Vedtak om advarsel

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4 ved din behandling av pasientene XXXX, XXXX og XXXX.
 
Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Helsetilsynet i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som tannlege. Tilsynssaken gjelder flere forhold ved din tannlegepraksis.

I brev av XXXX anmodet Statens helsetilsyn Helsetilsynet i XXXX om en presisering av faktagrunnlaget i saken. Helsetilsynet i XXXX besvarte vår henvendelse i brev av XXXX.

Statens helsetilsyn ba i brev av XXXX om en sakkyndig uttalelse fra tannlege Aleidis Løken. Vi mottok hennes uttalelse i brev av XXXX.
 
Du ble ved brev XXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vedlagt orienteringsbrevet fulgte sakkyndig uttalelsen fra tannlege Løken. Du har ikke uttalt deg til dette.

Saksforholdet

Du er utdannet ved Universitetet i XXXX og fikk autorisasjon som tannlege den XXXX. Du jobber som tannlege ved XXXX Tannklinikk.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Vi vil nedenfor kort redegjøre for de enkelte pasientene.

XXXX

Pasienten oppsøkte deg den XXXX, og ønsket en full tannlegebehandling da hun hadde problemer med tennene samt tannlegeskrekk. Hun ble i følge journalen presentert for flere ulike løsninger og skulle selv vurdere hva hun ønsket for deretter å ringe tilbake. Det ble tatt fire røntgenbilder, hvorav tre bite-wings er fremlagt i saken. Videre fremkommer at hun skulle utredes for XXXX.

Den XXXX får hun giro for å betale egenandel og behandlingen igangsettes den XXXX. Denne dagen prepareres 11 tenner i overkjeven.

Pasienten har beskrevet behandling som smertefull, og i tiden hun gikk med midlertidige kroner fikk hun etter eget utsagn betennelser i tannkjøttet og behov for rotspissamputasjon av en tann.

Pasienten har i brev av XXXX uttalt at hun måtte skifte ut to kroner året etter at de ble innsatt.

Du har bekreftet at pasienten hadde problemer med to tenner (11 og 25) som måtte
rotbehandles, noe som også fremgår av journalen. Du anfører videre at du ville laget kronene på de to tennene i fronten uten kostnad for pasienten, dersom hun hadde oppsøkt deg.

I ditt brev av XXXX viser du også til at en av tannlegene i klagenemnden har overtatt behandlingen av pasienten, noe som ifølge deg er i strid med Tannlegeforeningens etiske regelverk vedrørende klagenemndbehandling.

XXXX

Pasienten oppsøkte deg i XXXX og ønsket en full tannlegebehandling da hun hadde problemer med sterk hodepine. Etter eget utsagn valgte hun deg fordi du averterte med lystgassbehandling for pasienter med tannlegeskrekk. Pasienten skal ha fått et kostnadsoverslag på kr 96 000,- for omfattende kroneterapi.

Pasienten har uttrykt stor misnøye med resultatet etter at kronene ble sementert, og da spesielt det estetiske. Pasienten har i tillegg opplyst at hun underveis i behandlingen hadde smerter og fikk utdelt resept på smertestillende og antibiotika i tillegg til premedisinering. Etter eget utsagn kunne ikke pasienten være yrkesaktiv i tidsrommet da behandlingen fant sted. Til dette har du imidlertid anført at pasienten ikke var yrkesaktiv i perioden hun var pasient hos deg.

Behandlingen som ble utført var at du slipte ned 14 tenner i én seanse. Pasienten opplevde behandlingen som betydelig smertefull, og hun hadde et stort forbruk av smertestillende medikamenter i etterkant av behandlingen.

Pasienten har anført at kronene ble sementert uten bedøvelse og at behandlingen var svært smertefullt. Videre fremgår at hun fikk antibiotika etter behandlingen både i overkjeven og underkjeven. Pasienten var misfornøyd med flere sider ved behandlingen og ønsket refundert en del av kostnadene for behandlingen for å kunne fortsette hos en annen tannlege.

Pasienten har fått medhold i XXXX tannlegeforenings klagenemnd om at honoraret i sin helhet skulle tilbakebetales pasienten.

Du er i ditt brev av XXXX sterkt kritisk til klagenemndens avgjørelse, blant annet viser du til at nemnden brukte lang tid og at de ikke har kommentert konkret hva ved behandlingen som ikke var godt nok.

XXXX

Pasienten ønsket etter eget utsagn blant annet å få endret bittet.

Det fremgår av pasientens journalopplysninger at det var karies på flere tenner, men verken fronttenner eller røtter er forsøkt undersøkt.

Behandlingen har bestått i at du har preparert åtte tenner i fronten, men det synes som om du har gjort dette uten å først ha undersøkt disse med røntgen. Det fremgår også av journalen at tennene har diagnosen karies grad 3 og 4 (grov karies).

Sakkyndig Løken har i sin uttalelse bemerket at det ikke er mulig å uttale seg om behandlingen med bakgrunn i den foreliggende dokumentasjonen. Hun mener imidlertid at det er på det rene at kommunikasjonen mellom deg og pasienten
må ha vært mangelfull.

Pasienten har opplyst at han har endt opp med et ubrukelig bitt.

Vi viser for øvrig til dine brev av XXXX og XXXX.

Statens helsetilsyns vurdering

Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4. Vi har videre funnet grunn til å vurdere om du har brutt § 6 om ressursbruk og om du har overholdt informasjonsplikten i § 10. Vi har videre funnet grunn til å vurdere din journalføring, jf. § 40.

Helsepersonelloven § 4 har regler om forsvarlighet. Bestemmelsens første og annet ledd lyder:

”Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.”

Helsepersonelloven § 6 har regler om ressursbruk. Bestemmelsen lyder:

”Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.”

Helsepersonelloven § 10 har regler om informasjon. Bestemmelsens første ledd lyder:

”Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 3-2 til § 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker.”

Helsepersonelloven § 40 fastsetter krav til journalens innhold. Bestemmelsen lyder:

”Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal.”

Statens helsetilsyn vil innledningsvis bemerke at du har anført at det foreligger inhabilitet knyttet til saksbehandler i Helsetilsynet i XXXX. Du viser til at saksbehandleren ble uteksaminert samtidig med en av tannlegene som er medlem av klagenemnden i XXXX. Denne tannlegen har også overtatt flere av dine pasienter og skal ha oppfordret pasientene til å klage til Helsetilsynet i XXXX.

Statens helsetilsyn har merket seg dine anførsler. Vi bemerker at vår avgjørelse baserer seg på den sakkyndige uttalelsen samt pasientenes og dine opplysninger. Vi finner således ikke grunn til ytterligere å vurdere din anførsel om inhabilitet.

Vi vil nedenfor vurdere behandlingen du har gitt de ovennevnte pasientene.

XXXX

Du stilte diagnosen sekundærkaries ved samtlige tenner som skulle behandles. Utover dette er det ikke gitt begrunnelse for hvorfor hver enkelt tann hadde behov for krone.

Etter vår vurdering vil god praksis vært å ta full røntgenstatus eller en OPG. I tillegg ville det ved en så omfattende behandling vært naturlig å ta kliniske fotografier for å kunne dokumentere før-situasjonen.

Vedlagt saken følger tre bitewings røntgenbilder. Bildene viser tannkronene på en del tenner i sidesegmentene, men gir ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne stille riktig diagnose ved en så omfattende behandling. Du hadde på grunn av manglende røntgenbilder ikke oversikt over mulige betennelser på røttene da du startet behandlingen. Det var nettopp slike betennelser som førte til problemer med hevelser og smerter underveis og etter behandlingen. Mangelfull røntgenundersøkelse av enkelte tenner kan imidlertid forekomme og kan etter vår vurdering ikke betraktes som et markert avvik fra god praksis.

Du har imidlertid i dette tilfelle ikke gjort forsøk på å foreta kartlegging av forholdene før behandlingen startet. Av supplerende undersøkelser burde du ha foretatt vitalitetstest av de mest ødelagte tenner. Dette med tanke på å oppdage mulige tenner som hadde behov for rotfylling. Etter vår vurdering er manglende røntgenundersøkelse før en så omfattende behandling å anse som et markert avvik fra god praksis.

Den manglende røntgenundersøkelsen er egnet til å påføre pasienten unødig smerte og ulempe, og er etter vår vurdering et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Statens helsetilsyn bemerker at det ut fra pasientens journal og pasientens og dine forklaringer, ikke kan fastslås om selve behandlingen og resultatet av behandlingen har vært i tråd med god praksis. Vi finner imidlertid å kunne legge vekt på XXXX tannlegeforenings klagenemnds avgjørelse til grunn. Nemnden har undersøkt pasienten, utført nødvendig røntgenologisk undersøkelse samt hatt tilgang til journal.

Av klagenemndens avgjørelse fremgår at det var behov for omgjøring av 12 kroner, hvorav tre kroner allerede hadde løsnet. Det faktum at tre kroner løsnet etter så kort tid er ifølge klagenemnden i seg selv en indikasjon på at behandlingen ikke har vært adekvat.

Statens helsetilsyn har merket seg dine anførsler om hvorfor du preparerte 11 kroner i én seanse, men vi stiller likevel spørsmål ved hvorfor du igangsatte en så omfattende behandling på en pasient som oppsøkte deg på grunn av tannlegeskrekk. Det fremkommer også sprikende forklaringer fra pasienten og deg om smertene under behandlingen. Vi understreker at dette indikerer manglende kommunikasjon under behandlingen som du som tannlege hadde et ansvar for å ivareta. Forholdene knyttet til selve behandlingen er etter vår vurdering et avvik fra god praksis.

Statens helsetilsyn finner etter dette at du i din behandling av pasienten har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Vedrørende spørsmål om refusjon fra NAV

Det fremkommer av journalen at pasienten opplyser at hun er under utredning for XXXX. Denne lidelsen medfører blant annet nedsatt spyttsekresjon. Etter folketrygdeloven kan det gis refusjon ved tannbehandling som kan dokumenteres at står i årsakssammenheng med lidelsen. Det skal i så fall utføres spyttsekresjonsmålinger som kan bekrefte lav spyttsekresjon, og resultatet skal føres i journalen. Tilstanden skal observeres i minst ett år.

Det fremkommer av sakens dokumenter at pasienten var til utredning for XXXX, men at diagnosen ble avkreftet. Det fremkommer likevel av sakens dokumenter at det er søkt om refusjon for tannbehandling og at du har anført at pasienten har diagnosen XXXX, ikke XXXX. XXXX er en svært sjelden sykdom og er klassifisert som sjelden medisinsk tilstand og står dermed på helsemyndighetenes liste over sjeldne medisinske tilstander (SMT-listen). SMT-listen kvalifiserer for full refusjon etter honorartakstene, noe som XXXX ikke gjør. En SMT-diagnose gir altså en høyere stønad fra NAV.

Hvorvidt du på vegne av pasienten har forsøkt å kreve refusjon som pasienten ikke er berettiget til, eller om du ikke har god nok kjennskap til de angjeldende diagnoser tar ikke Statens helsetilsyn stilling til. Vi forventer imidlertid at du som tannlege kjenner til diagnosen XXXX, og at denne ikke tilhører gruppen sjelden medisinsk tilstand (SMT).

Etter Statens helsetilsyn sin vurdering innebærer det innsendte kravet et brudd på helsepersonelloven § 6 om ressursbruk.

XXXX

Pasienten oppsøkte deg i XXXX og ønsket en full tannlegebehandling, grunnet problemer med sterk hodepine. Hun valgte deg som tannlege fordi du averterte med lystgassbehandling for pasienter med tannlegeskrekk. Hun fikk et kostnadsoverslag på kr 96 000,- for omfattende kroneterapi. Da kronene ble sementert var hun svært misfornøyd med resultatet, spesielt det estetiske. Underveis i behandlingen hadde hun smerter og fikk utdelt resept på smertestillende og antibiotika i tillegg til premedisinering. Relativt store mengder ble utskrevet.

Det er for øvrig uenigheter om de faktiske forhold mellom deg og pasienten.

Det fremgår av sakens dokumenter at du slipte ned 14 tenner i én seanse på en pasient med uttalt odontofobi. Behandlingen skal i følge pasienten ha påførte henne sterke smerter, noe som igjen førte til stort forbruk av smertestillende medikamenter. I følge pasientens eget utsagn ble kronene sementert uten bedøvelse og behandlingen var svært smertefullt. Det fremgår videre at hun fikk antibiotika etter behandlingen både i overkjeven og underkjeven. Behandlingen tok lang tid og hun gikk med midlertidige kroner i et halvt år. Konklusjonen ble at pasienten var svært misfornøyd med flere sider ved behandlingen og ønsket refundert en del av kostnadene for behandlingen for å kunne fortsette hos en annen tannlege.

Du motsatte deg dette, og etter det opplyste førte det til en opphetet diskusjon mellom deg og pasienten. Videre fremkommer at du etter pasientens mening har gitt gale opplysninger til NAV og bedt henne om å lyve. Pasienten har etter dette vært hos andre tannleger og i følge disse skulle tennene ikke vært slipt ned.

Det er ikke journalført diagnose. Det eneste som er dokumentert i journalen er at det er anbefalt krone-bro terapi. Videre foreligger en annen helt ulik journal for samme pasient og samme behandling. I journalutskriften datert XXXX er det ført en helt annen ordlyd samt at pasienten hadde vært til behandling også den XXXX Statens helsetilsyn legger til grunn at det er den mest tidsnære journalen som må være den opprinnelige, og at journalen derfor må være rettet/endret. Retting av journal skal foregå i henhold til helsepersonelloven § 42, og det skal fremgå av journalen at den er rettet. Vi viser videre til at tann 35 OD, som angivelig er behandlet med dyract den XXXX, ikke stemmer med den andre journalutskriften; her er tannen angitt å være tann 45. Videre stemmer det heller ikke med røntgenbilde datert XXXX, hvor det fremdeles er et kariesangrep på tann 35 OD. Det er heller ikke oppgitt noe beløp i journalen. Du må i så fall ha behandlet pasienten gratis ved dette tilfellet. Videre finner vi å legge til grunn at pasientens utsagn om at hun ikke hadde vært hos deg i XXXX er korrekt.

I din forklaring skriver du at du har utført røntgenkontroll den XXXX. Dette er ikke journalført og røntgen datert den dato er heller ikke fremlagt i saken. Du har heller ikke tatt betalt for røntgenbilder. Det er journalført i den rettede journalen at pasienten har store erosjonsskader. Dette er imidlertid ikke dokumentert hverken med røntgenbilder, kliniske fotografier eller modeller. Ved en så omfattende behandling må en kunne forvente god dokumentasjon. Det er videre ikke dokumentert at det faktisk forelå indikasjon for den utførte behandling. At du i ettertid i en rettet journal skriver at pasienten har omfattende erosjonsskader er ikke tilstrekkelig. Pasienten var kun XXXX år da behandlingen fant sted. Det er etter vår vurdering ikke tvil om at nedsliping av tenner så tidlig i livet vil får store konsekvenser for pasienten senere, noe som igjen øker kravet til dokumentasjon. Hun burde derfor vært grundig informert om alternative behandlingsformer for hver enkelt tann.

Etter vår vurdering er det forhold at du ikke tok en røntgenundersøkelse eller på annen måte dokumenterte skadene før en så omfattende behandling, anses å være et markert avvik fra normal praksis. Statens helsetilsyn finner at dette er egnet til å påføre pasienten unødig smerte og ulempe, ved at det foreligger økt risiko for rotfyllinger og behov for utskifting av kroner etter 10-15 år for samtlige tenner som har fått krone.

Statens helsetilsyn finner at dette er et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Vedrørende journalføring

Statens helsetilsyn finner at din endring av journalen, jf. ovenfor, er i strid med journalforskriften. Etter vår vurdering er også journalføringen som sådan så mangelfull at den er i strid med kravet til journalens innhold, jf. helsepersonelloven
§ 40. Du har for eksempel ikke journalført at pasienten har fått Vival. Utdeling av vanedannende legemidler er å anse som en sentral del av behandlingen, og skal journalføres.

Behandlingen

Statens helsetilsyn bemerker at det ut fra foreliggende dokumentasjon og uttalelser i saken, er vanskelig å vurdere om behandlingen har vært i tråd med god praksis.

Det er imidlertid det på det rene at det ble preparert til 14 kroner i én seanse, noe pasienten fant svært belastende. Det er etter vår vurdering ikke god praksis å igangsette en så omfattende behandling på en pasient som har oppsøkt nettopp deg som følge av tannlegeskrekk.

Statens helsetilsyn finner at de forholdene rundt behandlingen samlet sett er så alvorlige at de utgjør brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonellovens § 4.

Statens helsetilsyn bemerker videre at det av journalen ikke fremgår hvilken diagnose pasienten hadde. Du har således igangsatt en kostbar behandling uten at det er dokumentert på hvilket grunnlag behandlingen faktisk ble igangsatt. Etter vår vurdering er dette et brudd på helsepersonelloven § 6 om ressursbruk.

Vedrørende spørsmål om refusjon fra NAV

Det fremkommer av sakens dokumenter at du ikke har dokumentert de funn som har ført frem til diagnosen "erosjon-skade". Statens helsetilsyn bemerker at det ikke kan utelukkes at pasienten hadde slike skader, men dette er ikke dokumentert i journalen. Det er også et faktum at du ikke fulgte kravet om observasjonstid før du startet behandlingen og sendte kravet om stønad til NAV.

Statens helsetilsyn er av den oppfatning at det er momenter som trekker i retning av at du kan ha brutt helsepersonelloven § 6 om ressursbruk. Etter vår vurdering er det imidlertid ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at refusjonskravet til NAV er grunnløst. Vi viser i den forbindelse til at NAV selv skal foreta en vurdering av om vilkårene for refusjon er oppfylt. Statens helsetilsyn har derfor ikke funnet grunnlag for å konkludere med at ressursbruken er i strid med § 6.

XXXX

Pasienten har opplyst at han blant annet ønsket å få endret bittet, men at han etter behandling hos deg har fått et ubrukelig bitt. Han skal også ha opplevd smerter og problemer underveis i behandlingen.

Av pasientjournalen fremgår opplysninger om karies på flere tenner. Etter vår vurdering er dette likevel mangelfullt dokumentert ved at blant annet verken fronttenner eller røtter er forsøkt undersøkt. Du har preparert åtte tenner i front uten først å ha undersøkt disse med røntgen. Etter vår vurdering er dette et avvik fra god praksis.

Da du i tillegg har journalført at tennene har diagnosen karies grad 3 og 4 (grov karies) er det etter vår vurdering et markant avvik fra god praksis å ikke undersøke ved hjelp av røntgen. Etter vår vurdering burde samtlige tenner vært undersøkt med intraorale røntgenopptak før preparering.

Statens helsetilsyn bemerker at det er vanskelig å vurdere selve behandling som er utført på grunnlag av den foreliggende dokumentasjonen. Vi påpeker imidlertid at det må anses klart at kommunikasjonen mellom deg og pasient må ha vært mangelfull i og med pasienten trodde han skulle behandle sitt underbitt og at du aldri hadde ment å gjøre det.

Etter vår vurdering er det å ikke foreta nødvendig røntgenundersøkelse eller på annen måte dokumentere skadene før en så omfattende behandling, å anse som et markant avvik fra god praksis, og unnlatelsen er også her egnet til å påføre pasienten unødig smerte og ulempe ved at det foreligger økt risiko for rotfyllinger og behov for utskifting av kroner på et senere tidspunkt.

Statens helsetilsyn finner at dette er et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Gjennomgående kan det synes som om du har praktisert i strid med helsepersonelloven § 10 om informasjon. Vi finner grunn til å fremheve at du ved å annonsere med spesialkompetanse innenfor odontofobi tiltrekker deg pasienter med spesielle behov. Uansett er det ditt ansvar å behandle hver pasient individuelt også på dette området. 

Sammenfatning

Statens helsetilsyn har ovenfor konkludert med at du har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 overfor de tre aktuelle pasientene.

Statens helsetilsyn bemerker at din dokumentasjon av hvilke undersøkelser som er utført, manglende røntgenopptak samt mangelfulle supplerende undersøkelser før omfattende behandlinger igangsettes, avviker betydelig fra det som bør kunne forventes, og er å anse som uforsvarlig.

Videre er din journalføring i de tre pasienttilfellene av en slik karakter at den må anses som et brudd på helsepersonelloven § 40. Vi minner om at journalføringsplikten først og fremst er begrunnet i hensynet til å sikre kontinuitet og kvalitet på helsetjenesten samt i å gi tilsynsmyndigheten og andre offentlige instanser mulighet til å etterprøve den helsehjelpen som er ytt. Journalen skal fungere som helsepersonellets hukommelse og arbeidsverktøy samt være grunnlag for at pasient ved innsyn skal kunne gjøre seg kjent med forhold som gjelder ham/henne selv. Nøyaktig dokumentasjon av helsehjelpen som blir ytt er grunnleggende for at annet helsepersonell skal kunne forstå hva som er gjort, slik at disse blir i stand til å kunne vurdere det behandlingsmessige forløpet korrekt.

Det kan også stilles spørsmål ved om du i tilstrekkelig grad informerer pasientene før behandling igangsettes. Vi viser i den forbindelse til helsepersonelloven § 10. Pasientklagene synes å illustrere en mangelfull kommunikasjon, som kan ha bakgrunn i utilstrekkelig informasjon før oppstart av omfattende behandling. Det er likevel vanskelig å avgjøre hvorvidt den informasjonen du har gitt er så mangelfull at du har brutt helsepersonelloven § 10.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven §§ 4, 6 og 40.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

”Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.”

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Etter vår vurdering burde du ha foretatt grundigere undersøkelser før du igangsatte omfattende behandling. Vi mener videre at du burde ført mer utfyllende journal. Etter vår vurdering burde du heller ikke på vegne av pasient XXXX søkt om refusjon for tannbehandling på grunnlag av en ikke-bekreftet diagnose. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Ved vurderingen av om din uaktsomme handling er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere handlingens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten. Statens helsetilsyn finner at de ovennevnte beskrevne handlinger er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning ved at omfattende tannbehandling er igangsatt uten nødvendige undersøkelser.
 
Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes imidlertid at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art.

Statens helsetilsyn finner at forholdene i denne saken er av en slik karakter at du skal gis advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på lovens §§ 4, 6 og 40.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen 

XXXX XXXX

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi:  
Helsetilsynet i XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker