illustrasjon

Krav til helsepersonell og virksomheter som gir helse- og omsorgstjenester

Når det svikter: be fylkesmannen vurdere det som har skjedd

Tilsynssak og rettigheter

Lenkeliste

Krav til helsepersonell og virksomheter som gir helse- og omsorgstjenester

Helselovgivningen stiller mange krav til helsepersonell og personell som yter helse- og omsorgstjenester. Det stilles også krav i lovverket til de virksomhetene (kommuner, fastleger, sykehus osv.) som yter helse- og omsorgstjenester.

Kravene handler om pasientsikkerhet og kvalitet. Et grunnleggende krav er at helse- og omsorgstjenesten skal gi forsvarlige tjenester og drives på en forsvarlig måte. Virksomhetene skal sørge for at pasientene får den helsehjelp de har krav på og legge til rette for at hver enkelt helsearbeider kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Andre krav er knyttet til øyeblikkelig hjelp, journalføring, taushetsplikt, informasjonsplikt overfor pasienter, opplysningsplikt til politi og barnevern, plikt til å unngå unødvendig ressursbruk, pliktmessig avhold og meldeplikt om fødsel, død og betydelig personskade.

Når det svikter: be fylkesmannen vurdere det som har skjedd

Hvis du mener at du er blitt feilbehandlet, eller det av andre grunner kan være grunn til å kritisere helsepersonells opptreden i forbindelse med ditt møte med helse- og omsorgstjenester, kan du be fylkesmannen i ditt fylke om å vurdere dette. Slike saker kan for eksempel gjelde faglig uforsvarlig behandling, dårlig kommunikasjon, at du har blitt avvist fra øyeblikkelig hjelp m.m.

Det er ingen frist for å be om en slik vurdering, men fylkesmannen vil som hovedregel ikke vurdere hendelser som ligger mer enn fem år tilbake i tid.

På bakgrunn av dine opplysninger, kan fylkesmannen starte en såkalt «tilsynssak» mot det helsepersonell som har behandlet deg, eller den virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (for eksempel et sykehus) hvor du har vært pasient. Fylkesmannen skal i slike saker påpeke eventuelle feil og mangler i forbindelse med behandlingen du har fått. Kravene i lovgivningen er grunnlaget for å påpeke svikt. Helse- og omsorgstjenesten bruker slike tilbakemeldinger til å bedre kvaliteten på den helsehjelp som gis, og redusere mulighetene for svikt i fremtiden. Dette betyr med andre ord at du som pasient, ved å fortelle din historie til fylkesmannen, kan bidra til at andre pasienter får en bedre behandling enn du fikk.

De mest alvorlige sakene sender fylkesmannen til Statens helsetilsyn for vurdering av reaksjon. En reaksjon etter helsepersonelloven kan for eksempel være en advarsel, tap av rett til å forskrive visse legemidler eller tap av autorisasjon (offentlig godkjenning) som helsepersonell. Hensikten med slike reaksjoner er ivareta pasientsikkerheten og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Andre pasienter skal ikke oppleve den samme svikten som du opplevde.

Rett til å be fylkesmannen om å vurdere om det er begått feil i forbindelse med behandlingen av deg, fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 og § 7-4a.

Tilsynssak og rettigheter

Tilsynssaken gjelder først og fremst helsepersonellet/virksomheten og tilsynsmyndighetene. At det startes en tilsynssak basert på dine opplysninger, får derfor ingen direkte betydning for dine rettigheter som pasient. Dersom utfallet blir at du har fått uforsvarlig behandling, gir ikke dette rett til ny behandling eller rett på erstatning.

Lenkeliste

Gå til toppen