Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Avslutning av tilsynssak

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt taushetsplikten i helsepersonelloven § 21, men at du likevel ikke skal gis en advarsel.

Tilsynssaken mot deg er med dette avsluttet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder mulig brudd på taushetsplikten i forbindelse med din bruk av sosiale medier.

Vi orienterte deg ved brev XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX, HPR- nr. XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du fastlege ved XXXX

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Fylkesmannen i XXXX åpnet tilsynssak mot deg på bakgrunn av brev datert XXXX fra ansatte i XXXX barnehage til XXXX kommune, med kopi til Fylkesmannen i XXXX. I brevet fra de ansatte i XXXX barnehage blir det vist til at din væremåte og bruk av sosiale medier er belastende for de ansatte i barnehagen. Det vises blant annet til at du har skrevet følgende status på din Facebook-profil i XXXX: «Flott dag på jobb, mye å gjøre, 2 ganger gipsing og tapping av kneledd og inn i mellom pasienter :-) Har nå bekkenløsning på topp, man kan ikke bare g med krykker når det er så hektisk.. men men, det var en flott dag og jeg er smertefullt-fornøyd :-)». Videre skrev du i kommentarfeltet: «Forresten.. jeg ringer til alle som var på lista min i dag... i morgen XXXX:-)».

Til denne statusoppdateringen kommenterer XXXX (heretter KJ) blant annet følgende: «Du gjor en god jobb i dag XXXX og eg har en fornøyd gutt henne m blå gips på handa». Du «liker» dette og kommenterer: «Takk XXXX».

Senere kommenterte du KJs status på Facebook vedrørende XXXX. KJ hadde «sjekket inn» på Universitetssykehuset i XXXX) og skrevet følgende status på Facebook: «Etter en laaaaang dag i går m mye venting og langt på natt før d blei kveld e man ikke heilt opplagt i dag, men d går seg vel tel XXXX har vært utrolig tålmodig og flink». Du kommenterer følgende: «Uff, stakkars, jeg håper at alt gikk bra og det var ikke gipsen-feil.. en klem til han fra meg!».

I henvendelsen fra de ansatte i barnehagen er det også lagt ved flere Facebook-oppdateringer fra deg og din mann som de oppfatter som kritikk av barnehagen og deres praksis. Ansatte i XXXX barnehage føler seg trakassert av deg og skriver at du legger ut statuser på Facebook som omhandler ting som skjer i barnehagen, samt «liker», deler og kommenterer statuser til din mann som de mener er direkte uthenging og mobbing av personalet i barnehagen, uten at de kan forklare eller forsvare seg. Det er små forhold i kommunen, slik at enhver vil kjenne igjen hvem det skrives om, og det skapes mye uro i et lite lokalsamfunn. Dette medfører ifølge klagen en stor belastning på de ansatte, og flere ansatte skal ha vært borte fra arbeid og står i fare for å bli sykmeldt.

Møte med XXXX kommune

Det fremkommer av brev av 31. august 2015 fra XXXX kommune at kommunen avholdt møte med deg XXXX gjeldende henvendelsen fra ansatte XXXX barnehage. Din statusoppdatering om en av dine listepasienter (XXXX) ble slettet under møtet. Videre skriver XXXX kommune at den navngitte pasienten som dette innlegget kan anses som et brudd på taushetsplikten overfor, ikke har meldt dette inn til tjenesten. Kommunen vurderte samlet at det ikke forelå brudd på taushetsplikten. Kommunen fant at din bruk av sosiale medier generelt ikke representerte et brudd på hverken taushetsplikt eller annet.

Utdrag fra din uttalelse til Fylkesmannen i XXXX

Du har uttalt deg i saken i brev av XXXX til Fylkesmannen. Du viser til vedlagte utskrift fra din private Facebook-profil, der et barn som var til behandling hos deg og pasienter på din egen fastlegeliste skal ha blitt identifisert av deg. Når det gjelder din status på Facebook, skriver du at dette på ingen måte kan identifisere en pasient. Det er moren til gutten du har behandlet som eksplisitt nevner sønnen sin og som takker for behandlingen han har fått hos deg, hvorpå du kommenterer statusen hennes.

Videre skriver du at du ikke har lagt ut navn på pasienter fra din liste på sosiale medier. Du mener at det heller ikke ville vært et brudd på taushetsplikten om du hadde gjort det. Du skriver at « ...for det å være pasient, beskriver bare et forhold som gjelder alle i landet, og er ikke «opplysning[er] om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold». Om man ikke er pasient hos en lege, er man pasient hos en annen. Det betyr ikke engang at man er syk». Når det gjelder din Facebook-kommentar hvor du nevner en person, sier du at dette verken sier at vedkommende er din pasient, eller noe om hans tilstand. Du viser videre til at vedkommende som nevnes, selv hadde «likt» din kommentar. Du skriver at innlegget har blitt slettet i etterkant, og at du har kontaktet vedkommende for å informere om dette.

Du oppgir i ditt svarbrev til Fylkesmannen at du og din ektemann har hatt en konflikt med barnehagen, der deres barn går, noe du mener ligger til grunn for klagen fra XXXX barnehage. I forbindelse med din bruk av sosiale medier viser du til at du, selv om du er lege, har full ytringsfrihet.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet om taushetsplikt i helsepersonelloven § 21, som lyder:

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

Det sentrale vurderingstemaet er om du har handlet i strid med kravet om taushetsplikt i helsepersonelloven § 21 ved at du delte de nevnte opplysningene på sosiale medier.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om du brøt taushetsplikten ved at du delte visse opplysninger om dine pasienter på sosiale medier.

Statens helsetilsyn bemerker innledningsvis at reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven § 21 har som formål å verne pasienters integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Bestemmelsene om taushetsplikt skal sikre at pasienter oppsøker helsetjenesten ved behov for helsehjelp uten at de trenger å frykte at uvedkommende får tilgang til opplysninger om dem og deler dette videre. Taushetsplikten er et bærende element i tilliten til helsetjenesten og til det enkelte helsepersonell, og er en del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell.

Taushetsplikten er vidtrekkende og omfatter i utgangspunktet alle opplysninger om noens legeme, helsetilstand og personlige forhold som helsepersonell får rede på under utøvelsen av sin virksomhet. Også informasjon om at en person er innlagt på sykehus eller har oppsøkt helsepersonell er som utgangspunkt taushetsbelagt.

Ved bruk av sosiale medier som Facebook og lignende, er det viktig at leger ikke kommer i konflikt med helsepersonelloven og profesjonsetiske forpliktelser. Leger må være bevisste på at opplysninger i sosiale medier er offentlig tilgjengelig og at de kan spres til åpne medier, for eksempel aviser. Leger må være seg sin rolle som lege bevisst, og vurdere om det han eller hun legger ut av informasjon om seg selv på nettet, kan være egnet til å svekke den generelle tilliten eller påvirke et lege-pasient-forhold. Leger må opprettholde den nødvendige profesjonelle distansen til pasientene for å unngå at lege-pasient-forholdet blir utydelig, noe som kan føre til uheldige bindinger, misforståelser, mangel på tillit og opplevelse av å bli utnyttet. Det kan ramme både pasient og lege. Derfor bør leger heller ikke akseptere å bli Facebook-venn med nåværende eller tidligere pasienter. Leger må vise respekt, unngå språk som kan oppfattes støtende og diskriminerende, og være saklige i diskusjoner. Sosiale medier kan være gode fora for å diskutere kliniske problemstillinger og erfaringer fra klinisk praksis, men slike diskusjoner må ikke omtale pasienter på en sånn måte at de kan gjenkjennes, heller ikke om pasienten gir samtykke til det. Gjenkjennbare opplysninger kan angå andre enn pasienten selv, for eksempel familie, på en direkte eller indirekte måte, og på nettet kan disse spres på en uforutsigbar måte. En lege må heller aldri opplyse at det eksisterer et lege-pasient-forhold.

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du navnga en pasient i din statusoppdatering på Facebook og opplyste om at du skulle ringe ham den påfølgende dagen. Statens helsetilsyn mener dette er opplysninger om «andre personlige forhold», og er et brudd på taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21.

Mor til barnet som ble gipset av deg, tilkjennegir i en kommentar til din status på Facebook, at det er hennes sønn som ble gispet. Ved å skrive, sitat: «Takk XXXX», bekrefter du at dette barnet hadde vært hos deg og hva slags behandling han har fått. Senere kommenterer du morens statusoppdatering på Facebook som gjelder sønnens behandling på XXXX. Her går det fram at du har gipset ham, og du skriver navnet til gutten.

Statens helsetilsyn vurderer at dette er opplysninger om en pasients legems- eller sykdomsforhold, og således underlagt taushetsplikten. Selv om pasientens mor først har tilkjennegitt opplysningene, kan vi ikke se at dette innebærer at det er gitt samtykke til opphevelse av taushetsplikten. Videre ligger det i helsepersonells taushetsplikt å avstå fra videre spredning av opplysninger, selv om opplysningene er kommet ut.

Du har i din uttalelse anført at når det gjelder opplysningene om gutten som var blitt gipset, så var det hans mor som skrev om dette først. Helsepersonelloven § 23 første ledd nr. 1 gjør unntak fra hovedregelen om taushetsplikt når opplysningene gis til noen som fra før er kjent med opplysningene. Statens helsetilsyn bemerker at unntaket i helsepersonelloven § 23 første ledd nr. 1 kun gjelder overfor pasienten og hans mor. Dine kommentarer på morens statusoppdateringer kunne ses av andre enn disse to, og helsepersonelloven § 23 første ledd nr. 1 kan derfor ikke gjøres gjeldende i denne saken.

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av ovennevnte kommet frem til at du har brutt hovedregelen om taushetsplikt i helsepersonelloven § 21.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt helsepersonelloven § 21.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56, som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Det aktuelle vurderingstemaet i denne saken er om du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene.

Etter Statens helsetilsyns vurdering hadde du handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene. Du kunne unnlatt å navngi en pasient på Facebook og skrive at du skulle ringe ham påfølgende dag. Du kunne videre unnlatt å kommentere statusoppdateringen til XXXX på Facebook på en slik at måte at du bekreftet at du hadde behandlet sønnen hennes, og hva slags behandling han hadde fått. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlaget at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingene er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Statens helsetilsyn har vurdert om dine uaktsomme handlinger er egnet til å påføre pasientene en betydelig belastning, i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten eller er egnet til å medføre en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.

Etter vår vurdering er brudd på taushetsplikten egnet til å påføre pasienter en betydelig belasting. Pasienter skal være trygge på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp ikke benyttes i andre sammenhenger, eller utleveres eller kommer uvedkommende i hende. Ved å handle slik du gjorde, finner vi at du har opptrådt på en måte som er egnet til å svekke tilliten til helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten generelt, og det utgjør en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten ved at pasienter og brukere kan vegre seg for å oppsøke helse- og omsorgstjenesten, eller unnlate å oppgi viktig informasjon.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Du arbeider ved et legekontor i et lite samfunn hvor «alle kjenner alle». Dette stiller et særlig krav til at du har et riktig og aktivt forhold til taushetsplikten. Videre stilles det krav til at du er bevisst både din lovpålagte og etiske taushetsplikt som helsepersonell ved din bruk av sosiale medier. I denne saken har du i det første tilfellet ikke spredt opplysninger om pasientens sykdomsforhold, kun informasjon om at han er en av dine pasienter. Denne statusen har senere blitt slettet og pasienten er informert, uten at han har funnet grunn til å klage saken inn. I det andre tilfellet gjelder opplysningene et barn som ikke selv har samtykket til at forhold rundt hans helse og behandling blir diskutert på sosiale medier. Opplysningene ble først lagt ut av hans mor, og du bekreftet det som allerede var tilkjennegitt av henne. I din påfølgende kommentar er opplysningene du gir om gipsen ikke nødvendigvis kjent fra før for XXXXs venner på Facebook. Moren har imidlertid allerede lagt ut informasjon om at sønnen er under behandling på sykehus, og din påfølgende kommentar uttrykker omtanke i situasjonen.

Statens helsetilsyn vil bemerke at din uttalelse til Fylkesmannen gir uttrykk for at du ikke forstår alvoret i saken, og heller ikke omfanget av din lovpålagte taushetsplikt. Statens helsetilsyn forventer at du heretter utviser større forsiktighet når det gjelder problemstillinger rundt taushetsplikt og bruk av sosiale medier.

Statens helsetilsyn finner etter en samlet helhetsvurdering av saken at overtredelsene av helsepersonelloven ikke er så alvorlige at du skal gis advarsel.

Statens helsetilsyn presiserer at dersom det i fremtiden blir reist ny tilsynssak mot deg, vil forholdene i denne saken kunne bli tillagt vekt.

Konklusjon

Statens helsetilsyn finner at du har brutt taushetsplikten i helsepersonelloven § 21, men at du likevel ikke skal gis en advarsel.

Tilsynssaken mot deg er med dette avsluttet.

Med hilsen

XXXX

XXXX

XXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker