Vedtak om advarsel

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56. Vi har kommet til at du har brutt helsepersonelloven § 4 og journalforskriften § 14.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Helsetilsynet i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som psykolog. Tilsynssaken gjelder påstander om brudd på taushetsplikten, brudd på journalføringsplikten, tyveri av pasientrelaterte dokumenter samt utilbørlig oppførsel overfor pasienter.

Du ble ved brev av XXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel.

Du uttalte deg til saken i brev av XXXX. Du hadde ingen nye opplysninger til saksforholdet.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som psykolog XXXX. På det tidspunktet hendelsen fant sted var du ansatt som psykolog ved XXXX sitt behandlingssenter på XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Helsetilsynet i XXXX ble i brev av XXXX fra XXXX informert om at du er oppsagt fra din stilling. Det opplyses i brevet at årsaken til oppsigelsen er omfattende, men at det er lagt vekt på følgende:

• Store samarbeidsproblemer.
• Brudd på taushetsplikten overfor pasienter.
• Behandling av pasienter.
• Bruk av ugyldig dokumentasjon i forbindelse med ansettelsen.

I vedlagte dokumenter fra din tidligere arbeidsgiver fremgår det at du i gruppeterapi tok opp forhold som pasientene hadde fortalt deg i individualterapi. Videre fremgår det at du i gruppeterapi beskrev en pasient, som hadde gått opp i vekt da hun begynte å bruke Metadon, som feit. Du skal også ha fremhevet én av pasientene som begavet, slik at de andre følte seg utilpass. Da pasientene tok det opp med deg skal du ha blitt sint og avsluttet gruppetimen. Videre beskriver flere av pasientene deg som ”grenseløs”, og de hevder at du mangler folkeskikk. Endelig fremgår det av sakens dokumenter at en kvinnelig pasient ikke turte å begynne med individualsamtaler hos deg fordi hun var redd for deg.

Sosialkonsulent ved institusjonen deltok i gruppeundervisningen som co-terapeut, og hun bekrefter pasientenes beskrivelser. I ditt brev av XXXX til Helsetilsynet i XXXX skriver du at du ikke kjenner deg igjen i forholdene som er beskrevet av daglig leder. Du skriver videre at ”den på daværende tidspunk ansatte sosionom, mislikte stedets holdninger og informerte pasientene om dette. Noe som etter mitt skjønn var en meget uhensiktsmessig dynamikk i pasientgruppen. Av denne grunn kunne jeg ikke drive gruppeterapi sammen med vedkommende.”

Virksomheten har også beskrevet en hendelse der du kom ut på en veranda hvor flere pasienter oppholdt seg. Du skal der ha opplyst at du hadde mottatt den ene pasientens epikrise, hvor det blant annet fremgikk at vedkommende strevde med depresjon. Du tilbakeviser hendelsen.

Den XXXX ble Helsetilsynet i XXXX gjort oppmerksom på at XXXX hadde anmeldt deg for tyveri. Bakgrunnen for anmeldelsen var at du den XXXX tok et stort antall ”pasientrelaterte dokumenter” med hjem.

I brev av XXXX redegjorde virksomheten nærmere for hendelsen. Virksomheten oppga at da du kom for å hente dine personlige eiendeler den XXXX, ble det fra virksomhetens side gjentatte ganger påpekt at dokumentene måtte gjennomgås før du dro, slik at de kunne samordnes med de aktuelle journaler eller makuleres. Etter at du hadde båret dine personlige eiendeler ut i bilen, tok du også med deg dokumentene, og sa at du tok de med hjem for en gjennomgang og sortering. Dokumentene ble oppbevart i to bæreposer. Merkantilt personell ble urolig for det som hadde skjedd, og opplevde det som svært ubehagelig at så mye pasientinformasjon ble tatt ut av institusjonsområdet.

Virksomheten redegjorde også for innholdet i dokumentene. Dokumentene bestod av:

• Håndskrevne journalnotat på inneliggende pasienter etter konsultasjoner.
• Epikriser.
• Innsøkingsdokumenter på nye pasienter i røde mapper laget ferdig av merkantilt personell.
• Pasientrelaterte brev fra samarbeidspartnere.
• Brev og dokumenter til pasientene, blant annet dokumenter til en erstatningssak som en av pasientene ba deg om hjelp til.
• En del uferdige notater i kladd og stikkordsform.

Dokumentene ble hentet av representanter fra XXXX umiddelbart etter at du kom hjem fra ferie i XXXX.

Statens helsetilsyns vurdering

Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om du har handlet i strid med helsepersonelloven §§ 4 og 21, jf. journalforskriften § 14. Statens helsetilsyn finner ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt du har handlet i strid med journalføringsplikten, jf. helsepersonelloven § 39.

Utilbørlig oppførsel

Som det fremgår av redegjørelsen ovenfor er det fremsatt flere klager fra pasienter på din oppførsel. I gruppeterapi skal du ha beskrevet en pasient som feit. Du skal også ha fremhevet én av pasientene som begavet, slik at de andre følte seg utilpass. Videre beskriver flere av pasientene deg som ”grenseløs”, og de hevder at du mangler folkeskikk. Du kjenner deg ikke igjen i disse beskrivelsene.

Statens helsetilsyn finner å legge til grunn at de beskrevne hendelsene har funnet sted. I vurderingen har vi lagt vekt på at klagene er fremsatt av flere pasienter, og at beskrivelsene er bekreftet av sosialkonsulent ved institusjonen.

Det vises til helsepersonelloven § 4 første ledd, som lyder:
 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Det sentrale vurderingstema er om du i gruppeterapi har opptrådt på en tilstrekkelig omsorgsfull måte og hvorvidt dine uttalelser må anses som et brudd på kravet til omsorgsfull hjelp.

Fellesnevneren for klagene er at din oppførsel har blitt opplevd som krenkende av pasientene. Kravet om omsorgsfull helsehjelp innebærer blant annet at det stilles krav til hvordan helsepersonell skal opptre og kommunisere overfor pasientene. I dette ligger blant annet at helsepersonellet skal møte pasienten med empati, ivareta deres verdighet og integritet samt beskytte pasienten mot krenkende handlinger. God kommunikasjon mellom behandler og pasient kan være en gjensidig utfordring, men det påhviler behandleren et særlig ansvar for at kommunikasjonen optimaliseres.

Belastende opplysninger som ikke anses relevante for behandlingen, som for eksempel tilfellet der du omtalte en pasient som feit i gruppeterapi, bør unngås. Det forventes at du som psykolog går frem på en mer hensynsfull måte enn det pasientene og personalet har uttrykt. Det forventes også at du som helsepersonell håndterer kritiske tilbakemeldinger fra pasientene på en profesjonell måte.

På bakgrunn av klagene som er gjengitt ovenfor, fremsatt av flere pasienter og bekreftet av sosialarbeider, finner Statens helsetilsyn å legge til grunn at du i din yrkesutøvelse som psykolog har opptrådt i strid med kravet til omsorgsfull hjelp. jf. helsepersonelloven § 4.

Taushetsplikt

En pasient har opplyst at du skal ha oppsøkt vedkommende, som på det aktuelle tidspunktet oppholdte seg på en terrasse sammen med andre pasienter, og opplyst at du hadde mottatt pasientens epikrise hvor det blant annet fremgikk at han strevde med depresjon. Du tilbakeviser hendelsen.

Det vises til helsepersonelloven § 21, som lyder:

   Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

Det foreligger ingen dokumentasjon i saken som kan underbygge verken pasientens påstander eller din forklaring. Det står derfor påstand mot påstand med hensyn til om hendelsen har funnet sted eller ikke.

På denne bakgrunn finner Statens helsetilsyn at det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for at hendelsen har funnet sted, og det er således ikke grunnlag for å vurdere om du har brutt taushetsplikten i helsepersonelloven § 21.

Hva angår påstandene om at du ved flere anledninger skal ha tatt opp tema i gruppeterapi som har fremkommet i individualterapi, vises det til helsepersonelloven § 22 som regulerer når det kan gjøres unntak fra taushetsplikten. Bestemmelsen lyder:

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker.

Det fremgår ikke av sakens dokumenter at pasientene har samtykket til bruk av opplysninger som har framkommet i individualterapi i forbindelse med gruppeterapi, og det forelå derfor ingen rettslig adgang til unntak fra taushetsplikten.

Det kan reises spørsmål ved om det å delta i gruppeterapi i seg selv representerer et stilltiende samtykke til unntak fra taushetsplikten overfor de øvrige deltakerne. Statens helsetilsyn er imidlertid av den oppfatning at dette uansett ikke kan omfatte opplysninger som er blitt gjort kjent for helsepersonellet i et annet fora enn gruppesamtalene.

Det kan både for helsepersonellet og pasienter være uklart hvilke opplysninger som danner grunnlaget for vurderinger og hvor opplysningene har kommet fram, om de stammer fra samtaler i gruppeterapi og/eller individualterapi.

Dersom individualterapeuter velger å arbeide som gruppeterapeuter for de samme pasientene er det en invitasjon til slik uklarhet som ofte vil være kontraindisert i behandlingen. Pasientene kan derfor bli utsatt for unødig arbeid med mistenksomhet og usikkerhet som kan relateres til organiseringen av behandlingen. Statens helsetilsyn fraråder derfor at gruppeterapeuter samtidig er individualterapeuter for samme pasienter dersom det ikke en del av formålet med behandlingen å utforske fenomenet.

Siden vi ikke har konkrete eksempler på at informasjon betrodd deg i en individualsamtale har kommet fram i gruppesamtalen kan vi ikke legge til grunn at du har brutt taushetsplikten. På generelt grunnlag vil Statens helsetilsyn imidlertid bemerke at ureflektert skifte av posisjon fra individualterapeut til gruppeterapeut overfor samme pasienter som lider av rusmisbruksproblematikk ikke er i overensstemmelse med god praksis.

Statens helsetilsyn finner etter dette ikke å legge til grunn at du har brutt helsepersonelloven § 21.

Journalhåndtering

På bakgrunn av redegjørelsen ovenfor legger Statens helsetilsyn til grunn at du den XXXX tok et stort antall pasientrelaterte dokumenter med hjem. Dokumentene ble oppbevart i to bæreposer. Du har oppgitt at du tok de med hjem for en gjennomgang og sortering. Dokumentene ble hentet av representanter fra XXXX umiddelbart etter at du kom hjem fra ferie i XXXX.

Taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21, som er gjengitt ovenfor, innebærer ikke bare en plikt til å tie, men også en plikt til aktivt å sørge for at andre ikke får adgang til disse opplysningene. Forsvarlig håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger er således en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten.

Det vises videre til forskrift om pasientjournal (journalforskriften) § 14 første ledd, som lyder:

Pasientjournaler skal oppbevares slik at de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og at uvedkommende ikke får adgang til dem.

Den rettslige problemstillingen er om du ved å fjerne pasientrelaterte dokumenter fra institusjonen i to bæreposer for senere å oppbevare disse i ditt hjem, har brutt plikten til forsvarlig oppbevaring av taushetsbelagte opplysninger.

Det følger av forskriften at journalene må oppbevares slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. På generelt grunnlag er Statens helsetilsyn av den oppfatning at det er lite heldig at pasientjournaler bringes ut av virksomheten. Samtidig kan det ikke være slik at helsepersonell prinsipielt er forhindret fra å ta med seg taushetsbelagte dokumenter hjem. Hvorvidt transport og oppbevaring av dokumenter utenfor virksomheten kan anses forsvarlig må vurderes individuelt.

Statens helsetilsyn har ingen opplysninger i saken som tilsier at du har oppbevart dokumentene på en måte som har utgjort en risiko for urettmessig tilgang. Statens helsetilsyn finner derfor ikke å legge til grunn at du har brutt taushetsplikten i helsepersonelloven § 21, jf. journalforskriften § 14.

Videre må Statens helsetilsyn ta stilling til hvorvidt du i tilstrekkelig grad sikret dokumentene mot brann, vannskade, innbrudd mv. I vurderingen legger Statens helsetilsyn til grunn at dokumentene ikke var lagret elektronisk eller sikret på annen måte, og at de medbrakte dokumentene således utgjorde den eneste versjonen av disse.

Da du borttok de aktuelle dokumentene fra institusjonen, uten at disse var sikret gjennom kopi i papirform eller elektronisk (backup), forelå det en betydelig fare for at de pasientrelaterte dokumentene kunne gå tapt. Tap av dokumentene kunne resultert i alvorlige konsekvenser for behandling og oppfølgning av pasientene.

Statens helsetilsyn finner at du ved å bortta de aktuelle dokumentene fra institusjonen, uten at disse var sikret med backup, brøt journalforskriften § 14.                                     

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 4 og journalforskriften § 14.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

 Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

 Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

 Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Statens helsetilsyn finner at du handlet uaktsomt. Ved vurderingen av om dine uaktsomme handlinger er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere handlingens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten. Statens helsetilsyn finner at de ovenfor beskrevne handlingene var egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes imidlertid at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art.

Statens helsetilsyn finner at forholdene i denne saken er av en slik karakter at du skal gis advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på lovens § 4 og journalforskriften § 14.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX XXXX

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi: Helsetilsynet i XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker