Hopp til hovedinnhold
  • Organet – Kystlab - som jobber med miljørettet helsevern er klar over sine oppgaver og utfører arbeidet de har inngått avtale med Gjemnes kommune om at de skal gjøre, men det er noen områder som kan forbedres. Blant annet skal tilsynsplanen gjøres tilgjengelig, informasjon rundt risikoforhold i skoler og barnehager må sikres bedre og rutinebeskrivelsen for oppfølging av avvik etter tilsyn må bli kjent/utbedret.

    Kommunen har ikke sørget for at kommunelegen har fått nødvendig delegasjon for å ivareta folkehelsearbeidet. Kommunelegen har en rådgiverrolle. Så lenge han underskriver rapportene fatter kommunelegen en avgjørelse, og går dermed utover sin rådgiverrolle.

    Kommuneledelsen har ikke dokumentert eller vist i praksis hvordan det følges med på tilsynsmyndighetens/eller tilsynsorganets oppgaver. Fylkesmannen ser dette ved at oppsatt tilsynsplan er lite kjent. Manglende oppfølging av ledelsen gir fare for svikt og risiko for at avvik ikke blir fulgt opp. Barnas arbeidsmiljø blir da ikke fulgt opp på en forsvarlig måte på grunn av manglende internkontroll i henhold til folkehelselovens krav.

    Dette er brudd på folkehelseloven § 30 som omhandler kommunens internkontroll og et særskilt dokumentasjonskrav av tilsynsmyndighetens oppgaver som ikke blir ivaretatt.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Det landsomfattende tilsynet med folkehelseloven i 2019 er rettet mot kommunens arbeid med tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Tilsynet har som formål å bidra til at kommunen oppfyller plikten til å føre tilsyn med at barnehagenes og skolenes inne- og utemiljø

  • fremmer barnehagebarn og elevers helse og trivsel
  • forebygger sykdom og skade.

Barnehagers og skolers inne- og utemiljø er av stor betydning for helse, trivsel og prestasjoner blant barn og unge. Mange barnehager og skoler har for eksempel et dårlig inneklima, lekeapparat som trenger vedlikehold eller mangel på rutiner for rengjøring. Problemene har vist seg ofte å være knyttet til sviktende forvaltning, drift og vedlikehold. Varierende og mangelfull tilsynspraksis kan også medvirke til at barnehager og skoler over tid utvikler dårlig inneklima og andre miljømessige problemer etter at godkjenning ble gitt. Kartlegginger fra statlig hold av kommunenes tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler har påvist store forskjeller kommunene imellom når det gjelder omfang av tilsyn og oppfølging av tilsyn der det er blitt påvist brudd på regelverket.

Fylkesmannen har ført tilsyn med om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar ved å sørge for:

  1. klar fordeling av myndighet og oppgaver, nødvendig uavhengighet og kompetanse 
    Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om det er klart hvem som er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver og at de som skal ivareta tilsynsoppgaven (videre omtalt som tilsynsorganet) er tilstrekkelig uavhengig av virksomhetene det skal føres tilsyn med. Dette er særlig aktuelt ved tilsyn med kommunale barnehager og skoler. Fylkesmannens tilsyn har også omfattet om kommunen har sørget for at tilsynsorganet har nødvendig kompetanse om miljørettet helsevern, tilsynsmetodikk og Det er også undersøkt om kommunen har dokumentert hvordan de ovennevnte forholdene blir ivaretatt.
  1. oversikt over godkjenningspliktige skoler og barnehager
    Kommunens tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at barnehager og skoler ikke drives uten godkjenning. Å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus er blant annet nødvendig når tilsynsorganet skal prioritere hvilke barnehager og skoler det skal føres tilsyn med. Fylkesmannen har derfor undersøkt og vurdert om kommunen har sørger for å ha nødvendig oversikt over disse forholdene og at dette er dokumentert.
  1. at risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole følges opp og at det føres regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen
    Kommunens tilsynsoppgaver omfatter både å følge opp risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole, og å føre regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen.

    Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sørger for at tilsynsorganet får tilstrekkelig informasjon om risikoforhold ved miljøet i skoler og barnehager og at tilsynsaktivitetene baseres på risikovurderinger. Dette er nødvendig både i forbindelse med oppfølging av forhold med mulig helserisiko i miljøet i enkeltbarnehager og –skoler og i forbindelse med den regelmessige tilsynsvirksomheten. Fylkesmannen har også undersøkt om kommunen sørger for å følge med på at tilsynsoppgavene gjennomføres som forutsatt og at det er dokumentert hvordan tilsynsoppgavene planlegges og gjennomføres.
  1. at tilsyn systematisk følges opp der det er avdekket lovbrudd
    For at tilsyn som virkemiddel skal fungere etter sin hensikt, må tilsyn der det er påvist lovbrudd følges opp slik at tilsynet kan avsluttes. Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sørger for at oppfølgingen av tilsyn foregår på en systematisk måte og at det er dokumentert hvordan dette arbeidet skal gjøres.

Informasjon om tilsynet

På miljørettet helsevernområdet er Fylkesmannens tilsyn begrenset til å føre tilsyn med om kommunene oppfyller sine plikter som tilsynsmyndighet. Fylkesmannen fører altså «tilsyn med kommunens tilsyn». Tilsynet omfatter derfor ikke om kommunen som eier sørger for å oppfylle kravene til miljørettet helsevern i sine barnehager og skoler.

Mange kommuner har delegert tilsynsmyndighet og -oppgaver til et interkommunalt selskap (IKS) eller til en vertskommune i et interkommunalt samarbeid. Kommuner kan også kjøpe miljørettet helseverntjenester fra andre kommuner eller private aktører. Fylkesmannens tilsyn er rettet mot kommunen, uavhengig av hvordan miljørettet helseverntjenesten er organisert.

Fylkesmannens tilsyn omfatter kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i private og offentlige barnehager, grunnskoler og videregående skoler innenfor kommunens geografiske område, og som omfattes av virkeområdet forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler gjelder for (definert i folkehelseloven § 2).

Fylkesmannens tilsyn skal gjennomføres som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen fører tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med tilsyn og ved dette sørger for at tilsynsvirksomheten oppfyller de aktuelle lovkravene.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet 

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med folkehelsetjenesten, etter folkehelseloven § 32. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Rettslig grunnlag for fylkesmannens tilsyn
Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid etter lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011(folkehelseloven), jf. folkehelseloven § 31. Fylkesmannens lovlighetskontroll med miljørettet helsevern (MHV) gjelder folkehelseloven §§ 8 og 9 og § 30 om internkontroll. Fylkesmannens tilsyn er avgrenset til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven kapittel 10 A.

Rettslig grunnlag for kommunens tilsyn
Ifølge kapittel 3 Miljørettet helsevern i folkehelseloven skal kommunen ha sin oppmerksomhet rettet mot hele befolkningen, uavhengig av sektor. Kommunen har virkemidler både overfor privat og offentlig virksomhet og eiendom, og har blant annet som oppgave å føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kommunens tilsynsansvar med miljørettet helsevern fremgår av folkehelseloven § 9.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. oppstiller en rekke krav til blant annet internkontroll, uteområder, inneklima, renhold, vedlikehold, smittevern, måltider mv., som er rettet mot eier/leder av virksomheten. Kommunen skal føre tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler overholdes, noe som er presisert i forskriftens § 25.

Tilsyn med kommunens arbeid med tilsyn
I det følgende gir vi en oversikt av kravene i lov og forskrift som gjelder på områdene som skal undersøkes i tilsynet.

Kommunens plikt til internkontroll
Kommunen har en plikt til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i folkehelseloven eller i medhold av folkehelseloven overholdes, jf. folkehelseloven § 30. Det er ikke gitt en egen forskrift som utdyper kravene til internkontroll. Kommunens plikt til internkontroll med tilsynsoppgaven bygger på det alminnelige systemet for internkontroll i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 23 nr. 2.

Kommunen har en særskilt plikt til å dokumentere tilsyn med miljørettet helsevern
Folkehelseloven § 30 annet ledd bestemmer at kommunenes tilsyn etter § 9 skal dokumenteres særskilt. Det er presisert i folkehelseloven § 30 annet ledd at uavhengighet og likebehandling i tilsynet skal dokumenteres, men det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder generelt for tilsynsoppgaven etter § 9. Begrunnelsen for det skjerpede kravet til dokumentasjon er at kommunen i mange tilfeller har en dobbeltrolle, ved at kommunen skal godkjenne og føre tilsyn med virksomheter (barnehager og skoler) som i mange tilfeller er kommunale.

Klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet
Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen må ha klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Kommunen kan delegere oppgaver og myndighet innen miljørettet helsevern innad i kommunen eller til en vertskommune etter de alminnelige reglene om delegering i kommuneloven eller et interkommunalt selskap (IKS), jf. folkehelseloven § 9 første ledd annet punktum.

Krav om et uavhengig tilsyn
Kommunene må organisere seg slik at de personene eller enhetene som ivaretar tilsyn med MHV, er tilstrekkelig uavhengige av underliggende virksomhet som det skal føres tilsyn med. Kommunen må dokumentere tilsynsorganets uavhengighet, jf. folkehelseloven § 30 annet ledd.

Krav til kompetanse
Kommunens plikt til å føre tilsyn med MHV etter folkehelseloven § 9, forutsetter at kommunen har nødvendig kompetanse til å utføre tilsynsoppgaven forsvarlig, jf. også kravet til internkontroll i lovens § 30. Kommunen må dokumentere at de som har ansvar for å føre tilsyn med MHV har nødvendige forutsetninger, herunder kompetanse.

Krav om oversikt over godkjenningsstatus
Det inngår i kommunens tilsynsansvar i folkehelseloven § 9 å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler i kommunen. Å ha en oppdatert oversikt over godkjenningsstatus for barnehager og skoler er også å anse som en del av det løpende arbeidet med oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen, som kommunen skal foreta etter § 4 i forskrift om oversikt over folkehelsen.

Risikobasert tilsyn
Kommunens tilsyn etter § 9 i folkehelseloven skal vært basert på risikovurderinger. Kommunen må følge opp forhold som kan tilsi at miljøet i barnehager og skoler er uforsvarlig og ut fra en risikovurdering føre regelmessig tilsyn med skoler og barnehager i kommunen. Forskrift om MHV § 4 annet ledd annet punktum presiserer at kommunen skal prioritere tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko. Kommunens risikovurderinger bør blant annet bygge på kunnskap om folkehelseutfordringer som kommunen skal ha etter § 5 i folkehelseloven.

Opplysnings- og informasjonsplikten
Kommunen må som en del av kravet til internkontroll følge med på at barnehager og skoler i kommunen etterlever opplysningsplikten i forskrift om MHV i barnehager og skoler § 5 og sørge for at det interne/eksterne tilsynsorganet mottar opplysningene.

Valg av tilsynsmetode
Kommunens tilsynsmetoder ved tilsyn med MHV må gi tilstrekkelig faktagrunnlag til å kunne konkludere og må sikre forsvarlig saksbehandling. Når kommunen kan komme til å konkludere med pålegg, må utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 overholdes.

Oppfølging og avslutning av tilsyn
Når kommunen har ført tilsyn med en barnehage eller skole, uavhengig av utfall, skal tilsynet alltid avsluttes, jf. også forvaltningsloven § 11 a. Kravet til interkontroll i folkehelseloven      § 30 innebærer at kommunen systematisk må følge opp det enkelte tilsyn, herunder ha oversikt over frister, rutiner for purring og ha en plan for videre oppfølging av alle tilsyn som ikke er avsluttet.

Krav til saksbehandlingen
Kommunen er bundet av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og forvaltningsrettslige prinsipper i sin utøvelse av tilsyn. Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen gjennom sin organisering og styring må sikre at kravene til saksbehandling i forvaltningsloven overholdes.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget 

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Gjemnes kommune hadde 2.621 innbyggere pr. 2. kvartal 2019. Det er fire kommunale og to private barnehager, og en offentlig barne- og ungdomsskole og en privat skole.

Kommunen har oppnevnt fysioterapeut som folkehelsekoordinator i 50% stilling. Folkehelsekoordinator er ikke involvert i miljøretta helsevern i skoler og barnehager.

Kommunen har ikke gjort tilgjengelig informasjon om det miljøretta helsevernet på sine hjemmesider, verken om hvilke oppgaver som skal ivaretas eller hvordan en skal komme i kontakt med de ansvarlige. Kommunens organisasjonskart har ingen informasjon om det miljørettede helsevernet.

Det er ikke fattet delegasjonsvedtak der det fremgår hvem som er delegert ansvar for å føre tilsyn med miljørettet helsevern, jf. Folkehelseloven § 9 andre ledd.

Gjemnes kommune inngikk i 2016 avtale med Kystlab om gjennomføring av tilsyn innen miljøretta helsevern.

Klar fordeling av myndighet og oppgaver, nødvendig uavhengighet og kompetanse.
Gjemnes kommune har inngått avtale med Kystlab-PreBIO AS (Kystlab) om kjøp av tjenester innen miljøretta helsevern. Likelydende avtaler er inngått mellom sju andre kommuner og Kystlab.

I avtalen går det fram at miljøretta helsevern omfatter faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helse, og omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Tjenesten skal utføres av ansatte i Kystlab med kompetanse på området. Innhold i tjenesten spesifiseres i egen virksomhetsplan som vurderes årlig av styringsgruppen og Kystlab.

Styringsgruppe består av medisinskfaglig rådgiver fra hver av de deltakende kommunene. Kystlab har sekretariatfunksjon, og representantene fra Kystlab har møte og talerett. Møter skal ifølge avtale holdes tre ganger i året. I 2018 og 2019 har det vært gjennomført to slike møter pr år. Virksomhets- og tilsynsplan bestemmes i dette forumet av kommuneleger og rådgivere fra Kystlab. Status for tilsynsarbeid legges fram, forbedringer og prosjekter drøftes.

Virksomhetene det skal føres tilsyn med er klassifisert i tilsynsklasse 1 til 5. Tilsynsfrekvens for hver tilsynsklasse varierer fra årlig tilsyn og til tilsyn kun etter klage. Virksomhetstypene er plassert i ulike tilsynsklasser basert på risiko for negative hendelser.

Ifølge avtalen har representanter fra kommunen det overordnede faglige ansvaret for hvilke oppgaver i virksomhetsplanen som skal prioriteres.

I avtalen går det fram at «Medisinskansvarlig rådgiver fra hver enkelt kommune er delegert myndighet fra sitt kommunestyre til å fatte vedtak i henhold til Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 1.1.2012. Medisinskfaglig rådgiver har også myndighet etter diverse forskrifter med hjemmel her.»

I Kystlab sin Virksomhetsplan for 2018 – 2019 går det bla fram at selskapet skal utføre alle tilsyn i kommunen etter oppsatt plan, og følge opp eventuelle avvik og anmerkninger avdekket under tilsyn fram til disse er lukket.

Delmål for denne perioden er i større grad å fokusere på risikovurdering ved tilsyn på skoler og barnehager.

Kommuneoverlegen utfører arbeid med tilsyn med miljørettet helsevern i skoler og barnehager, i den form at han deltar på møter med Kystlab, og signerer tilsynsrapporter etter tilsyn som Kystlab har gjennomført. Det er imidlertid ikke fattet et delegasjonsvedtak der disse arbeidsoppgavene for kommuneoverlegen går fram.

Kommuneoverlegen er den eneste som arbeider med miljøretta helsevern i barnehager og skoler i kommuneadministrasjonen. Kommuneoverlegen har en 40% stilling knyttet til oppgaver innen fagområdet samfunnsmedisin, som også innbefatter miljørettet helsevern. Kommuneoverlegen var da intervju i tilsynet ble gjennomført spesialist i samfunnsmedisin.

Tilsynsorganet har faglig og forvaltningsmessig kompetanse som ivaretar oppgavene for miljøretta helsevern i skoler og barnehager.

Kommunens oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler
Tilsendt oversikt viser at det er tre skoler i kommunen, to offentlige og en privat skole. En offentlig skole og en privat skole er ikke godkjent ifølge tilsynsorganets oversikt.

Tilsynsorganet har oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler, samt deres godkjenningsstatus. Oversikten blir utarbeidet av Kystlab.

Oversikt fra Kystlab er oppdatert, men det er ikke opplyst om kommunen aktivt bruker eller er kjent med denne oversikten. Det er ikke dokumentert hvordan kommunens ledelse følger med på hvordan arbeidet gjennomføres som forutsatt, f.eks. gjennom rapporteringsrutiner, årshjul eller møtepunkt. Det framgår av referat fra «Styringsgruppe for miljøretta helsevern» at tilsynsplan er tema i møter. Det er ikke dokumentert eller fremkommet i intervju at kommunens ledelse etterspør dette. Kystlab forutsetter at kommunelegen i hver kommune melder tilbake, og at kommunelegen dermed ivaretar «følge med ansvaret» som kommunen har.

Risikobasert, regelmessig tilsyn i barnehager og skoler i kommunen
Det er ikke lagt fram dokumentasjon på at tilsyn blir gjennomført etter ei risikovurdering. Det er heller ikke lagt fram rutine eller vist praksis for at avdekte avvik i skoler og barnehager blir lagt fram for tilsynsorganet, slik at det på den bakgrunn kan gjøres ei vurdering av risikoforhold i tjenestene. Kystlab forutsetter imidlertid at Kommunelegen melder om risikoforhold i hver kommune slik at tilsynsorganet skal være kjent med eventuelle risikoområder.

I Kystlab sin Virksomhetsplan 2018 – 2019 er det et delmål i større grad å fokusere på risikovurderinger ved skoler og barnehager. Virksomhetene skal tilegne seg metodikk for dette, samt innarbeide rutiner for jevnlig risikovurdering av prioriterte områder.

Tilsyn blir gjennomført etter tidsintervall på hvert 2. år i barnehager, og hvert 3. år i skoler. Tilsynsplan blir diskutert i Samarbeidsorganet, og Kystlab legger da til grunn at Kommunelegen kommer med bemerkninger og at tidsintervall ikke skal være styrende.

At det er klagemulighet til kommunelegen knyttet til barns arbeidsmiljø etter forskrift om miljørettet helsevern er lite/ikke kjent.

Systematisk oppfølging av tilsyn
Tilsynsorganet/Kystlab har oversikt over tilsyn som er gjennomført, avdekte avvik og oversikt over avvik som ikke er rettet. Fylkesmannen fikk ikke framlagt rutine for hvordan Kystlab følger opp avdekte avvik, for eksempel når det skal purres på opplysninger.

Kommunens ledelse etterspør ikke hvordan tilsynsorganets arbeid med oppfølging av tilsyn foregår, og setter derfor heller ikke inn tiltak dersom arbeidet ikke utføres som forutsatt.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag 

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Etter at folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012 har kommunen fått et forsterket dokumentasjonskrav av internkontrollen, jf. § 30. Dette særskilte dokumentasjonskravet gjelder spesielt for kommunens tilsynsmyndighetsrolle etter § 9 i folkehelseloven.

Gjemnes kommunen har ikke etablert en internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov blir oppfylt.

Det er ikke fattet delegasjonsvedtak der det fremgår at kommuneoverlegen er delegert ansvar for å føre tilsyn med miljørettet helsevern, jf. Folkehelseloven § 30 andre ledd.

Delegasjon av myndighet og oppgaver innen miljørettet helsevern er ikke omtalt i Gjemnes kommunes delegasjonsreglement. Ledelsen har dermed ikke gjennom delegasjon sikret den samfunnsmedisinske kompetansen inn i tilsynsorganet. Kommunelegen har en rådgiverrolle. Så lenge kommunelegen underskriver rapportene fatter han da en avgjørelse, og går dermed utover sin rådgiverrolle.

Tilsyn utføres av Kystlab, og tilsynsorganet er uavhengig av virksomhetene som er gjenstand for tilsyn, og tilsynsorganet har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta tilsynsoppgavene.

Tilsynsorganet har oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler, og deres godkjenningsstatus. Det er klart hvem som utarbeider og oppdaterer oversikten.

Selv om kommunen kjøper tjenester til å få utført tilsynsoppgaven, er det uansett kommunen som har ansvaret for at risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole blir fulgt opp.

Det er ikke godtgjort at det i praksis legges risikovurderinger til grunn ved tilsyn og oppfølging av den enkelte barnehage og skole ved tilsynsvirksomheten. Det er ikke etablert skriftlige rutiner der informasjon om risikoforhold gjøres kjent for tilsynsmyndigheten. Kommunen må som del av sin internkontroll følge med på at kommunens barnehager og skoler etterlever opplysningsplikten og sørger for at tilsynsorganet mottar opplysningene.

Kommunen har også ansvar for at tilsyn der det er avdekt lovbrudd, blir fulgt opp systematisk og skal medvirke til at forhold som kan innvirke på miljøet i skoler og barnehager blir utbedra innen rimelig tid. Dette er sentralt i tilsynsplikta i folkehelseloven § 9.

Kommunens ledelse etterspør ikke hvordan tilsynsorganets arbeid med oppfølging av tilsyn foregår, og setter derfor heller ikke inn tiltak dersom arbeidet ikke utføres som forutsatt.

5. Fylkesmannens konklusjon 

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Organet – Kystlab - som jobber med miljørettet helsevern er klar over sine oppgaver og utfører arbeidet de har inngått avtale med Gjemnes kommune om at de skal gjøre, men det er noen områder som kan forbedres. Blant annet skal tilsynsplanen gjøres tilgjengelig, informasjon rundt risikoforhold i skoler og barnehager må sikres bedre og rutinebeskrivelsen for oppfølging av avvik etter tilsyn må bli kjent/utbedret.

    Kommunen har ikke sørget for at kommunelegen har fått nødvendig delegasjon for å ivareta folkehelsearbeidet. Kommunelegen har en rådgiverrolle. Så lenge han underskriver rapportene fatter kommunelegen en avgjørelse, og går dermed utover sin rådgiverrolle.

    Kommuneledelsen har ikke dokumentert eller vist i praksis hvordan det følges med på tilsynsmyndighetens/eller tilsynsorganets oppgaver. Fylkesmannen ser dette ved at oppsatt tilsynsplan er lite kjent. Manglende oppfølging av ledelsen gir fare for svikt og risiko for at avvik ikke blir fulgt opp. Barnas arbeidsmiljø blir da ikke fulgt opp på en forsvarlig måte på grunn av manglende internkontroll i henhold til folkehelselovens krav.

    Dette er brudd på folkehelseloven § 30 som omhandler kommunens internkontroll og et særskilt dokumentasjonskrav av tilsynsmyndighetens oppgaver som ikke blir ivaretatt.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapitlet redegjør vi for hva vi forventer at virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette lovbrudd.

Vi ber virksomheten om å utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddene. Planen skal minimum inneholde:

  • Hvilke tiltak som skal gjennomføres.
  • Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt.
  • Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virket en stund.
  • Frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene virker som planlagt.

Vi ber om å få oversendt virksomhetens plan innen 14.02.2020

Fylkesmannen ber om at kommunen sin politiske ledelse blir orientert om innholdet i denne rapporten.

Rapporten er rutinemessig sendt i kopi til Statens helsetilsyn for publisering på https://www.helsetilsynet.no

Med hilsen

Grete Teigland (e.f.)
Direktør

Aase Årsbog Dyrset
Seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:
Statens helsetilsyn  Postboks 231 Skøyen, 0213 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 11.06.2019.

Utkast til rapport ble sendt Gjemnes kommune den 10.01.2020. Kommunen gav tilbakemelding den 27.01.2020 om at de har hatt en gjennomgang av utkast til rapport, og de har ingen kommentarer eller innsigelser til rapporten.

Samtaler med leder og nestleder elevråd Batnfjord barne- og ungdomsskole, representanter fra FAU barneskole og representanter FAU ungdomsskole.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Gjemnes kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 15.10 og 16.10.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 01.11.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Miljørettet helsevern, Virksomhetsplan 2018 - 2019
  • Tilbud på avtale innen miljørettet helsevern for Gjemnes kommune, 11.05.2016
  • Avtale mellom Gjemnes kommune og PreBIO AS om kjøp av tjenester innen Miljørettet helsevern
  • Orientering til barnehager og skoler om arbeid med miljørettet helsevern i Gjemnes kommune, 15.08.2016
  • Kvalitetshåndbok for Gjemnes kommune, 2017
  • Delegasjonsreglement for Gjemnes kommune, vedtatt i kommunestyret 14.12.2010
  • Avviksrutiner i HMS arbeidet i Gjemnes kommune, vedteke i arbeidsmiljøutvalget 27.02.2014
  • Angvik barnehage – godkjenning 30.03.2017
  • Angvik barnehage, tilsynsrapport 24.02.2017
  • Angvik barnehage, svar på rapport miljørettet helsevern, 30.03.2017
  • Angvik barnehage, tilsynsrapport 29.05.2019
  • Angvik skole, tilsynsrapport 28.02.2017
  • Angvik skole, godkjenning 25.01.2018
  • Angvik skole, lukking av avvik i samband med tilsyn, 02.01.2018
  • Astaddalen barnehage, godkjenning 30.01.2018
  • Astaddalen barnehage, tilsynsrapport 27.04.2017
  • Batnfjord skole, tilsynsrapport 01.12.2016
  • Batnfjord skole, rapport tilsyn lekeapparater 30.08.2017
  • Internkontroll for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg i skoler og barnehager
  • Batnfjord skole, Handlingsplan mot mobbing 01.12.2014
  • Batnfjord skule, rapport om utbedring etter tilsyn Miljørettet helsevern 18.05.2017
  • for Bergsøy barnehage, Beredskapsplan revidert 2017
  • Bergsøy barnehage, tilsynsrapport 11.01.2017
  • Bergsøy barnehage, godkjenning 1.11.2017
  • Bergsøy barnehage, lukking av avvik miljørettet helsevern ikke datert
  • Lykkeliten barnehage, tilsynsrapport 18.01.2017
  • Lykkeliten barnehage, sjekkliste for kontroll før tur 05.01.2017
  • Lykkeliten barnehage, godkjenning 20.04.2017
  • Lykkeliten barnehage, risikovurdering inne 05.01.2016
  • Lykkeliten barnehage, årsplan 2019/2020
  • Solsida barnehage, tilsynsrapport 20.12.2016
  • Solsida barnehage, godkjenning 24.04.2017
  • Solsida barnehage, tilbakemelding på rapport fra 27.2.2017
  • Solsida barnehage, avslutning av tilsyn 18.04.2017
  • Torvikbukt barnehage, tilbakemelding på lukking av avvik 09.02.2017
  • Torvikbukt barnehage, tilsynsrapport 02.03.2017
  • Torvikbukt barnehage, befaring midlertidig bygg (Skytterhuset) 14.11.2017
  • Torvikbukt barnehage, godkjenning midlertidig bygg (Skytterhuset), 19.04.2018
  • Midlertidig bygg (skytterhuset) Torvikbukt barnehage, svar på rapport etter befaring, 03.04.2018
  • Torvikbukt barnehage, godkjenning 10.08.2018
  • Torvikbukt skole, tilsynsrapport 15.11.2016
  • Torvik skole, tilbud ventilasjon 25.10.2016
  • Avviksregistreringer og oversikt over avviksregistreringer
  • Folkehelsa i Gjemnes 2019, helseoversiktsdokument
  • Statusoversikt – oversikt over godkjente og ikke godkjente barnehager og skoler
  • Referat fra styringsgruppemøte, 15.02.2018
  • Referat fra styringsgruppemøte, 13.12.2018
  • Referat fra styringsgruppemøte, 21. 03.2019

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

4 elever ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Anne Mette Nerbøberg, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, revisor
  • seniorrådgiver, Aase Årsbog Dyrset, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, revisjonsleder
  • seniorrådgiver, Guro Eidskrem Gjenstad, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, observatør
  • rådgiver, Nicolai Støren, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, revisor og juridisk ansvarlig

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Folkehelseloven. Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Søk etter tilsynsrapporter

Søk