Hvilken kommune skal gi hjelp?

Det er oppholdskommunen som skal yte sosiale tjenester og økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven. Med oppholdskommune menes den kommunen søkeren til enhver tid oppholder seg i. Det gjelder enten oppholdet er midlertidig eller fast. Den adressen søkeren har i folkeregisteret er ikke avgjørende.

Om søkeren bor fast i kommunen eller er på gjennomreise eller på besøk er heller ikke avgjørende for retten til hjelp, men kan ha betydning for omfanget av hjelpen du har rett på.

Individuell vurdering

Ved valg av tjenestetype og tjenesteomfang kan kommunen ta hensyn til om søkeren er på kortvarig besøk eller gjennomreise. Kommunen kan også ta hensyn til om det foreligger et tilbud i en annen kommune som søkeren kan benytte seg av. Behovet skal alltid vurderes individuelt.

Kommuner med mange bydeler/kommunedeler

De kommuner som har organisert tjenestene i bydeler, kan normalt henvise en søker til tjenestekontoret i den bydelen hun/han bor.

Uten fast bopel

Kommunene kan ha forskjellige ordninger for personer uten fast bopel. Ved å kontakte et av kommunens tjenestekontorer vil man få orientering om slike ordninger.

Utskrivning fra institusjon / løslatelse fra fengsel

Den som blir løslatt fra fengsel eller utskrevet fra institusjon har også rett til hjelp fra oppholdskommunen og kan ikke uten samtykke henvises til eventuell oppholdskommunen før fengsling eller innleggelse.

Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner

Sosialdepartementet har laget et eget rundskriv om kommunenes ansvar for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner. Denne gruppen vil være avhengig av at tjenester kan ytes fra den dagen de flytter til kommunen. Kommunen kan ikke avslå en søknad med den begrunnelse at søkeren bor i en annen kommune på søknadstidspunktet dersom søkeren har konkrete planer om å flytte til kommunen.

Lenkeliste

Hjelp for den som ikke kan dra omsorg for seg selv ( § 4-3 )

Når en person søker tjenester etter sosialtjenestelovens § 4-2 skal sosialtjenesten kartlegge om søkeren er i en slik situasjon som er beskrevet i § 4-3. Denne bestemmelsen sier at den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie daglige gjøremål, har rett til sosiale tjenester og tiltak.

De sosiale tjenester skal omfatte

a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,
b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid,
c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer,
d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.
 
Bestemmelsen er særlig aktuell for funksjonshemmede og eldre, men også for foreldre og mindreårige barn hvis omsorgen for barnet/barna overgår foreldrenes omsorgsevne.

En person kan også ha rett til tjenester dersom disse er en forutsetning for å klare seg hjemme eller i arbeidslivet. Bestemmelsen omfatter imidlertid bare de tjenestene sosialtjenestene har ansvar for.

Voksne har ikke omsorgsplikt overfor hverandre etter loven. Kommunen kan derfor ikke avslå en søknad om tjenester med den begrunnelse at søkeren har privat hjelp tilgjengelig i sitt nettverk. Likevel føler de fleste et moralsk ansvar for sine nærmeste og ønsker å påta seg omsorgsarbeid.  Den som har et særlig tyngende omsorgsarbeid kan kreve at kommunen fatter vedtak om det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden.

Søknad og klage

Søknad rettes til kommunen/Nav-kontoret. Sosialtjenesten skal vurdere søknaden og samrå seg med deg som søker om hvilke tjenester det kan være aktuelt å innvilge. Det skal legges stor vekt på hva du selv mener om dette. Kommunen/Nav-kontoret skal fatte et vedtak som forteller hva slags hjelp du får tilbud om og i hvilket omfang. Dersom kommunens tilbud ikke dekker dine behov for sosialtjenester kan du klage på vedtaket. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen sender du til kommunen/Nav-kontoret. 

Lenkeliste

  • Sosialtjenesteloven kap. 4

Samråd ved utforming av tjenesten ( § 8-4)

Når kommunen skal behandle en søknad om sosiale tjenester eller økonomisk sosialhjelp skal dette skje etter en individuell vurdering av søkerens behov for hjelp. Før vedtaket fattes skal derfor søkerens situasjon kartlegges. Kommunen har i denne sammenhengen plikt til å rådføre seg med søkeren. Kommunen skal legge stor vekt på hva du som søker mener og prøve så strekke seg langt for å finne individuelt tilpassede løsninger.

Å rådføre seg med deg er viktigere jo mer vesentlig tjenesten er for din velferd og livssituasjon. Det er viktig at tjenesteutøverne også rådfører seg med deg under tjenesteytelsen.

Tilbakemeldinger fra søkere og mottakere av sosialtjenester er viktige i kommunens arbeid med å forbedre tjenesten.

Å la seg representere av andre

Søkeren har rett til å la seg representere av andre. Hvis han/hun er funksjonshemmet eller har vanskelig for å gi uttrykk for sine ønsker gir loven adgang til at verge, hjelpeverge eller nære pårørende representerer ham/henne overfor tjenesten.

Alle kan la seg representere av advokat eller fullmektig (forvaltningsloven § 12). Den som skal representere andre og ikke er advokat skal ha skriftlig fullmakt. Tjenestemenn ved sosialtjenesten kan ikke være fullmektig i saker som behandles av denne etaten (forvaltningsloven § 6).

Lenkeliste

Rettigheter knyttet til saksbehandling

Den som er i kontakt med helse- og sosialtjenestene har rettigheter som følger av forvaltningsloven. De viktigste rettighetene er:

Veiledning fra kontoret du oppsøker

Alle offentlige kontorer har plikt til å veilede om sitt ansvarsområde og skal orientere om fremgangsmåter, rettigheter, klagemuligheter, satser osv. som en person trenger for å kunne ivareta sin sak. Noen kontorer har lagt mye informasjon ut på internett, andre gir førstehåndsinformasjon fra en serviceskranke eller et servicekontor.

Rett til å søke

Kommunen/Nav-kontoret har søknadskjemaer med skriftlig veiledning som man enten kan få med seg eller få hjelp til å fylle ut på kontoret som oppsøkes. Dersom du for eksempel mottar hjemmetjenester, kan hjemmehjelpen gi informasjon, hjelpe med å skrive ned en muntlig søknad og gi søknaden til rette vedkommende. De som har med en slik søknad å gjøre har taushetsplikt.

Rett til foreløpig svar

Når noen har søkt om en tjeneste eller ytelse og behandlingen av søknaden kan komme til å ta uforholdsmessig lang tid (mer enn en måned, jf forvaltningsloven § 11a), skal det kontoret som mottok henvendelsen snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere og angis når svar kan ventes.

Muntlig konferanse med saksbehandler

En søker kan få snakke med en saksbehandler ved det organet som behandler saken dersom det er saklig grunn til det. Saksbehandleren skal notere det som fremkommer av nye opplysninger av betydning for søknaden og dette notatet skal inngå i de dokumentene som legges til saken.

Rett til å bruke fullmektig eller advokat

En søker har rett til å la seg bistå av advokat eller fullmektig på alle trinn i saksbehandlingen. En som arbeider ved det kontoret som skal behandle saken kan ikke være din fullmektig. Det er egne bestemmelser om fri rettshjelp. Dersom du vil la deg bistå av advokat, orienterer advokaten deg om disse reglene.

Rett til taushet om personlige opplysninger (taushetsplikt)

De som behandler saken din har taushetsplikt. Forvaltningslovens taushetsplikt gjelder for alle som arbeider i sosial- og helsetjenesten. I tillegg har særlovene (helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, lov om sosiale tjenester i Nav) bestemmelser om taushetsplikt som er enda strengere enn forvaltningsloven. Noen ganger vil det være til beste for søkere at de som har med saken din å gjøre kan utveksle opplysninger. Innenfor samme organ kan dette skje uten hinder av taushetsplikten. Søkeren kan også gi samtykke til at det kan utveksles opplysninger med andre instanser. Noen lovbestemmelser gir adgang til å utveksle opplysninger mellom sosialtjenesten, helsetjenesten og barnevernet selv om den det gjelder ikke har gitt sitt samtykke.

Rett til å se sakens dokumenter

Søkere-/mottakere av sosiale tjenester har rett til innsyn i de opplysninger som gjelder hans/hennes sak. Denne retten gjelder også etter at det er truffet en avgjørelse og kan være aktuell for eksempel i en klagesak.

I noen tilfeller kan kommunen/Nav-kontoret finne at det er uforsvarlig å gi slikt innsyn i hele eller deler av opplysningene. I så fall skal en representant for søkeren, pårørende, verge eller advokat, få innsyn på søkerens vegne. Nektes innsyn, skal kontoret opplyse om hvilken bestemmelse en slik avgjørelse bygger på og orientere om at avgjørelsen kan påklages. Fylkesmannen er klageorgan for slike klager, men klagen sendes til kommunen/Nav-kontoret.

Det er et unntak fra bestemmelsene om partsrettigheter i lovens § 8-1:
”Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak. Er det flere som samtidig søker en tjeneste det er knapphet på, regnes de likevel ikke som parter i samme sak. En søker som mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått ytelsen.”

Rett til å uttale seg - forvaltningslovens bestemmelser om forhåndsvarsling

Den som er part i saken og som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dette gjelder også en mindreårig over 15 år som er part i saken og som blir representert av verge.

Fristen løper fra den dag varslet er sendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.

Forhåndsvarselet skal gjøre greie for hva saken gjelder og inneholde det som anses som nødvendig for at parten kan vareta sine interesser. Som regel gis forhåndsvarsel skriftlig. Det skriftlige forhåndsvarslet kan sendes som e-post når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det vanskelig å gi skriftlig melding, kan meldingen gis muntlig eller på annen måte.

Forvaltningsloven har også noen bestemmelser om situasjoner hvor du ikke kan regne med slikt varsel.

Rett til å klage

Den som får avslag eller bare delvis innvilget en søknad kan klage på vedtaket. Det er også klagerett på bruk av tvang og makt.

Klagerett innebærer at søkeren/tjenestemottakeren har rett til å få vurdert sin sak på nytt. Dersom vedtaket opprettholdes av kommunen/Nav-kontoret, skal saken vurderes av Fylkesmannen. Det er den som avgjørelsen gjelder som har klagerett. Andre kan klage på vegne av den som avgjørelsen gjelder. I så fall må det foreligge en erklæring eller fullmakt om dette fra den klageberettigede. Klageretten er ment å gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige avgjørelser.

Klagefrist

Når den aktuelle tjenesten orienterer deg om klageretten, skal de også opplyse deg om klagefristen som vanligvis er tre uker fra du mottok skriftlig eller muntlig underretning om vedtaket. Kommunen/Nav-kontoret skal også vurdere klager som kommer inn etter at klagefristen er utløpt, Avviser de å behandle klagen kan avgjørelsen påklages til Fylkesmannen. Fylkesmannen vurderer om klagen skal avvises på grunn av at klagefristen er utløpt. Dersom forholdene har endret seg, kan det vil være mer hensiktsmessig å levere en ny søknad.

Rett til dekning av saksomkostninger

Dersom du har hatt utgifter i forbindelse med å fremføre en klage og klagen fører til endring av det vedtaket du klager på, kan du på visse betingelser få dekket vesentlige kostnader som var nødvendige for å få endret vedtaket. (forvaltningslovens § 36.)

Lenkeliste

Råd og veiledning ( § 4-1)

Råd og veiledning etter sosialtjenesteloven

Retten til råd og veiledning fra sosialtjenesten følger av sosialtjenesteloven § 4-1 og lov om sosiale tjenester i Nav § 17. Det forutsettes at veiledningen gis av personale som har nødvendig kompetanse på området. Søkeren-/brukeren av sosialtjenesten må vanligvis selv ta kontakt for å få råd og veiledning. Kommunen/Nav-kontoret kan ikke alltid være fullt ut orientert om hvilken hjelp som kan ytes i forhold til ethvert sosialt problem som kan oppstå. Den vil imidlertid ha ansvar for å henvise brukeren til rett instans.

Forebygge

Råd og veiledning kan være viktig for å forebygge at sosiale problemer oppstår.

Økonomisk rådgivning

Alle kommuner skal ha et tilbud om økonomisk rådgivning. Dette følger av gjeldsordningsloven § 1-5.

Rusmisbrukere og deres pårørende

Kommunen/Nav-kontoret skal gi råd og veiledning til den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. På tilsvarende måte skal det gis råd og veiledning og hjelp til vedkommendes familie. Se nærmere under ”Kommunens ansvar for rusmiddelmisbrukere”.

Taushetsplikt, egnede veiledningslokaler

Ansatte i kommunen/på Nav-kontoret har taushetsplikt etter sosialtjenestelovens § 8-8 og lov om sosiale tjenester i Nav § 44. Det kan være vanskelig å legge fram en sak og få veiledning over en skranke eller på et åpent service-torg. Søkeren kan derfor be om at slik rådgivning skjer i lokaler uten tilhørere. Tjenestesteder, også serviceskranker/servicetorg skal gi tilbud om samtale i lokaler som ivaretar dette.

Lenkeliste

Praktisk bistand og opplæring ( §4-2a)

Når en person søker tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 skal sosialtjenesten kartlegge om søkeren er i en slik situasjon som er beskrevet i lovens § 4-3. Denne paragrafen sier at den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie daglige gjøremål, har krav på sosiale tjenester og tiltak. Disse er nærmere beskrevet i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a-d.

En slik tjeneste er praktisk bistand og opplæring. Formålet med slik hjelp er å gjøre tjenestemottakeren i stand til å bo i egen bolig til tross for nedsatt funksjonsevne.

En person kan også ha rett til tjenester dersom disse er en forutsetning for å klare seg hjemme eller i arbeidslivet. Bestemmelsen omfatter imidlertid bare de tjenestene som sosialtjenestene har ansvar for.

Hva slags hjelp?

Tjenesten kan blant annet leveres som hjemmehjelp, husmorvikar, hjemmekonsulent, boveiledning, vaktmestertjenester, opplæring i dagliglivets gjøremål. Både praktisk hjelp, hjelp til egenomsorg og personlig stell og opplæring i daglige gjøremål inngår i tjenesten. Det er vedtatt en forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenesten.

Betaling

Kommunen kan kreve betaling for noen sosiale tjenester, men ikke for hjelp til egenomsorg og personlig stell. Det er vedtatt en egen forskrift om betaling for sosiale tjenester som gis utenfor institusjon.

Søknad og klage

Søknad om sosiale tjenester skal behandles av kommunen/Nav-kontoret. Når det gjelder behov for praktisk bistand er det  vanlig at kommunen kommer på hjemmebesøk for å kartlegge hvilken hjelp søkeren trenger. Praktisk bistand og opplæring er en av tjenestene som kan være aktuelle. Kommunen skal fatte et vedtak som tar stilling til søknaden og informerer om hva slags hjelp det gis tilbud om og i hvilket omfang. Dersom søkeren mener at kommunens tilbud ikke dekker behovet for sosialtjenester kan han/hun klage på kommunens vedtak. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen sendes til kommunen/Nav-kontoret.

Lenkeliste

Personlig brukerstyrt assistent ( § 4-2a)

Brukerstyrt personlig assistanse

Den som oppfyller vilkårene i lovens § 4-3 har rett til tjenester etter § 4-2. Slik tjeneste kan være brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er en ordning som kommunene plikter å ha på linje med de andre lovregulerte tjenestene etter sosialtjenesteloven.

Hva er BPA?

BPA er alternativ organisering av praktisk og personlig assistanse til funksjonshemmede der personen selv er arbeidsleder for sine personlige assistenter. Den funksjonshemmede kan i prinsippet bestemme hvem han/hun vil ha som assistent, hva assistenten skal gjøre, hvor og til hvilke tider assistansen skal gis.
Målet med brukerstyrt personlig assistanse er å bidra til at funksjonshemmede får et aktivt og mest mulig uavhengig liv.

Søknad/klage

Søknad om en slik tjeneste retter du til kommunen du bor i. Det er vanlig at kommunen kommer på hjemmebesøk for å kartlegge hvilken hjelp du trenger. Kommunen skal fatte et vedtak som tar stilling til søknaden og informerer om hva slags hjelp det gis tilbud om og i hvilket omfang.

Dersom kommunens tilbud ikke dekker ditt behov for sosialtjenester kan du klage på kommunens vedtak. Det er fylkesmannen som er klageinstans. Klagen sender du til kommunen.

Lenkeliste

Avlastning ( § 4-2b)

Retten til avlastningstiltak gjelder alle med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Både den som gir og den som mottar avlastning skal tas med i planleggingen.

Avlastning kan gis både i private hjem og i særskilte kommunale tiltak, for eksempel i sykehjem. Det skal ikke betales for avlastningstjenester. Derfor er det viktig å skille mellom avlastning etter sosialtjenesteloven og korttidsopphold i institusjon etter kommunehelsetjenesteloven. Avlastning er hjelp til omsorgsyter mens korttidsopphold er helsehjelp til den omsorgstrengende etter kommunehelsetjenesteloven. For korttidsopphold i institusjon kan kommunen kreve betaling.

Søknad/klage

Søknad om avlastning rettes til kommunen. Kommunen skal fatte et vedtak som forteller hva slags hjelp søkeren får tilbud om og i hvilket omfang. Søkeren kan klage på dette vedtaket for eksempel dersom kommunens tilbud ikke dekker behovet for sosialtjenester. Det er fylkesmannen som er klageinstans. Klagen sendes til kommunen.

Lenkeliste

  • Sosialtjenesteloven § 4-2   

Støttekontakt ( § 4-2c)

Støttekontakt etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav c er en tjeneste som særlig skal hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Støttekontakten kan også gi råd i dagliglivets gjøremål, for eksempel i forbindelse med små innkjøp og fornuftig bruk av penger, men skal ikke ha mer omfattende opplæringsoppgaver. Støttekontaktens hovedoppgaver er kontakt og støtte etter brukerens ønsker.

Mange grupper kan ha behov for støttekontakt. Barn, unge og voksne med psykiske problemer, yngre og eldre funksjonshemmede, innvandrere som er ukjent med det norske samfunn, familier med sammensatte problemer og rusmisbrukere er noen slike grupper.

Hvem er støttekontakten?

Det er ofte privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn som er støttekontakter. Oppgaven er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og eventuelt personlig råd og hjelp.

Kommunen er ofte interessert i å komme i kontakt med personer som ønsker å bli støttekontakt. Mange støttekontakter får veiledning fra kommunen.

Noen kommuner har organisert støttekontakttjenesten slik at flere brukere er sammen med en støttekontakt. Etter en individuell vurdering, hvor du har fått gi uttrykk for hva du ønsker, kan dette være en god ordning.

Støttekontakten mottar lønn av kommunen. Det er gratis å ha støttekontakt, men brukeren må selv regne med å dekke sine egne utgifter mens hun/han er sammen med støttekontakten for eksempel svømmehall, inngangspenger, mat osv.

Søknad og klage

Søknad om støttekontakt stiles til kommunen/Nav-kontoret. Kommunen skal fatte et vedtak som tar stilling til søknaden og informerer om hva slags hjelp søkeren får tilbud om og i hvilket omfang. Søkeren kan klage på dette vedtaket for eksempel dersom kommunens tilbud ikke dekker behovet for sosialtjenester. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen sendes til kommunen.

Lenkeliste

  • Sosialtjenesteloven § 4-2

Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester ( § 4-2d)

Omsorgsbehovet kan være så stort at det ikke kan dekkes i eget hjem. Kommunen har derfor ansvar for å disponere plasser i institusjon og i boliger med heldøgns omsorgstjenester, for eksempel kommunale aldershjem, privat forpleining og boliger der det kan bo omsorgstrengende barn og unge under 18 år utenfor foreldrehjemmet. Disse plassene brukes både for midlertidig og varig opphold.

Dersom kommunen finner det forsvarlig å yte tjenester hjemme hos den som søker, kan dette gjøres som et alternativ til eller i kombinasjon med langvarig eller kortvarig plass i institusjon.

Tiltak overfor rusmiddelmisbrukere

Sosialtjenesten skal etter sosialtjenesteloven § 6-1 annet ledd ”bistå med å etablere et behandlingsopplegg”.  Alle tjenester og ytelser etter sosialtjenesteloven og lov om sosiale tjenester i Nav kan inngå i et slikt opplegg.

Kommunenes henvisningsadgang til tverrfaglig spesialisert behandling

Institusjonsbehandling (inkludert poliklinisk behandling) er nå spesialisthelsetjeneste. Med rusreformen har sosialtjenesten fått adgang til å henvise til ”tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk”. Henvisningsadgangen er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven § 3-12. Som en følge av at tverrfaglig spesialisert behandling er spesialisthelsetjeneste, vil også leger kunne henvise til behandling.

Samarbeid

Kommunene har fortsatt et hovedansvar for å forebygge og avhjelpe rusproblemer, jf sosialtjenesteloven § 3-1 og § 6-1. Formålet med rusreformen er å styrke behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen vil være avgjørende for å oppnå dette.

Flere av lovendringene skal bidra til å sikre godt samarbeid. Rett til individuell plan etter § 4-3a er omtalt i eget rundskriv (se U-13/2003). Sosialtjenesteloven § 7-6a pålegger sosialtjenesten en plikt til å samarbeide med spesialisthelsetjenesten ved utskriving av en pasient, når sosialtjenesten får varsel om utskrivingen. Sosialtjenesten skal varsles når det er behov for oppfølging og rusmiddelmisbrukeren samtykker til varsling. Ved utskriving etter opphold på grunnlag av tvangsvedtak, skal sosialtjenesten alltid varsles. Plikten til å varsle sosialtjenesten er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 3-15. Varsel skal gis i god tid.

Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke

Det er ikke gjort endringer med hensyn til vilkårene for innleggelse og tilbakehold uten samtykke etter §§ 6-2 og 6-2a i sosialtjenesteloven. Dette innebærer at sosialtjenesten fortsatt har ansvar for å igangsette, utarbeide forslag om vedtak for fylkesnemndsbehandling og iverksette vedtak. Sosialtjenestens adgang til å fatte midlertidige vedtak med hjemmel i samme bestemmelser er også uendret.

De regionale helseforetakene skal utpeke behandlingsinstitusjoner som skal ta imot innleggelser etter §§ 6-2, 6-2a og 6-3, og de har ansvar for gjennomføringen av vedtakene. Det kreves ikke lenger samtykke fra sosialtjenesten for å skrive ut personer som er lagt inn i institusjon etter ovennevnte bestemmelser. Sosialtjenesten skal imidlertid varsles i god tid før utskriving skjer. Det vises til at § 7-6 tredje ledd er opphevet.

Ved tilbakeholdelse av gravid rusmiddelmisbruker etter § 6-2a, skal sosialtjenesten fremdeles vurdere grunnlaget for, og treffe avgjørelse om, fortsatt tilbakeholdelse minst hver tredje måned. Dette skal nå skje i samråd med institusjonen, jf § 6-2a tredje ledd.

Et endelig vedtak om tilbakehold uten samtykke skal treffes av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. 

Pårørendes rett til å få vurdert behov for bruk av tvang overfor rusmisbrukere ( § 6-1a)

Når pårørende melder fra til sosialtjenesten om omfattende rusmiddelmisbruk skal tjenesten foreta de nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes tvangssak for fylkesnemnda for sosiale saker.

Hvem er pårørende?

En persons pårørende kan være ektefelle, registrert partner, person som lever i ekteskapsliknende eller partnerskapsliknende forhold med vedkommende, foreldre, myndige barn og myndige søsken. Den pårørende må ha varig og løpende kontakt med rusmiddelmisbrukeren.

Registrert partner har samme rettsstilling som en ektefelle. Bortsett fra det skjønn som er nødvendig for å avgjøre om noen lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold, åpner bestemmelsen ikke for skjønn med hensyn til hvem som er pårørende. Det stilles krav til kontakt mellom rusmiddelmisbrukeren og den pårørende. Vilkåret om kontakt er skjønnsmessig, og skal ikke tolkes strengt.

Hva skal kommunen gjøre?

Kommunen skal, etter melding fra pårørende, undersøke saken med tanke på å vurdere om vilkårene for anvendelse av sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a er oppfylt og om tvangssak bør fremmes. Omfanget av undersøkelsen vil avhenge av den konkrete situasjonen. Her må sosialtjenesten bruke skjønn. Når sosialtjenesten har vurdert meldingen, skal den pårørende ha tilbakemelding om at vurderingen er foretatt. Taushetsplikten hindrer at pårørende får kjennskap til resultatet av vurderingen.

Lenkeliste

Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad (lov om sosiale tjenester i Nav kap. 4)

Fra 1. november 2007 trådte sosialtjenestelovens kapittel 5A om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad i kraft i kommuner som har etablert Nav-kontor sammen med den lokale arbeids- og velferdsetaten. Fra 1. januar 2010 er disse bestemmelsene tatt inn i en egen lov om sosiale tjenester i Nav (lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, kapittel 4).

Hvem kan søke?

Den enkelte kan søke om deltakelse i kvalifiseringsprogrammet på Nav-kontoret. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide om innholdet i programmet til den enkelte, og det kan bestå av både kommunale, statlige og andre tiltak.   Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder, dvs. 19-67 år, med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.

Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering, at tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet og at arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program.
Personer som fyller vilkårene i lov om sosiale tjenester i Nav § 29 har rett til deltakelse i programmet. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt vedkommende vil kunne ha nytte av å delta. Vurderingen skal gjøres i tett samarbeid mellom kommunen og arbeids- og velferdsetaten. Programmet forutsetter at deltakerne er motiverte, og deltakelse er ingen lovfestet plikt.

Vilkårene for programmet vil samlet treffe en målgruppe som er særlig avhengig av individuelt tilpassede tiltak og som ikke får tilstrekkelig hjelp av eksisterende tilbud.
Mennesker som ikke greier å være i jobb bør vurderes med sikte på å komme over på en permanent trygdeytelse. Gjennom å delta i kvalifiseringsprogram vil også kunne bidra til å avklare dette.

Kvalifiseringsstønad

I den tiden en person deltar i et kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad etter bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i Nav 35.
Stønaden skal sikre deltakere en forutsigbar og stabil økonomi, for å bedre mulighetene for å lykkes med programmet. Ytelsen er skattepliktig. Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad.

Deltakere som forsørger barn får et barnetillegg – tilsvarende barnetillegget som gis ved yrkesrettet attføring og rehabiliteringspenger.
Kvalifiseringsstønaden blir avkortet mot arbeidsinntekt time for time. Inntil 50 prosent stilling kan kombineres med deltakelse i kvalifiseringsprogrammet.
Husbankens bostøtteordning gjelder for deltakere i kvalifiseringsprogram. 

Hva inneholder programmet?

Prinsippet om individuell utforming av kvalifiseringsprogrammet er grunnleggende. Det betyr at innholdet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Programmet kan bestå av tiltak både fra kommunen, fylkeskommunen, Arbeids- og velferdsetaten, andre statlige myndigheter, frivillige organisasjoner og private bedrifter, men tiltakene skal være arbeidsrettet.

Programmet kan også inneholde andre tiltak som er med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Slike tiltak kan være opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende.

Nav-kontoret har ansvar for å følge opp deltakerne og påse at programmet følges opp.

Omfang

Kvalifiseringsprogram skal være helårig og på full tid, det vil si 37,5 timer pr. uke. Kvalifiseringsprogram kan gis for en periode på inntil ett år. Etter en ny vurdering kan det forlenges med enda ett år. Forlengelse utover to år kan gis etter særskilt vurdering.

Når kan programmet iverksettes?

Iverksetting av programmet skal skje senest innen seks måneder etter at søknad om deltakelse er mottatt. Dette for å gi tilstrekkelig tid til å foreta nødvendig kartlegging, arbeidsevnevurdering og utarbeide et program tilpasset den enkelte i samarbeid med andre etater og tjenesteytere.

Stans av programmet

Kommunen kan stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Saklige grunner er:

  • tilbud om høvelig arbeid (målet med programmet)
  • omfattende fravær fra programmet, og da særlig illegitimt fravær
  • sykdom som enten er så alvorlig eller så langvarig at det er usikkert om personen kan gjennomføre programmet, eller det er usikkert på hvilket tidspunkt det kan skje.

En beslutning om stans av kvalifiseringsprogram er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen.

Søknad og klage

Søknad stiles til kommunen/Nav-kontoret.

Fylkesmannen er klageorgan.  Klagen leveres til Nav-kontoret som har plikt til å gi søkeren nødvendig veiledning for å fremme en søknad eller eventuelt en klage. Klagefristen er tre uker.

Lenkeliste

Rettigheter under opphold i institusjon/ bolig med heldøgns omsorgtjenester (§ 7-11)

En institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester skal drives slik at beboerne selv kan bestemme i personlige spørsmål og ha samvær med andre etter eget ønske.
Beboerne skal ha rett til å bevege seg både i og utenfor institusjonen/boligen med de begrensninger som institusjonen/boligen fastsetter av hensyn til behovet for trygghet og trivsel.

Klage

Beboere, pårørende, verge/hjelpeverge og annen person som ut fra sin kontakt med beboeren må ansees å kunne representere denne, kan klage på beslutninger i henhold til forskrift til lov om sosiale tjenester.

Klage på bruk av tvang under opphold skal stiles til Fylkesmannen.

Andre klager skal stiles til Fylkesmannen eller tilsynsutvalget ved institusjonen når dette finnes.

Lenkeliste

Tiltak når du har særlig tyngende omsorgsoppgaver ( § 4-4 )

Voksne har ikke omsorgsplikt overfor hverandre etter loven. Kommunen kan derfor ikke avslå en søknad om tjenester med den begrunnelse at søkeren har privat hjelp tilgjengelig i sitt nettverk. Likevel føler de fleste et moralsk ansvar for sine nærmeste og ønsker å påta seg omsorgsarbeid. Den som har et særlig tyngende omsorgsarbeid kan kreve at kommunen fatter vedtak om det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden. Det er også rimelig at omsorgsyter vil vite hva slags tjenester kommunen vil gi slik at de kan planlegge ferie og fritid og for øvrig leve et tilnærmet normalt liv. Eksempler på tiltak kan være avlastning, omsorgslønn, støttekontakt, hjemmehjelp og transporttjeneste.

Lenkeliste

  • Sosialtjenesteloven § 4-4

Omsorgslønn ( § 4-2e)

Omsorgslønn er kommunal betaling til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn.

En forutsetning for å motta omsorgslønn er at omsorgsarbeidet foregår i eget hjem. Tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi vil være sentrale faktorer i behandling av søknad om omsorgslønn.  I rundskrivet om omsorgslønn, som er lenket under, er de kriteriene kommunen skal ta hensyn til i sin skjønnsutøvelse beskrevet.

Ingen har ubetinget rett til omsorgslønn, men kommunen har plikt til å ha en slik ordning. Den kan ikke avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller ikke har satt av nok penger på budsjettet, men den kan tilby andre tjenester for å dekke omsorgsbehovet.

Forholdet til hjelpestønad

Når kommunen fastesetter antall timer etter familiens omsorgsbelastning tas også hensyn til andre tjenester familien mottar. Omsorgslønn ytes uavhengig av familiens økonomi, men kommunen kan samordne omsorgslønn med folketrygdens hjelpestønad. Kommunen kan kreve at det søkes om hjelpestønad før omsorgslønn innvilges eller ved å redusere omsorgslønnen med hjelpestønadens beløp. Her varierer praksis i kommunene. Hjelpestønad ytes til den omsorgstrengende, omsorgslønn ytes til omsorgsyteren. I rundskriv om retningslinjene for omsorgslønn har Sosialdepartementet skrevet; ”Kommunen bør ikke avkorte omsorgslønna med mindre omsorgslønna og hjelpestønaden til sammen overstig det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet.”

Søknad og klage

Søknad om omsorgslønn skal rettes til kommunen. Kommunen skal fatte et vedtak som tar stilling til søknaden og informerer om hva slags hjelp det gis tilbud om og i hvilket omfang. Både den som trenger og den som gir omsorg har rett til å søke om omsorgslønn og klage på kommunens vedtak i saken. Fylkesmannen er klageinstans, men klagen rettes til kommunen.

Lenkeliste

Individuell plan (4-3a)

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra hjelpeapparatet, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf. sosialtjenesteloven § 8-4 og lov om sosiale tjenester i Nav § 28. Sosialtjenesten i kommunen skal også samarbeide med tjenestemottakeren og andre tjenesteytere om planen slik at tjenestetilbudet ivaretar individuelle behov og blir helhetlig. Loven gir rett til individuell plan, men ingen plikt for tjenestemottakeren.
Formål med individuell plan

Formålet med individuell plan er å få til en mer langsiktig og helhetlig tenking for brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Mange brukere har behov for tjenester fra flere ulike etater, sektorer og forvaltningsnivåer. Blant disse er personer med fysisk funksjonshemming, utviklingshemming, psykiske lidelser og rusproblemer. En individuell plan vil kunne føre til bedre samordning, forutsigbarhet og koordinering av tjenestene.

Tverretatlig samarbeid

Å lage individuelle planer krever samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og mellom ulike etater og sektorer. Bestemmelsen gir sosialtjenesten i kommunen plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere om planen. En forutsetning er at det skal utarbeides én felles individuell plan som dekker tjenester etter kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, sosialtjenesteloven og lov om sosiale tjenester i Nav. Også andre etater som barneverntjenesten og undervisningssektoren kan trekkes inn i arbeidet.

Brukeren er hovedperson i dette planarbeidet og det er forutsatt at hun/han skal delta aktivt i utforming av planen. Flere instanser kan ha ansvar for å sette i gang planarbeidet. Du kan du ta kontakt med sosialtjenesten i kommunen eller den tjenesten du har mest kontakt med for å få satt i gang arbeid med å utforme planen.

Andre bestemmelser

Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet forskrift om individuell plan hvor det er nærmere presisert hvem som har rett til individuell plan og hva som skal være innholdet i planen.

Lenkeliste

Midlertidig husvære ( lov om sosiale tjenester i Nav § 27 )

Lov om sosiale tjenester i Nav § 27 pålegger kommunen/Nav-kontoret å finne midlertidig husvære for dem som oppholder seg i kommunen og som ikke klarer det selv. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familie eller samlivsbrudd. Opphold i midlertidig husvære bør ikke strekke seg over lang tid.

Sosialdepartementet har laget en veileder for kommunen om hvilke kvalitetskrav som bør stilles til midlertidig husvære (se lenkeliste under).

Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sosialdepartementet har laget en veileder i boligsosialt arbeid (se under).
Sosialtjenesten skal også bidra til å skaffe permanente boliger til vanskeligstilte. Hjemmelen for dette er § 3-4 hvor det står at sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.

Den som har problemer på boligmarkedet kan ha nytte av råd og veiledning fra sosialtjenesten eller boligkontoret i kommunen.

Søknad/klage

Søknad rettes til kommunen/Nav-kontoret. Kommunen skal fatte et vedtak som forteller hva slags hjelp du får tilbud om og i hvilket omfang. Dersom kommunens tilbud ikke dekker ditt behov for sosialtjenester kan du klage på kommunens vedtak. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen sender du til kommunen/Nav-kontoret. 

Lenkeliste

Økonomisk sosialhjelp 

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre økonomiske rettigheter gjeldende, har krav på økonomisk sosialhjelp.

Alle andre muligheter først

Lov om sosiale tjenester i Nav`s bestemmelser om økonomisk stønad skal sikre alle økonomisk trygghet og en levestandard over minimumsnivå. Den økonomiske sosialhjelpen forvaltes av kommunen som også har plikt til å gi råd og veiledning, deriblant økonomisk rådgivning. Det er en forutsetning at den som søker økonomisk hjelp først har utnyttet sine muligheter til å sørge for seg selv eller har utnyttet sine økonomiske rettigheter, for eksempel trygderettigheter.

Individuell vurdering

Kommunen ved Nav-kontoret kan som en del av søknadsbehandlingen kreve innsikt i søkerens private økonomi og at hun/han kan dokumentere denne. Loven gir kommunene rett og plikt til å anvende skjønn og vurdere alle søknader individuelt. Sosialdepartementet har i eget rundskriv (se under) gitt veiledende retningslinjer for stønadsnivået og for utøvelse av kommunens skjønn. 

Hjelp til selvhjelp

Økonomisk sosialhjelp skal først og fremst være en midlertidig ytelse og siktemålet med hjelpen skal være å gjøre mottakeren selvhjulpen.  Kommunens oppgave er å gi hjelp slik at søkeren på sikt kan bli uavhengig av ytelser. Derfor vil kommunen vanligvis ha en samtale med søkeren før søknaden behandles. Ved råd og veiledning og gjeldsrådgivning kan det tenkes at søkeren kan får ryddet i økonomien sin og få laget avtaler med kreditorer som krever mer enn han/hun kan betale.

Vilkår

Kommunen kan sette vilkår for å gi ytelser. Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket og ikke på en urimelig måte begrense stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Oppfylles ikke vilkårene kan kommunen stoppe utbetaling av stønad, men bare dersom stønadsmottakeren er opplyst om dette i vedtaket. Vilkårene skal være en del av vedtaket. Her skal også opplyses om hva som vil bli følgene dersom vilkårene ikke oppfylles. Det er klagerett på den delen av vedtaket som gjelder vilkår og følger av brudd på vilkår.

Lån eller bidrag?

Hjelpen gis vanligvis som bidrag, men kan også gis som lån eller garanti for lån når dette er rimelig. Gir kommunen hjelp som lån, bør det være rimelige utsikter til at stønadsmottakeren kommer i en situasjon hvor han har mulighet til å betale lånet tilbake.

Dekning av gjeld

Økonomisk sosialhjelp til dekning av utgifter til nedbetaling av gjeld gis vanligvis ikke. Hvis unnlatelse av å gi slik hjelp vil føre til at søkeren mister tilgang til ting som trengs til livet opphold for eksempel bolig kan kommunen likevel hjelpe hvis ingen annen løsning finnes. I så fall gis hjelpen vanligvis som lån, eventuelt med pant i boligen.

Varer og tjenester

I noen tilfeller, når det er overveiende sannsynlig at mottakeren ikke vil bruke stønaden til de formål den er bevilget til, kan kommunen også gi hjelpen som varer og tjenester.  

Stønadsperiode

Dersom søkeren er avhengig av økonomisk sosialhjelp over lengre tid innvilger kommunen vanligvis stønad for tre måneder om gangen. Dette gjør den for å sikre seg oversikt over endringer i stønadsmottakerens økonomi. Stønadsmottakeren er i denne perioden også forpliktet til å melde fra om alle endringer som kan ha innvirkning på vedtaket, for eksempel endringer i inntekter eller utgifter.

Forskudd på trygdeytelser

I noen tilfeller gis hjelpen som forskudd på trygdeytelser det er søkt om men som enda ikke er innvilget. Dersom du innvilges trygd skjer dette normalt fra søknadstidspunktet. Kommunen kan kreve tilbakebetaling (refusjon) i forbindelse med etterbetalingen jf. lov om sosiale tjenester § 26.

Stønad i særlige tilfeller

Før kommunen eventuelt avslår en søknad om økonomisk hjelp etter lov om sosiale tjenester § 18 skal det også vurderes om søkeren kan få hjelp etter lovens § 19 ”Stønad i særlige tilfeller.”

Forventninger til den som søker økonomisk hjelp

Det stilles forventninger til stønadsmottaker om å bidra med opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne behandle søknaden, gi riktige opplysninger, melde fra om endringer, bruke stønaden til det formål den er bevilget til og få pengene til å vare hele stønadsperioden.

Søknad og klage

Søknad stiles til kommunen. Fylkesmannen er klageorgan.  Klagen leveres til kommunen ved Nav-kontoret.

Lenkeliste

Økonomisk stønad i særlige tilfeller

Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i lov om sosiale tjenester i Nav § 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne tilpasse seg eller overvinne en vanskelig livssituasjon. Lov om sosiale tjenester i § 19 gir ingen nærmere veiledning om når slik hjelp skal gis og retten til hjelp etter denne paragrafen står ofte svakt. Bestemmelsen åpner for å yte hjelp til utgifter som ikke ansees nødvendig for livsoppholdet, i situasjoner som kan bli mye verre uten hjelp og når det er ønskelig å stimulere visse tiltak eller komme i gang med bestemte aktiviteter.

Sosialtjenesten kan for eksempel med hjemmel i § 19 yte stønad til deltakelse på ulike typer kurs og fritidsaktiviteter. 

Søknad og klage

Søknad stiles til kommunen. Fylkesmannen er klageorgan. Klagen leveres til kommunen. Før kommunen avslår en søknad om økonomisk hjelp etter § 18 skal det vurderes om søkeren skal ha hjelp etter lovens § 19. 

Lenkeliste

Akutthjelp og nødrett – økonomisk sosialhjelp

Dersom situasjonen er akutt og det samtidig er grunn til å tro at søkeren om kort tid vil få midler til å forsørge seg selv, kan økonomisk stønad begrenses til et minimum. Dette kan innebære at det gis stønad til livsnødvendigheter som mat og helt nødvendige artikler til personlig bruk og til regninger som må betales for å hindre avstenging av nødvendige tjenester som strøm og liknende.
 
En søknad om akutt hjelp må vurderes raskt, ofte samme dag som den er mottatt. Dette innebærer at sosialtjenesten ikke kan undersøke saken like grundig som ved ordinære søknader. Dersom søknaden for eksempel mottas like før en helg og søkeren hevder å stå helt uten midler til mat, eller ikke har noe sted å sove, må søknaden vurderes med dette som utgangspunkt. Søknader som mottas i forbindelse med akutte situasjoner kan ikke avslås eller nektes behandlet med den begrunnelse at søkere kan henvende seg til veldedighetstilbud eller liknende. 
 
En person kan ha krav på dekning av hjelp i spesielle akutte situasjoner uavhengig av om vedkommende har krav på hjelp etter § 18. Det vil her være snakk om svært begrenset hjelp, for eksempel som følge av at personen er borte fra hjemstedet og ikke kan benytte seg av de muligheter han ellers har. Denne rettigheten tilkommer alle, uavhengig av bosted og økonomiske forhold slik som inntekt og formue.

Søknad og klage

Søknad skjer til kommunen. Fylkesmannen er klageorgan. Klagen leveres til kommunen på Nav-kontoret.

Lenkeliste