Helsetilsynet

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXXXX fra Helsetilsynet i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende Deres virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder den helsehjelp De ga til XXXXXX da XXXXXX kontaktet XXXXXX legevakt XXXXXX. De ble ved brev av XXXXXX orientert om at vi ville vurdere å gi Dem en advarsel. De har i brev av XXXXXX til Helsetilsynet i XXXXXX uttalt Dem til saken, og Deres advokat har i brev av XXXXXX til Statens helsetilsyn kommet med ytterligere uttalelser i anledning saken.

Saksforholdet som legges til grunn for vurderingen

De er utdannet lege fra XXXXXX i XXXXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXXXX. De var på det tidspunktet hendelsen fant sted turnuslege i XXXXXX kommune.   

Den XXXXXX oppsøkte XXXXXX (heretter kalt pasienten), XXXXXX, XXXXXX legevakt fordi XXXXXX hadde feber og følte seg dårlig. Det går fram av legevaktjournalen at undersøkende lege XXXXXX da ikke fant holdepunkter for å tro at pasienten kunne ha fått lungebetennelse. CRP var 10. Det fremgår videre at legen ville se det an, og ba pasienten ta fornyet kontakt om tilstanden ble vesentlig forverret og da eventuelt ny undersøkelse og CRP.

Den XXXXXX kl. 02.57 tok pasientens venninne kontakt med AMK fordi pasienten hadde blitt dårligere, og de fryktet lungebetennelse.  Dette er dokumentert i AMKs lydlogg.

Fra lydloggen framgår det også at AMK videreformidlet bl.a. følgene opplysninger til Dem om pasientens tilstand: ”(..) XXXXXX har kjent KOLS og lungecancer og XXXXXX er veldig tungpust. XXXXXX er kvalmen. Har masse slim. Seigt slim. Har smerter i ryggen og føler seg voldsomt svak. XXXXXX har fått en del Paracet. XXXXXX har fått inhalasjon. Hun har prøvd alt, men det er ikke noe skikkelig bedring. Nå vet hun ikke hva hun skal gjøre. Nå har XXXXXX 39,1 i temp. XXXXXX er skikkelig bleik, sier hun og kaldsvetter. XXXXXX er ikke noe god (…)”

Etter vel 6 minutter ble pasientens venninne satt over til Dem.  

De snakket først kort med pasientens venninne, og deretter med pasienten selv. Av lydloggen fremgår det at De sa til pasienten at 10 i CRP er fint og at de eneste spørsmålene De stilte pasienten var om XXXXXX hadde prikker på kroppen og om XXXXXX kunne bøye hodet fremover. De konkluderte deretter med at årsaken til feberen var en virusinfeksjon. De ga på denne bakgrunn råd om bruk av Paracet, og at pasienten skulle ta kontakt med lege dagen etter.

De har ikke journalført telefonsamtalen.

Etter å ha konsultert lege XXXXXX om morgenen, ble pasienten straks innlagt på sykehus med septisk pneumoni. Ved innleggelse hadde XXXXXX en CRP på 182.

I brev av XXXXXX til Helsetilsynet i XXXXXX anfører De at pasienten hadde upåfallende almenntilstand og CRP på 10.  I brevet hevder De også at det ikke forelå dyspné og at allmenntilstanden ikke hadde blitt forverret etter at pasienten hadde vært på legevakten dagen før. De skriver også at pasienten ikke var nakkestiv eller hadde utslett.  

I brev fra Deres advokat av XXXXXX framholder De at De ikke så noen grunn til å handle annerledes enn det De gjorde. Siden temperaturen var gått noe ned (fra 39,8 om kvelden til 39,1) og De ved å snakke med pasienten ikke kunne konstatere noen form for tungpustethet, anfører De at det var forsvarlig å gi pasienten råd om Paracet, se det an i løpet av natten og ta kontakt med lege dagen etter. De anfører videre at lege XXXXXX hadde rådet pasienten 12 timer tidligere om å ta kontakt dersom det ble vesentlig forverring de neste dagene, og at det for Dem ikke var tegn på at tilstanden var forverret.

Statens helsetilsyns vurdering

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells rettigheter og plikter. Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om De har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven lyder:
Helsepersonelloven § 4 om forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Det sentrale vurderingstemaet er om De har handlet i samsvar med kravet om forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven ved at De ikke sørget for at pasienten ble undersøkt enten av Dem eller av annen lege.

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at AMK formidlet til Dem at pasienten hadde symptomer på alvorlig tilstand, herunder bl.a. at XXXXXX var veldig tungpustet og at XXXXXX almenntilstand, ut fra opplysningene som ble formidlet, måtte forstås som svært dårlig. 

Statens helsetilsyns vurdering er at De, på bakgrunn av de opplysninger De fikk fra AMK, burde stilt diagnostiske spørsmål vedrørende pasientens respiratoriske symptomer og ha sørget for at pasienten ble undersøkt. Vi viser bl.a. til at pasienten var en XXXXXX på over XXXXXX år med alvorlig lungelidelse og som hadde fått høy feber, forverring av hoste og tung i pusten. Hos slike pasienter kan lungebetennelse få fatale konsekvenser. Deres forsøk på å avklare pasientens tilstand på telefon, framstår etter vår oppfatning som dels irrelevant og dels klart mangelfull. De tok ikke opp med pasienten respiratoriske symptomer, som hvordan pasienten opplevde pusten, pustefrekvens, om hosten var produktiv, om XXXXXX hadde smerter – spesielt ved respirasjonen, om det forelå frysninger osv. Det fremkommer heller ikke at De i Deres vurdering tok i betraktning opplysningene om at pasienten var operert for lungekreft samt hadde KOLS. De spurte kun om nakkestivhet og utslett. Slike spørsmål var etter vår oppfatning lite relevante slik tilstanden ble presentert.

De har anført at det ikke forelå dyspné. Etter vår oppfatning kan pasientens grad av tungpust vanskelig fastslås under en telefonsamtale. En av opplysningene De fikk fra AMK var nettopp at pasienten var veldig tungpustet, uten at De fulgte dette opp med oppfølgningsspørsmål.

Det fremkommer også at De i Deres vurdering har lagt stor vekt på opplysningene om at CRP var 10 da pasienten var på legevakten ca 10 timer tidligere. Statens helsetilsyn mener at De ikke skulle ha tillagt en normal CRP 10 timer tidligere vekt av betydning utefra de øvrige opplysningene som forelå om pasientens tilstand. Vi viser til at det spesielle med CRP er nettopp at det er et akuttfaseprotein. Vi viser herunder til at pasienten hadde en CRP på 182 ved innleggelse.

Videre vil vi bemerke at en forskjell på 0,7 grader i temperatur når den stadig er over 39, ikke uten videre bør tillegges vekt. Dessuten er det slik at ved utvikling av en septisk tilstand vil temperaturen falle.

Statens helsetilsyn finner etter en konkret vurdering at Deres unnlatelse av å få pasienten undersøkt var faglig uforsvarlig og dermed i strid med helsepersonelloven § 4.

Statens helsetilsyn har videre merket seg at De ikke har journalført telefonkonsultasjonen. Vi viser til helsepersonelloven §§ 39 og 40 som lyder:
§ 39. Plikt til å føre journal
Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.
Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell som nevnt i første ledd å føre egen journal som pasienten oppbevarer selv (egenjournal).

§ 40. Krav til journalens innhold m.m
Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.
Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal.

Deres manglende journalføring av telefonkonsultasjonen er et brudd på journalplikten, jf helsepersonelloven §§ 39 og 40. Statens helsetilsyn vil påpeke at det er særlig viktig i legevakt situasjoner at plikten til journalføring følges og journalnotatene gir tilstrekkelige opplysninger, slik at pasienten kan følges opp av neste vakthavende lege på forsvarlig måte.  

Statens helsetilsyn finner at De har de brutt helsepersonelloven §§ 4, 39 og 40.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel. Dette følger av helsepersonelloven § 56 som lyder:
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belastning.
Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om De hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. I den aktuelle saken hadde De handlingsalternativer. De kunne ha stilt pasienten spørsmål vedrørende hans respiratoriske symptomer og sørget for at pasienten ble undersøkt, samt at De kunne journalført telefonsamtalen. Det foreligger ikke forhold som tilsier at De ikke kan bebreides. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at De handlet uaktsomt.

Ved vurderingen av om overtredelsen er egnet til medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere overtredelsens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten. Etter vår vurdering var Deres manglende tilnærming til pasientens respiratoriske symptomer og Deres unnlatelse av å få pasienten undersøkt kunnet fått alvorlige konsekvenser og var egnet til å påføre pasienten en betydelig belastning.

Hovedvilkårene for å gi Dem en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om det allikevel ikke skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art. Etter Statens helsetilsyns vurdering har De vist, ved telefonkonsultasjonen og i Deres anførsler til helsemyndighetene, klare faglige mangler ved diagnostisering av febertilstander og symptomer på luftveisinfeksjon. Den faglige uforsvarligheten er etter vår vurdering i dette tilfelle så alvorlig at vi ikke kan unnlate å gi en reaksjon, til tross for at det kun gjelder et forhold. Vi har videre bl.a. også lagt vekt på at De er i starten av Deres yrkesliv som lege, og at De i ettertid overfor helsemyndighetene opprettholder Deres vurderinger, og således ikke viser at De har innsett at De foretok en feilvurdering og at De burde ha handlet annerledes.

Statens helsetilsyn finner ikke at det foreligger forhold som tilsier at det ikke skal gis advarsel i denne saken.

Konklusjon

Statens helsetilsyn gir Dem i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på helsepersonellovens § 4.

Vedtaket kan i følge helsepersonelloven § 68 påklages til Statens helsepersonellnemnd. Klagefristen er tre – 3 – uker fra De mottar dette brevet, jf vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage. En eventuell klage sendes til Statens helsetilsyn.

I medhold av tvistemålsloven § 437, jf helsepersonelloven § 71, setter Statens helsetilsyn krav om at klagemuligheten må benyttes før det eventuelt reises søksmål om gyldigheten av vedtaket.

Med hilsen

XXXXXX

XXXXXX

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi:  
XXXXXX
XXXXXX
XXXXXX
XXXXXX

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX

Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker