Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Porsgrunn kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten og Nav-kontoret fra 12. til 20. juni 2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Porsgrunn kommune sikrer ikke at alle unge som trenger det, får nødvendige, individuelt tilpassede barneverntjenester/ettervern og sosiale tjenester. Dette medfører en risiko for at en sårbar gruppe ikke får det samlede tjenestetilbudet de har rett på i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse.

Dette er brudd på:

  • Lov om barneverntjenester (bvl.) §§ 1-3, 1-4, 1-6, 4-1, 4-5, 4-15, 6-3, 6-3a og 2-1, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.
  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl.) §§ 4, 18, 19, 42 og 43, jf. sotjl. § 5, jf. forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i Nav.

Fylkesmannen sendte utkast til rapport til kommunen 23. januar 2020, med frist for tilbakemelding 14. februar 2020. Fylkesmannen mottok kommunens tilbakemelding i brev av 12. februar 2020 og i møte den 19. februar 2020. Rapporten er i hovedsak korrigert etter tilbakemeldinger. For oppfølging av lovbrudd vises det til kapittel 6 «Oppfølging av påpekte lovbrudd».

1. Tilsynets tema og omfang

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

  • innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med unge i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven.

Fylkesmannens tilsynsansvar følger av barnevernloven § 2-3 b og sosialtjenesteloven § 10.

Rett til tiltak og tjenester

Barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgang til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil barnet har fylt 23 år.Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1; det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a. om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven
Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger.Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet
Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlige tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a. og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav-kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet
Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut fra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Porsgrunn kommune

Organisering
Porsgrunn kommune har cirka 36 200 innbyggere. I løpet av 2018 mottok totalt 317 barn tiltak fra barneverntjenesten. Barnevernstjenesten hadde i løpet av året til enhver tid omkring 240 barn i tiltak. På tilsynstidspunktet var 43 ungdommer i etterverntiltak.

Porsgrunn kommune har en administrativ flat organisasjonsstruktur med rådmannen som øverste leder. Administrasjonene er organisert i fire kommunalområder; administrasjon og støtte, helse og omsorg, miljø og byutvikling og oppvekst. Hvert kommunalområde ledes av en kommunalsjef. Kommunalsjefene utgjør rådmannens ledergruppe og representerer rådmannen på deres område.

Kommunalområdene i Porsgrunn kommune er inndelt i virksomheter. Barneverntjenesten er en egen virksomhet organisert under kommunalområdet oppvekst. Barnevernleder er virksomhetsleder for virksomhet barneverntjenesten. Kommunalsjefen for oppvekst har månedlige felles møter med virksomhetslederne og enkeltmøter etter behov. Ettervern har ikke vært en del av styringsdialogen mellom barnevernleder og kommunalsjefen, men har vært tema i enkelte møter. Månedlige rapporteringer omhandler i hovedsak økonomi.

Nav Porsgrunn er ikke organisert under et kommunalområde, men er en «frittstående enhet» i direkte linje under rådmannen. Nav-leder er ikke med i rådmannens ledergruppe, men rapporterer direkte til rådmannen. Rådmannen og Nav-leder har faste møter en gang i måneden. Nav-leder deltar på møter i rådmannens ledergruppe en gang i året, og ellers ved behov.

Barneverntjenesten – arbeid med ettervern

Organisering, styring og ledelse
Barneverntjenesten har 68 ansatte og er organisert med en stabsfunksjon og fire fagteam: mottaks- og undersøkelsesteam, tiltaksteam, fosterhjemsteam og team for enslige mindreårige. Team for enslige mindreårige har 24 ansatte fordelt på fire bofelleskap.

Hvert team ledes av en avdelingsleder, som har personal- og fagansvar. Alle teamene, med unntak av mottaks- og undersøkelsesteamet, har ansvar for ettervern. Fosterhjemsteamet har flest unge i ettervern. Ansvar for ettervern til enslige mindreårige flyktninger er fordelt mellom ansatte i bofellesskapene og fosterhjemsteamet. Fosterhjemsteamet er ansvarlig for saksbehandlingen.

I oversendt dokumentasjon fra barneverntjenesten er det vist til at barneverntjenesten har et økende fokus på ettervern og et ønske om å utvikle gode tiltak, men at det kan være krevende. Det er pekt på mulige årsaker til at det kan være krevende, som at det kan være vanskelig å få egnede boliger til målgruppen, og at det kan foreligge mangler i kartleggingen av ungdommens behov ved utflytting fra fosterhjem. Det er også pekt på manglende kapasitet i barneverntjenesten til målrettet og tett nok oppfølging.

Arbeidet med ettervern er nedfelt i skriftlige rutiner. Avdelingslederne er ansvarlig for rutiner for eget team. Noen rutiner er felles for flere team. Det er utarbeidet egne rutiner for arbeidet med ettervern i bofelleskapene for enslige mindreårige. Det var på tilsynstidspunktet igangsatt et arbeid med å revidere fosterhjemsteamets rutine for ettervern, og gjøre denne gjeldende for alle teamene.

Ansatte ga uttrykk for at de er usikre på hvilke skriftlige rutiner for ettervern som er gjeldende.

