Avgjørelse i tilsynssak

Saksbehandlingsprosessen

Saksforholdet

Rettslig grunnlag for vurderingen

Statens helsetilsyns vurdering

Konklusjon

Andre brev i saken

Lenker om tilsynssaker

Statens helsetilsyn vurderer at din vurdering og oppfølging av barnets hodeomkrets ved XXXXXX helsestasjon var faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.< Du har også brutt gjeldende lovkrav til journalføring ved ikke å journalføre kliniske funn og vurderinger knyttet til barnets hodeomkrets, jf. helsepersonelloven § 40 og journalforskriften § 8.

Vi har imidlertid kommet til at du ikke skal ilegges en advarsel. Tilsynssaken mot deg er med dette avsluttet.


Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXXXX fra Fylkesmannen i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som helsesøster.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av brev fra XXXXXX kommune av XXXXXX, og gjelder XXXXXX (f. XXXXXX, omtalt som barnet). XXXXXX utviklet hydrocephalus (vannhode), til tross for at XXXXXX hadde fulgt vanlige kontroller for veiing og måling ved XXXXXX helsestasjon.

Fylkesmannen opprettet tilsynssak mot XXXXXX kommune, pasientens fastlege, lege ved helsestasjonen (lege XXXXXX) og deg. Tilsynssaken mot kommunen og fastlegen ble avsluttet av Fylkesmannen i brev av XXXXXX. Fylkesmannen vurderte at XXXXXX kommune ikke hadde brutt helselovgivningen, og at fastlegen hadde gitt barnet forsvarlig helsehjelp. 

Tilsynssaken mot deg gjelder din oppfølging av barnet ved XXXXXX helsestasjon.

Vi orienterte deg i brev av XXXXXX om at vi vil vurdere om du har brutt bestemmelser i helsepersonelloven, og om du skal gis en advarsel. Du uttalte deg til dette i brev av XXXXXX.

Til din orientering, har vi i brev av dags dato avsluttet tilsynssaken mot lege XXXXXX uten administrativ reaksjon.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXXXX, og fikk autorisasjon som sykepleier i Norge den XXXXXX. Ditt helsepersonellnummer er XXXXXX. Ifølge din uttalelse av XXXXXX var du ferdig utdannet helsesøster i XXXXXX. Du jobber som helsesøster ved XXXXXX helsestasjon. 

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Opplysninger fra XXXXXX kommune

XXXXXX kommune skriver at barnet fulgte vanlige kontroller for veiing og måling ved XXXXXX helsestasjon. Barnets hode, vekt og lengde ble målt etter vanlige retningslinjer. Hodeomkretsen lå over normal kurve fra fødselen av og fulgte kurven for normal vekst de første 13 ukene. Etter tre måneder var det en svak stigning sammenlignet med normalkurven, noe som samsvarte i tid med vekt og høydekurver, som også hadde en noenlunde tilsvarende stigning.

Ved ettårs alder var hodeomkretsen godt over normalen og barnet var til en ekstra kontroll. Ved 13,5 måneders alder flatet stigningen helt ut. Målingen da barnet var tre år og to måneder viste en svært høy hodeomkrets.

Kommunen opplyser at både du og lege XXXXXX vurderte den store hodeomkretsen til ikke å være patologisk da barnet også lå langt over normal kurve på vekt og lengde, samt at det ikke var bekymring hos foresatte for barnets utvikling.

Det var en barnelege ved kveldspoliklinikken XXXXXX som reagerte på barnets uvanlig store hode ved konsultasjon på grunn av XXXXXX. Barnet ble henvist videre til utredning av hydrocephalus, og XXXXXX ble det bekreftet at barnet hadde hydrocephalus. Operasjon med innleggelse av shunt ble gjennomført XXXXXX. Barnet fikk på tidspunktet for melding av saken til Fylkesmannen oppfølging ved XXXXXX og av spesialpedagog i barnehagen. 

Journalopplysninger fra XXXXXX helsestasjon

Første notat i journalen XXXXXX inneholder blant annet barnets fødselsmål. Barnets vekt og lengde ved fødsel var 4041 gram og 54 cm, og hodeomkretsen var 39 cm. I følge journalen registrerte du startkontakten XXXXXX, hadde første telefonkontakt med familien XXXXXX, og så barnet første gang på hjemmebesøk XXXXXX.

Du registrerte målinger av hodet da barnet var cirka fem uker og to måneder gammel, XXXXXX og XXXXXX, og hodeomkretsen var 44,7 cm sistnevnte gang. Du gjennomførte en 6 ukers undersøkelse samme dag som 6 ukers undersøkelse hos helsestasjonslege XXXXXX.

Ved konsultasjonen ved tre måneders alder den XXXXXX målte du hodeomkretsen til 45,3 cm. I notat fra kontakten denne dagen, som også fremgår som en ekstrakonsultasjon, journalførte du at barnet lå mest med hodet mot venstre og hadde problemer med å snu det til høyre. Det var fokus på hvordan foreldrene kunne stimulere barnet til å ligge mer på høyre side, og du skrev i notatet at planen var å henvise til fysioterapeut dersom det ikke var bedring ved neste kontakt.

Videre registrerte du målinger den XXXXXX, journalført som konsultasjon ved fire måneder, og hodeomkretsen var da 46,2 cm.

I journalnotatet fra XXXXXX, fra ekstrakonsultasjon med fysioterapeut, fremgår det at barnet ble undersøkt og vurdert av fysioterapeut, og mor ble vist øvelser. Det er journalført en gjennomført oppfølgingstime med fysioterapeut XXXXXX, men det er ikke skrevet noe fra denne oppfølgingstimen i journal. Den XXXXXX journalførte du bedring og fin utvikling. Oppfølgingen med fysioterapeut ble avsluttet samme dag, der fysioterapeut skriver at hun så barnet XXXXXX, hvor hun så XXXXXX hadde fin utvikling med mer symmetri i nakken. Med bakgrunn i at XXXXXX roterte hodet uanstrengt fra side til side i ryggleie, og holdt hodet og roterte det fint i mageleie, ble oppfølging hos fysioterapeut avsluttet. Du journalførte hodeomkretsen til 48 cm denne dagen.

Den XXXXXX, ved syv måneders alder, var barnet til seks måneders konsultasjon både hos deg og hos XXXXXX. Barnet veide da 12,06 kg, lengden var 78,5 cm og hodeomkretsen ble målt til 50,5 cm.

Den XXXXXX har du journalført at mor ringte og fortalte om at det hadde vært vanskelig å få barnet til å ta melk på flaske siste uken. Barnet hadde også hatt feber i tre dager, men var frisk igjen på dette tidspunktet. Mor ga uttrykk for at barnet var i god form, men at «personligheten var endret». Du ga råd og veiledning og valgte å se situasjonen an til time påfølgende mandag, XXXXXX. Ved denne kontakten, som var en planlagt konsultasjon ved ti måneders alder, har du journalført fin utvikling, og at vektkurven nå flater litt ut. Du registrerte hodeomkretsen til å være 51,5 cm.

I journalnotat XXXXXX, da barnet er nesten ett år, har du oppgitt hodeomkretsen til 53,7 cm. Du har journalført vekten til å være 14,02 kg og lengden til 83,5 cm. Du skriver at barnet hadde god appetitt og hadde økt mye på vekten. Videre har du journalført at barnet er i «fin utvikling», er blid og fornøyd samtidig som han motorisk er aktiv og utforskende. Siden dette er en 1-års kontakt ble barnet også undersøkt av XXXXXX denne dagen, og i notatet fra konsultasjonen er det journalført «n.f. bortsett frå overvekt» (n.f. – normale funn) og at det vil bli kontroll av vekt senere.

I journalnotat datert XXXXXX, hvor det står at barnet kommer til en ekstrakontroll med veiing og måling siden vekten hadde økt mye sist XXXXXX, var på helsestasjonen, har du oppgitt hodeomkretsen til 53,6 cm. Det ble konstatert at barnet hadde gått ned i vekt på grunn av forkjølelse med feber, hoste og nedsatt matlyst de siste tre uker. XXXXXX, hadde også vært hos fastlege og fått Ventoline for pusten, noe som hadde hjulpet. Det ble avtalt ny vektmåling ved 15 måneders konsultasjonen fire uker senere. Denne kontakten ble gjennomført ved 14 måneders alder, XXXXXX. Her journalførte du at barnet ofte var forkjølet, men hadde god utvikling. Det ble igjen gitt kostveiledning. 

Du og helsestasjonslege XXXXXX gjennomførte 2-års undersøkelsen den XXXXXX.  Det er journalført at barnet var blitt henvist til øyespesialist og øre-, nese- og halsspesialist av fastlegen. Du ble enig med mor om at barnet skulle bli innkalt til ny konsultasjon ved tre års alder. Det fremgår i notat fra legekonsultasjonen at den kliniske undersøkelsen var uten merknader utover henvisningen til XXXXXX («Klin us ellers: u.m».). Ifølge journalen ble det ikke gjort målinger av hodeomkretsen ved denne konsultasjonen.

Den XXXXXX kom barnet til konsultasjon hos deg for ekstra oppfølging av språk m.m. Far informerte om at barnet hadde fått konstatert XXXXXX, og startet med behandling samt fikk oppfølging fra XXXXXX) for dette. Videre fikk barnet oppfølging av synet hos øyelege på grunn av XXXXXX, og XXXXXX. Det fremgår også i notatet at foreldrene hadde XXXXXX for gutten i barnehagen, da XXXXXX, fremdeles var noe utydelig. Det fremgår ingen vurderinger av barnets hodeomkrets i notatet.

I barnets vekstkurve for hodeomkrets for perioden fra fødsel til to års alder, er det en registrering som passer med 13,5 måneders alder. Registreringen viser en hodeomkrets en snau millimeter mindre enn hodeomkretsen ved ett års alder. Det er ingen registreringer i skjemaet for perioden fra 13,5 måneders alder til to års alder.

Den XXXXXX er anført alder tre år og hodeomkrets 58,5 cm. Barnets vekt på samme tidspunkt ble målt til 20,4 kg og lengden til 107,3 cm.

I barnets journal, fra fødsel til tre års alder, har verken du eller helsestasjonslegen ført noen kliniske kommentarer knyttet til hodeomkretsmålene.

Din uttalelse til XXXXXX

Du har ikke uttalt deg til Fylkesmannen, men viser til uttalelsen din av XXXXXX til XXXXXX.

Du skriver at barnet etter 3 måneder hadde en svak eksponensiell stigning i forhold til normalkurven. Dette samsvarte i tid også med vekt og høydekurver, som hadde en noenlunde tilsvarende stigning fra en kurve i øvre normalområde. Dette er ikke kommentert eksplisitt i journalen, men var nok oppfattet som en generell vekstøkning i både hodeomkrets, vekt og høyde.

Ved ettårsalderen var hodeomkretsen godt over normalen, og det ble gjort en ekstra kontroll, hvor den flatet helt ut etter 13,5 måneders alder. På grunn av avflatingen og ingen bekymring hos hverken foreldre eller helsestasjonslege/deg ble det antatt at hodet var normalt sett opp mot resten av kroppen.

Ved 2 års kontrollen var barnet henvist til øyelege grunnet brått oppstått skjeling. Det ble da funnet uttalt langsynthet, og skjelingen bedret seg med briller. Helsestasjonen slo seg til ro med hodestørrelsen, siden barnet var henvist til spesialisthelsetjenesten (øyelege for XXXXXX,, og øre-nese-halslege for XXXXXX,), og man tenkte at eventuelle alvorlige tilstander ville bli avdekket der. Barnet hadde ved 2 årskontrollen ingen øvrige funn ved undersøkelse, og det fremkom heller ingen uttalt bekymring fra foreldre til barnets utvikling.

Ved treårsalder hadde barnet en svært stor hodeomkrets, men denne vises ikke i vekstkurven da vekstkurven/journalsystemet ikke viser hodekurver utover toårsalder.

Du og lege XXXXXX vurderte den store hodeomkretsen til ikke å være patologisk da barnet også lå over normalkurven for vekt og lengde samt at det ikke var bekymring hverken hos foresatte eller helsepersonell for barnets utvikling. Du ser i ettertid at barnet burde vært henvist tidligere på grunn av hodestørrelsen, skjeling og etter hvert språkproblemer og motoriske problemer.

Din uttalelse til Statens helsetilsyn

I din uttalelse til Statens helsetilsyn datert XXXXXX fremhever du at du diskuterer avvikende funn ved helseundersøkelser med helsestasjonslegen. Du innrømmer at du i dette tilfellet ikke har gjort en god nok jobb, noe du beklager på det sterkeste. Du og helsestasjonslegen så dere blinde på at hele familien var store, og har store hoder. Dette skulle vært journalført bedre. Du ser i ettertid at det skulle vært gjennomført flere hodemålinger etter 13,5 måneder, og du skulle ha reagert på målingen du utførte ved 3 års alder.

Saken har vært en stor vekker for deg og dine helsesøsterkolleger, og den er også meldt som avvik i XXXXXX kommune. Saken har medført fokus på å forbedre journalførings- og henvisningsrutiner. Som følge av dette er antall henvisninger til Barneklinikken økt. Det skyldes at mange barn på helsestasjonen har en hodeomkrets som ligger over normalkurven. Det sies at kurvene som brukes på helsestasjonen ikke samsvarer med den norske populasjonens hodestørrelse. Du har tatt til etterretning at du har et stort ansvar som helsesøster til å være ekstra oppmerksom, diskutere med legene om det er tvil om funn, og at det bør være lav terskel for videre henvisning. Du angrer på at du i denne konkrete saken ikke var en større pådriver for å få barnet henvist videre fra helsestasjonen.  

Uttalelser fra lege XXXXXX

XXXXXX uttalte seg til Fylkesmannen XXXXXX og til Statens helsetilsyn XXXXXX. XXXXXX hadde barnet til undersøkelse ved 6 uker, 6, 12 og 24 måneders alder.

XXXXXX har reflektert mye over hvorfor verken du eller han reagerte på barnets store hodeomkrets ved å henvise barnet videre til barnelege.

Det ble ikke reagert fordi barnet hadde tilsvarende høye verdier på høyde og vekt fra fødselen av. XXXXXX I tillegg hadde barnet normal psykomotorisk utvikling og normale forhold ved undersøkelsene (bortsett fra lett forsinket språkutvikling ved 2-års alderen og høye verdier for vekt, høyde og hodeomkrets.) I tillegg var foreldrene heller ikke bekymret for barnets helse. XXXXXX trekker også frem at målt hodeomkrets ved en ekstra kontroll ved 13,5 måneders alder, flatet ut på kurven.

XXXXXX erkjenner å ha forsømt seg ved ikke å ha henvist barnet tidlig, og ville ha innskjerpet sine rutiner om han fortsatt var i jobb som helsestasjonslege.

I tillegg uttaler XXXXXX at du og han alltid pleide å journalføre hvordan dere vurderte det enkelte barn og dere pleide alltid å diskutere hvert barn på slutten av dagen. XXXXXX erkjenner at det var en forsømmelse at vurdering av barnets hodeomkrets ikke ble journalført.

Kommunens gjennomgang og vurdering

XXXXXX kommune skriver i brev av XXXXXX at kommunen har som rutine at Helsedirektoratets IS-1736 «Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» skal følges.

Kommunen gir utfyllende opplysninger i brev av XXXXXX. Her heter det blant annet at eventuelle bekymringer og avvik fra normalutvikling skal drøftes fortløpende mellom helsesøster og lege og journalføres av begge. Ved avvik skal det i tråd med gjeldende retningslinjer tilbys ekstrakontroller og eventuelt henvises til spesialisthelsetjenesten. Om anbefalingene ikke følges skal dette dokumenteres med vurdering og faglig begrunnelse i journalen.

Kommunen har i sin gjennomgang konkludert med at de faglige vurderingene, særlig av barnets hodeomkrets, som ble gjort av deg og legen ikke ble dokumentert, slik det kreves. Videre har kommunen konkludert med at det tok uforholdsmessig lang tid mellom undersøkelsen ved fem måneder XXXXXX, og ved seks måneder, XXXXXX da barnet var sju måneder. Undersøkelsen burde vært prioritert på grunn av barnets hodeomkrets. Barnet burde også vært henvist til røntgen av hodet ved ettårs alder. Dette ble ikke gjort. Kommunen vurderer at det ut fra stigningen av kurven frem til fem måneders alder kan se ut som om anbefalinger i veilederen om henvisning til spesialisthelsetjenesten ikke er fulgt.

Kommunen viser til at retningslinjene kan tolkes ulikt når det gjelder henvisning til spesialisthelsetjenesten, og fremhever at det er uheldig at det gis ulike anbefalinger i samme retningslinje. Dette kan ha vært medvirkende årsak til manglende henvisning i denne saken, men vurderinger om dette er ikke godt nok dokumentert i barnets journal.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlig virksomhet, jf. helsepersonelloven § 4, og gjeldende lovkrav til journalføring, jf. helsepersonelloven § 40 og journalforskriften § 8.

Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Helsepersonelloven § 40 første ledd lyder:

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

Helsepersonelloven § 40 må ses i sammenheng med journalforskriften § 8, som utdyper kravet til journalens innhold, jf. særlig bokstav e), f), og h), som lyder:

Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige:

e) Bakgrunnen for helsehjelpen, opplysninger om pasientens sykehistorie, og opplysninger om pågående behandling. Beskrivelse av pasientens tilstand, herunder status ved innleggelse og utskriving.

f) Foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølgning som settes i verk og resultatet av dette. Plan eller avtale om videre oppfølgning.

h) Overveielser som har ledet til tiltak som fraviker fra gjeldende retningslinjer.

Statens helsetilsyns vurdering

Faglig forsvarlighet – din vurdering og oppfølging av barnets hodeomkrets

Vurderingstema

Statens helsetilsyn har vurdert om din vurdering og oppfølging av barnets hodeomkrets var faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

God praksis ved måling av hodeomkrets

Helsedirektoratet ga ut nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736, i 2010. Disse erstattet anbefalingene for veiing og måling gitt i veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1154, og er fortsatt gjeldende og tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no. 

I de faglige retningslinjene beskrives det at hodet har sterk vekst i hele første leveår og at hodet forventes å vokse i samme takt som kroppslengden. Det er viktig å måle hodet i spedbarnsalderen for å se om hjernen vokser normalt. Målingen er også særlig viktig for å avdekke hydrocephalus. Både for stort hode, for lite hode og hode med avvikende fasong er av stor betydning å fange opp.

Fordi hodet hos spedbarn er mykt og føyelig, utvikler barna i liten grad åpenbare symptomer på hydrocephalus. Nettopp derfor er det spesielt viktig å følge hodeomkretsmålinger på helsestasjonen samtidig som at anamnese og klinisk undersøkelse er viktig, særlig i første leveår.

I følge retningslinjene skal hodeomkretsen etter fødsel måles på helsestasjonen fra 7.-10. levedøgn, og deretter ved hver konsultasjon til og med ettårs undersøkelsen. I annet leveår måles hodeomkretsen på indikasjon. Målene skal journalføres og føres i vekstkurver, der det anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard for aldersgruppen 0-5 år. På vekstkurvene er det angitt 5 prosentiler/kurver, laveste er 3-prosentilen og høyeste er 97-prosentilen. Rommet mellom prosentilene/kurvene benevnes prosentilkanaler. Lite hode defineres som under 3-prosentilen, stort hode defineres som større enn 97-prosentilen. 

I retningslinjene side 10 er det om avvikende hodeomkrets angitt at ved sikker krysning av 1 prosentilkanal uten kliniske funn, skal måling gjentas etter 4 uker. Ved kliniske funn eller krysning av 2 prosentiler skal barnet henvises til barnelege. Barn med avvikende hodeproporsjoner må vurderes for henvisning. På side 25 står det at ved sikker krysning av 1-2 prosentiler uten suspekte funn, gjentas måling etter 4 uker. Ved kliniske funn eller krysning av 2 prosentiler henvises barnet til barnelege. Barn med avvikende proporsjoner i hodet må vurderes for eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet er blitt gjort oppmerksom på denne ulikheten i anbefalingene. Statens helsetilsyn vurderer den ulike ordlyden på anbefalingene i retningslinjen til ikke å ha noen betydning for utfallet av denne saken. Retningslinjen angir også at ved rask økning av hodeomkretsen i løpet av første halvannet leveår bør hydrocephalus utelukkes.

Vår vurdering

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du har målt barnets hodeomkrets ved 5 ukers alder, 2, 3, 4, 5, 7, 9 og 12 måneders alder, samt ved 13,5 måneder og ved 3 år og 2 måneders alder. På tross av gjeldende målinger utviklet barnet hydrocephalus uten at dette ble fanget opp av deg eller helsestasjonen og uten at barnet, ut fra de gjeldende målingene, ble henvist til spesialisthelsetjenesten.

Barnet er fulgt opp med konsultasjoner på helsestasjonen i tråd med det anbefalte programmet angitt i veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1154). Både du og kommunen har opplyst at du og helsestasjonslegen vurderte den store hodeomkretsen til ikke å være patologisk da barnet også lå langt over normal kurve på vekt og lengde (over 97-prosentilen på lengde og vekt), samt at det ikke var bekymring hos foresatte for barnets utvikling.

Selv om du i din uttalelse til Statens helsetilsyn påpeker at mange barn ved helsestasjonen har hodeomkrets som er over 97-percentilen, burde barnet vært henvist på grunn av avvikende målinger med store hodemål. En av hovedgrunnene for å måle hodeomkretsen er nettopp å avdekke og utelukke utvikling av hydrocephalus, og det bør være lav terskel for å henvise videre til barnelege. Fra ni måneders alder gikk verdiene utenfor rammene i vekstkurveskjemaet.

Barnets egen hodeomkretskurve lå fra fødsel av over 97-prosentilen i vekstkurveskjemaet. Registreringene i vekstkurveskjemaet viste likevel jevn økning fra 97-prosentilen og ved ni måneders alder gikk barnets egen kurve ut av hele skjemarammen. Slik kurvene fremstår, særlig skjemaet som innbefatter 2. leveår, vurderer vi at retningslinjene om gjentatt måling etter 4 uker og henvisning ved krysning av 1-2 prosentiler ikke er fulgt.

Det er du som har hatt de fleste kontaktpunktene med barnet og familien, og som har hatt mulighet til å fange opp avvikende utvikling av hodeomkretsen. Helsestasjonslegen hadde konsultasjonene ved de faste anbefalte tidspunktene ved 6 uker, 6 måneder, 1 år og 2 år. Verken du eller legen har agert på avvikende utvikling av hodeomkretskurven ved seks måneders eller ett eller to års alder. Du hadde mulighet for å ta opp den avvikende utviklingen av hodeomkretsen i perioden mellom 6 måneders- og 1 års konsultasjonen, og i perioden mellom 13,5 måneder og to års alder og mellom to-tre års alder, noe du ifølge journalen ikke har vurdert eller gjort.  

Konklusjon

Statens helsetilsyn vurderer at du har brutt kravet til faglig forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 ved å ha målt avvikende hodemål og likevel ikke fulgt opp barnet videre med hensyn til dette. Du har heller ikke medvirket til at barnet ble henvist til spesialisthelsetjenesten i tråd med nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Din journalføring

Vi har vurdert om du i din virksomhet som helsesøster ved XXXXXX helsestasjon har brutt kravet til journalføring i helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 8.

Journal skal føres systematisk og fortløpende. Dette er avgjørende for å sikre kvalitet og kontinuitet i helsestasjonens arbeid. Nødvendig dokumentasjon er viktig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Barnets journal skal vise hva som er innhentet av opplysninger, om det er gjennomført helseundersøkelser, om det er gitt informasjon og veiledning og hovedinnholdet i denne, hva som er vurdert, og om det er foreslått og gjennomført oppfølging og andre tiltak dersom det er behov for dette. Det skal også fremgå hvem som har gjort nedtegninger i journalen. Hvert barn skal ha en journal som er tilgjengelig for alle som yter tjenester i helsestasjonen, og inneholde personalia for barnet og nærmeste pårørende.

Barnet hadde fra fødsel avvikende hodemål og skjemaene for målinger viser at målingene krysset prosentiler, og gikk ut av selve vekstskjemaet fra ni måneders alder. Likevel er det ikke skrevet noen vurderinger knyttet til dette i løpende journal. Det er heller ikke skrevet noe om videre plan for oppfølging og tiltak knyttet til målingene og nedtegnelsen av kurven for hodemål. 

Formålet med måling av hodeomkrets er blant annet å avdekke hydrocephalus. I henhold til retningslinjene bør terskelen for å henvise til spesialisthelsetjenesten være lav. Likevel er det ikke spor i journalen på at oppfølging av unormale hodemål har fulgt opp eller blitt vurdert.

I ettertid har du og helsestasjonslegen uttalt at dere ikke vurderte hodeomkretsen til å være patologisk da barnet også lå over normalkurvene på høyde og vekt. Dette burde imidlertid vært journalført.

Konklusjon

Du har brutt gjeldende lovkrav til journalføring ved ikke å journalføre kliniske funn og vurderinger knyttet til barnets hodeomkrets, jf. helsepersonelloven § 40 og journalforskriften § 8.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Du har brutt helsepersonelloven §§ 4 og 4, jf. journalforskriften § 8. 

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi helsepersonell advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Du burde, som følge av å ha målt avvikende hodemål, ha sørget for å drøfte avvikende funn med helsestasjonslegen eller annet samarbeidende helsepersonell, journalført vurderingene, og medvirket til at barnet ble henvist til spesialisthelsetjenesten i tråd med nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Etter vår vurdering er den svikten som er påvist i denne saken egnet til å medføre en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, og til å påføre pasienter en betydelig belasting.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel, som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal også bidra til å fremme kvalitet, sikkerhet og tillit i helse- og omsorgstjenesten, jf. helsepersonelloven § 1, og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Som en erfaren helsesøster, har du sviktet innenfor et sentralt område innen helsestasjonsarbeid. I vurderingen av om du skal gis en advarsel har vi imidlertid sett hen til at du erkjenner at du ikke har handlet i tråd med nasjonale faglige retningslinjer, noe du beklager på det sterkeste, og at du har tatt lærdom av saken. Du har forklart at saken har vært en stor vekker for deg, og den er også meldt som avvik i XXXXXX kommune. Saken har medført fokus på å forbedre journalførings- og henvisningsrutiner. Du ser at du har et stort ansvar som helsesøster til å være ekstra oppmerksom, diskutere med legene om det er tvil om funn, og at det bør være lav terskel for videre henvisning. Du angrer på at du i denne konkrete saken ikke var en større pådriver for å få barnet henvist videre fra helsestasjonen.

Statens helsetilsyn finner etter dette at det ikke er formålstjenlig å gi deg en advarsel. Vi forutsetter imidlertid at du tar våre anmerkninger til etterretning, og gjør deg oppmerksom på at sakens opplysninger vil kunne inngå i våre vurderinger ved en eventuell ny tilsynssak mot deg.

Konklusjon

Statens helsetilsyn vurderer at din vurdering og oppfølging av barnets hodeomkrets ved XXXXXX helsestasjon var faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Du har også brutt gjeldende lovkrav til journalføring ved ikke å journalføre kliniske funn og vurderinger knyttet til barnets hodeomkrets, jf. helsepersonelloven § 40 og journalforskriften § 8.

Vi har imidlertid kommet til at du ikke skal ilegges en advarsel. Tilsynssaken mot deg anses med dette som avsluttet.

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

Andre brev i saken

Brev til helsestasjonslege


Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager om rettigheter i forhold til tilsynssaker

Gå til toppen