Spesialisterklæringer i forbindelse med helsekrav til førerkort – begrensning av autorisasjon for nevrolog

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om begrensning av autorisasjon som lege

Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a til ikke å kunne utstede erklæringer/attester.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder dine spesialisterklæringer vedrørende søknader om dispensasjon fra helsekravene for førerkort.

Vi orienterte deg ved brev av XXXX om at vi ville vurdere å ilegge deg en administrativ reaksjon i form av advarsel etter helsepersonelloven § 56 eller begrensning av din autorisasjon som lege medhold av helsepersonelloven § 59 a. Du uttalte deg til dette ved brev av XXXX.

Du har tidligere uttalt deg til saken i brev av XXXX til Fylkesmannen.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX. Ditt HPR-nr. er XXXX. Du er spesialist i nevrologi fra XXXX.

Fra XXXX har du ikke hatt rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, jf. vårt vedtak av samme dato om tilbakekall av rekvireringsrett i gruppe A og B (vårt saksnummer XXXX). Årsaken til at rekvireringsretten ble tilbakekalt var uforsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler til flere pasienter, mangelfull journalføring, brudd på meldeplikten i forbindelse med førerkort og at du ikke hadde innrettet deg etter tilsynsmyndighetens bemerkninger om journalføring i tidligere tilsynssaker.

Aktuelle tilsynssak gjelder spesialisterklæring utferdiget av deg XXXX til Fylkesmannen for bruk i vurdering av førerkortsak gjeldende en av dine pasienter. På tidspunktet for utferdigelsen av attesten, var du privatpraktiserende spesialist nevrologi uten drifts-/refusjonsavtale. For ordens skyld nevner vi at du på dette tidspunktet fortsatt hadde rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering, herunder vil vi kort omtale tidligere avsluttede tilsynssaker.

Aktuell tilsynssak – attestutstedelse XXXX

Fylkesmannen i XXXX mottok i brev av XXXX fra nevrolog XXXX melding om at hans pasient, XXXX (heretter omtalt som pasienten eller pasient 1), ikke fylte helsekravene til å inneha førerkort på grunn av narkolepsi og katapleksi. Det opplyses i epikrisen at hun hadde kjøreforbud under utredningen.

I forbindelse med søknad om dispensasjon fra helsekravene i førerkortforskriften mottok Fylkesmannen i XXXX en spesialisterklæring fra deg datert XXXX der det fremgikk at pasienten fikk adekvat behandling og oppfylte kravene til å ha førerkort. Pasienten fikk blant annet på bakgrunn av denne attesten dispensasjon fra helsekravene for ett år.

I brev datert XXXX fra spesialpsykolog XXXX og avdelingsleder XXXX ved NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, ble Fylkesmannen i XXXX orientert om at pasienten hadde gjennomført en nevropsykologisk undersøkelse hvor det fremkom opplysninger som burde bli tatt med i vurderingen av hennes dispensasjonssøknad. Undersøkelsen viste blant annet at pasienten hadde vansker med oppmerksomhetsfunksjonen, og dette ble satt i sammenheng med at XXXX hadde mikrosøvn i perioder på opptil ti sekunder. På denne bakgrunn omgjorde Fylkesmannen i XXXX sitt vedtak om dispensasjon fra førerkortforskriften. I forlengelsen av dette fant også Fylkesmannen i XXXX grunn til å stille spørsmål ved din erklæring, og oversendte saken til Fylkesmannen i XXXX for vurdering av tilsynsmessig oppfølging.

Opplysninger fra pasientjournalen

Av journalnotat XXXX fremgår det av at pasienten var til Polysomnografi (PSG) den XXXX, og at konklusjonen på denne undersøkelsen var følgende:

«Stasjonær polysomnografi har vist tegn til en til en lett obstruktivt søvnapnèsyndrom med relasjon til ryggleie. XXXX. Det var holdepunkter for en lett tilstand med periodiske ben bevegelser (PLM). Det ses oppsplittet søvnarkitektur, men det var tillstrekkelig søvntid i de forskjellige søvnstadiene. Det var lav søvneffektivitet. Det ses en normal innsovningstid. XXXX. Det anbefales at man vurderer henvisning til nevrolog for vurdering av misstanke om PLMD».

Videre fremgår det av journalnotat XXXX at pasienten var til Multippel søvnlatenstest (MSLT) XXXX. Konklusjonen var følgende:

«MSLT undersøkelsen har vist patologiskt funn XXXX. XXXX. Resultatet ved MSLT undersøkelsen kan være forenlig med diagnosen narkolepsi».

Din vurdering av MSLT-undersøkelsen fremgår imidlertid ikke.

Du hadde konsultasjon med pasienten XXXX. Diagnosen var Z029 Uspesifisert undersøkelse for administrative formål. Av ditt journalnotat fremgår blant annet følgende:

«XXXX har hatt en del plager med nakken og har vært XXXX. XXXX ble vaksinert i XXXX. Etter relativ kort stund fikk hun kvalme, hypnagoge hallusinasjoner. var trett og fikk katapleksi, innen det var gått 24 måneder. XXXX kom til polysomnografi som viste narkolepsi og XXXX. XXXX. XXXX har nedsatt hukommelse og konsentrasjon. XXXX.

I journalnotat XXXX fremgår det at prøvesvar fra XXXX er kommentert og sendt pasienten. Videre fremgår det at du har mottatt journalnotat fra kontroll ved Kompetansesenter for narkolepsi av XXXX samt epikrise fra XXXX av XXXX. Dine vurderinger av opplysningene fremgår imidlertid ikke.

I journalnotat XXXX fremgår det at du har opprettet en mediafil kalt «Søvndagbok» uten at det fremkommer hvordan du har vurdert denne.

Av journalnotat XXXX fremgår det at du forskrev pasienten 100 tabletter Metamine 5 mg, no. 4 x 100. Du har ikke journalført opplysninger om dosering, hvordan du har undersøkt pasienten eller effekten/eventuelt bivirkninger av medisineringen.

I journalnotat XXXX fremgår det at du har mottatt søknadssvar (eResept) fra Statens legemiddelverk uten at ytterligere opplysninger fremgår.

Av journalnotat XXXX fremgår det at dekning av utgifter til Metamina er innvilget av HELFO.

I journalnotat XXXX fremgår det at du forskrev pasienten fem flasker av 180 milliliter av Xyrem mikstur 500 mg/ml. Du har ikke journalført at du har undersøkt eller vurdert pasienten, hvilken effekt pasienten hadde hatt av medisinene XXXX fikk eller hvordan Xyrem var dosert.

Av journalnotat XXXX fremgår det at søknad om dekning til Xyrem er innvilget av HELFO.

I journalnotat XXXX fremgår det at du har mottatt en e-post fra pasienten uten at ytterligere opplysninger fremgår.

Av journalnotat XXXX fremgår det at du utstedte en attest til pasienten. I
e-post av XXXX sendte du følgende attest:

«Medical certificate

this is to confirm that xxxxx suffers from narcolepsy and XXXX must bring with XXXX sodiumoxybate (Xyrem)and netamina 5 mg up to 5 tablets pr day»

Videre fremgår det at det har vært e-postutveksling mellom deg og pasienten vedrørende dosering av de sentralstimulerende midlene. I e-post til deg den XXXX skrev pasienten følgende:

«... Begynner å fungere fint på xyrem og Metamina nå. XXXX. Det begynner å bli merkbart mindre nå ....»

I journalnotat XXXX fremgår det at du forskrev pasienten 16 x 100 tabletter av Metamina 5 mg og 24 flasker av 180 milliliter med Xyrem mikstur 500 mg/milliliter. Dosering fremgår ikke.

Av journalnotat XXXX fremgår det at du har mottatt et søknadssvar fra Statens legemiddelverk.

Den XXXX fremgår det at du skrev ut 20 kapsler med et svakt opioid i form av Tramadol 50 mg til pasienten. Det fremgår imidlertid ikke at du har undersøkt pasienten, informasjon om dose, indikasjon for forskrivningen og lignende.

I journalnotat XXXX fremgår det at du har mottatt en e-post fra pasienten uten at ytterligere opplysninger fremgår.

Av journalnotat XXXX fremgår følgende:

«kontroll alt vel får attest».

Som diagnose er det angitt: «Annet (uten NPR)». Under korrespondanse, står det: «Brev: til den det måtte angå – Avsender: XXXX».

Av selve attesten fremgår følgende:

«Denne pasienten har narkolepsi XXXX. XXXX har nå fått adekvat behandling XXXX. XXXX tilstand er nå vesentlig bedre og XXXX fyller således kravene til å inneha førerkort klasse B- BE. XXXX bør i første omgang få for et år, XXXX XXXX er klar over hvordan sykdommen virker og tar hensyn til dette».

Dine uttalelser til aktuell tilsynssak

Av din uttalelse i brev av XXXX fremgår blant annet følgende:

«Jeg har eksaminert XXXX spesielt når det gjelder bilkjøring, spesielt etter at nye retningslinjer for bedømmelse ble iverksatt. XXXX har aldri tidligere vært skyld i trafikk foreteelse grunn av narkolepsi.

… Når jeg gav XXXX legeattest for å kunne kjøre det neste året var det også fordi dette ville bety svært meget for XXXX idet XXXX hadde vært ute av jobb XXXX»

Av din uttalelse i brev av XXXX fremgår blant annet følgende:

«… Jeg har 2 ganger søkt om drifts tilskudd uten å oppnå dette. Det betyr at jeg kun har hatt egenandel fra pasienter som inntekt i min praksis som nevrolog. Ved gjennomgang av min selvangivelse vil det komme tydelig frem at privat nevrologpraksis ikke er gjennomførbart økonomisk og når jeg velger å pensjonere meg blir jeg den siste som har forsøkt dette uten å gi opp. Jeg har kompensert med å utferdige 100 talls spesialist erklæringer til forsikrings selskap, advokater til tingretten og til lagmannsretten. Jeg har vært rettsoppnevnt sakkyndig og føler at det har vært adekvat vurdering i mine uttalelser».

Tidligere avsluttet tilsynssak vedrørende attester/erklæringer (sak XXXX)

I vedtak av XXXX fant Fylkesmannen i XXXX at du hadde brutt helsepersonelloven § 15 i forbindelse med utarbeidelse av attester datert XXXX og XXXX. Etter Fylkesmannens vurdering oppfylte dine attester vedrørende dispensasjon for førerkort ikke kravet om nøyaktighet og objektivitet. Fylkesmannen forutsatte at du merket deg deres vurdering og innrettet din virksomhet i henhold til denne i framtiden. Da sak XXXX har klare likhetstrekk med den den aktuelle tilsynssaken, vil vi redegjøre nærmere for denne i det følgende.

Saken gjaldt en XXXX født XXXX (heretter omtalt som pasient 2) som den XXXX hadde vært involvert i et trafikkuhell hvor XXXX kom over i feil fil og frontkolliderte med motgående kjøretøy. Forut for dette hadde XXXX hatt et øyeblikk hvor XXXX ikke husket noe.

Pasient 2 var til konsultasjon hos deg, og i attest datert XXXX anga du blant annet at XXXX hadde et anfall med uklar nedsatt bevissthet av svært kort varighet, og at det ikke var mulig å fastslå årsaken til dette på bakgrunn av de funn som var gjort. Siden XXXX aldri hadde hatt anfall før eller etter uhellet, karakteriserte du anfallet som «konvulsiones NUD», det vil si kramper uten nærmere spesifisering (non ultra descriptus). Du anførte at dette, etter ditt skjønn, medførte at XXXX burde få anledning til å få sitt førerkort tilbake, men at XXXX mistet sin kjøreseddel.

Fylkesmannen i XXXX fattet XXXX vedtak om at pasient 2 ikke fikk dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav, da det ikke var funnet noen forklaring på XXXX anfall.

Pasient 2 klagde på vedtaket. I ny attest fra deg datert XXXX fremgikk det at du var gjort kjent med avslaget på søknad om dispensasjon, og at du var av den oppfatning at det var vanskelig å følge Fylkesmannen i XXXX sitt resonnement. Du viste til at XXXX «hadde blitt svært grundig undersøkt og det er ikke påvist noe falt verken i nervesystemet, i det cardiovaskulære systemet eller hernatologisk. XXXX fremstod som helt frisk, har kjørt bil i XXXX år. XXXX har i løpet av disse XXXX år ikke hatt uhell eller hatt anfall med kortvarig nedsatt bevissthet».

Helsedirektoratet stadfestet Fylkesmannen i XXXX sitt avslag om dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav i vedtak av XXXX.

I forlengelsen av dette anmodet Helsedirektoratet Fylkesmannen om å vurdere om det var grunn til å undersøke om dine attester var i tråd med god praksis på området.

I forbindelse med behandlingen av saken innhentet Fylkesmannen en sakkyndigvurdering fra XXXX, spesialist i nevrologi. Sakkyndig anga i sin vurdering av din attest datert XXXX at du unnlot å beskrive hvilken betydning funn på EEG («noen få spikes slow waves frontotemporalt») hadde for risiko for nye episoder med nedsatt bevissthet og for vurdering av egnethet for å ha førerkort, og at dette gjorde at avviket fra god praksis var betydelig.

Sakkyndig anga i sin vurdering av din attest datert av XXXX blant annet at attesten bar «mer preg av å være et forsvarsskrift for [pasient 2] enn å være en objektiv, nøyaktig og varsom fremstilling av de faktiske forhold… Attesten gir dessuten inntrykk av at XXXX forsøker å bortforklare eller bagatellisere funnet. Dette gjør avviket enda mer alvorlig. Avviket kan dessuten være egnet til å villede andre som skal behandle saken»

Øvrige tilsynssaker

Tilsynsmyndighetene har også avsluttet to tilsynssaker vedrørende din journalføring og meldeplikt til Fylkesmannen i forbindelse med førerkort.

Både i tilsynssak XXXX og i tilsynssak XXXX fant Fylkesmannen i XXXX at din journalføring var mangelfull og i strid med kravene i helsepersonelloven § 40. Det ble også i begge saker bemerket at du ikke hadde dokumentert din vurdering i forbindelse med pasientens legemiddelbruk hva angår bilkjøring.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Statens helsetilsyn vil vurdere om det er grunnlag for å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a, som lyder:

Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.

Det fremgår av forarbeidene til helsepersonelloven § 59 a, Ot.prp. nr. 25 (2007-2008)

side 56, at når helsepersonellet har vist sviktende faglige kunnskaper eller ferdigheter uten at vedkommende har vist grov mangel på faglig innsikt eller har drevet slik uforsvarlig virksomhet at vilkårene for tilbakekall av autorisasjon etter helsepersonelloven § 57 er oppfylt, kan det være aktuelt å begrense autorisasjonen.

Videre fremgår det av lovens forarbeider at det vil være relevant å se hen til sakens forhistorie, for eksempel at det foreligger lignende tilsynssaker mot helsepersonellet fra tidligere eller gjentatte pliktbrudd.

Som eksempel nevner lovens forarbeider at helsepersonellets autorisasjon kan begrenses til ikke å kunne utstede nærmere bestemte attester/erklæringer på grunn av «tidligere eller grove overtredelser av helsepersonelloven § 15.» 

Helsepersonelloven § 15 første ledd lyder:

Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med attesten, erklæringen o.l. Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l.

For at helsepersonelloven § 59 a skal komme til anvendelse må det foreligge grunnlag for å gi advarsel etter lovens § 56 første ledd. Bestemmelsen lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller

uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn vil først vurdere om du har brutt kravene i helsepersonelloven § 15 i forbindelse med utstedelsene av attest av XXXX. Vi vil deretter vurdere om vilkårene for å gi deg en advarsel etter lovens § 56 første ledd er oppfylt. Dersom vilkårene for å gi advarsel er oppfylt, vil vi vurdere om en advarsel etter § 56 fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål, eller om det er nødvendig med en begrensning av din autorisasjon etter lovens § 59 a.

Helsepersonell er gjennom utstedelse av attester og erklæringer gitt i oppgave å sikre viktig samfunnsinteresser. For å opprettholde tilliten til helsepersonell og helsetjeneste er det derfor grunnleggende at man kan stole på at attester og erklæringer som utstedes er faglig korrekte, og at utstederen har vært bevisst sin rolle overfor pasienten og mottageren av attesten/erklæringen.

Helsepersonelloven § 15 angir at helsepersonell som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig, objektiv og korrekt. Med objektiv menes at attesten, erklæringen o.l. skal gi en objektiv, faglig beskrivelse av pasientens helsetilstand, samt redegjøre for premisser og konklusjoner på en etterprøvbar måte. Det må blant annet fremgå av erklæringen om innholdet bygger på skadelidtes fremstilling, bakgrunnsinformasjon eller på helsepersonellets egne funn og vurderinger. Attesten skal være korrekt og inneholde alle nødvendige opplysninger. Det er således viktig at helsepersonellet ikke utelater opplysninger som de bør forstå er av betydning for mottakeren og for formålet med erklæringen. Kravet til korrekthet og nøyaktighet tilsier at helsepersonellet skal bygge attest, erklæringer o.l. på nødvendig innhentet informasjon og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier. Hva som er nødvendig undersøkelse og informasjon vil kunne variere ut i fra formålet.

I Helsedirektoratets Veileder for behandling av førerkortsaker (IS-2070) for aktuell periode fremgår det at behandlende/attestutstedende lege leverer premissene for forvaltningens vurdering og vedtak. Attesten skal redegjøre for tilstanden i samsvar med de faktiske forhold. I denne sammenheng skal helsepersonellet ikke være sin pasients "advokat". Likebehandlingsprinsippet tilsier at helsepersonellets opplysninger utgjør faktagrunnlag for fylkesmannens vurdering og vedtak i samsvar med disse retningslinjer, mens avgjørelsen tas av forvaltningen.

Narkolepsi er en tilstand karakterisert ved av at en person brått faller i kortvarig søvn

til alle døgnets tider. Hovedsymptomet er uttalt søvnighet om dagen, som både omfatter søvnighet som varierer i styrke i løpet av dagen og uimotståelige søvnanfall daglig eller nesten daglig. Katapleksi er det nest vanligste symptomet, og det som er mest spesifikt for narkolepsi. Det er karakterisert ved plutselig tap av muskelkraft i viljestyrt muskulatur, med bevart bevissthet, og utløses av emosjonelle stimuli. Hyppigheten er sterkt varierende, fra en til noen få episoder i året, til mange om dagen. Et annet symptom som kan forekomme, men som ikke er nødvendig for diagnosen, er hypnagoge eller hypnapompe hallusinasjoner, som er livaktige synsopplevelser ved innsovning eller oppvåkning. Andre slike tilleggssymptomer kan være søvnparalyse – en kortvarig manglende evne til å bevege seg eller snakke ved overgangen fra søvn til våken tilstand eller omvendt. Urolig søvn kan være et annet symptom. Det at narkolepsi kan gi unormalt sterk søvntrang om dagen og/eller ukontrollerte innsovninger/plutselig bortfall av muskeltonus, gjør at personer med narkolepsi kan utgjøre en betydelig risiko i trafikken.

Av IS-2070 fremgår det at narkolepsi og/eller katapleksi er «anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelse» som omfattes av forskriftens helsekrav/karenstider. Forskriftens helsekrav anses ikke oppfylt når diagnosen narkolepsi eller katapleksi er stilt eller behandling igangsatt. Forskriftens karenstid (ett år) løper fra siste sykdomsmanifestasjon. Det kan gis dispensasjon for gruppe 1 når behandlende nevrolog attesterer at sykdommen er under god kontroll, slik at den ikke gir sikkerhetsrisiko under kjøring. Medikamentene må i slike tilfeller heller ikke i seg selv gi økt sikkerhetsrisiko.

Av journalnotatet XXXX fremgår det at pasient nr. 1 hadde vært utredet og fått konstatert narkolepsi med katapleksi. Det fremgår ikke av journalnotatet at du fikk opplyst når pasienten sist hadde falt i søvn/hatt katapleksi, eller hvordan XXXX symptomer var på dagtid, ved bilkjøring eller liknende. Det fremgår imidlertid at pasienten ikke var uthvilt om morgenen, at XXXX hadde brukt Modafinil og at XXXX hadde forsøkt Ritalin for sin narkolepsi. Videre fremgår det at du ville søke Statens legemiddelverk om forskrivning av Metamina og Xyrem. Det fremgår eksplisitt at pasienten ikke hadde hatt effekt av Modafinil, men at XXXX hadde hatt blitt bedre av Anafranil 50 mg x 1.

På bakgrunn av opplysningen om at du ville søke Statens legemiddelverk om forskrivning av Metamina og Xyrem, legges det til grunn at pasienten heller ikke hadde hatt tilstrekkelig effekt av Ritalin eller Anafranil for sin narkolepsi med katapleksi. Det legges derfor til grunn at behandlingen mot pasientens sykdom ved dette tidspunkt, ikke var tilstrekkelig til at helsekravene kunne være oppfylt.

Av påfølgende journalnotater fremgår det at pasienten fikk forskrevet flere sentralstimulerende legemidler av deg i form av Metamina (og senere Attentin) samt Xyrem. Metamina/Attentin er amfetaminpreparat, mens Xyrem er et natriumsalt av gammahydroksybutyrat. Begge preparatene kan være forbundet med risiko for toleranseutvikling og misbrukspotensial. I tillegg kan preparatene være forbundet med potensielt alvorlige bivirkninger, slik som forvirring ved Xyrem i normale doser og psykose ved bruk av høye doser av Metamina/Attentin.

Da narkolepsi med katapleksi er en tilstand forbundet med økt risiko for trafikkuhell, er det viktig at du som attestutsteder innhenter detaljert informasjon om for eksempel dagtrøtthet og eventuelle anfall med narkolepsi/katapleksi etter oppstart med medisiner (hyppighet, type, tidspunkt og lignende). Videre må du samtale med og undersøke pasienten med tanke på eventuelt bedring i anfallsfrekvens etter medisinering (f.eks. gjennom Epworth Sleepiness Scale). Dette er spesielt viktig ved attestutstedelse i forbindelse med førerkortsaker, der forvaltningen er avhengig av at du tar opp grundig sykehistorie og gjør tilstrekkelig klinisk undersøkelse og vurdering til å gi et kvalifisert råd. Dette må være basert på noe mer enn det pasienten rapporterer. Undersøkelser, samtaler, funn og vurderinger skal dokumenteres i pasientjournalen.

Ifølge journalen var pasienten til kontroll hos deg XXXX. Det fremgår at alt var vel, og at XXXX fikk attest. Det fremgår imidlertid ikke hva du spurte pasienten om, hva XXXX opplyste deg, hvordan du undersøkte pasienten eller hva du eventuelt fant ved undersøkelse.

Av attesten fremgår ikke hvilke objektive funn eller observasjoner du gjorde som ga grunnlag for din vurdering om at helsekravene var oppfylt. Du skulle opplyst om informasjonen i erklæringen bygde på innhentet dokumentasjon, pasientens fremstilling eller dine egne funn og vurderinger. Videre skulle du av hensyn til fylkesmannens vurdering av karenstiden opplyst når pasienten sist hadde anfall med narkolepsi og katapleksi. Du skulle også ha opplyst hvilken effekt pasienten eventuelt hadde av behandling med sentralstimulerende legemidler. Det at disse forhold ikke fremgår vurderes å være i strid med attestens krav til objektivitet, da kravet til objektivitet forutsetter at du gir en faglig beskrivelse av pasientens helsetilstand samt redegjør for dine premisser og konklusjoner på en etterprøvbar måte. Videre vurderes dette å være i strid med kravet til nøyaktighet, da kravet til nøyaktighet forutsetter at du bygger din attest på nødvendig innhentet informasjon og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier.

Avslutningsvis i attesten angir du at pasienten «er klar over hvordan sykdommen virker og tar hensyn til dette». Etter vår oppfatning er dette misvisende, da pasienter med narkolepsi vil kunne falle i søvn under bilkjøring til tross for inngående kunnskap om sykdommen.

Slik attesten er utformet, kunne ikke fylkesmannen etterprøve den informasjonen du ga når det gjelder trafikksikkerhetsrisiko. Din manglende objektivitet og nøyaktighet ved attestutstedelsen, medførte dermed risiko for at denne pasienten fikk dispensasjon fra helsekravene selv om det ikke var forsvarlig å la pasienten kjøre motorvogn. Som det fremgår av redegjørelsen ovenfor, medførte også din attest at pasienten fikk dispensasjon slik at XXXX potensielt utgjorde en betydelig risiko for seg selv og andre i trafikken.

I din uttalelse viser du til at du ga pasienten attest slik at XXXX kunne kjøre det neste året fordi det var svært viktig for XXXX, idet NAV forsøkte å skaffe XXXX nytt arbeid der bruk av bil ville være viktig. Statens helsetilsyn vil understreke at det ikke er pasientens behov for sertifikat som skal være avgjørende for attesten.

Attesten/erklæringen skal bygge på en faglig vurdering av pasientens sykdom opp mot trafikkrisiko. På bakgrunn av at pasienten hadde narkolepsi med katapleksi, burde det vært åpenbart for deg at XXXX utgjorde en potensiell risiko i trafikken, og det er dette som skulle vært styrende for de faglige tilrådninger du ga til fylkesmannen. Det vurderes som alvorlig at du fortsatt ikke ser ut til å erkjenne at du ved attestutstedelser må vurdere trafikksikkerhet opp mot pasientens behov for førerkort, og at det er trafikksikkerhetsrisikoen som må være styrende for de råd du gir fylkesmannen.

Statens helsetilsyn finner etter dette at din spesialisterklæring vedrørende søknad om dispensasjon fra helsekravene for førerkort av XXXX, ikke oppfyller kravene om objektivitet og nøyaktighet, jf. helsepersonelloven § 15.

Vi understreker at vi ser svært alvorlig på at du for pasient 1 med narkolepsi og katapleksi anga at helsekravene var oppfylt uten at du hadde tilstrekkelig grunnlag for dette. Vi ser også svært alvorlig på at du tilbakeholdt informasjon om betydningen av pasient 2 sine EEG i attester vedrørende søknader om dispensasjon fra helsekravene for førerkort. Vi viser til at du på denne måten ga mangelfulle/uriktige opplysninger om disse pasientene som begge hadde lidelser forbundet med forhøyet risiko for «anfallsvis innsettende bevissthetsforstyrrelser» og som derfor vil kunne utgjøre en betydelig fare i trafikken.

Vi bemerker også at det i journalnotatet XXXX fremgår at pasient 1 hadde vært utredet og fått konstatert narkolepsi med katapleksi. Det fremgår ikke av journalen at du har sendt melding til fylkesmannen i forbindelse med førerkort, eller at du har vurdert om vilkårene for en slik melding var oppfylt, jf. lovens § 34. I lys av at det også ble konstatert brudd på meldeplikten i tilsynssak XXXX, er dette en gjentagende svikt i din yrkesutøvelse.

Videre bemerker vi at forskrivning av sentralstimulerende legemidler forutsetter regelmessig oppfølging og kontroll da slike legemidler er forbundet med bivirkninger og er beheftet med risiko for tilvenning og avhengighet. Det fremgår imidlertid ikke av journal at pasienten har fått slik regelmessig oppfølging og kontroll i perioden
XXXX til attestutstedelsen XXXX til tross for at du fortsatte å forskrive pasienten flere sentralstimulerende legemidler. Det vises til våre bemerkninger i tilsynssak XXXX.  

Vurdering av administrativ reaksjon

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 15. Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Bestemmelsen er gjengitt ovenfor.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Etter vår vurdering har du handlet uaktsomt eller forsettlig ved å unnlate å gi fylkesmannen opplysninger du burde forstått var av betydning for mottakeren og for formålet med attesten/erklæringen.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser. Under henvisning til redegjørelsen ovenfor, legger vi til grunn at utstedelse av mangelfulle spesialisterklæringer i forbindelse med søknad om dispensasjon fra helsekravene for førerkort er egnet til å påføre pasienter en betydelig belasting, og til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Vilkårene for å gi deg en advarsel er oppfylt. På bakgrunn av sakens dokumenter finner Statens helsetilsyn at en advarsel ikke er tilstrekkelig for å ivareta formålet med loven, det vil si å bidra til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helsetjenesten samt hensynet til allmennhetens tillit til deg som helsepersonell.

I det følgende vil vi vurdere hvorvidt vilkårene for å begrense din autorisasjon som lege etter helsepersonelloven § 59 a er oppfylt.

Som beskrevet ovenfor fremgår det av lovens forarbeider at det i denne vurderingen vil være relevant å se hen til sakens forhistorie, for eksempel om det foreligger lignende tilsynssaker mot helsepersonellet fra tidligere eller gjentatte pliktbrudd. I vedtak av XXXX fant Fylkesmannen i XXXX at du hadde brutt helsepersonelloven § 15 i forbindelse med utarbeidelse av attester datert XXXX og XXXX. Etter Fylkesmannens vurdering oppfylte dine attester vedrørende dispensasjon for førerkort ikke kravet om nøyaktighet og objektivitet.

Videre viser vi til at lovens forarbeider eksplisitt nevner at det vil kunne være aktuelt å begrense helsepersonells autorisasjon til ikke å kunne utstede nærmere bestemte attester/erklæringer på grunn av «tidligere eller grove overtredelser av helsepersonelloven § 15.» I denne sammenheng viser vi til at sakkyndig i sin vurdering av din attest datert XXXX fant at avviket fra god praksis var betydelig, og at din attest datert XXXX bar «mer preg av å være et forsvarsskrift for [pasienten] enn å være en objektiv, nøyaktig og varsom fremstilling av de faktiske forhold…». I forlengelsen av dette bemerker vi at det er påfallende at du i din uttalelse til tilsynssaken har påpekt at du ikke har driftsavtale, og at du «har kompensert med å utferdige 100 talls spesialist erklæringer …».

Helsepersonell er gjennom utstedelse av attester og erklæringer direkte eller indirekte gitt i oppgave å ivareta eller sikre viktig samfunnsinteresser. Det vurderes som svært alvorlig at du til tross for tidligere tilbakemeldinger fra tilsynsmyndighetene fortsatt ikke viser forståelse for betydningen av objektive og nøyaktige fremstillinger i attester/erklæringer, og i forlengelsen av dette at du ikke viser forståelse for at det er trafikksikkerhetsrisikoen som må være styrende for de råd du gir fylkeslegen - ikke pasientens behov. Ved at du i dine attester til fylkesmannen unnlater å gi vesentlige opplysninger eller gir opplysninger som du ikke har grunnlag for, utsetter du pasienten og andre for økt risiko for trafikkulykker.

Vi har kommet til at du til tross for tidligere anmerkninger fra tilsynsmyndigheten igjen har brutt kravene i lovens § 15, og at det er grunn til å tro at du av grunner som nevnt i helsepersonelloven § 57 kan bli uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.

Statens helsetilsyn har derfor kommet til at vilkårene for å begrense din autorisasjon som lege er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 59 a, og vi finner det nødvendig å begrense din autorisasjon til at du ikke kan utstede erklæringer/attester. Dette omfatter blant annet behandlererklæringer og sakkyndigerklæringer.

Vedtak

Statens helsetilsyn begrenser din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a til at du ikke kan utstede erklæringer/attester.

Vi gjør oppmerksom på at det vil være grunnlag for å vurdere tilbakekall av autorisasjonen, jf. helsepersonelloven § 57, hvis du ikke innretter deg i samsvar med begrensningen i autorisasjonen.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i

Sverige og Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark, se vedlagte kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Styrelsen for Patientsikkerhed

Kopi:

Fylkesmannen i XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX

Helsefaglig saksbehandler: XXXX

---

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker