Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.

Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.

 

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Avslutning av tilsynssak – brudd på helseforskningsloven

Saksgangen

Rettslig grunnlag for vurderingen

Vurderingstemaer

Statens helsetilsyns vurdering

Konklusjon

Pålegg

Tilsynsmessig oppfølging

Lenker om tilsynssaker

Statens helsetilsyn har kommet til at NIH har brutt kravet om forhåndsgodkjenning i helseforskningsloven § 9, hovedkravet til organisering av forskning i helseforskningsloven § 6, jf. forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning, og forsvarlighetskravet i helseforskningsloven § 5.

Statens helsetilsyn pålegger NIH å destruere materialet, trekke tilbake artiklene som er publisert og stanse eventuell fortsatt forskning på materialet, herunder publisering av artikler, jf. helseforskningsloven § 51.

Saksgangen

Statens helsetilsyn ble via diverse oppslag i media, blant annet i VG og på NRKs nettsider, oppmerksom på følgende forskningsprosjekter ved Norges Idrettshøgskole (heretter NIH):

  1. «Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting»
  2. «Målemetoder for parasympatisk aktivitet»

I brev av 27. september 2016 til NIH varslet Statens helsetilsyn at vi åpnet tilsynssak på bakgrunn av opplysningene som hadde fremkommet gjennom media. Vi ba om en redegjørelse for de påstandene som var reist gjennom media samt om å få oversendt all relevant dokumentasjon knyttet til de to forskningsprosjektene.

NIH besvarte vår henvendelse i brev av 8. november 2016.

I brev av 1. mars 2017 anmodet vi NIH om flere opplysninger i saken. NIH besvarte denne henvendelsen i brev av 13. mars 2017.

I brev av 10. august 2017 ba vi Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (heretter REK) sør-øst om å få oversendt prosjektsøknaden som REK mottok i 2012 fra NIH for «Målemetoder med parasympatisk aktivitet» med vedlegg.

Vi fikk de aktuelle dokumentene oversendt fra REK sør-øst den 16. august 2017.

Kronikk om forskningsprosjektet «Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting»

I en kronikk av tidligere leder av REK sør-øst D, Stein Evensen i VG den 2. september 2016, ble det blant annet opplyst at REKs vurdering av forskningsprosjektet i 2011/2012 endte med en klagesak som ble behandlet av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (heretter NEM). I vedtak datert 2. mai 2012 tok NEM klagen fra NIH til følge og konkluderte med at forskningsprosjektet skulle vurderes etter helseforskningsloven. Ifølge Evensens kronikk utsatte REK å treffe vedtak i saken da de behandlet søknaden på ny etter NEMs vedtak, fordi NIH ble bedt om å gi supplerende opplysninger. Disse opplysningene ble ifølge Evensen aldri oversendt.

Om forskningsprosjektene og søknadsprosessene

Søknad til REK sør-øst D vedrørende forskningsprosjekt 1«Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting», mottatt av REK 1. november 2011

Av prosjektsøknaden til REK sør-øst D, fremgår det at prosjektleder for dette forskningsprosjektet var dr. scient Trine Stensrud, mens forskningsansvarlig institusjon var NIH. Dr. med./lege Kai-Håkon Carlsen var kontaktperson, og overingeniør Erlend Hem var prosjektmedarbeider.

Formålet med forskningsprosjektet var ifølge søknaden å undersøke lungefunksjon og luftveisinflammasjon ved måling av ekspirert (utåndet) nitrogenoksid hos idrettsutøvere i langrenn og skiskyting under et høydetreningsopphold samt indirekte å studere parasympatisk aktivitet ved å måle respons på inhalasjon av to astmamedisiner med ulike virkningsmekanismer (ipratropiumbromid og salbutamol). Det opplyses at undersøkelser har vist at kondisjonstrening på elitenivå kan føre til betennelse i luftveiene (luftveisinflammasjon), overfølsomhet i luftveiene (bronkial hyperreaktivitet) og astma samt at skade i overflatelaget (epitelskade) i luftveiene er observert med økt antall av nøytrofile og eosinofile celler etter langvarig intensiv trening i kald luft. Videre opplyses det i søknaden at idrettsutøvere som utvikler astma har symptomer som hoste, stor slimproduksjon og anstrengelsesutløst obstruksjon. Langvarig og ubehandlet inflammasjon (betennelse) kan føre til reduksjon i lungefunksjon, og det vurderes om økt parasympatisk aktivitet ved intensiv, langvarig trening i kulde er en av årsakene til utvikling av luftveisbetennelse og bronkial hyperreaktivitet.

Under forskningsmetode opplyses det at det vil bli foretatt måling av lungefunksjon, ekspirert nitrogenoksid og en reversibilitetstest med ipratropiumbromid og salbutamol samt at det i tillegg vil gjøres en provokasjonstest med metakolin i forkant av høydeoppholdet.

Av informasjonsskrivet kalt Forespørsel om å delta i en forskningsstudie – Lungefunksjon, bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos langrennsløpere og skiskyttere under et høydetreningsopphold, fremgår det blant annet hvem som er ansvarlig for forskningsprosjektet, hva det går ut på, hensikten med forskningen, og hvilke fordeler det er med å delta. Videre fremgår det at deltakelse er frivillig, og at deltakerne kan trekke seg når som helst uten å oppgi noen grunn, og at det ikke vil få noen videre konsekvenser for deres behandling. Når det gjelder sikkerhet, fremgår det at lege alltid vil være til stede ved provokasjonstesten med metakolin, slik at behandling for eventuelt respirasjonsbesvær vil kunne gis umiddelbart. Det står spesifisert at måling av lungefunksjon og ekshalert NO under høydeoppholdet er helt ufarlig og ikke medfører noen risiko. Informasjonsskrivet var vedlagt søknaden til REK av 11. oktober 2011.

Videre fremgår det av samtykkeerklæringen (kalt Samtykke) at deltakerne gis anledning til å gi informert samtykke til deltakelse som innebærer å svare på spørreskjema om astma/allergi, måling av ekshalert nitrogenoksid, måling av lungefunksjon, måling av uspesifikk bronkial reaktivitet ved inhalasjon og reversibilitetstest med ipratropiumbromid (Atrovent) og salbutamol (Ventoline). Deltakerne kunne stryke over de punktene de eventuelt ikke vil være med på. Samtykkeerklæringen var også vedlagt søknaden til REK 11. oktober 2011.

REK sør-øst D sitt vedtak av 22. desember 2011 vedrørende 2011/2229 D Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting

REK sør-øst D uttaler i sitt vedtak at prosjektet, ut fra søknaden, ikke fremstod som et medisinsk eller helsefaglig forskningsprosjekt, men som kvalitetssikring av en allerede etablert virksomhet slik at prosjektet derfor falt utenfor komiteens mandat etter helseforskningsloven § 2. Videre fremgikk det at prosjektet ikke var fremleggelsespliktig etter helseforskningsloven § 10.

Klage på REK sør-øst D sitt vedtak, mottatt av REK 12. januar 2012

Vedtaket til REK sør-øst D ble påklaget av NIH. I klagen beklaget prosjektleder at hovedhensikten med forskningsprosjektet ikke var presisert godt nok i søknaden. Det ble videre fremhevet at hovedhensikten med forskningsprosjektet var å undersøke mekanismer for utvikling av astma hos toppidrettsutøvere i kondisjonskrevende idretter ved å sammenligne reversibilitet for ipratropiumbromid og salbutamol og se dette i sammenheng med bronkial reaktivitet målt med metakolinprovokasjon (PD20). I tillegg ble det vist til at man ville undersøke om luftveisbetennelse endres under et høydetreningsopphold ved å måle fraksjonert ekshalert nitrogenoksid (FENO) hver 3. dag. Videre ble det opplyst at målingene som skulle benyttes i forskningsprosjektet, var standardmålinger som utøverne gjennomførte en eller flere ganger pr. år, avhengig av sykdomstilstand, men at man i det søkte forskningsprosjektet ville randomisere målingene og systematisere resultatene for publisering i aktuelle idrettsmedisinske tidsskrift.

REK sør-øst D sitt vedtak av 5. mars 2012

REK sør-øst D behandlet klagen den 9. februar 2012. REK viste i vedtaket datert 5. mars 2012 til at prosjektleder i klagen hadde gjentatt at alle deltagerne utsettes for medikamentutprøvning som oppfattes som behandling av pasienter med astma. Komiteen viste til at dette i beste fall kunne betraktes som et prosjekt hvor «friske» personer skal ta medisiner som i vanlig praksis er ment for personer som lider av astma, og at den bakenforliggende hensikten med prøvingen syntes å være å fremme idrettsutøveres prestasjoner. REK anførte at de mente at søknaden kunne leses slik at hvis medikamentet virket prestasjonsfremmende, ville dette bli tatt til inntekt for i ettertid å kunne stille en medisinsk diagnose.

Komiteen påpekte videre at utprøving av medisiner på presumptivt friske mennesker i seg selv er forskningsetisk utfordrende ettersom det ikke formuleres andre indikasjoner for å ordinere og administrere medikamentet enn å øke personers idrettslige yteevne. Komiteen viste til at de ønsket å avklare deler av innholdet i opprinnelig søknad og klage, og at dette best kunne sikres ved å innkalle prosjektleder til et møte i komiteen.

REK sør-øst D sitt vedtak av 3. april 2012

REK sør-øst D opplyste i sitt vedtak av 3. april 2012 at prosjektgruppen ble invitert og møtte til komiteens møte den 5. mars 2012. Videre er det anført at komiteen opprettholdt sitt vedtak, og at klagen derfor ble oversendt til NEM.

NEMs vedtak av 2. mai 2012.

Av NEMs vedtak datert 2. mai 2012 fremgår det at NEM fant at forskningsspørsmålene var svakt formulert, og at søknadens vitenskapelige nivå var utilstrekkelig til å vurdere om de forskningsspørsmål som stilles, kunne besvares. NEM presiserte imidlertid at det var formålet med prosjektet som skulle tillegges avgjørende vekt når komiteen vurderte fremleggelsesplikten, og ikke prosjektets kvalitet og potensielle nytteverdi. NEM fattet derfor vedtak om følgende (sitat):

«NEM tar klagen til følge. Prosjektet skal vurderes etter helseforskningsloven.»

Det fremgår at utfallet av klagen ble sendt både til prosjektleder og i kopi til REK og til forskningsansvarlig NIH ved øverste administrative ledelse.

REK sør-øst D fornyede behandling av søknaden

REK sør-øst D behandlet deretter søknaden om godkjenning på ny. I brev av 28. juni 2012 uttalte REK sør-Øst D at den foreliggende informasjonen ikke var tilstrekkelig til at komiteen kunne fatte et vedtak. Det ble også vist til at komiteen var betenkt over at toppidrettsutøvere uten tegn til sykdom skulle bli eksponert for tre ulike medikamenter, og det ble stilt spørsmål om den vitenskapelige tilnærmingen var egnet til å besvare problemstillingene. I konklusjonen opplyses det at (sitat):

«Vedtak utsettes i påvente av tilbakemelding fra prosjektleder».

Det fremgår at svaret ble sendt til prosjektleder med kopi per e-post til medisinsk ansvarlig samt til forskningsansvarlig NIH (sendt til: postmottak@nih.no).

Det fremgår også av sakens opplysninger at verken prosjektleder eller NIH på noe tidspunkt ga slik tilbakemelding som REK ba om.

Uttalelse fra NIH vedrørende REK nr. 2011/2229 D Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting.

I sin uttalelse datert 7. november 2016 vedrørende dette forskningsprosjektet, viser NIH til at forskningsprosjektet er basert på innsamlede data fra tre ulike tester gjennomført ved en årlig medisinsk oppfølging av luftveishelse hos landslagsutøvere i langrenn høsten 2011.

Oppfølgingen ble gjennomført på oppdrag av Norges Skiforbund. Den første testen, en provokasjonstest med metakolin, ble utført på NIH i august/september 2011. De to andre testene, reversibilitetstester med henholdsvis salbutamol og ipratropiumbromid, ble utført under et høydetreningsopphold i Val Senales i Italia 13.- 20. oktober 2011.

Det vises videre til at prosjektleder, i samarbeid med medisinsk ansvarlig, ønsket å benytte de kliniske undersøkelsene i et forskningsprosjekt, men at man beklageligvis ikke søkte om å få benytte data som allerede rutinemessig var samlet inn på klinisk medisinsk grunnlag.

Videre opplyser NIH at medisinsk ansvarlig hevder å ikke ha mottatt brev om vedtak fra NEM eller e-post med brev fra REK. NIH viser også til at vedtaket fra NEM og brevet med forespørsel fra REK ikke ble fulgt opp av prosjektleder samt at forskerne heller ikke gikk tilbake og sjekket om de hadde etisk godkjenning da de skrev at forskningsprosjektet hadde «ethical approval» i den publiserte artikkelen i British Medical Journal (BMJ). NIH gir uttrykk for at de finner disse forholdene sterkt beklagelige, og at artikkelen ble trukket umiddelbart da dette ble oppdaget. Videre opplyser NIH at følgende tilbakemelding ble gitt fra British Medical Journal (BMJ) sin etiske komite (sitat - vår utheving):

«We took this case to the BMJ Ethics committee (a group that meets to discuss publication ethics issue for BMJ's products). They advise that the paper should be retracted with the following notice: This article is being retracted on the request of the authors and with the Publisher's consent. The article included the statement «Ethics approval Regional Medical Ethics committee of medical and health research ethics, South East Norway, and the Norwegian data inspectorate» when in fact the study did not itself have approval. They also advise that we alert your institution to this issue (and they were concerned that the REK thought approval was not required). The committee was comfortable that the study itself was ethical (in fact they suggest you try to repeat it) but ethics committee approval should have been sought before any data collection/interventions. Patient consent is not sufficient. We will proceed with the retraction now».

Når det gjelder de vurderingene som ble gjort i tilknytning til planlegging og gjennomføring av forskningsprosjektet, opplyser NIH at de medisinske prosedyrene som inngikk i forskningsprosjektet, var en sammenligning av hvor lett luftveiene reagerer (bronkial reaktivitet) målt med metakolin (PD2O metakolin) og hvor reversible innsnevrede luftveier (reversibilitet) er på de luftveisutvidende medisinene (bronkodilatorene) inhalert salbutamol og inhalert ipratropiumbromid.

Videre anfører NIH at prosjektleder som var i Val Senales på oppdrag fra Skiforbundet/Olympiatoppen, ønsket å kombinere planlagte kliniske undersøkelser med forskning med det formål å skaffe ny kunnskap om hvilke mekanismer som forårsaker utviklingen av astma hos eliteidrettsutøvere og se om det er tegn til økt luftveisinflammasjon under trening i høyden.

For at utøverne skulle slippe å gjennomgå de samme testene to ganger, ble data samlet inn i Val Senales som om det skulle være et forskningsprosjekt selv om det ennå ikke var sendt søknad til REK. Det opplyses at testene på reversibilitet med salbutamol og ipratropiumbromid ble utført i randomisert rekkefølge.

Når det gjelder Stein Evensens påstander i Verdens Gang den 2. september 2016 om at hensikten med forskningsprosjektet var å undersøke prestasjonsfremmende effekt av astmamedisin, anfører NIH at bruk av slike luftveisutvidende medisiner vil kunne normalisere lungefunksjonen hos pasienter med astma, men at de ikke har vist noen prestasjonsfremmende effekt hos friske utøvere slik WADA har beskrevet.

Forskningsprosjekt 2 «Målemetoder for parasympatisk aktivitet»

Et oppslag på NRKs nettsider den 19. september 2016 omhandlet forskningsprosjektet «Målemetoder for parasympatisk aktivitet». På nettsiden ble det hevdet at dette forskningsprosjektet ble gjennomført på en annen måte enn slik det var beskrevet i opprinnelig søknad til REK. Blant annet skal deltakerne ha fått astmamedisin som et ledd i gjennomføringen av forskningsprosjektet.

Søknad til REK sør-øst B vedrørende «Målemetoder for parasympatisk aktivitet», mottatt av REK 27. mars 2012

Av prosjektsøknaden til REK sør-øst B, fremgår det at prosjektleder var msc. Julie Sørbø Stang, forskningsansvarlig var NIH med dr. med./legespesialist Kai-Håkon Carlsen som kontaktperson, og at prosjektmedarbeider i tillegg til de to førstnevnte, var stipendiat, MD Mariana Couto.

I prosjektsøknaden vises det til at idrettsutøvere har en økt risiko for astma og allergi, spesielt svømmere og langrennsløpere. Videre er det opplyst at parasympatisk aktivitet kan påvirke utviklingen av astma hos idrettsutøvere, og at aktiviteten i den delen av nervesystemet som har med avslapping å gjøre (det parasympatiske nervesystemet) muligens kan være forhøyet hos utøvere med luftveier som reagerer unormalt sterkt på normale forekommende stimuli (bronkial hyperreaktivitet, forkortes gjerne BHR). Det opplyses at parasympatisk aktivitet hos idrettsutøvere kan måles indirekte ved måling av pupillenes avslapping og sammentrekning ved lysstimulering (pupillometri) og hjertefrekvens variasjon («heart rate variability», forkortes gjerne HRV) i løpet av en fire sekunders sykkeltest (4-SET). Formålet med forskningsprosjektet opplyses å være å sammenligne disse metodene.

I det udaterte informasjonsskrivet kalt «Forespørsel om å delta i en forskningsstudie: Måling av parasympatisk aktivitet – en metodestudie» som NIH sendte til Statens helsetilsyn den 8. november 2016 beskrives forskningsprosjektet nærmere, herunder bakgrunnen for og innholdet i forskningsprosjektet, at det skal benyttes ipratropiumbromid på forstøverapparat, hvorfor forskningsprosjektet gjøres, fordeler med å være med på forskningsprosjektet, og det opplyses om personvern, frivillig deltakelse, sikkerhet og videre behandling av forsøksresultatene samt hvem man kan kontakte ved spørsmål. Opplysningene om bruk av ipratropiumbromid på forstøverapparat fremgikk ikke av informasjonsskrivet som lå ved søknaden til REK den 27. mars 2012 (vi har innhentet dette informasjonsskrivet direkte fra REK sør-øst). Informasjonsskrivet som er oversendt til Statens helsetilsyn i forbindelse med tilsynssaken, må derfor være en senere utgave.

Det fremgår heller ikke av prosjektbeskrivelsen fra mars 2012 til REK at deltakerne  vil bli medikamentelt behandlet i forskningsprosjektet. I prosjektbeskrivelsen er det opplyst at søknad om godkjenning vil bli sendt til REK og til Datatilsynet.

REK sør-øst B sitt vedtak vedrørende 2012/636 B Målemetoder for parasympatisk aktivitet av 24. april 2012

Det fremgår av REKs vedtak at komiteen oppfattet at formålet med dette prosjektet var å benytte og sammenligne to ulike metoder for å måle parasympatisk aktivitet, og at det således måtte kunne betegnes som metodeutvikling som falt utenfor helseforskningslovens virkeområde som er å fremskaffe ny kunnskap om sykdom og helse, jf. helseforskningsloven §§ 2 og 4 a. Det fremgår at det for å gjennomføre forskningsprosjekter av denne typen ikke er nødvendig med godkjenning fra REK.

Dette vedtaket ble ikke påklaget av NIH.

Artikkel fra forskningsprosjektet, publisert i Medicine & Science in Sports & Exercise.

Medicine & Science in Sports & Exercise er det offisielle tidskriftet til The American College of Sports Medicine. Det fremgår at artikkelen ble akseptert for publisering den 28. august 2015 med Julie Stang som førsteforfatter. Tittelen på artikkelen er: «Assessment of Parasympathetic Activity in Athletes: Comparing Two Different Methods”.

Av artikkelen fremgår det blant annet at den andre intensjonen med denne forskningsprosjektet var å måle sammenhengen mellom hjertefrekvens variasjon og pupillometri og den luftveisutvidende effekten av inhalert ipratropiumbromid (iIB) på lungefunksjon. Det fremgår videre at dette foregikk ved at ipratropiumbromid ble gitt på en forstøver med påfølgende måling av lungefunksjon. Det ble ikke funnet noen betydningsfull (signifikant) sammenheng mellom endring i forsert ekspirert vitalkapasitet i løpet av 1 sekund (FEV1) og pupillometrien eller hjertefrekvens variasjonen.

Videre fremgår det følgende (sitat):

«The study was carried out in accordance with the Declaration of Helsinki and was reviewed by the Regional Committee for Medical and Health Research Ethics».

Det fremgår ikke av artikkelen at søknad om godkjenning var sendt til Datatilsynet.

Det foreligger ingen opplysninger om denne artikkelen er trukket.

Uttalelse fra Norges NIH vedrørende forskningsprosjektet «Målemetoder for parasympatisk aktivitet»

I NIHs uttalelse datert 7. november 2016 vedrørende dette forskningsprosjektet viser NIH til at «Målemetoder for parasympatisk aktivitet» ble igangsatt på bakgrunn av resultater oppnådd gjennom forskningsprosjektet «Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting». Sistnevnte hadde gitt mistanke om parasympatikus involvering i idrettsastma. NIH opplyser videre at hypotesen var at idrettsutøvere i kondisjonstrengende idretter har økt parasympatisk aktivitet, og at det kunne være en av mekanismene bak utvikling av bronkial hyperreaktivitet og astma hos idrettsutøvere.

Videre gjøres det rede for søknaden til REK og REKs vedtak. NIH viser også til at rektor ved NIH ble kontaktet av leder for REK med forespørsel om innsyn i ovenstående forskningsprosjekt den 7. september 2016, og at det var et møte mellom REK og de involvert i forskningsprosjektet den 8. september 2016. NIH bekreftet ovenfor REK i dette møtet at reversibilitetstesting med ipratropiumbromid inngikk i forskningsprosjektet av «Målemetoder for parasympatisk aktivitet» uten at dette hadde vært lagt frem for REK.

Når det gjelder vurderinger gjort underveis knyttet til planlegging og gjennomføring av dette forskningsprosjektet, viser NIH til at forfatterne valgte å legge til en undersøkelse, nemlig måling av reversibilitet (økning i FEV1 etter inhalasjon) etter ipratropiumbromid, før forskningsprosjektet ble gjennomført, fordi resultatene fra det første forskningsprosjektet tydet på at bronkial hyperreaktivitet korrelerte bedre med parasympatisk aktivitet i luftveistreet enn med salbutamol. NIH viser videre til at også her fikk alle deltakerne muntlig og skriftlig informasjon samt signerte samtykke, der alle metoder (også reversibilitetstesting med ipratropiumbromid) var beskrevet.

NIH viser også til at forskerne var av den oppfatning at REK fortsatt ville vurdere forskningsprosjektet til å være en metodeutviklingsstudie, og at dette ikke endret formålet med forskningsprosjektet slik at det fortsatt ikke ville falle innenfor virkeområdet til helseforskningsloven.

Svar fra NIH vedrørende ansvar for medisinering og testing i forskningsprosjekt 1 og 2

Statens helsetilsyn sendte et brev med ytterligere spørsmål til NIH den 1. mars 2017.

I NIHs svar av 13. mars 2017, fremgår det at NIH har retningslinjer fra 1998 for rekvirering av legemidler til deltakere i forskningsprosjekter. Det var lege og professor dr. med. Kai-Hakon Carlsen som ordinerte og besluttet bruken av legemidler i både forskningsprosjekt 1 og 2.

Når det gjelder administrering av legemidler i forskningsprosjekt 1, fremgår det at medikamentene ble utdelt av Trine Stensrud, som er førsteamanuensis ved NIH med master i idrettsvitenskap, fordypning i idrettsfysiologi og PhD i idrettsvitenskap. Det fremgår videre at utdelingen ble gjort under instruksjon av lege. NIH angir at dette (sitat): «(…)er i overensstemmelse med medhjelperbestemmelsen i helsepersonelloven og etter en forutgående forsvarlighetsvurdering av ansvarlig lege Kai-Håkon Carlsen». I forskningsprosjekt 2 opplyses det at ipratropiumbromid ble delt ut av Mariana Couto, som (sitat): «(…)selv er lege og var PhD-stipendiat da forskningsprosjektet ble gjennomført».

NIH viser videre til at utføring av spirometri og provokasjonsundersøkelser med metakolin i forskningsprosjekt 1, ble utført av Trine Stensrud, og at alle provokasjonstestene ble gjennomført med lege/professor dr. med. Kai-Håkon Carlsen, til stede. Videre opplyser NIH at Stensrud har 25 års erfaring med gjennomføring av disse testene, og at det fortløpende ble vurdert som forsvarlig av medisinsk ansvarlig, Kai-Håkon Carlsen.

Når det gjelder lungefunksjonsmålingene i forskningsprosjekt 2, opplyser NIH at det var Julie Stang som utførte disse. NIH viser til at hun har master i idrettsvitenskap med fordypning i fysisk aktivitet og helse samt er PhD-stipendiat. Videre viser NIH til at lege/professor dr. med. Kai-Håkon Carlsen foretok en forsvarlighetsvurdering i henhold til helsepersonelloven og fant at Julie Stang var godt kvalifisert til å utføre lungefunksjonstestene i samråd med lege.

Når det gjelder sikkerhetsrutiner ved NIH for gjennomføring av provokasjonstester, fremgår det at undersøkelsene ble gjennomført etter grundig opplæring av testpersonell med lege til stede. Vedlagt svaret fra NIH, lå dokumentet «Sikkerhetsinstruks, Undersøkelser ved Respirasjonsfysiologisk laboratorium ved NIH», utarbeidet av lege/professor dr. med. Kai-Håkon Carlsen datert 20. oktober 1998.

Når det gjelder journalføring av resultatene av spirometri og legemiddelbehandling, opplyser NIH at resultatene fra metakolintesten i forskningsprosjekt 1, er journalført av lege/professor dr. med. Kai-Håkon Carlsen samt at epikrisene rutinemessig ble sendt til langrennsløpernes behandlende landslagslege. NIH opplyser videre at resultatene fra forskningsprosjekt 2 ikke ble journalført og ikke gitt tilbake til pasienten/egen lege, men at de ble registrert på samme måte som andre forskningsresultater.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Helseforskningsloven § 46 gir Statens helsetilsyn hjemmel til å føre tilsyn med helseforskning. Bestemmelsen lyder:

«Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker.»

Helseforskningsloven § 2 første ledd angir lovens saklige virkeområde og lyder:

«Loven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger. Slik forskning omfatter også pilotstudier og utprøvende behandling.»

Medisinsk og helsefaglig forskning er definert i helseforskningsloven § 4 bokstav a:

«medisinsk og helsefaglig forskning: virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom»

Helseforskningsloven § 5 omhandler kravet til forsvarlighet og lyder:

«Medisinsk og helsefaglig forskning skal organiseres og utøves forsvarlig.

Forskningen skal være basert på respekt for forskningsdeltakernes menneskerettigheter og menneskeverd. Hensynet til deltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser.

Medisinsk og helsefaglig forskning skal vareta etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskapelige og personvernmessige forhold.»

Helseforskningsloven § 6 om hovedkrav til organisering av forskning lyder:

«Medisinsk og helsefaglig forskning skal organiseres med en forskningsansvarlig og en prosjektleder og beskrives i en forskningsprotokoll. Finansieringskilder må fremgå av protokollen.

Det skal føres internkontroll tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.»

Vi viser også til forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning.

Helseforskningsloven § 9 om forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter lyder:

«Forskningsprosjektet må være forhåndsgodkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf. lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning § 4.»

Vurderingstemaer

Statens helsetilsyn har vurdert om NIH har brutt kravene i helseforskningsloven med tilhørende forskrift i forbindelse med de to forskningsprosjektene «Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting» (forskningsprosjekt 1) og «Målemetoder for parasympatisk aktivitet» (forskningsprosjekt 2).

Vi har særlig vurdert:

  1. Hvorvidt forskningsprosjekt 1 og 2 er omfattet av helseforskningslovens virkeområde.
  2. Det vitenskapelig grunnlaget for forskningsprosjektene, og den vitenskapelige gevinsten/nytten av forskningsprosjektene vurdert opp mot risikoen for deltakerne.
  3. Om forskningsprosjektene ble gjennomført forsvarlig.

Statens helsetilsyns vurdering


1. Hvorvidt forskningsprosjekt 1 og 2 er omfattet av helseforskningsloven.

Det sentrale spørsmålet er om de to forskningsprosjektene kan defineres som medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker jf. helseforskningsloven § 2 første ledd og helseforskningsloven § 4 bokstav a. I forarbeidene (Ot. prp. nr. 74 s. 151) uttales det at det er forskningens art og natur som er avgjørende for om den skal regnes som medisinsk og helsefaglig forskning. Dersom siktemålet med forskningen er å finne ny kunnskap om helse og sykdom, og forskningen utføres med vitenskapelig metodikk, vil forskningen falle inn under loven uavhengig av hvem som utfører den.

Departementet understreker i forarbeidene at det må legges til grunn en vid forståelse/tolkning av begrepet «helse og sykdom». Dette er også fremhevet i departementets veileder til loven.

Ved tvil skal forskningsprosjekter anses som medisinsk og helsefaglig forskning, fordi det innebærer at deltakerne omfattes av sterkere rettslig vern.

Vurdering av forskningsprosjekt 1

Som det fremgår av ovennevnte har det vært en diskusjon om forskningsprosjekt 1 faller inn under helseforskningloven. Prosjektleder og NIH ba underveis i søknadsprosessen gjentatte ganger om å bli vurdert etter helseforskningsloven. Videre ble REKs første vedtak om at forskningsprosjektet ikke var omfattet av helseforskningsloven også påklaget. Da NEM ga prosjektleder og NIH medhold i at forskningsprosjektet falt inn under helseforskningsloven, stilte NEM likevel spørsmål om de vitenskapelige metodene ved forskningsprosjektet. NEM viste blant annet til at forskningsspørsmålene var svakt formulert og operasjonalisert, men at NEM likevel oppfattet at forskningsprosjektet, ved å studere et ytterpunkt av anstrengelsesutløst astma hos eliteutøvere, søkte å finne ny kunnskap om helse som også kunne ha relevans for generell forståelse av astmatiske lidelser. Ifølge NEM var dette helseforskning, selv om forskningsprosjektet foreløpig ikke virket tilstrekkelig gjennomarbeidet og beskrevet.

Statens helsetilsyn er enig med NEM i at forskningsprosjekt 1 er omfattet av helseforskningsloven, jf. helseforskningsloven § 2 første ledd jf. § 4 bokstav a.

Vurdering av forskningsprosjekt 2

Når det gjelder forskningsprosjekt 2, ble dette som tidligere nevnt ikke vurdert av REK sør-øst B som medisinsk og helsefaglig forskning.

NIH har imidlertid erkjent at man etter at forskningsprosjektet var vurdert av REK sør-øst B, la til en undersøkelse i form av å innføre måling av reversibilitet (økning i FEV1) etter inhalasjon av ipratropiumbromid, før forskningsprosjektet ble gjennomført. Ipratropiumbromid er et antikolinergt medikament som brukes til behandling av obstruktive lungesykdommer som astma og KOLS. Det fremgår ikke at NIH sendte ny søknad eller på annen måte henvendte seg til REK sør-øst B med forespørsel om denne endringen kunne medføre at forskningsprosjekt 2 nå ble vurdert annerledes av REK.

NIH har selv opplyst at de la til undersøkelsen med ipratropiumbromid fordi den forrige undersøkelsen (forskningsprosjekt 1) tydet på at bronkial hyperaktivitet korrelerte bedre med parasympatisk aktivitet i luftveistreet enn med salbutamol. Videre fremgår det av informasjonsskrivet (både før og etter endring) til forskningsprosjekt 2 at bakgrunnen for undersøkelsen var at det var en del av en større studie som tok sikte på å avklare mekanismene bak utviklingen av astma hos idrettsutøvere ved å se på aktiviteten i det autonome nervesystemet.

Etter Statens helsetilsyn vurdering burde NIH ha kontaktet REK da de bestemte seg for å legge til undersøkelsen med ipratropiumbromid. Statens helsetilsyn finner at bruken av medikamentet var egnet til å undersøke eller etterprøve kunnskap om legemiddelets effekter eller påvirkning av fysiologisk funksjon hos deltakerne. På samme måte som for forskningsprosjekt 1, kan formålet med forskningsprosjekt 2, etter endringen, derfor fremstå som at man ville søke å finne ny kunnskap om helse.

Etter en samlet vurdering finner Statens helsetilsyn at innføringen av undersøkelsen med ipratropiumbromid medfører at forskningsprosjekt 2 ikke lenger var et rent metodeutviklingsprosjekt, men også omfattet forskning med det formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom.

Statens helsetilsyn har kommet til at også forskningsprosjekt 2 omfattes av helseforskningsloven, jf. helseforskningsloven § 2 første ledd jf. § 4 bokstav a.

2. Det vitenskapelig grunnlag for forskningsprosjektene, og gevinsten/nytten av prosjektene vurdert opp mot risikoen for deltakerne.

For at det skal være hensiktsmessig å forske, må det foreligge et vitenskapelig grunnlag for forskningsprosjektet. Det innebærer blant annet at det må foreligge forskningsmessige data, som gir grunnlag for å formulere en hypotese, som kan søkes avklart gjennom en forskningsmessig metode.

Målet med forskningen må således være klart definert og metodene må være hensiktsmessige for å avklare problemstillingene. Det er også et krav om proporsjonalitet. Det vil si at den risiko og de ulemper som forskningsdeltakerne utsettes for, må stå i forhold til forventet nytte. Dette kommer tydelig til uttrykk i helseforskningsloven § 22, der det fremgår følgende: «Før forskning på mennesker gjennomføres skal det gjøres en grundig vurdering av risiko og belastning for deltakerne. Disse må stå i forhold til påregnelige fordeler for forskningsdeltakeren selv eller for andre». Hvilken risiko og ulempe som er forsvarlig og akseptabel, avhenger blant annet av forhold ved deltakeren (for eksempel alder), frivillig samtykke og nytteverdien for andre pasienter, samfunnet, forskningen og eller deltakeren selv. Dersom forskningsdeltakeren selv ikke kan forvente direkte terapeutiske fordeler av en viss betydning av å delta, skjerpes aktsomhetskravet ytterligere.

Bakgrunnsinformasjon om luftveisplager hos eliteidrettsutøvere

Forekomsten av luftveisplager, slik som astma og treningsindusert bronko-konstriksjon, er økt hos eliteidrettsutøvere slik som for eksempel vintersportutøvere. Treningsindusert bronkokonstriksjon (TIB) vil si forbigående innsnevring av de nedre luftveier som oppstår etter trening; i nærvær eller fravær av klinisk erkjent astma. Årsaken til TIB er ikke endelig avklart, og det foreligger flere teorier på hvorfor TIB oppstår. En av disse teoriene, er at autonom dysregulering (feilregulering av «den selvstyrte delen» av nervesystemet) har betydning for treningsindusert bronko-konstriksjon hos personer som ikke har astma, dels som følge av økt aktivitet i det parasympatiske systemet («den avslappende delen» av det autonome nervesystemet) som er vist hos atleter, og dels gjennom refleksmekanismer utløst av trening. Årsaken til TIB er imidlertid fortsatt ikke avklart, og det har derfor, over tid foregått forskning på dette, både nasjonalt og internasjonalt.

Vurdering av det vitenskapelige grunnlaget for forskningsprosjekt 1 og 2

Som det fremgår av prosjektbeskrivelsene til forskningsprosjekt 1 og 2, er de begge basert på en hypotese om at økt forekomst av astma hos idrettsutøvere skyltes økt aktivitet i den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet. Både forskningsprosjekt 1 og 2, vurderes således som en del av den forskningen som skjer nasjonalt og internasjonalt i forhold til den økte forekomsten av luftveisplager hos eliteidrettsutøvere, og til å være knyttet opp mot en av forskningsteoriene vedrørende treningsindusert bronkokonstriksjon hos disse. Det vurderes derfor å ha foreligget en vitenskapelig grunnlag for både forskningsprosjekt 1 og 2 med mulig nytteverdi både for deltakerne og for andre.

Var formålet med hvert forskningsprosjekt klart nok definert og var metodene hensiktsmessige til å avklare de angitte problemstillingene?

Når det gjelder forskningsprosjekt 1, fremgår det at både REK og NEM stilte spørsmål vedrørende vitenskapelige/etiske forhold ved forskningsprosjektet. NEM uttalte blant annet at de vurderte at de primære og sekundære formålene ved forskningen, ikke var klart nok formulert, og at forskningsspørsmålet var svakt formulert og operasjonalisert. NEM uttalte også at de fant søknadens vitenskapelige nivå utilstrekkelig for å kunne vurdere om de forskningsspørsmål som stilles, kunne besvares. REK stilte videre spørsmål ved at toppidrettsutøvere uten tegn til sykdom skulle bli eksponert for tre ulike medikamenter. Forskningsprosjektet fremstod ikke som tilstrekkelig gjennomarbeidet og beskrevet.

Når det gjelder risikoen for alvorlige bivirkninger av reversibilitetstesting med ipratropiumbromid og salbutamol, er den vanligvis liten. Bruk av metakolin (provokasjonstesting), er imidlertid forbundet med noe høyere risiko (jf. under avsluttende bemerkninger), og forutsetter helsepersonell og utstyr til å håndtere dette hvis forsøkspersoner får pustevansker av medisinene. Et vilkår for at man kan utsette friske idrettsutøvere for en slik risiko er den forventede nytten av forskningsprosjektet. For at man skal få den forventede nytten er det nødvendig at forskningsspørsmålet er tilstrekkelig klart formulert til å avklare den angitte problemstillingen.

Statens helsetilsyn sier seg enig med NEM sin kritiske vurdering av at forskningsprosjekt 1 ikke var tilstrekkelig gjennomarbeidet og bearbeidet til å kunne avklare det forskningsprosjektet skulle bidra til å avklare.

Når det gjelder forskningsprosjekt 2, har ikke REK vurdert forskningsprosjektets forskningsmessige grunnlag og potensielle nytte/risiko da det ble vurdert som metodeutvikling slik det opprinnelig var beskrevet i prosjektsøknaden til REK. Ved gjennomgang av prosjektbeskrivelsen, fremgår det at formålet for forskningsprosjektet, var å sammenligne to metoder for måling av parasympatisk aktivitet for å identifisere sensitiviteten og reproduserbarheten av hver metode. Det fremgår imidlertid ikke av prosjektbeskrivelsen hvordan den endringen man gjorde ved å legge til undersøkelse med ipratropiumbromid (reversibilitetstest), skulle bidra til å avklare sammenligningen av disse to målemetodene. Det er derfor uklart om den endringen som ble gjort i forskningsprosjektet var egnet til å avklare det opprinnelige angitte formålet med forskningsprosjektet.

Når det gjelder forskningsprosjekt 2, fremgår det også her at presumtivt friske idrettsutøvere, ble behandlet med ipratropiumbromid, uten at REK var informert om dette. Videre var heller ikke forskningsprosjekt 2, tilstrekkelig gjennomarbeidet og bearbeidet, til å kunne avklare det forskningsprosjektet skulle bidra til å avklare.

Det legges til grunn at selv om både forskningsprosjekt 1 og 2 hadde vitenskapelig grunnlag, var ikke målsetningen eller forskningsspørsmålet tilstrekkelig gjennomarbeidet og bearbeidet i forhold til formål (forskningsprosjekt 1) og metode (forskningsprosjekt 2) til å kunne avklare det de skulle bidra til å avklare. NIH har etter vår vurdering derfor utsatt friske idrettsutøvere for risiko uten å sikre at man ville få den forventede nytten av forskningsprosjektene.

3. Om forskningsprosjektene ble gjennomført forsvarlig.

Medisinsk og helsefaglig forskning som involverer mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger, stiller særlige krav til forsvarlighet, aktsomhet og etisk bevissthet. Det må sikres at lover og regler overholdes, og forskningen må organiseres på en måte som ivaretar etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskapelige og personvernmessige forhold.

Bestemmelsen i lov om medisinsk og helsefaglig forskning § 5 første ledd slår fast at medisinsk og helsefaglig forskning skal organiseres og utøves forsvarlig.

I forarbeidene til helseforskningsloven er det vist til at man har ønsket å stille et generelt forsvarlighetskrav til medisinsk og helsefaglig forskning på lik linje med det forsvarlighetskravet som stilles til helsepersonell og for helsetjenesten. Forsvarlighetskravet er ikke en fast målbar enhet, men en rettslig standard som er godt innarbeidet i helselovgivning og praksis. I forarbeidene er det videre vist til at det må kunne legges til grunn at forsvarlighetskravet er strengere for terapeutisk forskning, det vil si forskning som også har et behandlingsformål, enn for behandling. Det må videre stilles større krav til aktsomhet ved virksomhet som ikke bare er i pasientens interesse. Tilsvarende er kravet strengere for ikke-terapeutisk enn for terapeutisk forskning. Forsvarlighetskravet må også sees i sammenheng med øvrige reguleringer, for eksempel helsepersonells plikt til å verne om forskningsdeltakeres liv, helse, privatliv og verdighet.

Hovedhensynet bak kravet om forsvarlighet er å beskytte enkeltmennesker og samfunnet mot handlinger og unnlatelser som innebærer unødvendig skade eller risiko. Et slikt krav må gjelde både på individnivå for den enkelte forsker og på systemnivå for institusjonen forskningen foregår ved. Forventningene og kravene til den enkelte vil variere og må avgjøres konkret, avhengig av blant annet forskningens art og hvilken rolle og kompetanse den enkelte har.

I forarbeidene vises det til at kravet til forsvarlighet etter helseforskningsloven § 5 gjelder både organiseringen og utøvelsen av forskningen på alle stadier, ved planlegging, gjennomføring og avslutning av forskningsprosjektet. Forsvarlighetskravet gjelder for alle involverte: Forskningsinstitusjoner, forskningsansvarlig, prosjektleder, forskere og andre medarbeidere. Forsvarlighetskravet gjelder på ethvert stadium av forskningsprosessen. Dette innebærer blant annet at forskerne må innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, om nødvendig hente bistand fra andre, og ikke minst opptre med nødvendig aktsomhet, og slik man med rimelighet kan forvente at ansvarlige forskere opptrer i tilsvarende situasjoner.

I forarbeidene er det også vist til at forsvarlighetskravet i likhet med formålsbestemmelsen vil kunne være et tolkningsmoment for hvordan de andre bestemmelsene i helseforskningsloven er å forstå, som for eksempel bestemmelsene om organisering av forskning.

For alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter må det foreligge forhåndsgodkjenning fra REK, jf. helseforskningsloven § 9. Kravet til slik godkjenning skal sikre at forskningsprosjektet er medisinsk og etisk forsvarlig, og i tråd med bestemmelsene i helseforskningsloven.

I helseforskningsloven § 6 er det oppstilt hovedkrav til organisering av forskning. Av bestemmelsen fremkommer det at medisinsk og helsefaglig forskning skal organiseres med en forskningsansvarlig og en prosjektleder. Som hovedregel vil forskningsansvarlig være en institusjon, som for eksempel et universitet, et helseforetak eller et legemiddelfirma. Det avgjørende vil imidlertid være hvorvidt den forskningsansvarlige har tilstrekkelig kompetanse til å påta seg ansvaret, det vil si hvorvidt den forskningsansvarlige er i stand til å sikre at forskningen skjer i overensstemmelse med lover og regler.

En prosjektleder er en fysisk person med ansvar for den daglige driften av forskningsprosjektet, og som har de nødvendige forskningskvalifikasjonene og erfaringer for å kunne oppfylle prosjektlederens plikter etter helseforskningsloven, jf. definisjonen i § 4 bokstav f.

Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning § 5 første ledd slår fast at prosjektleder skal ha slik faglig og vitenskapelig kompetanse som det aktuelle forskningsprosjektet krever for en forsvarlig gjennomføring. For å oppfylle dette kravet vil det, ifølge merknadene til forskriftene og REKs praksis, normalt måtte kreves doktorgradskompetanse eller tilsvarende.

Det kreves ikke nødvendigvis helsefaglig kompetanse for å være prosjektleder. Dersom siktemålet med forskningen er å finne ny kunnskap om helse og sykdom, vil forskning utført av personer som ikke er helsepersonell også falle inn under helseforskningsloven med forskrift. Hvem som utfører forskningen er altså ikke avgjørende. Men ved forskning som involverer medisinske forsøk og/eller inngrep på mennesker vil prosjektleder i de fleste tilfeller måtte inneha helsefaglig kompetanse for at gjennomføringen av forskningsforskningsprosjektet skal anses forsvarlig.

Hensiktsmessig organisering av forskningen vil kunne forebygge uetisk og ulovlig forskning, og fange opp og korrigere slik avvikende og uheldig forskning. De formelle kravene i helseforskningsloven § 6 til hvordan medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter skal organiseres er utdypet i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning, og det vises særlig til forskriftens § 4.

Vurdering av forskningsprosjekt 1

Som det fremgår av ovenstående gjennomgang, ble forskningsprosjekt 1 vurdert som medisinsk og helsefaglig forskning av NEM, slik at kravene som gjelder medisinsk og helsefaglig forskning, også gjelder for dette forskningsprosjektet.

Videre fremgår det av ovenstående gjennomgang at forskningsprosjekt 1 ble gjennomført uten at prosjektleder hadde besvart de spørsmål som REK sør-øst D hadde, og dermed uten at REK sør-øst D hadde gitt dette forskningsprosjektet nødvendig forhåndsgodkjenning. Det å igangsette helsefaglige forskningsprosjekter uten at godkjenning fra REK foreligger, er i strid med helseforskningsloven § 9.

Statens helsetilsyn finner grunn til å stille spørsmål ved NIHs forklaring om at verken prosjektleder eller NIH kan se å ha mottatt REK sør-øst D sitt vedtak om utsettelse av godkjenning. Vi viser til at det var NIH som påklaget REK sør-øst D sitt vedtak om at forskningsprosjektet ikke falt inn under helseforskningsloven. Det fremgår helt klart av NEMs vedtak at REK sør-øst D skulle behandle søknaden på nytt, og representanter fra NIH var også i møte med REK sør-øst D der det ble etterspurt ytterligere opplysninger. Det har aldri foreligget noen godkjenning fra REK. Tvert imot stilte REK spørsmålstegn ved om den vitenskapelige tilnærmingen var egnet til å besvare problemstillingene. Statens helsetilsyn ser svært alvorlig på at dette grunnleggende spørsmålet ikke ble besvart, og at forskningsprosjektet ble gjennomført uten nødvendig forhåndsgodkjenning, jf. helseforskningsoven § 9.

En av REKs sentrale oppgaver er påse at forsøkspersoner ikke blir utsatt for uetisk forskning, for eksempel ved å sikre at informasjonen de får er tilfredsstillende, at deres samtykker er gyldige, at risiko og nytte veies riktig osv. Ved ikke å innhente forhåndsgodkjenning/forskningsetisk vurdering fra REK for disse to forskningsprosjektene, har NIH utsatt friske idrettsutøvere for risiko uten å sikre at man ville få svar på forskningsspørsmålene og/eller den forventede nytten av forskningsprosjektene. Dette er uforsvarlig.

Statens helsetilsyn vil presisere at ansvaret for å sikre at den medisinske og helsefaglige forskningen er i tråd med forsvarlighetskravet i helseforskningsloven § 5, påhviler den forskningsansvarlige, selv om den enkelte forsker eller forskningsmedarbeider til enhver tid også har ansvar for å opptre forsvarlig. Dette innebærer at det er NIH som forskningsansvarlig som har det øverste ansvaret for å sørge for at forskningsprosjekter som gjennomføres ved virksomheten overholder lover og regler som gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning. Forskningsansvarlige virksomheter må ha systemer og kvalitetskontroller som påser at forskningsprosjekter har de nødvendige tillatelser før de igangsettes og avdekke avvik fra dette.

Statens helsetilsyn ser alvorlig på at NIH, ved å ikke å påse at forskningsprosjektet ble fremlagt for REK, har unndratt seg den faglige og etiske kontroll som fremleggelse for REK representerer.

Statens helsetilsyn legger til grunn at NIH som forskningsansvarlig ikke har hatt forsvarlige rutiner fordi det verken ble sørget for at forskningsprosjektet fikk den nødvendige forhåndsgodkjenningen fra REK eller ble avdekket at forskningsprosjekt 1 ble igangsatt til tross for at det manglet forhåndsgodkjenning fra REK.

Statens helsetilsyn finner at det foreligger brudd på forsvarlighetskravet i helseforskningsloven § 5.

Vurdering av forskningsprosjekt 2

Som tidligere nevnt, ble forskningsprosjekt 2 opprinnelig ikke vurdert av REK sør-øst B som medisinsk og helsefaglig forskning som krevde forhåndsgodkjenning etter helseforskningsloven § 9. Etter innføringen av undersøkelsen av reversibilitet ved bruk av ipratropiumbromid var forskningsprosjektet etter vår vurdering omfattet av helseforskningsloven, jf. helseforskningsloven § 2 første ledd jf. § 4 bokstav a.

For å oppfylle kravet til å være prosjektleder, jf. Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning § 5 første ledd, vil det normalt måtte kreves doktorgradskompetanse eller tilsvarende. Dette innebærer at en stipendiat ikke bør kunne være prosjektleder. Statens helsetilsyn har merket seg at prosjektlederen i forskningsprosjekt 2 var stipendiat. Denne rollen burde veilederen ha påtatt seg. Det er viktig at en prosjektleder har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å vurdere hvordan forskningen foregår, hvilke resultater den påviser og implikasjonene av resultatene m.m.

NIH har opplyst at alle deltakerne i forskningsprosjekt 2, fikk muntlig og skriftlig informasjon samt signerte samtykke, der alle metoder, også reversibilitetstesting med ipratropiumbromid, var beskrevet. Dette vil imidlertid ikke ha noen betydning for helseforskningslovens krav om at forhåndsgodkjenning må foreligge før igangsetting av medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter. Et informert samtykke vil ikke alene kunne utgjøre et behandlingsgrunnlag for medisinsk og helsefaglig forskning. Det vises også til uttalelsen fra British Medical Journal (BMJ) sin etiske komite til forskningsprosjekt 1 om dette, der det også fremgår: «Patient consent is not sufficient». Pasientsamtykke vil heller ikke alene kunne utgjøre et behandlingsgrunnlag for annen type forskning. Uavhengig av om det var innhentet samtykke fra deltakerne, burde NIH sendt ny henvendelse/søknad til REK da man gjorde en slik vesentlig endring i forskningsprosjektet.

NIH har forklart at forskerne ikke trodde at endringen ville medføre at forskningsprosjektet falt inn under helseforskningsloven. Statens helsetilsyn bemerker at denne forklaringen fremstår i motstrid med at artikkelforfatterne i artikkelen som er publisert har opplyst at forskningsprosjektet er godkjent av etisk komite, og at forespørselen om deltakelse ble endret etter at forskningsprosjektet hadde vært i REK første gang. I lys av at NIH gjentatte ganger hadde søkt om godkjenning for forskningsprosjekt 1, legger vi til grunn at NIH selv mente at disse forskningsprosjektene de ønsket å utføre var helsefaglig forskning som falt inn under helseforskningsloven som trengte godkjenning av REK.

I prosjektbeskrivelsen fremgår det at det er sendt søknad til Datatilsynet om godkjenning. Det fremgår ikke av den vitenskapelige artikkelen som ble publisert etter forskningsprosjektet ble gjennomført at dette faktisk ble gjort. NIH har heller ikke oversendt noen dokumentasjon på at slik søknad ble sendt. Statens helsetilsyn har vært i kontakt med Datatilsynet som har opplyst til oss at tilsynet ikke kunne finne en søknad og/eller konsesjon knyttet til dette forskningsprosjektet. Vi vil presisere at forskningsprosjekter som ikke faller inn under virkeområdet til helseforskningsloven og som benytter person- og/eller helseopplysninger må ha et behandlingsgrunnlag (rettslig grunnlag). Svaret fra REK om at forskningsprosjektet (før de aktuelle endringene) ikke var fremleggingspliktig for REK, burde derfor ha utløst en konsesjonssøknad til Datatilsynet.

Statens helsetilsyn legger til grunn at NIH mangler rutiner som avdekket at det kunne være behov en ny fremleggelse for REK etter at det ble foretatt endringer i forskningsprosjektet, som kunne utløse et krav om forhåndsgodkjenning fra REK. Det foreligger brudd på helseforskningslovens hovedkrav til organisering av forskning og krav om internkontroll i helseforskningsloven § 6 og brudd på forsvarlighetskravet i helseforskningsloven § 5.

Avsluttende bemerkninger

Spirometri med reversibilitetstesting og provokasjonstesting med metakolin, er undersøkelser som vanligvis gjennomføres av leger, eller av annet helsepersonell, under veiledning av en lege. Dette skyldes både at dette er sentrale undersøkelser ved diagnostikk og behandling av luftveislidelser, at det ved undersøkelsene benyttes luftveisutvidende legemidler (salbutamol/ipratropiumbromid) eller luftveis-sammensnørende (bronkokonstrigerende) legemidler (metakolin), og at resultatene av undersøkelsene krever medisinsk faglig kompetanse for tolkning av funn.

Når det gjelder provokasjonstesting med metakolin, er det en undersøkelse, som kan være beheftet med risiko: Det vises til at inhalasjon av metakolin gir bronkokonstriksjon. Ved slike undersøkelser, må derfor forsøkspersonen observeres nøye, fordi undersøkelsen innebærer at forsøkspersonen inhalerer økende doser av metakolin. Man starter med en lav dose. Spirometri gjøres etter inhalasjon av hver dose. PD20 er den beregnede dosen av metakolin som provoserer frem et fall i FEV1 på 20%. Slike tester er ikke uten faremomenter. Man kan provosere frem alvorlig og/eller langvarig obstruksjon hos enkelte. Slike provokasjonstester skal derfor bare utføres i omgivelser der det foreligger luftveisutvidende medisiner, hvor det er mulighet for oksygentilførsel og gjenopplivingsutstyr og hvor medisinsk personell er lett tilgjengelige i tilfelle en alvorlig respons på provokasjonstesten.

I lys av at spirometri med reversibilitetstesting, inkluderer bruk av bronkodilaterende medisiner, og provokasjonstesting med metakolin, inkluderer bruk av et medikament som forårsaker luftveiskonstriksjon, vurderes det slik at dette vanligvis krever helsefaglig kompetanse.

Videre krever spirometritesting også medisinsk kompetanse i forhold til tolkning av de funn som gjøres.

Vurdering

Vi har merket oss at NIH har brukt personell som ikke har helsefaglig kompetanse til å utføre spirometri med reversibilitets- og provokasjonstesting med metakolin. NIH angir at ipratropiumbromid i forskningsprosjekt 2 ble delt ut av Mariana Couto, som (sitat) «selv er lege og var PhD-stipendiat da forskningsprosjektet ble gjennomført». Det bemerkes imidlertid at Mariana Couto, ifølge Helsepersonellregisteret ikke har autorisasjon som lege i Norge. Vi legger imidlertid til grunn at NIH har gjort en tilstrekkelig risikovurdering i forkant av beslutningen og vurdert at det har vært forsvarlig slik NIH angir i sin uttalelse. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om ikke slike forskningsforskningsprosjekt som involverer bruk av tester med medisiner, bør inkludere godkjent helsepersonell ved administrering av medisinene og gjennomføring av testene. Det vises til NIHs sitt ansvar som forskningsansvarlig for å sikre forsvarlig organisering av forskningen.

Statens helsetilsyn har også merket seg at NIH i forbindelse med forskningsprosjekt 1 samlet inn data i Val Senales som om det skulle være et forskningsprosjekt, selv om det ennå ikke var sendt søknad til REK. Dette ble begrunnet med at utøverne skulle slippe å gjennomgå de samme testene to ganger. Statens helsetilsyn presiserer at man ikke kan samle inn data/opplysninger til bruk i et planlagt forskningsprosjekt før man har fått nødvendig forhåndsgodkjenning fra REK. Slik innsamling er i strid med helseforskningsloven § 9.

Konklusjon

Statens helsetilsyn har kommet til at NIH i forbindelse med forskningsprosjektene «Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting» og «Målemetoder for parasympatisk aktivitet» har brutt kravet om forhåndsgodkjenning i helseforskningsloven § 9, hovedkravet til organisering av forskning i helseforskningsloven § 6, jf. forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning, og forsvarlighetskravet i helseforskningsloven § 5.

Pålegg

Statens helsetilsyn ser svært alvorlig på at det er gjennomført forskning uten nødvendig tillatelse fra REK. Slik forskning er brudd på grunnleggende prinsipper i helseforskningsloven og er uforsvarlig. I medhold av helseforskningsloven § 51 pålegges derfor NIH å destruere materialet, trekke tilbake artiklene som er publisert og stanse eventuell fortsatt forskning på materialet, herunder publisering av artikler.

Pålegget kan påklages til Helse- og omsorgsdepartementet, jf. helseforskningsloven § 51 annet ledd. Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottakelsen av dette brev. Klagen sendes til Statens helsetilsyn. En eventuell klage vil bli gitt oppsettende virkning til klageinstansen har avgjort saken.

Tilsynsmessig oppfølging

Statens helsetilsyn ber om en redegjørelse for hvordan institusjonen sørger for at helseforskningsloven og øvrig regelverk blir overholdt ved forskningsprosjekter der høgskolen er forskningsansvarlig. Hvis ikke pålegget påklages, ber vi også om en bekreftelse på at materialet er destruert, herunder at artiklene er trukket tilbake og at eventuell annen forskning på materialet er stanset.

Statens helsetilsyn ber om at ovennevnte redegjørelse sendes oss innen seks – 6 – uker etter mottakelsen av dette brev.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

XXXXXX
XXXXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Kopi til:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus
REK sør-øst
NEM
Datatilsynet

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX

Lenker om tilsynssaker

Tilsyn med medisinsk og annen helsefaglig forskning

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager om rettigheter i forhold til tilsynssaker

Gå til toppen