Helseforetak skal i følge spesialisthelsetjenesteloven §3-3a umiddelbart varsle alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Det innebærer at varsling skal skje snarest og senest innen påfølgende dag (jf. Prp. 91 L – forarbeidene til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.). Formålet med varslingsplikten er å bidra til at tilsynsmyndigheten raskt kommer i dialog med de som er involvert og berørt, får oversikt over hendelsesforløpet og sikrer innhenting av relevant informasjon. Etter dette vurderer Statens helsetilsyn i det enkelte tilfelle om det er grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging.

Statens helsetilsyn har gjennomgått egen statistikk for å se om helseforetakene varsler snarest og senest påfølgende dag. Omlag halvparten (49 %) av varslene  ble sendt samme dag eller dagen etter at hendelsen skjedde. Til sammen 83% av varslene blir sendt innen sju dager etter hendelsen.

Hvor lang tid tar det før helseforetakene varsler om alvorlige hendelser?

Vanligvis er det gode grunner til at varslene ikke kommer påfølgende dag. For eksempel kan det gå noe tid før alvorlige komplikasjoner etter medisinsk behandling faktisk oppstår. Det kan også gå tid før helseforetaket oppdager den utilsiktede hendelsen, som for eksempel i saker som gjelder håndteringen av et prøvesvar eller der diagnose/behandling er forsinket.

I noen tilfeller har vi fått informasjon om at det har vært usikkerhet og/eller uenighet i foretaket, eller mellom helseforetak, om en hendelse er varslingspliktig, og om hvem som i så fall skal varsle Statens helsetilsyn. Helseforetakenes delegering av beslutningsmyndighet til å sende varsel kan ha betydning for når tilsynsmyndigheten blir varslet.

Statens helsetilsyn oppfordrer helseforetakene til å gjennomgå kriteriene for varsling og egen varslingspraksis, for å vurdere om det er behov for tiltak for å oppfylle varslingsplikten.

Gå til toppen