Hopp til hovedinnhold

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høring med forslag til enkelte endringer i reglene om autorisasjon og lisens til helsepersonell (endringer i EØS-forskriften om godkjenning av helsepersonell, m.m.), med høringsfrist 17. april 2020.

Krav om fullført utdanning i utdanningslandet

I enkelte land er full tilgang til selvstendig utøvelse av et yrke som helsepersonell betinget av vilkår som kommer i tillegg til den helsefaglige utdanningen/avlagt avgangseksamen. Tilleggsvilkår kan eksempelvis være veiledet yrkesfaglig praksis/praktisk tjeneste eller bestått statseksamen. Statens helsetilsyn mener det fremstår som hensiktsmessig å tydeliggjøre at det stilles krav til at den som søker autorisasjon eller lisens i Norge må ha fullført utdanningen, inkludert eventuelle tilleggskrav, i henhold til utdanningslandets bestemmelser. Med andre ord; at utdanningen i utdanningslandet er fullført i sin helhet.

Det kan ha stor praktisk betydning å kreve at søkeren har full adgang i utdanningslandet til å arbeide selvstendig uten supervisjon eller veiledning. Det fremstår for det første klart at det er utdanningslandet som er nærmest til å ha de nødvendige systemer for å gi relevant oppfølging, veiledning og tilrettelegging for å påse at helsepersonellet oppnår tilstrekkelig kompetanse til selvstendig yrkesutøvelse. Det vil for det andre kunne bli svært krevende for Norge å tilrettelegge for at helsepersonell kan gjennomføre manglende tilleggsvilkår her. En slik ordning vil kunne sprenge rammene for godkjenningssystemet og kapasiteten på relevante praksisplasser i Norge.

Departementet har foreslått at det forskriftsfestes at dersom en søker er utdannet i et
land der det er fastsatt tilleggsvilkår, må disse være oppfylt i sin helhet før
autorisasjon eller lisens kan gis. Det vil si at søkeren må være formelt kvalifisert, og
ha adgang etter utdanningslandets regler, til å selvstendig utøve alle sider av det
aktuelle yrket som det søkes autorisasjon/lisens for i Norge. Etter det Statens 
helsetilsyn kjenner til er en slik forståelse av «fullført utdanning» blant annet forankret
i langvarig praksis fra Helsepersonellnemnda og Helsedirektoratet.

Statens helsetilsyn forstår høringsforslaget som at søkere, for de harmoniserte yrkene i
EØS-forskriften (lege, tannlege, sykepleier, jordmor og provisorfarmasøyt), må kunne
fremlegge de dokumentene som følger av direktivets vedlegg V. Videre er det naturlig
at tilsvarende krav til fullført utdanning også gjelder for ikke-harmoniserte yrker som
nevnt i EØS-forskriften, og for søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS
(tredjeland).

Statens helsetilsyn er enig i departementets syn på at kravet om fullført utdanning i utdanningslandet ikke bør være ufravikelig. Vi støtter departementets forslag om at det gis en snever unntaksadgang. Hensyn som kan begrunne unntak vil for eksempel kunne være at muligheten til å fullføre utdanningen ikke lenger eksisterer i utdanningslandet, eller at søkeren av tungtveiende helsemessige, språklige eller sosiale
grunner ikke kan gjennomføre praksisen i utdanningslandet. Harmoniserte utdanninger og godkjenning etter yrkeskvalifikasjonsdirektivets generelle ordning
Statens helsetilsyn støtter departementets forslag om å endre ordlyden i EØSforskriften § 12 slik at vilkårene for å bli vurdert etter den generelle ordningen fremgår uttrykkelig av forskriftsteksten.

Høring om medbrakt kompetanse – lisens til helsepersonell mm (forslag om endringer i helsepersonelloven mm)

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut høring om Medbrakt kompetanse – lisens til helsepersonell mm (forslag om endringer i helsepersonelloven mm), med høringsfrist 9. juni 2020. Vi tenker det kan være nyttig å se høringssvar til den høringen, i sammenheng med høringssvar i aktuelle sak.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f.
ass. direktør

Trine Sandrib
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift
Saksbehandler: Hans-Petter Næss, 21 52 98 62
Saksbehandler: Trine Sandrib, tlf. 21 52 99 28