Saker blir drøftet i ukentlige teammøter som ledes av avdelingsleder. Barnevernleder har ukentlige møter med avdelingslederne. Faste temaer er økonomi, avvik knyttet til drift og HMS, ferie- og sykefravær, kurs, personalmøter og andre aktuelle driftsoppgaver. Ettervern er ikke et eget tema i disse møtene. For hele personalgruppen holdes det ukentlige informasjonsmøter og månedlige personalmøter med tema etter en oppsatt plan.

Barneverntjenesten benytter kommunens kvalitetssystem, TQM. Det var på tilsynstidspunktet besluttet at rutiner som er under revidering og utarbeidelse skal legges inn i TQM. Det kom fram i intervjuer at ansatte kjenner til kvalitetssystemet, men at de i liten grad benytter det. Det foreligger en skriftlig prosedyre for avviksbehandling i TQM, men denne følges ikke for avvik i tjenesteytingen.

Barneverntjenesten har en kompetanseplan med beskrivelse av satsningsområder for 2019, og utviklingsbehovet for perioden 2019–2022. Kompetanse på utarbeidelse av gode og målbare tiltaksplaner er angitt som en del av grunnkompetansen som de ansatte skal ha. Det er utarbeidet en opplæringsplan for nyansatte og retningslinjer for etter- og videreutdanning.

Barneverntjenesten har samarbeidet med Forandringsfabrikken i prosjektet «Mitt Liv» for å øke medvirkningen til barn og unge i egen sak. Det er også gjennomført opplæring i DCM -Barnesamtalen (den dialogiske samtalemetoden).

Forberedelse av ettervern
I rutinen som gjelder for enslige mindreårige flyktninger, er det angitt at ungdommene skal innkalles til samtale ved fylte 17 år og igjen ved fylte 17,5 år. Rutinen «Porsgrunn barneverntjeneste – ettervern» sier at det i god tid før fylte 18 år skal utarbeides en plan for ettervern. Rutinene angir ikke nærmere tidspunkt for når dette arbeidet skal starte eller når ungdommene skal informeres om retten til ettervern. Nylig utarbeidet, men ikke implementert rutine «Oppfølging av ungdom før og etter 18 år – ettervern» angir at ettervern skal være tema i samtale med ungdommene fra siste året på ungdomsskolen.

Ansatte i barneverntjenesten er godt kjent med at ungdommene skal informeres om ettervern i god tid før fylte 18 år. Det vises imidlertid til ulike retningsgivende tidspunkt for når barneverntjenesten skal starte å snakke med ungdommene om ettervern. Noen ansatte foretar en konkret vurdering av når spørsmålet om ettervern skal tas opp med den enkelte ungdom ut fra ungdommens situasjon og behov.

Det ble opplyst at ansatte informerer den enkelte ungdom om hvilke tiltak ettervernet kan inneholde og hvilke krav som stilles til ungdommen. Det blir informert om at det skal utarbeides en avtale om ettervern etter fylte 18 år (omtalt av barneverntjenesten som 18-årsavtalen). Dette er en avtale mellom barneverntjenesten/bofelleskapet og ungdommen. Avtalen regulerer rettigheter og plikter for ungdommen og barneverntjenesten. Avtalen kan sies opp av ungdommen ved at samtykke til oppfølging fra barneverntjenesten/bofelleskapet trekkes tilbake. Avtalen kan også sies opp av barneverntjenesten ved brudd på ungdommens plikter i avtalen.

Signering av 18-årsavtalen blir sett på som et samtykke til ettervern. Avtalen er i utgangspunktet gjeldende fram til ungdommen har fullført videregående skole, eller fylte 23 år. Dette henger sammen med at Porsgrunn barneverntjenestes utgangspunkt er at ungdom skal få ettervern fram til fullført videregående skole. En av ungdommens plikter i avtalen er å følge opp skole eller arbeid/dagtilbud.

Under tilsynet ble det gjennomgått saksmapper for 12 ungdommer som hadde, hadde hatt, eller kunne hatt rett til, etterverntiltak. Mappegjennomgangen viste at det i halvparten av sakene var nedtegnet at ungdommen hadde fått informasjon om retten til å opprettholde eller iverksette nye tiltak etter fylte 18 år. Det forelå lite dokumentasjon på ungdommens deltakelse i planleggingen av ettervernet.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
Det framgår av informasjon i oversendt dokumentasjon at alle ungdommer i boliger for enslige mindreårige flyktninger rutinemessig blir tilbudt ettervern, og at det ikke foretas en særskilt kartlegging av behovet for ettervern. Behovet for videre tiltak blir imidlertid utredet over tid, gjennom oppfølging av ansatte i bofellesskapene. Ungdommens handlingsplan brukes i forberedelsene til ettervern.

Barneverntjenestens rutiner for ettervern (for øvrige ungdommer) inneholder ikke kartleggingsskjema eller annen beskrivelse av hvordan behovet for ettervern skal utredes og hva som skal vektlegges i utredningen.

I intervjuer ble det vist til at utredningen av behovet for ettervern skjer i samtale med ungdommen, foreldre, institusjon og fosterforeldre. Det ble videre vist til at kontaktpersonene etterspør hva ungdommen trenger for å klare seg i overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenestens rutine for ettervern sier at etterverntilbudet kan inneholde alle typer tiltak, fra fosterhjem og institusjon til ulike typer hjelpetiltak. Ansatte viste til at valg av tiltak blir planlagt sammen med ungdommen og at deres ønsker og meninger blir vektlagt. Det ble videre vist til at samtalene skal dokumenteres i journalnotater eller referater, og at det det skal utarbeides en 18-årsavtale, fattes vedtak og utarbeides en tiltaksplan.

Mappegjennomgangen viste at ungdommenes situasjon er beskrevet i forskjellig typer dokumenter. Det forelå få spor av særskilte utredninger av ungdommenes helhetlige situasjon og behov for ettervern. Ungdommenes ønsker og synspunkter i kartleggingsprosessen er i liten grad beskrevet.

Det framkom i intervjuer at det er ulik praksis for bruk av plandokumenter i ettervernfasen. Dette ble bekreftet ved mappegjennomgangen, der vi så at det i noen saker blir utarbeidet tiltaksplaner og at det i andre saker foreligger 18-årsavtaler. I noen få saker foreligger begge typer dokumenter. Mappegjennomgangen viste også at det benyttes to typer maler for tiltaksplaner, og at det er ulik praksis for hvordan tiltaksplanene blir brukt.

Det forelå vedtak om ettervern i halvparten av sakene som ble gjennomgått i tilsynet. Vedtakene beskriver ungdommens situasjon, men synliggjør i liten grad hva som er ungdommens synspunkter og hva som anses å være til ungdommens beste ved valg av etterverntiltak.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak
Barneverntjenestens rutiner for ettervern omhandler ikke evaluering av tiltaket. I 18-årsavtalen er det imidlertid angitt at tiltaksplanen skal evalueres minst to ganger i året. Ny rutine som sier at tiltaket skal evalueres hver tredje måned er ikke implementert i tjenesten.

Det ble opplyst at tiltaksplanene evalueres, men at det ikke er en felles oppfatning av hvor ofte dette skal gjøres. Det framkom at ungdommene blir innkalt til samtale for evaluering av tiltaket, men at det ikke alltid er mulig å få gjennomført evalueringene fordi ungdommen ikke møter til avtalt tidspunkt. Dersom det er en ansvarsgruppe rundt ungdommen kan evalueringen av etterverntiltaket bli gjennomført der.

Mappegjennomgangen viste at det var foretatt evalueringer av etterverntiltakene i omlag halvparten av de gjennomgåtte sakene. Evalueringene beskriver i liten grad barnevernfaglige vurderinger av om tiltaket fungerer etter sin hensikt, eller om mål for etterverntiltaket er oppnådd. Vi fant få spor av at det er foretatt justeringer i tiltaket på bakgrunn av evalueringer. Ungdommens synspunkter er i liten grad synliggjort.

Porsgrunn barneverntjenestes utgangspunkt er at ungdom skal få ettervern fram til fullført videregående skole. Det framgår av skriftlig rutine for ettervern at dersom ungdommen ikke er i et planmessige tiltak i skole eller arbeid, skal ungdommen henvises til andre instanser («voksenapparatet»). Det økonomiske ettervernet skal avsluttes når det er opprettet kontakt og ungdommen er sikret livsopphold og eventuell oppfølging fra for eksempel Nav. Rutinen ble bekreftet i intervjuer. Vilkåret om at ungdommene skal være i et planmessig tiltak i skole eller arbeid ble begrunnet med at ungdommene må vise at de er endringsmotivert og at de forplikter seg i samarbeidet med barneverntjenesten. Det ble gitt uttrykk for at kontaktpersonene i noen tilfeller fortsetter å følge opp ungdommen med enkel råd og veiledning etter at det økonomiske ettervernet er opphørt.

Barneverntjenesten har en skriftlig rutine som sier at det skal fattes vedtak om avslutning av tiltak. Det ble opplyst at det blir fattet vedtak om avslutning av tiltak, men at de faglige vurderingene og ungdommens synspunkter ikke alltid framgår av vedtaket.

Av saksmappene som ble gjennomgått under tilsynet som gjaldt avsluttede etterverntiltak, var det fattet vedtak om avslutning i halvparten av sakene. Vedtakene var i liten eller ingen grad begrunnet ut fra en vurdering av ungdommens beste.

Ansatte ga uttrykk for en gjennomgående oppfatning av at evaluering av etterverntiltak og synliggjøring av begrunnelser for avslutning av etterverntiltak, er to forbedringsområder i tjenesten.

Oppfølging av unge som takker nei til ettervern.
Barneverntjenestens rutine for ettervern sier at ungdom som takker nei til ettervern skal kontaktes etter ett år med spørsmål om ungdommen har ombestemt seg og likevel ønsker ettervern.

Det framkom i intervjuer at det er ulik praksis for om ungdommer som har takket nei til ettervern blir kontaktet og om dette dokumenteres i journal.

Det er ikke innført kontrollrutiner for å sikre at ungdom som takker nei til ettervern blir kontaktet.

Mappegjennomgangen viste ingen dokumentasjon på at unge som har takket nei til etterverntiltak blir kontaktet med spørsmål om de likevel vil ha ettervern fra barneverntjenesten.

Sosiale tjenester i Nav

Organisering, styring og ledelse
Organiseringen av de sosiale tjenestene i Nav-kontoret er beskrevet i oversendt dokumentasjon og i intervjuer. Nav Porsgrunn har 78 ansatte, og er organisert i fem fagavdelinger under Nav-leder. Arbeidet med unge i målgruppen for tilsynet utføres hovedsakelig i oppfølgingsavdeling unge. Avdelingen har ansvar for tildeling av alle statlige og kommunale ytelser til unge under 30 år.

Oppfølgingsavdeling unge består av avdelingsleder og 12 medarbeidere. Avdelingsleder har personalansvar. To av medarbeiderne er økonomiveiledere og jobber kun med tildeling av sosiale tjenester til unge under 30 år. Deres hovedansvarsområde er å fatte vedtak om økonomisk stønad med vilkår om aktivitet. Jobbveiledere i samme avdeling følger opp aktivitetsplikten.

Oppfølgingsavdeling unge samarbeider tett med økonomi- og rådgivningsavdelingen. Økonomi og rådgivningsavdelingen har ansvar for sosiale tjenester til personer over 30 år. Avdelingsleder i denne avdelingen har fagansvar for de sosiale tjenestene i Nav-kontoret, inkludert fagansvar for økonomiveilederne i oppfølgingsavdeling unge. Økonomiveilederne i oppfølgingsavdeling unge deltar på fagmøter i økonomi- og rådgivningsavdelingen to ganger i uken. Her blir enkeltsaker drøftet og det blir orientert om endringer i regelverk og utfall av klagesaker som har vært til behandling hos Fylkesmannen.

Oppfølgingsavdeling unge har ukentlige teammøter der saker diskuteres på tvers av statlige og kommunale ytelser. Tema er også faglige oppdateringer og endringer.

Nav-leder har ukentlige møter med avdelingslederne. Avdelingslederne rapporterer på status i sin avdeling på temaer som økonomi, antall personer som mottar økonomisk stønad og saksbehandlingstider.

Det er utarbeidet en prosedyre for behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp som er lagt inn i kommunens kvalitetssystem. Det er også utarbeidet «Rutinehåndbok for sosiale saker». Ansvarlig for oppdatering av rutiner er fagansvarlig/avdelingsleder for økonomi- og rådgivningsavdelingen. Delegasjonen til økonomiveieleder framkommer av rutinene for de områdene rutinehåndboken omhandler. Økonomiveilederne har ansvar for egne vedtak uten godkjenningsordning på delegert område. Fagansvarlig kontrollerer vedtak ved å ta stikkprøver.

Nyansatte får tildelt rutinehåndboken og en fadder som har ansvar for opplæring. Enkelte punkter i opplæringen er faste, som opplæring i avvikssystemet. Nav-kontoret utarbeider årlige kompetanseplaner som består av «fredagsmøter» med planlagte temaer. Ett av temaene våren 2019 var informasjon om samarbeid med barneverntjenesten og meldeplikten. Oppfølgingsavdeling unge har en egen kompetanseplan som blant annet omfatter sosialhjelp.

På tilsynstidspunktet var Nav-kontoret i ferd med å gå over fra avvikssystemet KSS til TQM. Opplæring i nytt system var gjennomført. Tilsendte avvik fra de siste seks månedene og informasjon i intervjuer viser at ansatte i liten grad melder avvik i tjenesteytingen.

Nav-kontoret gjennomfører årlig en egenkontroll for de kommunale tjenestene. I august 2018 ble det gjennomført en gjennomgang av 25 saksmapper der det ble sett på vedtak om opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 og vedtak om tildeling av økonomisk stønad etter § 18 med vilkår om aktivitet. Egenkontrollen avdekket forbedringsområder, men det ble ikke lagt en plan for videre oppfølging.

Informasjon og kartlegging
Prosedyre for behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp sier at «økonomiveileder skal innkalle søker til 1. gangs samtale, evt. hjemmebesøk, eller kontaktes pr. telefon ved behov. Dette for å gi tilstrekkelig informasjon og veiledning i.f.h.t. økonomisk sosialhjelp, og for å få tilstrekkelige opplysninger om søkers nåværende og fremtidige situasjon».

Det ble opplyst i intervjuer at det i utgangspunktet skal gjennomføres en førstegangssamtale med nye søkere, men at samtalene i mange tilfeller blir gjennomført per telefon av hensyn til tid og ressurser. I samtalene som gjennomføres ved Nav-kontoret eller per telefon, blir det informert om tjenesten og hva som forventes av søkeren. Økonomiveileder henviser nye søkere til en jobbveileder for videre oppfølging ut mot arbeid/aktivitet. Ungdom som får bistand fra sin kontaktperson i barneverntjenesten ved overføring fra barnverntjenesten til Nav (helt eller delvis), kan få time med økonomiveileder og eventuelt jobbveileder sammen.

Prosedyre for behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp sier videre at «økonomiveileder skal sjekke dokumentasjon, evt. innhente nødvendige opplysninger i samråd med søker eller ut i fra fullmakt.

Økonomiveileder skal undersøke evt. andre alternativer til sosialhjelp. Evt. virkemidler ellers i NAV må sjekkes ut.» Kartleggingen omtalt i «Rutinehåndbok for sosiale saker» omhandler i hovedsak en avklaring av søkerens andre muligheter til forsørgelse før det skal ytes økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Det er i tillegg vist til at «tildeling og utmåling skal skje på grunnlag av søkerens/familiens økonomiske, sosiale og helsemessige forhold». Det er ikke vist til hvordan denne kartleggingen skal utføres. Sjekklisten «Dokumentasjon ved levering av søknad om økonomisk sosialhjelp» omhandler i hovedsak punkter om søkerens inntekter og utgifter, og dokumentasjon av disse. Ansatte har ikke praksis for å spørre unge som selv kontakter Nav-kontoret om de har, eller har hatt, tiltak fra barneverntjenesten, slik det er anbefalt i «Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret» pkt. 4.3.3.

Under tilsynsbesøket ble saksmapper for 13 unge i alderen 18–23 år gjennomgått. 10 av mappene gjaldt ungdom som på tilsynstidspunktet hadde, eller hadde hatt, tiltak fra barneverntjenesten. Førstegangssamtale er ikke gjennomført i alle saker, men mappegjennomgangen viste at det blir gitt informasjon om økonomisk stønad og boutgifter, og at det blir gjennomført samtaler med jobbveileder. Det er skrevet journalnotater i alle saker.

Opplysning, råd og veiledning
Det ble opplyst i intervjuer at det gis råd og veiledning, i hovedsak om økonomi og bolig, men at det ikke fattes vedtak om dette ut over økonomisk rådgivning hos gjeldsrådgiver. Rutinehåndboken omtaler ikke opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17.

Mappegjennomgangen viste at det blir gitt generell informasjon om økonomi, stønadsnivå og bolig. Det er skrevet journalnotater fra samtaler der det i enkelte saker er referert til at ungdommen har behov for hjelp i det daglige liv, hjelp til å betale regninger og lignende, men det framgår ikke av notatene om det er gitt tilbud om råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17.

Økonomisk stønad
Unge som kontakter Nav-kontoret får behandlet sin søknad om økonomisk stønad, og det fastsettes vilkår om aktivitet for den enkelte etter sosialtjenesteloven § 20 a.

I rutinehåndboken vises det til at Nav-kontoret skal benytte statlig veiledende satser ved utmåling av stønad til livsopphold, men at det er «egne kommunalt justerte satser for unge under 30 år som antas ha andre muligheter (kortvarig)». Det ble i intervjuer vist til at satsen for unge under 25 år som bor hjemme er kr 2100,- pr. måned. Nav-kontoret har ikke en felles oppfatning av hva som kan defineres som en kort periode.

Det ble bekreftet ved mappegjennomgangen at det benyttes en sats på kr 2100,- pr. måned ved utmåling av økonomisk stønad til unge i aldersgruppen for tilsynet. Vedtakene inneholder i stor grad likelydende begrunnelser, der det vises til at Nav Porsgrunn har vurdert at kr 2 100,- er et tilstrekkelig og forsvarlig livsopphold for en som er hjemmeboende i en begrenset periode. Det er videre vist til at beløpet skal dekke utgifter som er å anse som de mest nødvendige og at ungdommen selv må vurdere hva som er mest nødvendig. I vedtakene vises det også til at Nav legger til grunn at ungdommen har noen økonomiske fordeler av å bo hjemme.

De fleste ungdommene som tilsynet gjennomgikk saksmappene for var hjemmeboende, med en livsoppholdssats på kr 2100,- pr. måned. Sakene viste at stønadsnivået i hovedsak ikke blir oppjustert ved fornyelse av vedtak etter tre måneder. Enkelte av ungdommene hadde mottatt stønad på kr 2100 pr. måned over en periode på ett år. Enkeltsaker/mapper gjaldt unge i bofellesskap/samboende, som hver var innvilget kr 3100,- pr. måned til livsopphold.

Det ble i intervjuer vist til at det kan innvilges en høyere sats til livsopphold for de som står lengst unna arbeid. Det ble også opplyst om at det kan søkes om ekstra stønad til nødvendige tilleggsutgifter, som busskort. Det framkommer ikke informasjon om dette i vedtakene i de gjennomgåtte saksmapper.

Nav-kontoret stiller som hovedregel vilkår om aktivitet etter sosialtjenesteloven § 20 a for alle unge. Det er utarbeidet en rutine som sier noe om ansvarsfordelingen mellom økonomiveileder og jobbveileder ved utformingen og oppfølgingen av aktivitetsplikten. Avdeling oppfølging unge har tre jobbveiledere som arbeider spesielt med aktivitetsplikten. Én av veilederne har ansvar for de unge under 30 år som står lengst unna arbeid. Økonomiveileder foretar en vurdering av hvilken jobbveileder den unge skal henvises til. Aktivitetsplikten blir utformet etter en kartlegging hos jobbveileder. Det framkom i intervjuer at det foretas en vurdering av om det foreligger tungtveiende grunner for å ikke stille vilkår om aktivitet.

Samarbeid mellom barnverntjenesten og Nav

Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret. Avtalen ble fornyet i mars 2019. Formålet med avtalen er å bidra til bedre koordinering og samordning av tjenestene. Avtalen inneholder felles mål for tjenestene og en beskrivelse av samarbeids- og ansvarsområder, inkludert ettervern. Det er oppnevnt kontaktpersoner fra begge tjenestene, og det er utvekslet kontaktinformasjon og en oversikt over ansattes ansvarsområder.

Samarbeidsavtalen skal evalueres årlig. Det er lagt opp til faste møtepunkter på ledernivå og saksbehandlernivå. Nav-leder og barnevernleder har kontakt ved behov ut over de faste møtepunktene som angitt i avtalen.

Avtalen er gjort kjent i begge tjenestene. Ansatte har fått en utskrift av avtalen og har blitt informert om den i møter. Det framkom i intervjuer at det er enkelt å opprette kontakt mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret, både på ledernivå og på saksbehandlernivå. Det blir avholdt overføringsmøter og etablert samarbeid i enkeltsaker der barneverntjenesten tar kontakt med Nav. Eksempler på samarbeid framkom i intervjuer og ble bekreftet ved gjennomgang av saksmapper i begge tjenestene.

Ansatte, både i barneverntjenesten og Nav-kontoret, er kjent med at det skal foreligge samtykke til samarbeid med andre instanser. Nav-kontoret har utarbeidet samtykkeerklæringer til bruk for ulike grupper som er i kontakt med Nav. Barneverntjenesten har ikke et eget skjema for samtykke til samarbeid med andre instanser. Informasjon i oversendt dokumentasjon og intervjuer viser at barneverntjenesten anser signert 18-årsavtale som et samtykke til videre tiltak og samarbeid med andre instanser.

Mappegjennomgangen ved Nav-kontoret viste at det forelå signert samtykke i flere av sakene, men ikke i alle sakene der det var opprettet et samarbeid med andre instanser. Ved barneverntjenesten forelå den kun unntaksvis samtykkeerklæring ut over signert 18-årsavtale.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Ettervern fra barneverntjenesten

Formålet med å gi etterverntiltak etter barnevernloven § 1-3 for personer i aldersgruppen 18-23 år, er at ungdommene skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til selvstendige liv som voksne. Kommunen skal sikre at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten. Dette innebærer at kommunen må organisere sitt arbeid med ettervern på en slik måte at kravene til forberedelse, utredning, vurdering, evaluering og avslutningen av etterverntiltak blir ivaretatt.

Barneverntjenestens arbeid med ettervern er omhandlet i flere ulike rutiner. Usikkerhet knyttet til bruk av rutiner og retningsgivende praksis, har etter Fylkesmannens vurdering ført til at teamene og ansatte innad i teamene arbeider ulikt med ettervern. Tidspunktet for når ungdommene får informasjon om ettervern varierer uten at det er begrunnet i individuelle forskjeller i ungdommens behov. Ved kartlegging og utredning av behovet for ettervern, og ved valg av tiltak, blir det opp til hver enkelt kontaktperson å beslutte hvordan behovet utredes, hvilke momenter som vektlegges og i hvilken grad ungdommen medvirker. Evaluering av etterverntiltak blir heller ikke fulgt opp på en ensartet og målrettet måte. Det er vanskelig å se hvordan ungdommen har medvirket og hvilke barnevernfaglige vurderinger som er foretatt knyttet til om målene som er satt for ungdommen er nådd.

Barneverntjenesten fatter ikke systematisk avslutningsvedtak ved opphør av ettervernet. I avslutningsvedtakene som tilsynet har sett, er det i liten grad synlig hvordan barneverntjenesten har tatt hensyn til ungdommens mening og hva som er ansett å være til ungdommens beste.

Avslutning av tiltak før fylte 23 år skal være begrunnet i en vurdering av ungdommens beste. Dette gjelder også tiltak som innebærer økonomisk støtte. Økonomiske tiltak for ungdom som faller ut av planmessig tiltak som skole eller arbeid, skal ifølge intern rutine avsluttes, og ungdommen overføres til andre instanser. Barnevernloven er ikke til hinder for at det kan stilles krav til den unge i ettervernfasen. Rutinemessig stilt vilkår om skole eller arbeid bryter imidlertid med prinsippet om at det skal foretas en skjønnsmessig og individuell vurdering av ungdommens behov for ettervern, og når det skal opphøre, jf. barnevernloven § 1-3 andre ledd. Det er Fylkesmannens vurdering at barneverntjenestens rutine og praksis representer en risiko for at unge som ikke er i skole eller arbeid, ikke får den hjelp og støtte de har behov for og rett til.

Fylkesmannen vurderer at barnverntjenesten har mangler knyttet til sitt arbeid med ettervern som bryter med kravene i barnevernloven – fra forberedelse og utredning av ungdommens behov, til evaluering og avslutning av tiltak. Manglende dokumentasjon er gjennomgående på områdene som er undersøkt. Det er i liten grad synlig hvordan ungdommene har medvirket og om barneverntjenestens valg av tiltak er begrunnet i ungdommens behov og helhetlig situasjon.

Tjenesten har flere ulike møtearenaer og styringslinjer som tilrettelegger for kompetanseheving, fagutvikling, styring og ledelse. Det er imidlertid ikke iverksatt systematiske kontrolltiltak mellom barnevernleder og avdelingsleder og mellom avdelingslederne og kontaktpersonene/teamene for å følge med på om ettervernarbeidet blir utført i tråd med gjeldene regler. Barneverntjenesten fanger derfor ikke fortløpende opp mangler i tjenesteytingen, og det utvikler seg ulikheter i utføringen av tjenestene blant ansatte og mellom teamene.

Barneverntjenesten har selv identifisert flere av de påpekte manglene og oppgir at de har et stort fokus på å forbedre arbeidet med brukermedvirkning, evaluering og dokumentasjon. Vi finner imidlertid en mangel på systematisk oppfølging av forbedringsområder, både internt i barneverntjenesten og i styringsdialogen mellom kommunalsjef og barnevernleder.

Fylkesmannen vurdere at kommunen ikke sikrer at alle unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten.

Sosiale tjenester i Nav

Kommunen i Nav skal sikre at unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten får tilpassede individuelle tjenester etter sosialtjenesteloven. Dette innebærer at kommunen og Nav-kontoret må organisere sitt arbeid med sosiale tjenester på en slik måte at unge får sin situasjon og sine behov kartlagt, at de medvirker i kartleggingen, og at tjenestene tildeles skjønnsmessig etter en individuell vurdering. Hva som skal kartlegges og omfanget av kartleggingen vil være avhengig av den unges situasjon og behov.

Ikke alle unge søkere tilbys førstegangssamtale med oppmøte ved Nav-kontoret. Nav-kontorets praksis med å gjennomføre en del av førstegangssamtalene per telefon, kan redusere den unges mulighet til å stille spørsmål, medvirke og gi utfyllende opplysninger i kartleggingen av behovet for tjenester. Nav-kontorets prosedyre for behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp, rutinehåndbok og sjekkliste for dokumentasjon, omfatter i hovedsak kontroll av den unges inntekter og utgifter. Ut over dette foreligger det få føringer for hvordan den unges helhetlige situasjon og tjenestebehov skal kartlegges. Dette medfører etter Fylkesmannens vurdering at det i for stor grad blir opp til hver enkelt veileder å beslutte hvordan den unges helhetlige situasjon blir kartlagt, og i hvilken grad den unge gis mulighet til å medvirke. Manglende helhetlig kartlegging øker risikoen for at behov for tjenester ikke blir avdekket og at Nav-kontoret ikke fanger opp at den unge har tiltak fra barneverntjenesten.

Dersom det kommer fram i kartleggingen at den unge har behov for mer inngående veiledning enn generell informasjon, skal tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 tilbys. Det er lite synlig i rutiner og mapper når og hvordan Nav-kontoret yter tjenesten råd og veiledning. Vi kan ikke konkludere med at råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 ikke blir gitt, men vi vurderer det slik at Nav-kontorets praksis representerer en risiko for at de unge ikke tilbys tjenester etter § 17 som de har rett til og behov for.

Unge mellom 18 og 25 år innvilges økonomisk stønad etter Porsgrunn kommunes reduserte sats for ungdom. Livsoppholdssatsen for hjemmeboende unge og unge som bor i bofelleskap, er vesentlig lavere enn statens veiledende sats. Kommunens sats ligger på et nivå som også er lavere enn den statlige veiledende satsen for barn mellom 11 og 17 år (kr 4000,- pr. måned i 2019). Det kan ikke rutinemessig legges til grunn at unge har fordeler av å bo hjemme. Unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten kan, etter en kartlegging av situasjonen ha behov for økonomisk stønad som går ut over det ungdom generelt har. Vedtak og journalnotater viser lite synlige individuelle vurderinger ved bruk av redusert sats i den enkelte sak. Det er heller ikke foretatt særskilte vurderinger av den unges behov i de sakene der det er kjent for Nav-kontoret at ungdommen har, eller har hatt, tiltak fra barnverntjenesten.

Nav-kontoret viser i vedtakene sine til at det er opp til ungdommen å vurdere hvilke nødvendige utgifter som skal prioriteres innenfor beløpet på kr 2100,- pr. måned. Det betyr at noen av de nødvendige livsoppholdsutgiftene ikke blir dekket. Dette er i strid med forutsetningen i sosialtjenesteloven § 18 om at alle som selv ikke har tilstrekkelige midler, har krav på økonomisk stønad som dekker nødvendige livsoppholdsutgifter i sin helhet. Livsoppholdsbeløpet skal være på et forsvarlig nivå, jf. sosialtjenesteloven § 4.

Arbeidet med de sosiale tjenestene i Nav er tydelig plassert, oppgaver og ansvar er kjent og det er tydelige rapporteringslinjer mellom de ulike nivåene i tjenesten/kommunen. Det er etablert en samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Nav som skal ivareta samarbeidet mellom tjenestene og overføring av unge fra barneverntjenesten til Nav. Det er likevel Fylkesmannens vurdering at kommunen i Nav ikke sikrer at unge som har, eller hatt, tiltak fra barneverntjenesten får tildelt sosiale tjenester etter en konkret og individuell vurdering i den enkelte sak. Manglende kartlegging av behovet for tjenester og en praksis med rutinemessig tildeling av økonomisk stønad etter en svært redusert sats medfører etter Fylkesmannens vurdering at unge som har, eller har hatt, tiltak fra barnverntjenesten ikke sikres forsvarlige sosiale tjenester.

Samarbeid mellom barnverntjenesten og Nav

Kommunen skal sikre at barneverntjenesten og sosialtjenesten i Nav samarbeider med hverandre, og eventuelt andre kommuner i den grad det er nødvendig, for å kunne gi de unge et forsvarlig tjenestetilbud.

Ved samarbeid med andre instanser har Nav-kontoret rutine for innhenting av samtykke fra ungdommen. Barneverntjenesten har ikke rutine for å benytte et tilsvarende skjema for samarbeid med andre instanser. Det er etter Fylkesmannens vurdering ikke tilstrekkelig å tolke et samtykke til samarbeid inn i 18-årsavtalen som ungdommen har signert, jf. barnevernloven § 6-7.

Vi har gjennom tilsynet sett mangler ved barneverntjenestens og Nav-kontorets utredning av ungdommens behov for ettervern og sosiale tjenenester. En tydeligere kartlegging ved barneverntjenesten vil i større grad kunne avdekke ungdommens behov for sosiale tjenester. På samme måte vil en tydeligere kartlegging hos Nav-kontoret bidra til at det i større grad kan bli etablert et samarbeid der ungdommen selv tar kontakt med Nav-kontoret uten bistand fra barneverntjenesten.

Barnverntjenesten og Nav-kontoret samarbeider, både på systemnivå og på saksbehandlernivå. Vi har sett at det er enkelt å etablere samarbeid i saker der barneverntjenesten tar kontakt med Nav-kontoret. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale som er implementert i tjenestene. Vi har også sett eksempler på samarbeid med andre instanser gjennom deltakelse i ansvarsgruppemøter rundt ungdommen. Fylkesmannens vurdering er at barneverntjenesten og Nav-kontoret har lagt til rette for samarbeid mellom tjenestene. Manglende kartlegging i begge tjenestene representerer imidlertid en risiko for at det ikke blir etablert samarbeid, og at unge dermed ikke får et samordnet og helhetlig tjenestetilbud.

5. Fylkesmannens konklusjon

Porsgrunn kommune sikrer ikke at alle unge som trenger det, får nødvendige, individuelt tilpassede barneverntjenester/ettervern og sosiale tjenester. Dette medfører en risiko for at en sårbar gruppe ikke får det samlede tjenestetilbudet de har rett på i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse.

Dette er brudd på:

  • Lov om barneverntjenester (bvl.) §§ 1-3, 1-4, 1-6, 4-1, 4-5, 4-15, 6-3, 6-3a og 2-1, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester
  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl.) §§ 4, 18, 19, 42 og 43, jf. sotjl. § 5, jf. forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i Nav.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

For å rette lovbruddet slik det kan føre til varige endringer av praksis/forbedringer, ber vi kommunen om å gjøre en vurdering av hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre at alle ungdommer som trenger det, får nødvendige, individuelt tilpassede barneverntjenester/ettervern og sosiale tjenester.

På bakgrunn av dette arbeidet ber vi kommunen om å utarbeide en plan for retting av lovbruddet.

Planen må inneholde:

  • Beskrivelse av tiltak som allerede er iverksatt for å rette lovbruddet
  • Beskrivelse av planlagte tiltak med tidsfrister og ansvarsplasseringer
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene er iverksatt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og følge opp at planlagte tiltak iverksettes og fungerer slik praksis blir varig endret etter at de har vært virksomme i noe tid

Vi ber om tilbakemelding innen 1. april 2020 på etterspurte opplysninger i plan for retting av lovbrudd.

Med hilsen

Inger Tveit Espeland
assisterende direktør i helse- og omsorgsavdelingen

Merete Lohne
fagsjef

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

Barneverntjenesten i Porsgrunn kommune, Postboks 128, 3901 PORSGRUNN

Nav Porsgrunn, Postboks 1012, 3905 PORSGRUNN

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 24.04.2019. Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten og Nav-kontoret, og innledet med et kort informasjonsmøte 12.06.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 20.06.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Fra barnverntjenesten

  • Kommunes og barnevernstjenestens organisasjonskart og delegasjonsreglement
  • Oversikt over ledere og ansatte som arbeider med ettervern
  • Oversikt over ungdom i målgruppen
  • Beskrivelse av intern møtestruktur, eksterne møtepunkter og ansvarsgrupperutiner
  • Rutiner om ettervern
  • Avtale om ettervern
  • Samarbeidsavtale mellom Nav og barneverntjenesten, rutine for samarbeid
  • Oversikt over ansatte som har særlig ansvar for samarbeid med Nav
  • Kompetanseplan for barneverntjenesten, 2019
  • Prosedyre for avvikshåndtering

Fra Nav

  • Organisasjonskart og delegasjonsreglement/Nav Porsgrunn og Porsgrunn kommune
  • Oversikt over ansatte i oppfølgingsavdeling unge og andre nøkkelpersoner. Oversikt over ansatte som har et særlig ansvar for samarbeid med barneverntjenesten
  • Beskrivelser av intern møtestruktur, eksterne møtepunkter og ansvarsgrupperutiner for oppfølgingsavdeling unge
  • Samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten i Porsgrunn og Nav Porsgrunn, med nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret
  • Rutiner for bruk av vilkår etter sosialtjenesteloven § 20a
  • Samtykkeskjemaer og skriftlig rutine for bruk
  • Kompetanseplan for Nav Porsgrunn og oppfølgingsavdeling unge
  • Prosedyre for registrering og behandling av avvik
  • Kopi av registrerte avvik
  • Oversikt over brukerorganisasjoner som Nav Porsgrunn samarbeider med
  • Oversikt over unge i målgruppen
  • Eksempler på intern kvalitetskontroll
  • Rutinehåndbok

Det ble valgt ut 25 mapper (12 fra barneverntjenesten og 13 fra Nav-kontoret) som ble gjennomgått ved barneverntjenesten og Nav-kontoret.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Merete Haugen, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver, Elin Gulliksen Lunden, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver, Lise Jebsen, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • fagsjef, Merete Lohne, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk