Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Skien kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten og Nav-kontoret fra 6. mai 2019 til 10. mai 2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Skien kommune sikrer ikke at alle unge som trenger det, får nødvendige, individuelt tilpassede og koordinerte barneverntjenester/ettervern og sosiale tjenester. Dette medfører en risiko for at en sårbar gruppe ikke får det samlede tjenestetilbudet de har rett på i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse.

Dette er brudd på:

  • Lov om barneverntjenester (bvl.) §§ 1-3, 1-4, 1-6, 4-1, 4-5, 4-15, 6-3, 6-3a og 2-1, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.
  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl.) §§ 4, 18, 19, 42 og 43, jf. forvaltningsloven § 11 og sotjl. § 5, jf. forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i Nav.

Fylkesmannen sendte utkast til rapport til kommunen 30. desember 2019, med frist for tilbakemelding 20. januar 2020. Fylkesmannen mottok kommunens tilbakemelding i e-post av 5. februar 2020. Rapporten er i hovedsak korrigert etter tilbakemeldingen. For oppfølging av lovbrudd vises det til kapittel 6 «Oppfølging av påpekte lovbrudd».

1. Tilsynets tema og omfang

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

  • innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Ungdommenes meninger og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten. Dette gjelder både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. I forbindelse med tilsynet ble ti ungdommer kontaktet for intervju. Vi fikk avtale med fire ungdommer, men ingen møtte til samtale.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med unge i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven. Fylkesmannens tilsynsansvar følger av barnevernloven § 2-3 b og sosialtjenesteloven § 9.

Rett til tiltak og tjenester

Barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgang til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil barnet har fylt 23 år.Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1; det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a. om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven
Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet
Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlige tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a. og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav-kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet
Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut fra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Skien kommune

Skien kommune har i underkant av 54 900 innbyggere. Rådmann og hans ledergruppe er den øverste administrative ledelsen i kommunen. Administrasjonen er inndelt i fire kommunalområder; helse og velferd, byutvikling, drift og kultur, Nav og oppvekst. Hvert kommunalområde ledes av en kommunalsjef som representerer rådmannen innenfor sitt område.

Barneverntjenesten er organisert under kommunalområdet oppvekst. Nav er et eget kommunalområde som ledes av Nav-leder. Kommunalsjef for oppvekst og Nav-leder deltar på ukentlige møter i rådmannens ledergruppe.

Barneverntjenesten har i flere år blitt fulgt opp av det politiske nivået i kommunen. Barnevernleder informerer jevnlig om status og økonomi til kommunes oppvekstutvalg. I 2018 ble styringstiltaket «Balanse 2018» opprettet. Målsettingen er en tydeligere økonomisk styring av de tiltak som barneverntjenesten iverksetter. Dette har blant annet medført en innstramming av delegasjonsrutiner i barneverntjenesten knyttet til økonomi.

I løpet av 2018 mottok 660 barn tiltak fra barneverntjenesten. Barnevernstjenesten hadde i løpet av året til enhver tid cirka 500 barn og unge i tiltak. 63 unge mellom 18 og 23 år hadde etterverntiltak på tilsynstidspunktet.

På tilsynstidspunktet mottok cirka 330 unge (definert i Nav som under 30 år) sosiale tjenester fra Nav Skien.

Barneverntjenesten

Organisering, styring og ledelse
Barneverntjenesten har 66 ansatte. I 2017 ble det innført en ny organisasjonsstruktur i barneverntjenesten, og det ble ansatt ny barnevernleder. Organisasjonsendringen innebar store strukturendringer av teaminndeling og teamledelse. I tillegg ble det ble opprettet en stilling som assisterende barnevernleder, som også er barnevernleders stedfortreder.

Barneverntjenesten er inndelt i flere team. Team nord og team sør har ansvar for undersøkelser og oppfølging. Tiltaksteam har ansvar for alle hjelpetiltak og omsorgsteam han ansvar for saker med omsorgsovertakelse. I tillegg har barneverntjenesten et eget team for enslige mindreårige flyktninger. Alle teamene arbeider med ettervern. Arbeidet med ettervern er nedfelt i skriftlige rutiner for oppfølging av ungdom mellom 18 og 23 år. I tillegg er det utarbeidet egne rutiner for ettervern til enslige mindreårige flyktninger.

Teamlederne har fått delegert det faglige oppfølgingsansvaret som ikke direkte følger av barnevernleders ansvar. Tjenesten har et tydelig delegasjonsreglement som viser fordelingen av myndighet i enkeltsaker mellom barnevernleder, teamlederne og den enkelte saksbehandler.

Med kommunens innføring av en tydeligere økonomisk styring av de tiltak som barneverntjenesten iverksetter, har den enkelte saksbehandler fått redusert sin myndighet til å beslutte i vedtak om økonomisk oppfølging. Ledelsen i barneverntjenesten mener at økonomistyringen ikke har fått konsekvenser for etterverntilbudet.

Barnevernleder har felles møte med alle teamlederne en gang i uken og møte med den enkelte teamleder en gang i måneden. Tema på møtene er som oftest undersøkelsesarbeidet og andre nøkkeltall knyttet til primæroppgavene til barneverntjenesten. Det blir gjennomført personalmøter en gang i måneden der deler av møtet blir brukt til å informere om lovendringer, nye retningslinjer og lignende. I møtet blir det også drøftet saker av prinsipiell betydning. Ettervern er ikke et fast tema i felles teamledermøter, møter med den enkelte teamleder eller i avdelingsmøter, men enkeltsaker om etterverntiltak blir drøftet i teammøter.

Det framkom i intervjuer at omorganiseringsprosessen i barneverntjenesten har ført til at tjenesten har vært i en unntakstilstand og at rapporteringsrutiner ikke regelmessig har blitt fulgt opp innad i teamene. Det er igangsatt tiltak for å rette opp i dette. Teamlederne rapporterer jevnlig til barnevernleder på nøkkeltall, økonomi og status i teamet.

Barnevernleder har faste møter med kommunalsjef for oppvekst annenhver/tredje hver uke. Barnevernleder rapporterer månedlig på nøkkeltall og status i barneverntjenesten. Ettervern har ikke vært et eget tema i dialogen mellom barnevernleder og kommunalsjefen. Kommunalsjefen rapporterer videre til rådmannen i ledermøte.

Barneverntjenesten foretar ikke regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser som en del av sitt forbedringsarbeid, men ledelsen har identifisert mangler knyttet til dokumentasjon av barneverntjenestens arbeid på flere områder. Dette gjelder også synliggjøring av barn og unges medvirkning, samt skriftliggjøring av de barnevernfaglige vurderinger som blir foretatt.

Kommunens kvalitetssystem TQM benyttes ikke av barneverntjenesten. Barneverntjenesten har et eget skjema for melding av avvik. Det framkom i intervjuer at avvik i tjenesten ofte meldes uformelt til barnevernleder eller teamleder, men at det ikke er en fast praksis for hvordan dette håndteres. I noen tilfeller noterer saksbehandler avviket i journalen til ungdommen, uten videre oppfølging.

Assisterende barnevernleder har fått tildelt et særskilt ansvar for utarbeidelse/oppdatering og implementering av rutiner og prosedyrer, samt å innføre bruk av kommunens kvalitetssystem TQM i barneverntjenesten. Dette arbeidet er definert som et satsingsområde.

Barneverntjenesten har samarbeidet med Forandringsfabrikken i prosjektet «Mitt Liv» for å øke medvirkningen til barn og unge i egen sak. Det er også gjennomført opplæring i DCM -Barnesamtalen (den dialogiske samtalemetoden). Barneverntjenesten har ikke opplæringsplaner for de ansatte.

Forberedelse av ettervern
Det foreligger en skriftlig rutine som sier at barneverntjenesten skal ta opp spørsmål om fremtidsplaner tidlig etter oppstart i videregående skole, og at temaet skal følges opp etter fylte 17 år. Det ble bekreftet i intervjuer at ungdommens kontaktperson tar opp retten til å opprettholde eller iverksette nye tiltak etter fylte 18 år (ettervern) på et tidspunkt som blir ansett som naturlig mellom 16 og 17 år. Tidspunktet varierer i forhold til ungdommens situasjon og hvilke tiltak ungdommen har fra barneverntjenesten. Ansatte fortalte at det blir gitt informasjon om de ulike mulighetene for etterverntiltak og at videre tiltak planlegges sammen med ungdommen og ofte fosterforeldre, men at samtalene ikke alltid blir dokumentert i ungdommens journal.

Team for enslige mindreårige flyktninger følger felles rutiner for ettervern utarbeidet for teamet og ansatte i boliger for enslige mindreårige flyktninger. Det ble fortalt i intervjuer at alle enslige mindreårige får oppfølging fram til fylte 20 år, og at tiltak fra barneverntjenesten derfor ikke blir definert som ettervern før etter fylte 20 år. Ungdommene mottar fortløpende informasjon fra ansatte i boligene om tiltak etter 18 år. Kontaktpersonene i barnverntjenesten kontakter ungdommen senest tre måneder før 18-årsdagen for samtale om videre oppfølging.

Under tilsynet ble det gjennomgått saksmapper for 14 ungdommer som hadde, hadde hatt, eller kunne hatt rett til, etterverntiltak. Mappegjennomgangen viste at det i kun to av sakene var nedtegnet at ungdommen har fått informasjon om retten til å opprettholde eller iverksette nye tiltak etter fylte 18 år.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
Barneverntjenesten har flere skriftlige rutiner som omhandler arbeidet med ettervern. En av rutinene sier at ungdommen skal innkalles til møte for å avklare oppfølging etter 18 år. Det skal videre utarbeides en 18-årsavtale i form av en tiltaksplan med varighet fram til fylte 20 år.

Barneverntjenesten har ikke kartleggingsskjemaer eller sjekklister til bruk i kartleggingen av ungdommens behov for ettervern og valg av tiltak. Kartleggingen foregår over tid, gjennom samtaler med ungdommen og eventuelt foreldre, fosterforeldre, institusjonsansatte og ansatte i bolig for enslige mindreårige flyktninger.

Barneverntjenesten snakker med ungdommene om ettervern, og det ble fortalt i intervjuer at kontaktpersonene bruker mye tid på å tilrettelegge for samtaler. Det ble pekt på at ungdommen selv i varierende grad er tilgjengelig for samtaler og at dette kan vanskeligjøre en grundig utreding av behovet for ettervern. Det ble påpekt at behovet for ettervern likevel blir individuelt vurdert og begrunnet. Beslutninger om ettervern kan drøftes i teammøte. I noen tilfeller deltar barnevernleder i drøftingen. Teamleder godkjenner vedtak om ettervern.

Barneverntjenesten har fokus på de unges rett til medvirkning og at ungdommens stemme skal synliggjøres og samtaler dokumenteres. Ansatte erkjente imidlertid at opplysningene i varierende grad blir nedtegnet. Mappegjennomgangen viste at ungdommens stemme i kartleggingsprosessen i liten grad blir referert i journal og/eller tiltaksplan. Det framgår heller ikke hvordan ungdommens stemme er vektlagt ved valg av etterverntiltak.

Barneverntjenesten fatter vedtak om ettervern når ungdommen fyller 18 år. Mappegjennomgangen viste at vedtakene i liten grad inneholder barnevernfaglige vurderinger og begrunnelser for valg av etterverntiltak.

Samtykke til etterverntiltak, jf. barnevernloven § 1-3 andre ledd, ble opplyst innhentet. Det foreligger eget samtykkeskjema, men det ble opplyst at ungdommens samtykke til videre tiltak som oftest blir

nedtegnet i ungdommens journal eller tiltaksplan. Det ble videre opplyst at barneverntjenesten har planer om å innføre en rutine for å få skriftlig samtykke i alle saker.

Det forelå tiltaksplaner for halvparten av ungdommene i de gjennomgåtte saksmappene.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak
Barneverntjenesten har skriftlige rutiner for utarbeidelse av tiltaksplan med mål og delmål. Det framgår av en av rutinene at tiltaksplanen skal utarbeides sammen med ungdommen og evalueres hver tredje eller sjette måned.

Ansatte opplyste i samtaler at det er et stort fokus på evalueringer av ettervern, men at det ikke alltid er mulig å få gjennomført evalueringene til de planlagte tidspunktene fordi det avhenger av at ungdommen møter til oppsatte treffpunkter.

Mappegjennomgangen viste at målene i tiltaksplanene er lite beskrivende. Det er foretatt evalueringer av etterverntiltakene i halvparten av de gjennomgåtte sakene. Evalueringene beskriver i liten grad om tiltaket fungerer etter sin hensikt og om mål er nådd. Ungdommen har signert tiltaksplanen/evalueringen, men ungdommens synspunkter framkommer i liten grad. Det er følgelig ikke vist hvordan ungdommens synspunkter er vektlagt i evalueringen.

Det framkom videre i intervjuer at etterverntiltak som hovedregel ikke blir avsluttet før ungdommen har fullført videregående skole. Dersom den unge har et hjelpebehov etter videregående skole blir ungdommen som hovedregel overført til Nav. For ungdommer som ikke er skoleelever blir det forsøkt overføring eller samarbeid med Nav eller andre kommunale tjenester på et tidligere tidspunkt. Økonomitiltak blir i hovedsak avsluttet når den unge er 20 år. Dette er regulert i skriftlig rutine. I enkelte tilfeller hvor den unge har særskilt behov for fortsatt oppfølging fra barneverntjeneste, kan ungdommen følges opp med råd- og veiledningstiltak, enten alene eller parallelt med at Nav gir tjenester.

Barneverntjenesten har en skriftlig rutine som sier at det skal fattes vedtak om avslutning av tiltak. Det ble bekreftet at rutinen følges og opplyst om at begrunnelsen for avslutning av tiltaket skal framgå på en tydelig måte.

Det forelå vedtak om avslutning av ettervern i halvparten av de gjennomgåtte mappene. Vedtakene var ikke begrunnet ut fra en vurdering av ungdommens beste.

Oppfølging av unge som takker nei til ettervern
Barneverntjenesten har en skriftlig rutine som sier at ungdom som takker nei til ettervern skal kontaktes etter ett år med spørsmål om ungdommen har ombestemt seg og likevel ønsker ettervern. Praksis er ikke i tråd med rutinen. Ledelsen i barneverntjenesten informerte om at dette er kjent, og at det er behov for tiltak som sikrer at ungdommene blir kontaktet.

Mappegjennomgang viste ingen dokumentasjon på at unge som har takket nei til etterverntiltak blir kontaktet etter ett år.

Sosiale tjenester i Nav

Organisering, styring og ledelse
På tilsynstidspunktet var en intern omorganisering under planlegging. Beskrivelsen av tjenesten gjenspeiler her organiseringen på tilsynstidspunktet.

Nav Skien har 130 ansatte, og er organisert med Nav-leder og to assisterende Nav-ledere; leder for enhet arbeid og aktivitet og leder for enhet velferd, stab og økonomi. Enhet arbeid og aktivitet er delt inn i fire avdelinger; oppfølging 1, oppfølging 2, marked og flyktning. Hver av avdelingene ledes av en avdelingsleder. Enhet velferd, stab og økonomi har én fagavdeling (oppfølging 3).

Arbeidet med unge i målgruppen for tilsynet utføres hovedsakelig av veiledere i avdeling oppfølging 1, som har ansvar for tjenestemottakere under 30 år. Utenfor Nav-kontoret ligger Talenthuset Skien, der unge under 30 år får oppfølging fra Nav.

Vedtak om tjenester etter sosialtjenesteloven fattes av til sammen 26 veiledere, hvorav fire fatter vedtak om tjenester til unge under 30 år. Alle vedtak om tildeling av tjenester signeres av veileder og «beslutter» i fellesskap. Beslutter har ansvar for å gå gjennom og signere alle utgående vedtak etter sosialtjenesteloven, uavhengig av hvilken avdeling vedtakene blir fattet i.

Det er utarbeidet en rutine fra 2015 for ansvarsfordeling mellom veiledere, besluttere og teamledere. På tidspunktet for utarbeidelse av rutinen var det fem besluttere ved Nav-kontoret. På tilsynstidspunktet var det én beslutter med ansvar for alle utgående vedtak. Beslutter tilhører ingen avdeling, men er direkte underlagt assisterende Nav-leder/enhetsleder for velferd, stab og økonomi.

Nav har en fagkoordinator for de sosiale tjenestene. Fagkoordinator tilhører en fagavdeling (oppfølging 3), men har det sosialfaglige ansvaret i alle avdelingene. Fagkoordinator har ansvar for rutiner og sjekklister, og er kontaktperson for samarbeidet med barneverntjenesten.

