Klage og klagebehandling
Klage på vedtak om frivillige hjelpetiltak
Klage på et tvangsvedtak
Anmodning om pliktbrudd

Klage og klagebehandling

Klagen kan fremmes både skriftlig eller muntlig for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (normalt barneverntjenesten i kommunen eller bydelen).
Barneverntjenesten kan oppheve eller endre vedtaket sitt dersom den finner at klagen er begrunnet, jf. forvaltningsloven § 33. Barneverntjenesten kan også selv avvise klagen når vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, som når klageren ikke har klagerett eller når klagen er fremsatt for sent. Dersom barneverntjenesten ikke finner grunn til å endre vedtaket, skal klagen sendes med sakens dokumenter til klageinstansen som er Fylkesmannen i det fylket du bor i.

Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, både de rettslige og de skjønnsmessige vurderingene som er gjort. Fylkesmannen kan normalt ikke endre vedtaket til skade for klageren.

Nærmere om saksbehandlingen i klagesaker finnes i Rundskriv Q-1036 Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten kap 9 Klage og omgjøring.

Hvem kan klage?

De som er parter i saken, har klagerett. Part i saken er alle som et vedtak direkte retter seg mot. Barnets foreldre der barnet bor fast, og barn over 15 år har klagerett på vedtak om hjelpetiltak eller avslag på søknad om slike tiltak. Barn over 15 år kan utøve partsrettigheter og kan selv søke og eventuelt påklage avslag om hjelpetiltak etter § 4-4 annet og tredje ledd.
 
Det er også anledning til å la seg representere av andre. Alle kan la seg representere av advokat eller fullmektig (forvaltningsloven § 12). Den som skal representere andre og ikke er advokat skal ha skriftlig fullmakt. Tjenestemenn ved barneverntjenesten kan ikke være fullmektig i saker som behandles av denne etaten (forvaltningsloven § 6).

Klagefrist

Fristen for å klage er tre uker, hvis det ikke er opplyst om noe annet i vedtaket. Alle vedtak skal inneholde informasjon om klagefrist. Hvis du ikke overholder klagefristen, kan de som har fattet vedtaket velge å ikke behandle klagen.

Hvilken kommune skal gi hjelp

Det er oppholdskommunen som skal yte barneverntjenester og økonomisk stønad etter barnevernloven. Oppholdskommune er den kommunen du til enhver tid oppholder deg i. Det gjelder enten oppholdet er midlertidig eller fast. Adressen i folkeregisteret er ikke avgjørende.

Hvordan klager du?

En klage skal som hovedregel være skriftlig, men i noen tilfeller vil også en muntlig klage bli akseptert. Om det trengs skal de som har fattet et vedtak hjelpe deg med å skrive klagen.

Klagens innhold

Det må fremgå hva slags endring du ønsker i vedtaket du klager på. Det er ikke et krav om at du begrunner klagen, men det vil i de fleste tilfeller likevel være en fordel for deg som klager at den begrunnes.

Klageinstansens vedtak er endelig

Klageinstansens vedtak er endelig, og kan ikke påklages videre.

Domstolsbehandling

Dersom alle klagemuligheter er prøvd, kan du bringe saken inn for ordinær domstolsbehandling.

Sivilombudsmannen

Enhver som mener seg utsatt for urett eller feil fra offentlige myndigheter, kan klage til Sivilombudsmannen.

Lenkeliste

Fylkesmannen fatter vedtak som førsteinstans på vedtak om mulkt, jf barnevernloven § 6-9, jf forskrift om fylkesmannens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av frist.
Disse sakene kan etter forvaltningsloven § 28 påklages til Statens helsetilsyn som overordnet forvaltningsorgan. Forvaltningsloven kap III IV V gjelder tilsvarende.

Klage på vedtak om frivillige hjelpetiltak

Den som trenger hjelp fra barneverntjenesten eller mener at det ikke ytes rett tjeneste kan ta dette opp med barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal undersøke hjelpebehovet og vurdere om vilkårene for å få hjelp er oppfylt. Dersom barneverntjenesten finner at mer tilpasset hjelp kan ytes gjennom andre instanser slik som helsetjenesten, sosialtjenesten eller psykiatrien, kan barneverntjenesten hjelpe deg og formidle kontakte med den aktuelle tjenesten.

Hjelpetiltak etter barnevernloven 

Barneverntjenesten har beslutningsmyndighet i forhold til vedtak om frivillige hjelpetiltak etter § 4-4. Vedtak skal fattes etter forvaltningslovens regler for
enkeltvedtak, og innenfor tidsfrist for gjennomføring av barnevernundersøkelser. Denne er 3 måneder eller i særlige tilfeller 6 måneder, jf. § 6-9.

Vedtaket skal normalt være skriftlig, jf. forvaltningsloven og § 23 begrunnes jfr forvaltningsloven og § 24. Hvem som er klageinstansen skal også fremgå av vedtaket.

Hjelpetiltak til barn og barnefamilier skal være til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1, og skal gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter, jf. barnevernloven § 4-4. Hjelpetiltak skal fortrinnsvis gis til familien i hjemmet. Hjelpetiltakene skal styrke barnets og foreldrenes ressurser og foreldrenes omsorgskompetanse, på en måte som
redusere behov for mer alvorlige inngrep senere, som omsorgsovertakelse.

Hjelpetiltak etter barnevernloven krever samtykke av den som barnet bor fast hos, og av barnet selv når barnet har fylt 15 år

Nærmere om vilkår for å få hjelpetiltak:

Barnevernloven gir ingen ubetinget rett til hjelpetiltak.
Det er barneverntjenestenn som skal avgjøre dette i den enkelte sak ut fra generelle kriterier i barnevernloven § 4-4,
annet ledd som baseres på barnets ”særlig behov”. Disse kriterier gir rom for faglig skjønn mht hvilke barn og familier som trenger hjelp. Det er ikke tilstrekkelig at
barnet og familien kan ha nytte av hjelpen hvis ikke ”et særlig behov” også kan dokumenteres,

At barnet har et særlig behov for hjelp innebærer at barnet har et hjelpebehov som er større enn det som er vanlig for de fleste andre barn på samme alder.

Når det gjelder funksjonshemmede barn gjelder vilkåret om særlig behov for hjelp på samme måte som overfor funksjonsfriske barn. Det betyr at funksjonshemningen ikke i seg selv gir grunnlag for å iverksette hjelpetiltak. Det funksjonshemmede barnet må ha et behov for hjelp utover selve funksjonshemningen. Tiltak og tjenester for å avhjelpe særlige funksjonshemninger skal først og fremst ivaretas av andre tjenester enn barneverntjenesten.

Årsaken til barnets særlige behov for hjelp kan være forholdene i hjemmet, f.eks. sosiale problemer, økonomi eller boligsituasjonen. Andre grunner enn forholdene i hjemmet kan være forhold som er knyttet til barnet selv, for eksempel atferdsvansker eller sosial mistilpasning.

Valg av hjelpetiltak

Barnevernloven gir eksempler på hjelpetiltak som kan benyttes; blant annet.

Støttekontakt

Et tiltak som er direkte rettet mot barnet, er f.eks. bruk av støttekontakt. Støttekontakt er en person barnet kan holde seg til, ved siden av foreldrene. Barnet kan ha behov for en å snakke med eller som tar barnet med på ulike aktiviteter (kino, turer m.m.). Støttekontakten behøver ikke være fagutdannet, men bør stå under veiledning av en fagutdannet person.

Besøks- og avlastingshjem

Besøks- og avlastningshjem er ikke spesielt nevnt i loven, men er et forholdsvis mye benyttet tiltak. Formålet med besøks- og avlastningshjem som hjelpetiltak kan være flere. I noen tilfeller er dette tiltaket først og fremst begrunnet med at foreldrene trenger avlastning, mens det i andre tilfeller kan være barnets behov som begrunner tiltaket. Når barneverntjenesten skal finne et besøkshjem til barnet er det viktig å ta utgangspunkt i det enkelte barns særlige behov.

Hjemkonsulent/miljøarbeider

Et annet eksempel på hjelpetiltak som ikke er nevnt i loven, men som går inn under betegnelsen avlastningstiltak i hjemmet i bvl. § 4-4, er bruk av hjemkonsulent som kommer hjem til familien og hjelper til med å legge opp rutiner for husarbeid og barnestell, eller som utfører dette arbeidet dersom foreldrene midlertidig er ute av stand til det f.eks. på grunn av sykdom, nedslitthet eller andre personlige problemer. Hjemkonsulenten kan bidra til å hjelpe familien over en vanskelig periode uten at barnet må plasseres utenfor hjemmet

Andre hjelpetiltak

Barneverntjenesten kan også iverksette hjelpetiltak ved å sørge for at barnet får plass i barnehage eller skolefritidsordning. Formålet med slike tiltak vil ofte innebære en kombinasjon av avlastning for foreldrene og hjelp til barnet. Barnet kan ha et særlig behov for det tilbudet barnehagen eller skolefritidsordningen representerer, mens foreldrene kan ha behov for avlastning slik at de igjen får mer overskudd til barnet når barnet er hjemme.

Økonomisk hjelp til fritidsaktiviteter

Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet. Økonomisk stønad kan gis til konkret hjelp for barnet, som for eksempel for at barnet kan få delta i ulike typer fritidsaktiviteter som musikk, idrett, friluftsliv og lignende.

Bo utenfor hjemmet

Barneverntjenesten kan også hjelpe ungdom til å komme i gang med utdanning eller arbeid, eller bidra til at vedkommende får anledning til å bo utenfor hjemmet. Dette kan omfatte hjelp til at barnet for kortere eller lengre tid bor hos f.eks. slekt eller venner av familien, eller at en ungdom flytter på hybel. Det siste kan kombineres med sosialhjelp til barnet som i så fall ytes etter lov om sosiale tjenester, og ikke med hjemmel i § 4-4 tredje ledd, jf. nedenfor i pkt. 6.

Oppregningen av de ulike tiltakene i § 4-4 annet ledd er ikke uttømmende. Ulike tiltak kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon med andre tiltak. Det kan også benyttes tiltak som ikke er nevnt i loven.  

Klage på et tvangsvedtak

Dette er vedtak som gjøres uten foreldrenes samtykke.  Det kan være vedtak som går ut på at barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar med eventuelt samtykke til adopsjon. Videre kan det være vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker og vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere herunder gravide rusmisbrukere etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.,

Vedtak om omsorgsovertakelse og anbringelse i behandlingstiltak uten nødvendig samtykke, besluttes av fylkesnemnda for sosiale saker. Parter i saken, det vil si foreldre som har foreldreansvar, barn over 15 år og berørt kommune, kan kreve fylkesnemndas vedtak overprøvd av domstolene.
Nærmere informasjon om slike vedtak får du av barneverntjenesten der du bor.

Det er barneverntjenesten som forbereder slike vedtak, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker avgjør alle tvangsvedtak.

Informasjon om saksbehandling for fylkesnemndene finner du Rundskriv Q-1036 Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten kap 6 Saksbehandlingen i Fylkesnemnda.

Anmodning av pliktbrudd

Dersom du er bekymret for et barn eller av andre grunner mener det er grunn til å føre tilsyn/få vurdert barneverntjenestens saksbehandling i en konkret sak kan du kan du be
Fylkesmannen i ditt fylke om å vurderer forholdet.
.
Fylkesmannens tilsynsansvar følger av barnevernloven § 2-3 tredje ledd. Fylkesmannen skal følge med på at barneverntjenesten iverksetter lovlige vedtak innen de frister som loven har bestemt og at saksbehandlingen for øvrig er i samsvar med lov og forskrifter. Fylkesmannen kan gi pålegg om retting av forhold som de mener er i strid med bestemmelsene i barnevernloven, jf, kommuneloven § 60. Dersom Fylkemannen får opplysninger om uønskede forhold i barneverntjenesten skal de som tilsynsmyndig vurdere om det er grunn til å gå inn i saken. Fylkesmannen avgjør selv om de finner det hensiktsmessig å opprette en tilsynssak i det enkelte tilfelle. Avgjørende faktorer i denne vurderingen vil kunne være sakens alvorlighetsgrad, sannsynligheten for at det er begått, eller begås lovbrudd, og hvorvidt forholdene fortsatt er aktuelle eller om forholdene ligger så langt tilbake i tid at de vurderes som uaktuelle. 

Statens helsetilsyn har det overordnete tilsyn med barneverntjenesten

Som overordnet organ har vi kompetanse til å oppheve eller omgjør klageinstansens vedtak.