så langt annet ikke er bestemt, de samme rettigheter etter pasientrettighetsloven som alle andre pasienter. 

Lenkeliste

Pasient- og brukerombudet

Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å snakke med noen om, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet har som oppgave å gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.

Det finnes Pasient- og brukerombud i hvert fylke.

Lenkeliste

Erstatningsordninger

Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning

Dersom du har blitt skadet i forbindelse med at du mottok helsehjelp, kan du ha rett til erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Visse vilkår må være oppfylt for at du kan ha rett til erstatning. Pasientombudet eller NPE kan gi nærmere informasjon om dette. Erstatningsordningen gjelder både offentlige og private helsetjenster.

Du finner mer informasjon om denne erstatningsordningen på NPE sin hjemmeside www.npe.no.

Alminnelig skadeerstatning

Du kan ha rett til erstatning på grunn av skade som du har fått som pasient etter skadeerstatningsloven. For at et krav om alminnelig erstatning skal føre frem, forutsettes blant annet at det er utvist klanderverdige forhold (uaktsomhet) av det organ, eller den person, du krever erstatning fra. Dette er det den som krever erstatning, dvs. du som pasient, som har bevisbyrden for. Videre kreves det som hovedregel at du er blitt påført et økonomisk tap. Det økonomiske tapet må være en direkte følge av de klanderverdige forhold. Foreldelsesfristen er normalt på tre år etter at skaden ble konstatert.

En advokat kan gi nærmere råd om alminnelig skadeerstatning.

Billighetserstatning

I helt spesielle tilfeller kan du ha rett til billighetserstatning. Dette er en erstatningsordning som er opprettet for å dekke hendelser som faller utenom de vanlige erstatningsordningene, men hvor det er en særlig grunn til at den skadelidte bør få en erstatning. For å bli tilkjent billighetserstatning er det ikke noe krav om at søker skal påvise uaktsomhet. Billighetserstatning kan dekke alle tap av økonomisk og ikke-økonomisk art. Det er imidlertid den som er kommet spesielt uheldig ut i en eller annen situasjon som først og fremst kan få billighetserstatning. Søknad om billighetserstatning sendes Justisdepartementet. I billighetserstatningssaker løper det ingen foreldelsesfrist. 

Legemiddelskader – egen erstatningsordning

Dersom du er blitt skadet som følge av bruk av legemidler, kan du ha krav på erstatning. Krav om slik erstatning skal rettes til Norsk pasientskadeerstatning, som behandler legemiddelsaker på vegne av Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS.

Du finner mer informasjon om denne erstatningsordningen hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Klager på alternativ behandling – Statens helsetilsyns rolle

Statens helsetilsyn fører ikke tilsyn med utøvere av alternativ behandling, og behandler derfor ikke klager som retter seg mot slik behandling.

Alternativ behandling er regulert i lov om alternativ behandling av sykdom mv. Ifølge denne loven er det ingen offentlig instans som fører tilsyn med at den virksomheten som alternative behandlere driver, er forsvarlig. Det er heller ikke noe krav i loven om at slik virksomhet skal være forsvarlig. Det er ikke etablert autorisasjonsordninger for alternative behandlere, og det er ikke fastsatt krav til utdanning før noen kan tilby alternativ behandling av sykdom. Dette innebærer at pasienter som ønsker å benytte alternativ behandling, selv må bære risikoen når det gjelder valg av behandling, utfallet av denne, kostnader osv. 

Alternative behandlere som grovt bryter bestemmelser i lov om alternativ behandling av sykdom mv., for eksempel ved at behandlingen utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, kan straffes. Statens helsetilsyn som oppgave å bistå politiet i etterforskningen av slike saker, og vurdere om en alternativ behandler bør straffeforfølges for en konkret behandling, gjennom begjæring av offentlig påtale.

Straffeforfølgning av alternative behandlere vil blant annet kunne være aktuelt nå de behandler alvorlige eller allmennfarlige sykdommer. Slike tilstander skal kun behandles av autorisert helsepersonell. Behandling som utelukkende har til formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse er imidlertid ikke forbudt for alternative behandlere.

Klager på markedsføring av alternative behandlingsmåter og/eller utstyr som brukes i alternativ behandling 
Henvendelser om markedsføring av alternativ behandling skal rettes til Forbrukerombudet som rett instans, jf. lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 femte ledd og forskrift nr. 1501 om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. Forbrukerombudet har utarbeidet egne retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling.
Bruk av laser og sterke optiske kilder av alternative utøvere som ikke er autorisert helsepersonell.

Henvendelser om bruk av laser og lysutstyr av alternative behandlere rettes til Statens strålevern som rett instans. 

Lenkeliste