For arbeidet med tildeling av tjenester etter sosialtjenesteloven er det utarbeidet en kvalitetshåndbok. Håndboken er utarbeidet i oktober 2010, og er ikke jevnlig eller nylig revidert. Kvalitetshåndboken er i varierende grad i bruk. Det er opplyst at veilederne bruker rundskriv til sosialtjenesteloven mer aktivt enn kvalitetshåndboken. Nav-kontoret har utarbeidet sjekklister for veiledere til bruk ved mottak av søknader og utarbeidelse av vedtak etter sosialtjenesteloven, datert i juni 2015.

Nav har ukentlige drøftingsmøter for saker etter sosialtjenesteloven. Det er opp til den enkelte veileder å delta. Møtet ledes av beslutter, som har myndighet til å avgjøre utfallet av saker. Avdelingsleder med ansvar for sosiale tjenester til unge under 30 år er ikke fast deltaker på møtene. Beslutter har ingen faste rapporteringsrutiner til avdelingslederne, men kan ifølge den skriftlige rutinen for beslutterordningen involvere avdelingsleder i saker dersom beslutter «anser det som hensiktsmessig». Nav-leder har ukentlige møter med enhetslederne/de assisterende Nav-lederne. Nav-leder har månedlige møter med fagkoordinator.

Nav-kontoret har et opplæringsprogram for nyansatte som inneholder basiskunnskap om Nav. Opplæring i sosialtjenesteloven beskrives i oversendt dokumentasjon og intervjuer som «skulder til skulder» med fadder, gjennomgang av vedtak, oppfølging fra fagkoordinator og hospitering i andre avdelinger.

Nav-kontoret gjennomfører årlige risikovurderinger som en del av Nav Skien sitt årshjul. Det er ikke innført et felles kommunalt meldesystem for håndtering av avvik. Eventuelle avvik meldes i det statlige systemet Asys. Det forelå ingen avvik på tilsynstidspunktet som omhandlet tilsynets tema.

Informasjon og kartlegging
Kvalitetshåndboken har en rutine som sier at samtaler skal tilbys etter søkerens behov. Det framkom i intervjuer at alle nye tjenestemottakere skal innkalles til samtale, men at det ikke alltid er tid til dette. En del informasjon gis og innhentes per telefon, eller ved at det sendes brev til søker om innhenting av informasjon og dokumentasjon til søknad om økonomisk stønad. Ungdom som har tiltak fra barneverntjenesten, og som får bistand av sin saksbehandler i barnevernet til å kontakte Nav, får time med en veileder ved Nav-kontoret.

Nav-kontorets sjekkliste for sosialhjelpsvedtak omhandler blant annet hva en søknad skal inneholde, hvilke saksopplysninger et vedtak skal inneholde og hvilke opplysninger den enkelte veileder bør undersøke. Sjekklisten sier ikke noe om samtale med søkeren, søkerens medvirkning, eller hvordan søkerens behov for tjenester skal kartlegges. Ansatte opplyste i intervjuer at sjekklisten brukes i varierende grad, og at veilederne kartlegger på forskjellige måter. Ansatte har ikke rutine for å spørre unge som selv kontakter Nav-kontoret for sosiale tjenester, om de har (eller har hatt) tiltak fra barneverntjenesten, slik som anbefalt i «Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret» pkt. 4.3.3. Det gis ikke informasjon om retten til ettervern og muligheten til å ombestemme seg dersom den unge har takket nei til ettervern.

Under tilsynsbesøket ble saksmapper for 15 unge i alderen 18–23 år gjennomgått. Flesteparten av mappene gjaldt ungdom som på tilsynstidspunktet hadde, eller hadde hatt, tiltak fra barneverntjenesten. I flere av saksmappene var det dokumentert at den unge har vært innkalt til samtale, men det var i liten grad dokumentert (for eksempel i form av journalnotat) om samtalen har blitt gjennomført og eventuelt hva som var innholdet i samtalen. Det framkom imidlertid av saksfremstillingen i enkelte vedtak om økonomisk stønad at det har vært gjennomførte en samtale i forbindelse med søknaden. Det er i liten grad dokumentert i saksmappene at det er gitt informasjon om retten til sosiale tjenester og eventuelt andre tjenester.

Opplysning, råd og veiledning
Kvalitetshåndboken inneholder en rutine som sier at Nav-veileder skal gi opplysning, råd og veiledning som gjelder økonomi.

Ansatte opplyste om at det gis løpende råd og veiledning, også om andre sider av dagliglivet enn økonomi. Det ble videre opplyst at det ikke fattes vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 om råd og veiledning ut over økonomisk rådgivning hos gjeldsrådgiver. Mappegjennomgangen viste få spor av hva som har blitt gitt av råd og veiledning.

Økonomisk stønad
Unge som kontakter Nav-kontoret får behandlet sin søknad om økonomisk stønad, og det fastsettes vilkår om aktivitet for den enkelte etter sosialtjenesteloven § 20 a.

Ved utmåling av økonomisk stønad til unge i alderen 18–25 år, benytter Nav Skien ungdomssatser. Det ble opplyst at satsene er politisk vedtatt. Satsene framgår av kvalitetshåndboken i rutine fra 2016, som senere er justert. For 2019 er satsen kr 2800,- per måned for hjemmeboende unge. For borteboende (unge med egen bolig) er satsen kr 4150,- per måned, og for enslig i felles husholdning/samboende er satsen kr 3650,- per måned.

Det ble bekreftet ved mappegjennomgangen at ungdomssatsene benyttes ved utmåling av økonomisk stønad. I 11 av 15 saker er det benyttet ungdomssats ved utmåling av stønad til livsopphold. Vedtakene inneholder i stor grad likelydende begrunnelser, der det vises til at det er en gjennomgående oppfatning i samfunnet at ungdom bør være i utdanning eller arbeid, at stønadsbeløpet bør stimulere til skole og arbeid, og at beløpet derfor bør ligge noe lavere enn eventuell støtte fra Lånekassen.

Det ble opplyst at det kan innvilges en høyere sats til livsopphold for de dårligst fungerende unge – de som står lengst unna arbeid. Det ble også opplyst om at det kan innvilges stønad til transportkostnader dersom den unge er i tiltak som krever at den unge tar buss. Mappegjennomgangen viste at det i noen saker blir innvilget transportkostnader og at det i enkelte tilfeller blir innvilget stønad til livsopphold etter statlig veiledende retningslinjer for enslig voksen (kr 6150,- per måned). Vedtak og journalnotater viste lite synlige individuelle vurderinger i den enkelte sak.

Nav-kontoret stiller som hovedregel vilkår om aktivitet for alle unge. Nav har et primærtiltak for ungdom som heter «Kom i gang». Dette tiltaket skal formidle ungdom til arbeid og utdanning, bidra til aktiv jobbsøking, ivareta aktivitetsplikten og avklare behov for andre tiltak. Nav-kontoret har også andre tiltak som ivaretar aktivitetsplikten. Aktivitetsplikten utøves i tett samarbeid med Talenthuset.

«Kom i gang» blir i hovedsak blir benyttet, men det foretas en vurdering i forkant. Tiltak i aktivitetsplikten kan endres eller opphøre ved tungtveiende grunner.

Nav-kontoret har ikke praksis for å samarbeide med barneverntjenesten om utforming av vilkår om aktivitet i de tilfellene en ungdom samtidig mottar etterverntiltak. Mappegjennomgangen viste imidlertid at det i enkelte saker blir samarbeidet med andre instanser ved utforming av vilkår om aktivitet og oppfølging av aktivitetsplikten. Mappene viste lite spor av medvirkning fra den unge ved utforming av vilkår om aktivitet.

Samarbeid mellom barnverntjenesten og Nav

Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Nav om oppfølging av unge i alderen 18-23 år. Avtalen er datert i januar 2017 og er angitt å gjelde fram til 1. januar 2019 med videreføring etter gjennomgang og evaluering. Avtalen inneholder felles mål for tjenestene og en beskrivelse av samarbeids- og ansvarsområder. Avtalen er ikke evaluert og videreført, innholdet i avtalen er ikke kjent i tjenestene og følges ikke.

Barnverntjenesten og Nav har ikke praksis for gjensidig utveksling av informasjon om hverandres tjenester. Tjenestetilbudene har heller ikke vært tema internt i den enkelte tjeneste. Hverken barneverntjenesten eller Nav-kontoret har iverksatt tiltak for å identifisere om ungdommene de er i kontakt med har behov for sosiale tjenester/barneverntjenester, eller om det er behov for et samarbeid mellom tjenestene.

Barneverntjenesten og Nav samarbeider i enkeltsaker. Fagkoordinator for sosiale tjenester ved Nav-kontoret har et spesielt ansvar for å ivareta samarbeidet. Fagkoordinator er hovedmottaker av henvendelser fra kontaktpersoner i barneverntjenesten, og henviser saker videre til rette veileder ved Nav-kontoret. Det ble i intervjuer med ansatte i begge tjenestene gitt uttrykk for at denne ordningen fungerer godt og at det er lett å opprette kontakt mellom tjenestene. Eksempler på samarbeid framkom i intervjuer og i enkelte saker ved mappegjennomgangen.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot lovgrunnlaget

Ettervern fra barneverntjenesten

Formålet med å gi etterverntiltak etter barnevernloven § 1-3 for personer i aldersgruppen 18-23 år, er at ungdommene skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til selvstendige liv som voksne. Kommunen skal sikre at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten. Dette innebærer at kommunen må organisere sitt arbeid med ettervern på en slik måte at kravene til forberedelse, utredning, vurdering, evaluering og avslutningen av etterverntiltak blir ivaretatt.

Forberedelse av ettervern
Det er Fylkesmannens vurdering at barneverntjenesten forbereder, informerer og planlegger ettervernet i samarbeid med ungdommen. Vi har i vår vurdering lagt vekt på at barneverntjenesten har en felles forståelse og praksis for at den enkelte ungdom skal informeres om ettervern og at dette gjøres i tråd med skriftlig rutine i god tid før fylte 18 år med individuelle tilpasninger ut fra ungdommens situasjon. Det blir imidlertid i liten grad dokumentert hvordan barnverntjenesten forbereder og informerer den unge om ettervern.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
For at barneverntjenesten skal kunne redegjøre for hva som er gjort i arbeidet med å utrede den unges behov for ettervern, må det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon. Dette er også avgjørende for at ungdommene skal kunne gjøres kjent med opplysningene i saken og de vurderingene barneverntjenesten har lagt til grunn for de avgjørelser som har blitt tatt.

Barneverntjenesten har flere skriftlige rutiner som omhandler barneverntjenestens arbeid med ettervern, men rutinene framstår som fragmentert og ufullstendige i sine beskrivelser av hva som er retningsgivende praksis i ettervernarbeidet. Barneverntjenesten har ingen felles kartleggingsrutiner som sikrer at det blir foretatt en systematisk kartlegging av ungdommens situasjon, ønsker og behov for videre tiltak.

Barneverntjenesten har en felles forståelse for at ungdommen skal medvirke ved valg av tiltak og at valget skal foretas ut fra en vurdering av ungdommens behov. Det finnes imidlertid lite dokumentasjon av medvirkning fra ungdommene ved valg av tiltak. Det framgår heller ikke av journal eller vedtak at det er foretatt en vurdering som viser at valgt tiltak er avgjort ut fra en ungdommens beste vurdering.

Det er Fylkesmannens vurdering at barneverntjenesten ikke sikrer at det blir foretatt en utredning som danner et tilstrekkelig grunnlag for å kunne foreta en individuell og konkret vurdering av behovet for ettervern og valg av tiltak.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak
Barneverntjenesten utarbeider tiltaksplaner og har skriftlige retningslinjer for evaluering av tiltakene, men innholdsmessig er tiltaksplanene lite konkrete og beskrivende i forhold til de mål som er satt for ungdommen og hvordan målene skal nåes.

Det blir ikke foretatt systematiske evalueringer. Evalueringer i gjennomgåtte mapper beskriver i liten grad om tiltaket fungerer etter sin hensikt. Det er få spor av ungdommens medvirkning og om det er foretatt justeringer underveis i prosessen. Evalueringene mangler også i stor grad barnevernfaglige vurderinger av oppsatte tiltak og målsettinger.

Barnevernloven stiller krav om at ettervernstiltak som opphører før fylte 23 år skal være individuelt begrunnet ut ifra barnets beste. Dette gjelder også tiltak som innebærer økonomisk støtte.

Barneverntjenesten har en hovedregel, som både er nedfelt i rutine og praksis om at de skal følge ungdommen med tiltak gjennom videregående skole og at økonomiske tiltak avsluttes når vedkommende fyller 20 år. Fylkesmannen har ikke grunnlag for å si at barneverntjenesten systematisk avslutter ettervernstiltak i tråd med disse føringene, men vi vurderer at det foreligger en risiko for at hovedregelen kommuniseres og forstås på en slik måte at tiltak blir avsluttet uten en reell individuell vurdering av ungdommens behov for videre bistand.

Barneverntjenesten fatter avslutningsvedtak ved opphør av ettervernstiltak. Hvordan barneverntjenesten har hensyntatt ungdommens meninger og hva som er ansett å være til vedkommendes beste er i liten grad synlig i avslutningsvedtakene.

Fylkesmannen vurderer at barnverntjenesten ikke ivaretar kravet til evaluering og avslutning av etterverntiltak i tråd med gjeldene regler.

Oppfølging av unge som takker nei til ettervern
Barneverntjenesten er godt kjent med at ungdom som takker nei til ettervern skal gjøres oppmerksom på at de kan ombestemme seg, og at de skal kontaktes etter ett år. Dette er også tatt inn som standardtekst i avslutningsvedtakene som fattes. Barneverntjenesten har imidlertid ikke rutiner for hvordan dette skal følges opp eller kontroll på om ungdommene som har takket nei til ettervern har blitt kontaktet.

Interne rutiner og kontrolltiltak på dette området vil bidra til at ungdom som takker nei til ettervern blir oppmerksom på at de kan angre seg, og sikre at barneverntjenesten kontakter ungdommen etter ett år.

Oppsummering, ettervern fra barneverntjenesten
Tilsynets undersøkelser viser at barneverntjenesten har mangler knyttet til sitt arbeid med ettervern, fra utredning av ungdommens behov til evaluering og avslutning av tiltak. Manglende dokumentasjon er gjennomgående. Det er vanskelig å se om barneverntjenestens valg av tiltak er begrunnet i ungdommens behov og helhetlig situasjon, og om ettervernet fungerer etter sin hensikt. Noe som igjen gjør det vanskelig å ta stilling til om ungdommen er nærmere målet om å greie seg selv, eller om det er behov for andre tjenester – eksempelvis fra Nav.

Etter ny organisering foregår det ettervernarbeid i alle teamene i barneverntjenesten. Det foreligger ikke rutiner/tiltak som sikrer felles kompetanse og praksis for hvordan utredning og vurdering av ungdommens behov for videre tiltak skal utføres. Fylkesmannen vurderer dette som en risiko for at det etableres uønskede forskjeller mellom teamene i barneverntjenesten.

Flere aktiviteter i barneverntjenesten viser styring og ledelse. Det er blant annet foretatt risikovurderinger der flere av de påpekte manglene er identifisert av ledelsen som et sviktområde. Noe som har resultert i at planlagt satsingsområde er å styrke arbeidet med kvalitet og internkontroll i barneverntjenesten. Dette arbeidet var i startsfasen under tilsynet og hadde følgelig ikke ført til endringer av praksis på ettervernområdet. Barneverntjenesten har etter Fylkesmannens vurdering ikke et fungerende system for å sikre styring og kontroll av ettervern.

Sosiale tjenester i Nav

Kommunen i Nav skal sikre at unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten får tilpassede individuelle tjenester etter sosialtjenesteloven. Dette innebærer at kommunen og Nav-kontoret må organisere sitt arbeid med sosiale tjenester på en slik måte at unge får sin situasjon og sine behov kartlagt, at de medvirker i denne kartleggingen, og at tjenestene tildeles skjønnsmessig etter en individuell vurdering.

Organisering, styring og ledelse
Nav har en organisering der det ikke er samsvar mellom ansvar, myndighet og rapporteringslinjer på området sosiale tjenester til unge under 30 år. Avdelingsleder for avdeling oppfølging 1 har ansvar for sosiale tjenester til unge under 30 år. Beslutter har myndighet til å godkjenne og endre alle vedtak om sosialhjelp. Beslutter er direkte underlagt enhetsleder for velferd, stab og økonomi, som ikke har ansvar for de sosiale tjenestene. Beslutter har ingen rapporteringslinje til avdelingsleder, enhetsleder med ansvar for sosiale tjenester eller til Nav-leder. Fagkoordinator, som har ansvar for utvikling av rutiner og det sosialfaglige ansvaret i alle avdelinger tilhører ikke samme avdeling som beslutter, og har heller ikke faste møtepunkter med beslutter.

Etter Fylkesmannens vurdering representerer organiseringen en risiko for at eventuelle mangler ved tildeling av sosiale tjenester ikke blir fulgt opp av ledere med ansvar for de kommunale tjenestene i Nav.

Informasjon og kartlegging
Nav-kontoret har en rutine for at det skal gjennomføres førstegangssamtaler og ellers ved behov, men denne rutinen følges ikke i alle saker. Nav dokumenterer i liten grad om det gjennomføres samtaler og om de unge får informasjon om de sosiale tjenestene. Nav dokumenterer i liten grad også hvordan behovet for tjenester blir kartlagt. Nav-kontoret har ikke en felles praksis for hvordan henvendelser og kartlegginger skal foretas. Det er opp til hver enkelt veileder hvordan kartleggingen utføres.

Fylkesmannen vurderer at Nav-kontoret ikke har kontrollrutiner som sikrer at unge får nødvendig informasjon om sosiale tjenester, eller at behovet for tjenester blir kartlagt. Manglende informasjon og kartlegging av behovet for tjenester øker risikoen for at den enkelte unge ikke får de tjenestene de har rett til.

Opplysning, råd og veiledning
Dersom det kommer fram at den unge har behov for mer inngående veiledning enn generell informasjonen, skal tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 tilbys. Eksempler på områder unge trenger veiledning i kan være «livet generelt», økonomi, gjeld, arbeids- og skolesituasjon, relasjoner, rutiner, sunn livsstil og bolig.

Manglende dokumentasjon i ungdommenes mapper gjør at det ikke er mulig å se om ungdommene har fått tilbud om råd og veiledning, om ungdommene har tatt imot tjenesten, eller om behovet for denne typen tjeneste er dekket.

Vi kan ikke konkludere med at opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 ikke blir gitt. Vi vurderer det imidlertid slik at Nav-kontorets praksis representerer en risiko for at unge som har rett på opplysning, råd og veiledning, ikke mottar tjenesten eller at innholdet i tjenesten ikke blir tilpasset den unges behov.

Økonomisk stønad
Unge mellom 18 og 25 år, også unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, tildeles økonomisk stønad etter Skien kommunes ungdomssats. Ungdomssatsen for hjemmeboende unge og unge som bor i bofelleskap, er vesentlig lavere enn statens veiledende sats. Kommunens sats ligger på et nivå som også er lavere enn den statlige veiledende satsen for barn mellom 11 og 17 år (kr 4000,- per måned i 2019). Ungdomssatsen for enslig unge som bor i egen bolig er så vidt over statens sats for barn mellom 11 og 17 år.

Som vist til i kapittel 3 innvilges det stønad til transportutgifter etter søknad dersom den unge har behov for transport i forbindelse med tiltak gjennom Nav. Bruk av offentlig transport i forbindelse med daglige gjøremål, arbeid og fritid skal inngå i livsoppholdet og tas hensyn til ved utmåling av stønadsbeløpet, uten at den unge skal måtte søke særskilt om dette. Det framstår som uklart om det også er andre utgifter som inngår i livsoppholdsbegrepet som kun tildeles etter særskilt søknad.

En praksis med rutinemessig tildeling av stønad etter ungdomssats medfører at unge som har, eller har hatt, tiltak fra barneverntjenesten ikke tildeles økonomisk stønad etter en konkret og individuell vurdering. Når ungdomssatsen i tillegg er svært redusert, er det en stor risiko for at de unge mottar stønad til livsopphold som ligger på et uforsvarlig lavt nivå.

Oppsummering, sosiale tjenester
Uklar organisering og styringslinjer, samt mangel på implementerte rutiner/praksis for å sikre felles forståelse og praksis, øker risikoen for at tjenestetilbudet ikke tildeles i tråd med sosialtjenesteloven.

Nav-kontoret har etter Fylkesmannens vurdering ikke kontrollrutiner som sikrer at den unge får nødvending informasjon om de sosiale tjenestene, eller at den unges behov for tjenester blir tilstrekkelig kartlagt før det ytes tjenester. Manglende kartlegging av behov for tjenester og en praksis med rutinemessig tildeling av økonomisk stønad etter en svært redusert ungdomssats, medfører en stor risiko for at unge som har, eller har hatt, tiltak fra barneverntjenesten ikke sikres nødvendig økonomisk stønad.

Samlet vurderer Fylkesmannen at kommunen ikke sikrer forsvarlige sosiale tjenester til unge som har, eller har hatt, tiltak fra barneverntjenesten.

Samarbeid mellom barnverntjenesten og Nav

Ungdom som har, eller har hatt, tiltak fra barneverntjenesten kan ha behov for og rett til tjenester fra både barneverntjenesten og Nav-kontoret. Kommunen skal sikre at barneverntjenesten og sosialtjenesten i Nav samarbeider med hverandre, og eventuelt andre kommuner i den grad det er nødvendig, for å kunne gi de unge et forsvarlig tjenestetilbud.

Kommunen har tilrettelagt for opprettelse av samarbeid i enkeltsaker mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret ved at faste personer har ansvar for å formidle kontakt mellom tjenestene ved behov. Det foreligger imidlertid ikke rutiner for hvordan samarbeidet skal utøves når kontakten er opprettet mellom tjenestene.

Barneverntjenesten og Nav har ikke en gjeldende samarbeidsavtale. Det er heller ikke lagt en plan for å utarbeide en ny avtale. Samarbeid mellom tjenestene er i stor grad avhengig av at kontaktpersoner og veiledere oppretter kontakt.

Barneverntjenesten har ikke iverksatt styringstiltak for å fange opp om ungdommer i ettervern kan ha behov for sosiale tjenester fra Nav. Nav har på sin side ikke iverksatt styringstiltak for å avklare om ungdommer som henvender seg til Nav mottar tjenester fra barneverntjenesten. Kjennskap til at ungdommen mottar ettervern er nødvendig for å kunne etablere et samarbeid med barneverntjenesten der ungdommen tar direkte kontakt med Nav-kontoret uten bistand fra barneverntjenesten. Kjennskap til at ungdommen mottar ettervern vil også kunne ha betydning for utmåling av økonomisk stønad i tråd med den enkeltes behov.

Fylkesmannen vurderer at det er en risiko for at den enkelte unge ikke får et helhetlig tjenestetilbud som er tilpasset ungdommens situasjon og behov. Selv om tjenestene hver for seg i det enkelte tilfelle kan være forsvarlige, kan det være behov for at tjenestene samarbeider for at ungdommen skal få et helhetlig og tilpasset tjenestetilbud.

5. Fylkesmannens konklusjon

Skien kommune sikrer ikke at alle unge som trenger det, får nødvendige, individuelt tilpassede og koordinerte barneverntjenester/ettervern og sosiale tjenester. Dette medfører en risiko for at en sårbar gruppe ikke får det samlede tjenestetilbudet de har rett på i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse.

Dette er brudd på:

  • Lov om barneverntjenester (bvl.) §§ 1-3, 1-4, 1-6, 4-1, 4-5, 4-15, 6-3, 6-3a og 2-1, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.
  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl.) §§ 4, 18, 19, 42 og 43, jf. forvaltningsloven § 11 og sotjl. § 5, jf. forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i Nav.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

For å rette lovbruddet slik det kan føre til varige endringer av praksis/forbedringer, ber vi kommunen om å gjøre en vurdering av hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre at alle ungdommer som trenger det, får nødvendige, individuelt tilpassede barneverntjenester/ettervern og sosiale tjenester.

På bakgrunn av dette arbeidet ber vi kommunen om å utarbeide en plan for retting av lovbruddet.

Planen må inneholde:

  • Beskrivelse av tiltak som allerede er iverksatt for å rette lovbruddet
  • Beskrivelse av planlagte tiltak med tidsfrister og ansvarsplasseringer
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene er iverksatt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og følge opp at planlagte tiltak iverksettes og fungerer slik praksis blir varig endret etter at de har vært virksomme i noe tid

Vi ber om tilbakemelding innen 1. april 2020 på etterspurte opplysninger i plan for retting av lovbrudd.

Med hilsen

Inger Tveit Espeland
assisterende direktør i helse- og omsorgsavdelingen

Merete Lohne
fagsjef

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

Barneverntjenesten i Skien, Postboks 158, 3701 SKIEN

NAV Skien, Postboks 2860 Kjørbekk, 3702 SKIEN

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 12. mars 2019. Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten og Nav-kontoret, og innledet med et kort informasjonsmøte 6. mai 2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 10. mai 2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Fra barneverntjenesten

  1. Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023
  2. Utviklingsplan 2018/2019 og 2019/2020 – barneverntjenesten i Skien
  3. Årsmelding 2018 – barneverntjenesten
  4. Kommunens og barnevernstjenestens organisasjonskart og delegasjonsreglement
  5. Oversikt over ansatte og ledere som jobber med ettervernstiltak
  6. Barnevernsproffenes arbeidsmodell nr. 25 –samarbeid om ettervern
  7. Samarbeidsavtale 2016-2018 mellom NAV Skien og Barnevernet
  8. Oversikt over arbeidsoppgaver når ungdommer har krav på tjenester fra Sosialtjenesten
  9. Rutine for oppfølging av ungdom 18-23, samt oversikt over ettervern i fosterhjem. Rutine for oppfølging av tiltak
  10. Retningslinjer for fremgangsmåte når vedtak om ettervern skal fattes
  11. Samtykkeerklæring knyttet til samarbeid med andre tjenester i ettervernfasen
  12. Mal for evaluering av tiltak og fremgangsmåte ved opprettelse av tiltaksplan
  13. Retningslinjer for forberedelse av ettervern
  14. Prosedyre for å melde avvik
  15. Oversikt over ungdommer i målgruppen

Fra sosiale tjenester i Nav

  1. Organisasjonskart for Nav Skien
  2. Rådmannens administrative delegasjon (interndelegasjon)
  3. Oversikt over ansatte og ledere som forbereder, informerer, utreder, vurderer og evaluerer søknader fra unge under 25 år, samt navn på ansatt som har særlig ansvar for samarbeid med barneverntjenesten
  4. Beskrivelser av samarbeidet med barneverntjenesten med eksempel
  5. Samarbeidsavtale mellom Nav Skien og barnevernet
  6. Søknadsskjema for økonomisk sosialhjelp
  7. Sjekkliste for sosialhjelpsvedtak
  8. «Grensesnitt – beslutterordningen»
  9. Informasjon om aktivitetsplikten
  10. Samtykkeerklæring
  11. «Velkommen som medarbeider i Nav Skien»
  12. Mal for opplærings-/utviklingsplan
  13. Beskrivelse av avvik, klager og serviceklager
  14. Kvalitetshåndbok
  15. Sosialhjelpssatser for 2019
  16. «Gode råd til bedre vedtaksskriving»
  17. Oversikt over samarbeidende brukerorganisasjoner
  18. Oversikt over unge i målgruppa

Det ble valgt ut 24 mapper (14 fra barneverntjenesten og 10 fra Nav) etter følgende kriterier:

  • Ungdom som har, eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten i løpet av de siste to årene
  • Ungdom som har, eller har hatt, sosiale tjenester fra Nav de siste to årene, og som har, eller har hatt, tiltak fra barneverntjenesten. I tillegg ble det plukket ut mapper fra ungdom i alderen 18–23 år uten tilknytning til barneverntjenesten.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

I forbindelse med tilsynet ble 10 ungdommer kontaktet for intervju. Vi fikk avtale med fire av disse, men ingen møtte til intervju.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Merete Haugen, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver, Ingrid Lundin, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver, Lise Jebsen, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • fagsjef, Merete Lohne, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk