Høringsuttalelse - endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmiljøloven

Statens helsetilsyn viser til Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementets brev av 2. juli 2020 med forslag til endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmiljøloven.

Forslaget består av to deler. Vi vil i det følgende gi våre merknader til de to delene.

I del I fremmer Arbeids- og sosialdepartementet forslag om å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling etter arbeidsmiljøloven. Vi ser positivt på at Arbeids- og sosialdepartementet med dette forslaget ønsker å styrke og effektivisere vernet av varslere i norsk arbeidsliv.

Vi har ingen merknader til forslaget om å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle slike saker.

I del II foreslår Kulturdepartementet enkelte endringer i diskrimineringsombudsloven og forskrift om organisasjon, oppgaver og saksbehandling for Diskrimineringsnemnda.

Diskrimineringsombudsloven § 3 første ledd er foreslått endret til:

«Offentlige myndigheter plikter uten hinder av taushetsplikt å gi ombudet og nemnda de opplysningene som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, jf. § 5 tredje ledd. Slike opplysninger kan også kreves av andre som har vitneplikt etter tvisteloven. Tvisteloven § 24-8 tredje ledd gjelder tilsvarende. Avgjørelse som nevnt i tvisteloven § 22-6 første ledd annet punktum, § 22-7, § 22-8 annet ledd, § 22-9 annet til fjerde ledd, § 22-10 annet punktum og § 22-11 annet ledd, treffes av tingretten.»

Endringen innebærer at offentlige myndigheter i saker om gjengjeldelse kan bli pålagt å gi ombudet og Diskrimineringsnemnda opplysninger, uten hinder av taushetsplikt.

Det presiseres i høringsnotatet punkt 3.2 at «Diskrimineringsnemnda har en selvstendig plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før den treffer vedtak, jf. forvaltningsloven § 17. Praktisk skjer dette ved at nemndas sekretariat under saksforberedelsen ber om de opplysningene fra sakens parter som anses nødvendige for å få saken klarlagt, og eventuelt innhenter andre opplysninger mv. (…) Diskrimineringsnemnda kan dessuten kreve opplysninger fra offentlige myndigheter, uten hinder av taushetsplikt, og av andre som har vitneplikt etter tvisteloven.»

Statens helsetilsyn og fylkesmennene behandler jevnlig tilsynssaker om mulig brudd på helselovgivningen, hvor arbeidskonflikt kan være et parallelt tema. Dersom det blir reist sak for Diskrimineringsnemnda om gjengjeldelse på grunn av samme sakskompleks som førte til tilsynssak, kan Helsetilsynet og fylkesmennene bli pålagt å gi informasjon som er fremlagt i en tilsynssak, til Diskrimineringsnemnda.

Dokumentasjonen i tilsynssaker for Helsetilsynet og fylkesmennene inneholder ofte sensitiv pasientinformasjon. Det kan tenkes situasjoner hvor Helsetilsynet og fylkesmennene kan bli pålagt å gi ut pasientopplysninger som er omfattet av bestemmelser om taushetsplikt etter helselovgivningen, i forbindelse med at helsepersonell reiser sak for Diskrimineringsnemnda om gjengjeldelse.

Statens helsetilsyn har ikke erfaring fra lignende saker og dette er neppe en situasjon som vil dukke opp ofte. Vi viser også til merknadene til diskrimineringsombudsloven § 3, hvor det presiseres at en forutsetning for en slik vid opplysningsplikt for tilsynsmyndigheten, er at de aktuelle opplysningene er «nødvendige». Statens helsetilsyn legger til grunn at det som en klar hovedregel ikke vil være nødvendig å dele personsensitive opplysninger med Diskrimineringsnemnda. Vi legger videre til grunn at opplysninger kan gis i anonymisert form.

Vi finner likevel grunn til å påpeke at bestemmelsen om opplysningsplikt for offentlige myndigheter til Diskrimineringsnemnda blir vid. Vi mener derfor at det er et behov for å få en presisering av at den generelle bestemmelsen i Diskrimineringsombudsloven § 3 første ledd ikke er ment som et unntak fra pasienters rett etter helselovgivningen til vern mot spredning av taushetsbelagte opplysninger.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f.
ass. direktør

June Iversen
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: June Iversen, tlf. 21 52 99 90
Merete Sandbekk, tlf. 21 52 98 27