Høringsuttalelse om midlertidige endringer i smittevernloven om karantene ved nærkontakt med bekreftet smittet person og isolering

Vi viser til høringsbrev 25. mai 2020 med forslag til midlertidige endringer i smittevernloven om karantene ved nærkontakt med bekreftet smittet person og isolering. Frist for uttalelse er 27. mai 2020 klokken 16.00.

Statens helsetilsyn mener at det burde gjøres minst mulig endringer i smittevernloven og i annen beredskapslovgivning i en akuttsituasjon. Vi ser likevel at det er behov for å gjøre enkelte justeringer i gjeldende regelverk for å hindre eller begrense spredningen av SARS CoV-2. Vi støtter Helse- og omsorgsdepartementet i at de foreslåtte endringene må være midlertidige.

Midlertidige endringer for en periode på 2 år er etter vår vurdering uforholdsmessig lenge. Det er fremdeles uklart hvordan pandemien vil utvikle seg og hvilke tiltak som fremover blir nødvendige. Virkningstid på to år forutsetter en grundigere gjennomgang og prosess i forkant av lovendringene. Vi ber derfor Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere om det vil være tilstrekkelig at de midlertidige lovendringene gjelder til og med 31. desember 2021. Helse- og omsorgsdepartementet vil da få tilstrekkelig tid til å vurdere om de midlertidige lovendringene fremdeles er nødvendige og eventuelt starte en alminnelig prosess for å gjennomføre permanente lovendringer.

Vi ser at det vil kunne være behov for å videreføre forskriftsbestemmelser om isolering og smittekarantene i Covid-19-forskriften. Vi støtter derfor forslaget om ny smittevernlov § 4-3a. Vi understreker at pliktene personer som blir underlagt isolering eller smittekarantene som konkretiseres i forskriften ikke må bli mer inngripende enn nødvendig. Når det gjelder forslaget til ny smittevernlov § 4-3a tredje ledd, mener vi det bør presiseres i forskriftshjemmelen at undersøkelser som erstatning for isolering eller begrensning i bevegelsesfriheten skal være frivillig.

Vi har noen merknader til de midlertidige reglene som gir adgang til å gjennomføre tvungen isolering av personer uten samtykkekompetanse som er smittet med SARS- CoV-2.

Slik vi forstår intensjonen med forslaget, skal pasienten eller brukeren kunne være hjemme i sin egen bolig under tvungen isolering. Det mener vi er et positivt tiltak. Mange pasienter og brukere har behov for trygge rammer, som i større grad kan ivaretas ved at tvungen isolering skjer i eget hjem og ikke på sykehus eller institusjon. Vi mener imidlertid at begrepet «tilpasset bolig» er uklart og favner langt videre enn intensjonen tilsier. Det må komme klart frem av lovteksten at det ikke er snakk om hvilken som helst tilpasset bolig, men brukerens egen bolig.

Statens helsetilsyn etterspør også nærmere drøftelser av hva Helsedirektoratet skal vektlegge ved godkjenningen av brukerens bolig der tvungen isolering eventuelt skal gjennomføres. Vurdering og godkjenning av institusjon etter smittevernloven § 5-4 tredje ledd er av karakter noe annet enn de vurderingene som må gjøres av en pasient eller brukers private hjem. Pasienter og brukere som bor hjemme har svært ulikt funksjonsnivå og behov. Boformene er også veldig forskjellige, med ulike muligheter for tilrettelegging. En bolig kan være egnet for en bruker, men ikke fungere for en annen. Vi understreker at det er vesentlig med individuelle vurderinger av boligen, sett opp mot brukerens situasjon og behov. Slik sett vil det kunne være overlapp i hva smittevernnemnda skal vektlegge i sin vurdering av om vedtak skal fattes og de vurderingene Helsedirektoratet må gjøre ved godkjenning av boligen. Vi mener det er behov for å klargjøre disse grensedragningen.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f.
ass. direktør

Siri Sand Kaastad
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Siri Sand Kaastad, tlf. 21 52 99 54