Statens helsetilsyn mottar årlig et stort antall krav om dokumentinnsyn. Arbeidsgivere kontakter oss ofte med ønske om informasjon om autorisasjonsstatus og eventuelle tidligere tilsynssaker. Disse henvendelsene er økende, og det er særlig vikarbyråer som ber om informasjon om autorisasjonsstatus.
Når det gjelder autorisasjonsstatus er denne for øvrig søkbar på nettsidene til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (www.safh.no), dersom man har helsepersonellets fødselsnummer eller ID-nummer.
Reglene om dokumentinnsyn gjelder imidlertid generelt, slik at det i utgangspunktet ikke har noen betydning hvem som ber om innsyn i våre dokumenter. Statens helsetilsyn plikter i utgangspunktet å gi innsyn i alle dokumenter. Det er kun der dokumentet inneholder opplysninger om personlige forhold at taushetsplikten setter begrensninger. Opplysninger om f.eks. grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og straffbare forhold begått i tjenesten, er som hovedregel ikke opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Opplysninger om straffbare forhold begått utenfor tjenesten er i utgangspunktet taushetsbelagt, men kan anses som ikke-taushetsbelagt etter en konkret vurdering. Opplysninger om helsepersonellets egen sykdom og rusmisbruk, er taushetsbelagt, og vil ikke bli utlevert.
Legen som en tilsynssak gjelder, må derfor påregne at det kan bli gitt innsyn i saksdokumentene. Legens navn vil ved utlevering ikke bli fjernet. Det kan være verdt å merke seg at opplysninger om tidligere tilsynssaker, der opplysningene ikke inneholder informasjon om personlige forhold, på forespørsel normalt vil bli utlevert selv om forholdene ligger langt tilbake i tid. Det samme vil gjelde i saker der helsepersonellet har mistet autorisasjonen, men senere fått denne tilbake. Statens helsetilsyn har ikke rettslig adgang til å unnta slike opplysninger fra offentligheten.
Publisert 11.2.2010
Statens helsetilsyn har i tilsynssaker og gjennom henvendelser sett at det er manglende kunnskap om legers meldeplikt til barnevern og politi.
Bakgrunnen for bestemmelsen om meldeplikt er begrunnet i at hensynet til den som er utsatt for fare for alvorlig skade, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt, veier tyngre enn hensynet til behandlingsalliansen og taushetsplikten.
Etter helsepersonelloven § 31 har helsepersonell en plikt til å varsle politiet dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person. Bestemmelsen er en presisering av helsepersonells plikt til å handle i nødrettslignende situasjoner. Det skal ikke gis opplysninger ut over det som er nødvendig for å avverge potensiell skade. Varslingspliktet vil lettere gjelde akutte situasjoner og være avgrenset til tilfeller hvor melding er nødvendig for å avverge skade.
Helsepersonell vil også kunne ha plikt til å melde fra til politiet etter straffeloven § 139 som inneholder en generell plikt for alle personer til å gi politiet opplysninger som kan avverge alvorlige forbrytelser nevnt i paragrafen. Brudd på straffeloven § 195 som gjelder seksuell omgang med barn under 14 år er en av disse bestemmelsene.
Helsepersonell har etter helsepersonelloven § 33 plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Plikten gjelder når helsepersonell mener det er «grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Det samme gjelder dersom et barn har vist «vedvarende og alvorlige atferdsvansker». Det må foreligge en situasjon hvor det er fare for at barn tar vesentlig skade i vilkåret «grunn til å tro» ligger det at helsepersonellet må ha mer enn en vag mistanke, men ikke sikker kunnskap. Det er ikke et vilkår at det er sannsynlighetsovervekt (mer en 50% sannsynlig) for at det foreligger alvorlig omsorgssvikt.
Helsepersonell har også plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten. Vilkårene for å gi opplysninger er de samme som ved plikt til å melde av eget tiltak.
Publisert 5.11.2009
I 2008 og 2009 har det vært landsomfattende tilsyn med distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er første gang Helsetilsynet i alle fylker har hatt oppmerksomheten rettet mot samme del av spesialisthelsetjenesten i en toårsperiode. Tilsynet er rettet mot DPS-enes tjenester til voksne med alvorlige psykiske lidelser.
I 2008 ble det ført tilsyn med 28 DPS. I 22 av disse ble det funnet brudd på myndighetskrav.
Ved 15 av de 28 DPS-ene ble ikke henvisninger vurdert i samsvar med krav i lov og forskrift. Det er da ikke sikkert at pasienter med alvorlige psykiske lidelser faktisk blir prioritert. Flere DPS manglet et system for å sikre fortløpende spesialistvurdering av innkomne søknader og for å fange opp hastehenvisninger. Mange DPS avviste pasienter på feil grunnlag, f.eks. begrunnet med at henvisningene var mangelfulle.
Ved 16 av de 28 DPS-ene ble det gitt avvik for mangelfulle utrednings- eller behandlingsprosesser. Prosedyrer for kartlegging manglet eller var ikke i bruk. Mange journaler inneholdt ikke noen sammenhengende fremstilling av opplegg for videre behandling. Maler for bruk av behandlingsplan manglet, og det forelå ikke noen omforent standard for innholdet i samtalebehandlingen.
Ved flere DPS ble det påpekt at det manglet systematikk for hvordan epikriser skal utformes. Mange epikriser manglet diagnostiske vurderinger og råd om videre tiltak.
Pr. september 2009 er 20 av de 28 tilsynene avsluttet, enten fordi forholdene var i orden eller fordi manglene er rettet opp. I åtte DPS er det fortsatt noe som gjenstår før sakene kan avsluttes.
I 2009 gjennomføres tilsyn med ytterligere 29 distriktspsykiatriske sentra. Statens helsetilsyn forventer at disse har nyttiggjort seg tilsynsfunnene fra 2008, slik at vi finner færre brudd på myndighetskrav i 2009. En fullstendig oppsummering av det toårige tilsynet vil foreligge våren 2010.
Publisert 7.10.2009
Hvert år mister ca. 60 helsearbeidere sin autorisasjon, og ca. 30 % av disse er leger. De hyppigste årsakene er rusmisbruk (ca. 50 %) og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen.
Statens helsetilsyn har myndighet både til å inndra og til å gi ny autorisasjon til helsepersonell som har mistet autorisasjonen.
For å få ny autorisasjon må helsepersonell søke Statens helsetilsyn og vedlegge dokumentasjon på at de igjen er skikket til å utøve yrket sitt. Skikkethet vurderes ut fra hensynet til sikkerheten for pasienten, kvaliteten i helsetjenesten og tilliten til helsepersonell og helsetjenesten. Statens helsetilsyn kan innvilge begrenset autorisasjon når helsepersonellet vurderes som skikket til å utøve en bestemt virksomhet på bestemte vilkår. Avslag på søknad om ny autorisasjon kan påklages til Statens helsepersonellnemnd.
Kravene til dokumentasjon av skikkethet vil variere med hva som var bakgrunnen for tapet av autorisasjonen – og situasjonen for øvrig, og søkeren har selv ansvaret for å legge frem nødvendig dokumentasjon.
Ved tap på grunn av rusmisbruk må helsepersonell dokumentere at de ikke lenger har et rusproblem ved å dokumentere rusfrihet over tid. Hvor lenge vil avhenge av bl.a. hvilke rusmidler de har misbrukt, misbrukets omfang og varighet m.m., vanligvis minimum to år. Ved langvarig rusmisbruk, med gjentatte tilbakefall etter rehabilitering, kreves vesentlig lengre tid. Gjennomførte rusmiddelanalyser i tråd med krav til tester til kontrollformål, er alltid et krav.
Hvis årsaken til tap var uforsvarlig virksomhet, må helsepersonell dokumentere at de har økt sin kompetanse/ferdigheter på det aktuelle området gjennom eksempelvis videreutdanning, kurs, hospitering, supervisjon av kompetente veiledere m.m.
Bakgrunnen for tap på grunn av atferd uforenlig med yrkesutøvelsen og brudd på den allmenne tillit, er svært ulik. Krav til dokumentasjon av skikkethet vil derfor variere. Generelt må helsepersonell godtgjøre at de har bearbeidet hendelsen og eventuelle bakenforliggende årsaker til den konkrete handlingen, gjennom veiledning og/eller behandling. Svært grove kriminelle handlinger kan resultere i at de aldri vil få ny autorisasjon.
Publisert 11.9.2009
På bakgrunn av to tilsynssaker ved Nevroklinikken, St. Olavs Hospital HF, har Statens helsetilsyn funnet at det foreligger brudd på virksomhetens plikt til å tilby eller yte forsvarlige helsetjenester. I henhold til forsvarlighetskravet skal eier og ledelse bl.a. sørge for at det er tilsatt helsepersonell med nødvendige kvalifikasjoner i forhold til de arbeidsoppgaver de skal utføre. Det må også gjøres en vurdering av hva som kan være risikofylte deler av pasientbehandlingen og hvordan virksomheten skal sikre at pasientsikkerheten på disse områder blir ivaretatt.
Virksomhetens ledelse må holde seg orientert om uheldige hendelser, herunder svikt i helsepersonells yrkesutøvelse, iverksette nødvendige tiltak og følge opp om disse har den ønskede effekt. Internkontrollplikten er et verktøy som skal bidra til å sikre en forsvarlig pasientbehandling. Det var flere brudd på internkontrollforskriften i disse to sakene.
Statens helsetilsyn har i flere tilsynssaker funnet at leger har brutt sin lovpålagte meldeplikt til Fylkesmannen når pasienter ikke oppfyller helsekravene for å ha førerkort.
Resultatet av at leger ikke vurderer om pasienter oppfyller helsekravene, og heller ikke sender melding til Fylkesmannen blir at trafikkfarlige pasienter har førekort. Dette utgjør et betydelig farepotensial i trafikken.
Legers plikt til å sende melding til Fylkesmannen når de vurderer at pasienter ikke oppfyller helsekravene for å ha førerkort, følger av helsepersonelloven § 34 jf. førerkortforskriftens vedlegg 1 om helsekrav. Regelverket finner du på Helsedirektoratets sider: