Hopp til hovedinnhold

Hva er statlig tilsyn med barnevern-, sosial- og helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid i Norge?

Statlig tilsyn i Norge er å tilse etterlevelse av nasjonale lover og forskrifter. Norge har en omfattende lovgivning for barnevern-, sosial- og helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid, som

  • stiller krav til hvilke tjenester befolkningen skal tilbys
  • stiller krav til kvaliteten av tjenestene
  • regulerer virksomheten til helsepersonell med statlig yrkesautorisasjon
  • gir befolkningen og brukere av tjenestene rettigheter 

Tilsynsmyndighetene er Statens helsetilsyn og statsforvalterne. Tilsynet gjelder alle lovbestemte tjenester, enten de ytes av kommunene, private virksomheter, de statlig eide sykehusene, helsepersonell som driver egen praksis, og statlige barneverninstitusjoner og andre tiltak. 

Statens helsetilsyn er en nasjonal statsinstitusjon underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De politisk vedtatte lovene og forskriftene setter rammen for hva vi skal føre tilsyn med.  

Tilsynsmyndighetene er likevel uavhengig av løpende politisk styring, og prioriterer i stor utstrekning selv hvilke tjenester det skal føres tilsyn med og hvilke temaer tilsynet skal omfatte. Denne prioriteringen skjer blant annet på grunnlag av informasjon om risiko og sårbarhet. 

Tilsynsmyndighetene skal medvirke til at

  • rettssikkerheten og befolkningens behov for barnevern-, sosial- og helse- og omsorgstjenester ivaretas
  • tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte
  • folkehelsearbeidet ivaretas
  • barneverntjenester er forsvarlige og til barnets beste
  • svikt i tjenesteytingen forebygges, avdekkes og følges opp
  • ressurser i tjenester brukes på en forsvarlig og effektiv måte
  • befolkningen har tillit til personell og tjenester

Tilsynets arbeidsmåter – funn og erfaringer fra tilsynet

Tilsynsrapporter og andre funn og erfaringer fra tilsyn, øvrig kunnskapsgrunnlag og tilsynsmetoder gjøres offentlig tilgjengelig, det meste på nettstedet www.helsetilsynet.no. Kontakten med massemedier og fagmedier er omfattende.  

Aktiv offentlighet er nødvendig for at funnene fra tilsynet skal bli brukt av tjenestene som grunnlag for læring og kvalitetsforbedring. For å skape tillit til tilsynet er det også nødvendig at fagmiljøer, brukerorganisasjoner og andre offentlig kan kritisere vårt kunnskapsgrunnlag, våre metoder og resultater.

Tilsyn med overordnet perspektiv

Tilsyn med overordnet perspektiv består i å innhente, systematisere og tolke kunnskap om tjenestene. Slik kunnskap gir grunnlag for å vurdere behovsdekning (får befolkningen det tilbudet om tjenester de skal ha) – og kvalitet (leveres tjenestene med de kjennetegn som lovverket bestemmer). Rapporter fra tilsyn med overordnet perspektiv spres til tjenestene og offentligheten.

Planlagt tilsyn med virksomhetene

I tilsynet med virksomhetene (kommuner, barne- og ungdomshjem, sykehjem, sykehus osv.) brukes blant annet systemrevisjoner basert på internasjonalt anerkjent metodikk. Virksomheten granskes gjennom dokumentgjennomgang, intervjuer, befaring og stikkprøver. Rapporten fra tilsynet beskriver funn der forholdene ikke er i samsvar med lov eller forskrift, kalt lovbrudd.  

Tilsynsmyndigheten følger opp lovbrudd inntil forholdene er brakt i samsvar med lov eller forskrift og praksis er endret. Oppfølging skjer overfor ledelsen i virksomheten, og om nødvendig overfor eier (kommunen, styret osv.). 

Det gjennomføres noen hundre systemrevisjoner og andre planlagte tilsyn med virksomheter hvert år. Tilsynsrapportene er offentlige og publiseres på www.helsetilsynet.no.  

Om lag halvparten av tilsynene inngår i to til fire områder for landsomfattende tilsyn hvert år, utpekt av Statens helsetilsyn. Landsomfattende tilsyn oppsummeres i egne rapporter. Informasjon om områder for landsomfattende tilsyn finner du her: Landsomfattende tilsyn.

Tilsynsmyndighetene arbeider aktivt for at virksomheter som yter tjenester skal bruke tilsynsrapportene i sitt arbeid med å utvikle styringssystemer og med forbedring av tjenestenes kvalitet.

Enkeltsaker om svikt i tjenestene

Statsforvalteren får inn informasjon om mulig svikt i tjenestene fra mange kilder (pasienter, pårørende, foreldre og barn, arbeidsgiver, politiet, massemedia m.fl.). Sakene undersøkes for å klarlegge om det finnes brudd på lov eller forskrift. Disse sakene kalles tilsynssaker. Det kommer mellom 3000 og 4000 slike saker per år som gjelder helse- og omsorgstjenestene til statsforvalterne, og et mindre antall som gjelder barnevern og sosiale tjenester i Nav. 

Når vi avdekker svikt i helse- og omsorgstjenestene, kan Statens helsetilsyn gi virksomheten pålegg om å rette forholdene, eller reaksjon mot helsepersonell med autorisasjon. Reaksjon til helsepersonell kan være faglig pålegg, tilbakekall av forskrivningsrett til visse legemidler, eller begrensning eller tilbakekall av autorisasjon. Hvert år blir ca. 100 autorisasjoner trukket tilbake, flest gjelder leger og sykepleiere. Flere enn halvparten er begrunnet med rusmiddelmisbruk, et annet viktig grunnlag er atferd uforenlig med yrket.

Varsel om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten

Varselordningen ble etablert våren 2010 etter at flere alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten fikk stor oppmerksomhet i offentligheten. Formålet med varselordningen for de alvorligste hendelsene er å identifisere uforsvarlige forhold raskere, slik at forholdene rettes opp og bidrar til bedre pasientsikkerhet.

Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester plikt til å varsle direkte til Statens helsetilsyn ved dødsfall og svært alvorlig skade på pasient eller bruker som har sammenheng med helsehjelpen. Pasienter, brukere og nærmeste pårørende har rett til å varsle slike hendelser.

Les mer i menyen Varsel om alvorlig hendelse i helse- og omsorgstjenesten.

Klager på tjenester og manglende oppfyllelse av rettigheter i sosial- og helse- og omsorgstjenestene

Pasient- og brukerrettighetsloven gir befolkningen mange rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten. Loven omhandler

  • rett til nødvendig helsehjelp
  • rett til fastlege
  • vurdering av legespesialist innen 30 dager
  • fornyet vurdering
  • valg av sykehus
  • utgifter til pasientreiser
  • innsyn og retting i pasientjournal
  • medvirkning og informasjon
  • samtykke til helse- og omsorgstjenester, og helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg slik hjelp
  • barns særlige rettigheter
  • samtykke til helsehjelp
  • individuell plan for de som trenger langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester  

Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene plikt til å tilby tjenester, blant andre

  • opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer
  • praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker
  • avlastningstiltak og lønn for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid
  • støttekontakt for personer og familier
  • plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester 

Klage over manglende oppfyllelse av rettighetene og mangelfulle tjenester behandles av statsforvalteren. Hvert år fremmes ca. 3500 slike klager.  

Sosialtjenesteloven gir kommunene plikt til å tilby blant annet

  • opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer
  • stønad til livsopphold til de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter
  • midlertidig botilbud for dem som ikke klarer å skaffe det selv
  • individuell plan til den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester
  • kvalifiseringsprogram for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne
  • nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner
  • medvirkning til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet 

Statsforvalteren behandler klager over kommunens vedtak etter loven. De siste årene har det vært ca. 3500 klager på manglende oppfyllelse av rettigheter og mangelfulle tjenester, de aller fleste gjelder økonomisk stønad. Les mer om det i: Årsrapport

Statens helsetilsyn er overordnet myndighet for klagebehandlingen, det vil si å gi retningslinjer, opplæring og andre tiltak for at klagene skal behandles korrekt og likt i alle fylkene. Den enkelte klageavgjørelse kan ikke klages videre til Statens helsetilsyn.  

Nærmere om barneverntjenester 

Barnevernlovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kommuner og statlige barnevernmyndigheter har ansvar for barneverntjenester, som bestemt i barnevernloven. 

De statlige barnevernmyndighetene er Barne- og familiedepartementet (BFD), Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og statsforvalterne. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med barnevernvirksomheten i Norge. 

Statsforvalteren fører tilsyn med kommunale barneverntjenester, barneverninstitusjoner, omsorgssentre for enslige mindreårige flyktninger under 15 år, sentre for foreldre og barn, andre statlige tjenester og tiltak i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og fører tilsyn med og kan gi pålegg til private som utfører tjenester og tiltak etter barnevernloven. 

Statsforvalteren fører tilsyn med barneverninstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige, minimum to eller fire ganger i året avhengig av om institusjonen tar imot barn plassert på grunnlag av atferdsvansker. I disse tilsynene skal statsforvalteren ta kontakt med det enkelte barn for å høre dets syn på oppholdet i institusjon. Tilsyn med sentre for foreldre og barn skal gjennomføres minimum annet hvert år. 

Statsforvalteren er klageinstans for enkeltvedtak kommunale barneverntjenester fatter etter barnevernloven. Det kan gjelde hjelpetjenester til barn, som støttekontakt, besøkshjem, fritidsaktiviteter og forsterkningstiltak i hjemmet. Statsforvalteren er også klageinstans for vedtak om bruk av tvang og begrensninger i barneverninstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Det kan gjelde tvang brukt i akutte faresituasjoner, bevegelsesbegrensninger, begrensninger i bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, ransaking av rom og eiendeler og beslaglegging av gjenstander.  

I tilsynet med barneverntjenester benyttes ulik tilsynsmetodikk. Statens helsetilsyn har som overordnet myndighet ansvar for å videreutvikle metoder for tilsyn. 

Statens helsetilsyn skal som overordnet organ for statsforvalteren behandle klage over statsforvalterens vedtak om pålegg og mulkt, og vedtak om å nedlegge driften av en institusjon der denne drives uforsvarlig. Statens helsetilsyn skal som overordnet organ også behandle klage på enkelthenvendelser som statsforvalteren mottar som tilsynsmyndighet (tilsynsklager).   

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) på mottak

Asylsøkere i Norge skal etter utlendingsloven §95 tilbys et sted å bo. Asylsøkere i alderen 15-18 år vil få tilbud om plass på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere. Noen enslige mindreårige kommer til Norge sammen med andre voksne følgepersoner. De vil i utgangspunktet få tilbud om å bo på ordinært asylmottak sammen med følgepersonene, da voksne ikke kan bo på mottak for enslige mindreårige. UDI har ansvaret for bosetting og den daglige omsorgen for begge disse gruppene, og finner mottak som utøver den daglige omsorgen. Asylsøkere under 15 år får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Asylmottak for enslige mindreårige kan driftes av kommunale, private eller ideelle aktører. Asylmottakene som tar imot enslige mindreårige plikter å utøve forsvarlig omsorg for barna i tråd med omsorgsforskriften. Omsorgen skal være tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet.

Det er Statsforvalteren i Oslo og Viken som fører tilsyn med asylmottak for enslige mindreårige. Statsforvalter kan gi pålegg til driftsansvarlig ved svikt eller brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det er viktig at de som har bekymringer for forholdene på mottak for enslige mindreårige asylsøkere, eller barn med følgepersoner i ordinære mottak, gir denne informasjonen til Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Statsforvalteren skal basere valg av tilsynsobjekt og tema for tilsynet på en risikovurdering. Det betyr at tilsynet skal velges basert på en vurdering av hvor risikoen for svikt er størst, og hvor svikten vil ha størst konsekvenser for beboerne på mottaket. Alle tilsyn skal være stedlige, og alle enslige mindreårige som bor på mottaket skal tilbys en samtale med statsforvalteren.

Helsetilsynet er overordnet faglig myndighet for tilsynet, og jobber med utarbeidelse av veiledende materiale for omsorgsforskriften, oppdatere og utvikle veileder for tilsynet og å bidra til at statsforvalteren mottar relevant risikoinformasjon for å kunne vurdere tilsyn. Statens helsetilsyn underretter og holder overordnede myndigheter oppdatert på situasjonen for enslige mindreårige på mottak.

Organisasjonen

Tilsynsmyndighetene er Statens helsetilsyn og statsforvalteren.  

Statens helsetilsyn er overordnet, nasjonal tilsynsmyndighet. Les mer om personellmessige forhold i: Årsrapport 2022.

På fylkesnivå utføres tilsynet av statsforvalteren.

Brukerrådet i Statens helsetilsyn, som har medlemmer fra brukerorganisasjoner, ble etablert i 2018 og skal bidra til at erfaringer som brukere av tjenestene gjør, kommer til nytte i det løpende tilsynet og videre utvikling av tilsynet.

Organisasjonskart

Nettressurser 

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har ansvar for all helse- og omsorgspolitikk, og er overordnet departement for Statens helsetilsyn.  

Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvar for blant annet barneverntjenester og tiltak for å støtte vanskeligstilte familier.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvar for statlig barnevern inkludert sentre for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, familievern og adopsjon.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har ansvar for blant annet trygder, pensjoner, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og andre sosiale tjenester.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har ansvaret for tilsyn med produksjons- og forsyningskjeden for legemidler, frem til helsetjenesten. 

Helsedirektoratet (Hdir) er statens fagdirektorat for helse- og omsorgstjenestene. Oppgavene omfatter både helsetjenestene, tiltak for å forebygge sykdom og sosiale problemer og folkehelsearbeid. Helsedirektoratet behandler også søknader om å få autorisasjon som helsepersonell for å kunne utøve yrket i Norge.

Helseklage - Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helseklage er sekretariat for Statens helsepersonellnemnd (HPN), som behandler blant annet klager over Statens helsetilsyns vedtak om administrative reaksjoner mot helsepersonell, og Helsedirektoratets vedtak om autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og turnustjeneste.

Folkehelseinstituttet er det nasjonale fagorgan for epidemiologi, miljømedisin, smittevern, psykisk helse og rettsmedisin. Kunnskapssenteret for helsetjenesten er fra 2016 en del av Folkehelseinstituttet.

Nav (arbeids- og velferdsforvaltningen) har ansvaret for blant annet pensjoner og trygder, kvalifiseringsprogram og andre arbeidsmarkedstiltak og økonomisk sosialhjelp. 

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) forvalter lovgivningen om statlig erstatning ved skader på pasienter i helsetjenesten. 

Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk om helseforhold, sosiale forhold og barnevern-, sosial- og helsetjenester.  

Nordisk råd har nettsted med mye relevant informasjon på engelsk. Se også nettstedet https://nhwstat.org/ for Nordic Medico-Statistical Committee (NOMESCO) og Nordic Social Statistical Committee (NOSOSCO). 

WHO (Verdens helseorganisasjon) har egne landsider, se ‘Countries’ i toppmenyen.  

OECD har vel tilrettelagt statistikk og annen informasjon om sine medlemsland, se ’Countries’ i toppmenyen. 

Denne artikkelen på andre språk