Rett til nødvendig helsehjelp
Rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten
Rett til fornyet vurdering
Rett til fastlege
Rett til valg av sykehus
Rett til individuell plan
Rett til informasjon
Rett til medvirkning
Rett til syketransport
Pårørendes rett til informasjon
Rett til å gi samtykke til behandling
Rett til taushet om personlige opplysninger
Rett til journalinnsyn
Rett til helsetjenester for rusmisbrukere
Rett til tannhelsehjelp
Retting og sletting i journal
Barns rettigheter
Rett til nødvendig helsehjelp
Hva har du krav på?
Du har krav på å få nødvendig helsehjelp i kommunen der du bor, eller der du for tiden oppholder deg. For å kunne yte nødvendig helsehjelp skal kommunene organisere følgende tjenester:
- allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning
- legevaktordning
- fysioterapitjeneste
- sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie
- jordmortjeneste
- sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie
- medisinsk nødmeldetjeneste
Du har også krav på å få nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Med spesialisthelsetjenester tenker man i første rekke på helsetjenester som sykehus, poliklinikker og distriktspsykiatriske sentre tilbyr. Privatpraktiserende helsepersonell som gir helsehjelp etter avtale med de regionale helseforetakene gir også spesialisthelsetjenester. For å kunne tilby spesialisthelsetjenester skal staten, gjennom de regionale helseforetakene, tilby følgende tjenester:
- sykehustjenester
- medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester
- akuttmedisinsk beredskap
- medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt
- tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk
- transport til undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten
- transport av behandlingspersonell
Hva slags undersøkelse og behandling du har krav på er avhengig av hvordan helsepersonell vurderer ditt behov for helsehjelp, hvilken utsikt du har til bedring og om det er grunn til å tro at behandling vil ha effekt.
Du har ikke krav på en behandling som det ikke er forventet at du vil ha noen nytte av, og kostnadene ved behandlingen må stå i rimelig forhold til effekten av behandlingen. En minstestandard for forsvarlig helsehjelp kan likevel ikke fravikes av økonomiske grunner.
Dersom du er i en situasjon hvor det å utsette helsehjelp kan føre til alvorlig skade eller fare for liv og helse, vil du alltid ha krav på øyeblikkelig hjelp.
Hvis det er vurdert at du har rett til behandling, og du har fått opplyst et tidspunkt for når du skal få slik behandling, vil din rett til nødvendig helsehjelp være brutt dersom behandling ikke er gitt innen fristen. I en slik situasjon har du rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold ved et annet sykehus i Norge eller eventuelt i utlandet. HELFO har ansvaret for å finne et behandlingssted hvis fristen ikke blir holdt. HELFO kan kontaktes på telefon 815 335 33.
Etter en vurdering av helsesituasjonen din kan spesialisthelsetjenesten komme til at du ikke har rett til nødvendig helsehjelp, selv om du bør få behandling. Du vil da bli satt på venteliste for behandling, men du vil bli prioritert bak pasienter som har krav på nødvendig helsehjelp. Det vil ikke bli satt en frist for når du skal få denne behandlingen.
Klage?
Du kan klage dersom du mener du ikke får slike helsetjenester du har krav på, eller dersom du er uenig i helsetjenestens vurdering av ditt behov for behandling.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten
Hva har du krav på?
Dersom du er henvist til spesialisthelsetjenesten har du rett til å få helsetilstanden din vurdert innen 30 virkedager. Ditt behov for helsehjelp skal vurderes og du skal få en diagnose hvis denne er mulig å stille før behandlingen er avsluttet, du skal også få vite om sykdommen er alvorlig og om når eventuell behandling kan bli gitt. Dersom det er mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har du rett til en raskere vurdering.
Retten til vurdering omfatter også undersøkelser av deg hvis den skriftlige henvisningen ikke gir tilstrekkelig informasjon. Da må de nødvendige undersøkelsene foretas innen 30 virkedager fra den første henvisningen ble mottatt av spesialisthelsetjenesten. Denne fristen gjelder uansett om du må undersøkes av flere spesialister eller overføres fra en helseinstitusjon til en annen.
Klage?
Du kan klage dersom du ikke har fått fastsatt frist for behandling innen 30 virkedager. Du kan også klage dersom du mener at du har krav på en raskere vurdering.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til fornyet vurdering
Hva har du krav på?
Dersom du har fått din tilstand vurdert av spesialisthelsetjenesten kan du ha rett til å få en ny vurdering av en annen legespesialist. Dette kan være aktuelt når du er usikker på om diagnosen er riktig eller hvis du er uenig i det planlagte behandlingsopplegget. Du behøver ikke å begrunne ditt krav om ny vurdering.
Retten til fornyet vurdering gjelder bare én gang for samme tilstand og du må ha ny henvisning til en legespesialist fra allmennlegen din. Dersom allmennlegen din ikke mener du har noe å vinne på en ny vurdering, kan du ikke kreve ny vurdering etter bestemmelsen. Allmennlegen kan bare la være å henvise deg når det er saklig grunn for det, for eksempel der helsetilstanden din allerede er grundig utredet og konklusjonene og de faglige vurderingene ikke synes tvilsomme.
Klage?
Du kan klage dersom du nektes en ny vurdering
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til fastlege
Hva har du krav på?
Du har rett til å være knyttet til en fast, navngitt lege (fastlege) i kommunehelsetjenesten. Hos denne legen prioriteres du foran personer som ikke står på legens liste. Dette innebærer i praksis at det skal være mulig å få legetime innen rimelig tid og å nå legekontoret gjennom telefon for rådgivning og forespørsler.
Dersom du har tilhold ved helseinstitusjon eller annen institusjon med organisert legetjeneste, overføres fastlegens ansvar til institusjonen. Med institusjon menes primært sykehus og sykehjem, men også fengsel med organisert helsetjeneste omfattes. Du blir likevel stående på fastlegens liste, og fastlegen har ansvaret for tilrettelegging av allmennlegetilbudet til deg når du ikke lenger er i institusjonen.
Informasjon om fastlegeordningen finner du hos HELFO (Helseøkonomiforvaltningen).
Klage?
Du kan klage til kommunen dersom du ikke får en fastlege i kommunen du bor i.
Lenkeliste
Rett til valg av sykehus
Hva har du krav på?
Du kan velge hvilket sykehus eller distriktspsykiatrisk senter som skal vurdere din helsetilstand og hvor du vil behandles. Dette gjelder ikke dersom du har behov for øyeblikkelig hjelp. Fritt sykehusvalg gir ikke rett til å velge behandlingsnivå, for eksempel et mer spesialisert sykehus enn det du har behov for.
Retten til fritt sykehusvalg gjelder alle offentlige sykehus i Norge og private sykehus som helseforetakene har avtale med. Du kan snakke med allmennlegen din om valg av sykehus. Nærmere informasjon om fritt sykehusvalg finner du på nettstedet frittsykehusvalg.no/.
Klage?
Du kan klage dersom du ikke får oppfylt retten til fritt sykehusvalg.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til individuell plan
Hva har du krav på?
Dersom din helsetilstand krever langvarige og koordinerte helsetjenester har du rett til å få utarbeidet en plan for behandlingsopplegget ditt. Planen skal bidra til å klargjøre ansvarsforholdene i behandlingen av deg og opplyse om hva slags behandling, tiltak og tjenester du kan vente å få til hvilken tid. Den individuelle planen skal dekke de behovene du har i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven. Planen forutsetter med andre ord et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.
Klage?
Dersom du ønsker at det utarbeides en individuell plan, og en slik plan ikke blir utarbeidet, kan du klage.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til informasjon
Hva har du krav på?
Som pasient har du rett til å få informasjon om helsetilstanden din, diagnoser og om hva behandlingen vil gå ut på. Du har blant annet rett til å få opplysninger om mulige behandlingsmetoder, om behandlingens varighet, omfang og mulige komplikasjoner og bivirkninger.
Er du innlagt på sykehus skal det utpekes en pasientansvarlig lege som skal være din faste kontaktperson under oppholdet. Denne legen skal bl.a. ha ansvar for å koordinere behandlingen av deg, og skal sørge for at du får nødvendig informasjon.
Du kan som hovedregel selv avgjøre hvor mye informasjon du ønsker å motta.
Klage?
Dersom du ikke får slik informasjon du har krav på, kan du klage.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til medvirkning
Hva har du krav på?
Et godt behandlingsresultat forutsetter ofte et samarbeid mellom pasienten og helsepersonell. Du har derfor rett til å medvirke ved behandlingen av deg. Helsetjenesten ønsker at du som pasient i størst mulig grad deltar aktivt i behandlingen av deg.
Medvirkning innebærer for eksempel at du kan være med og bestemme hvilke undersøkelses- og behandlingsformer som skal benyttes. Det er imidlertid helsepersonellet som skal treffe den endelige avgjørelsen og som er ansvarlig for at behandlingen er forsvarlig.
Du kan også bestemme at du ikke vil være alene, men for eksempel være sammen med din ektefelle eller en venn, når du skal undersøkes eller behandles.
Klage?
Dersom du ikke gis anledning til å medvirke ved behandlingen av deg, kan du klage.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til syketransport
Hva har du krav på?
Du har rett til dekning av nødvendige utgifter når du må reise i forbindelse med behandling i spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder reise til familievernkontor og helsestasjon.
Nærmere informasjon om hva du har krav på finner du på pasientreiser.no. Du kan også ringe 05515, som er et nasjonalt telefonnummer som setter deg direkte til nærmeste pasientreisekontor.
Klage?
Dersom du ikke får dekket dine utgifter til syketransport, kan du klage.
Hvor en klage skal sendes avhenger av om du har reist med eller uten rekvisisjon. Informasjon om hvor du skal sende en klage vil du finne i vedtaket hvor det er gitt avslag på dekning av reiseutgifter, eller på pasientreiser.no.
Den instans du sender klagen til vil forberede saken, og oversende klagen til Helsetilsynet i fylket dersom avslaget på dekning av reiseutgifter blir fastholdt.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Pårørendes rett til informasjon
Hva har pårørende krav på?
Du som pasient bestemmer hva dine pårørende skal få vite om din helsetilstand. Helsepersonell har taushetsplikt om alle opplysninger om deg, og vil bare gi opplysninger om deg til pårørende hvis du har gitt tillatelse til det.
Nærmeste pårørende til pasienter som åpenbart ikke kan ivareta sine interesser, for eksempel på grunn av senil demens, har rett til samme opplysninger om pasienten som pasienten selv. Pårørendes rett til informasjon bygger i denne situasjonen på et antatt samtykke fra pasienten.
Er du under 16 år, har dine foreldre eller andre med foreldreansvaret rett til å få helseopplysninger om deg. Er du mellom 12 og 16 år kan du i noen situasjoner bestemme at dine foreldre likevel ikke skal få tilgang til opplysninger om deg.
Etter en pasients død skal pårørende som hovedregel gis tilgang til pasientopplysninger om avdøde.
Klage?
Dersom du som pasient ikke får slik informasjon som du mener du har krav på, kan du klage. Det samme gjelder pårørende som mener de ikke får slike opplysninger de har krav på å få.
Dersom du mener at pårørende har fått opplysninger om deg i strid med ditt ønske, kan du be Helsetilsynet i fylket vurdere om taushetsplikten er brutt.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til å gi samtykke til behandling
Hva har du krav på?
Helsehjelp forutsetter vanligvis et informert samtykke fra pasientene. Dette betyr at helsepersonell må ha tillatelse fra deg som pasient før de kan undersøke deg og starte behandling. For at du skal kunne gi slik tillatelse må du ha fått god informasjon om sykdom, diagnose, behandling og risiko ved behandlingen.
Et samtykke kan være både muntlig og skriftlig, og noen ganger kan helsepersonell også legge til grunn at du stilltiende har samtykket til det som skal skje. Du kan når som helst trekke tilbake ditt samtykke. Du har da rett til å få informasjon om hvilke konsekvenser det vil kunne få for deg at helsehjelpen ikke gis.
Pasienter som blir behandlet i medhold av tvangsbestemmelser har ikke krav på å få samtykke til behandling.
I akuttsituasjoner bestemmer helsepersonellet hva slags undersøkelser som skal foretas og hva slags behandling som skal gis. Pasientene har da ikke krav på å samtykke, noe som ofte heller ikke er mulig på grunn av bevisstløshet.
Er du mellom 12 og 16 år gjelder det særlige regler om samtykke. Det samme gjelder for alle over 16 år som ikke har samtykkekompetanse. For barn under 12 år samtykker foreldrene.
Klage?
Dersom du mener du ikke får oppfylt retten til å samtykke, kan du klage.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til taushet om personlige opplysninger
Hva har du krav på?
Helsepersonell har taushetsplikt. Dette betyr at helsepersonell skal hindre at opplysninger om deg spres til uvedkommende. Taushetsplikten gjelder i utgangspunktet alle opplysninger om deg, både det du selv forteller til helsepersonellet og det helsepersonellet finner ut i forbindelse med undersøkelse og behandling.
Du kan frita helsepersonell fra taushetsplikten, slik at de kan videreformidle opplysninger om deg. Dette kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med at du skifter fastlege, eller i forbindelse med et forsikringsoppgjør.
Lovgivningen inneholder også en rekke bestemmelser som gjør unntak fra taushetsplikten. Etter en nærmere vurdering kan ellers taushetsbelagte opplysninger bl.a. utleveres til
Dersom taushetsplikten er blitt satt til side har du som hovedregel rett til å få vite hvem som har fått opplysninger, og hvilke opplysninger som er gitt.
Klage?
Dersom du mener at opplysninger om deg urettmessig er utlevert, kan du be Helsetilsynet i fylket om å vurdere om taushetsplikten er brutt.
Nærmere informasjon om hvordan du retter en slik henvendelse til Helsetilsynet i fylket finner du her (lenke: ….)
Lenkeliste
Rett til journalinnsyn
Hva har du krav på?
Helsepersonell skal dokumentere sin pasientbehandling. Dette betyr at helsepersonell skal skrive ned alle opplysninger som gjelder behandlingen av deg, og oppbevare disse i en pasientjournal.
Du har som hovedregel rett til å få se din pasientjournal. I tillegg har du rett til å få en kopi av journalen. Det kan kreves at du betaler et fastsatt beløp når du ber om en kopi. Hvis du ønsker det har du også rett til å få en kort forklaring av faguttrykk som er benyttet i journalen.
I noen helt sjeldne tilfeller kan du nektes innsyn i pasientjournalen eller i deler av den. Innsyn kan nektes av bare to grunner. Enten fordi det vil være påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for deg, eller fordi innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står deg nær.
Klage?
Dersom du ikke gis innsyn i din egen pasientjournal, kan du klage.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til helsetjenester for rusmiddelmisbrukere
Hva har du krav på?
Som rusmiddelmisbruker har du rettigheter etter pasientrettighetsloven på samme måte som andre pasientgrupper. Rusmiddelmisbrukernes pasientrettigheter, som er utdypet i rundskriv I-8/2004 fra Helsedepartementet, er rett til
- behandling for sitt rusmiddelmisbruk
- å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager
- å få en fornyet vurdering
- å velge hvor de skal motta behandling for sitt rusmiddelmisbruk
- å få utarbeidet en individuell plan
- å få dekket reiseutgifter, også når de benytter muligheten til å velge behandlingssted
- medvirkning og informasjon
- innsyn i sin journal
Spesialisthelsetjenesten er en samarbeidsinstans for sosialtjenesten og det er en felles ansvar for å lage helhetlige tiltakskjeder og individuelle planer som virker i praksis.
Klage?
Du kan klage dersom du mener du ikke får slike helsetjenester du har krav på
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Rett til tannhelsehjelp
Hva har du krav på?
Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Dersom annet ikke er bestemt må du som pasient selv betale for tannbehandlingen.
Enkelte pasientgrupper har rett til tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten. Hvilke grupper dette er følger av tannhelsetjenesteloven § 1-3 (lenke…). Hvis de økonomiske ressursene ikke tillater at det gis et tilbud til alle gruppene, skal det foretas en prioritering etter rekkefølgen i bestemmelsen.
Klage?
Dersom du ikke får slik tannhelsehjelp du mener du har krav på, kan du klage til det organ fylkeskommunen bestemmer. Får du ikke medhold i klagen eller klagen avvises, kan saken klages videre til Helsetilsynet i fylket.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Retting og sletting i journal
Hva har du krav på?
Du kan kreve å få rettet opplysninger i journalen. Dette kan være tilfelle der du mener at journalen inneholder feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Retting skjer ved at journalen får en datert rettelse som tilføyes i journalen. Retting skjer med andre ord ikke ved at opplysninger slettes.
I noen særlige tilfelle kan opplysninger i journalen også slettes.
Klage?
Du kan klage dersom du ikke får medhold i ditt ønske om retting eller sletting i journal.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste
Barns rettigheter når de er pasienter
Hva har barn krav på?
Når barn er pasienter har de andre rettigheter enn voksne.
Barn har rett til helsekontroll i den kommunen de bor. Barnets foreldre plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll.
Under opphold i helseinstitusjon har barn rett til samvær med foreldrene eller andre foresatte. Helseinstitusjonen som plikter å legge til rette for samværet. Foreldrene skal for eksempel gis tilbud om overnatting og å spise sammen med barnet.
Under opphold i helseinstitusjon har barn har også rett til å bli aktivisert, og de har rett til undervisning de ellers mister på grunn av oppholdet. En mer detaljert beskrivelse av barns rettigheter når de er innlagt på helseinstitusjon fremgår av forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (lenke).
Klage?
Dersom barn ikke får oppfylt sin rett til samvær med foreldrene, kan foreldrene klage. Det samme gjelder dersom barn ikke blir tilstrekkelig aktivisert og stimulert under oppholdet.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.
Lenkeliste