Helsetilsynet

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Helsetilsynet i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder klage fra pasient XXXX, født XXXX. Du skal ha innledet en privat relasjon med denne pasienten, og ble ved brev XXXX fra oss, orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Brevet kom i retur fra posten fordi adressen var ukjent/feilskrevet. Brevet ble sendt deg på nytt den XXXX, og dette har ikke kommet i retur.

Saksforholdet som legges til grunn for vurderingen

Du er født i XXXX, utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX. Du er i Helsepersonellregisteret registrert som spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, og var på det tidspunktet hendelsen fant sted, ansatt ved XXXX sykehus.

Pasienten ble innlagt ved XXXX sykehus fredag den XXXX på grunn av intox. Etter behandling fikk XXXX permisjon og kom tilbake til sykehuset dagen etter, lørdag den XXXX. Lørdag ettermiddag ble XXXX tilsett av deg og utskrevet fordi XXXX ikke ble vurdert som aktivt suicidal. Det ble avtalt en oppfølgningssamtale på poliklinikken den XXXX.

Pasienten ble med hjem til din private bolig den samme dagen som XXXX ble utskrevet, XXXX, for å snakke om hvordan XXXX hadde det. XXXX opplevde etter hvert besøket som ubehagelig og XXXX, som er pasientens pårørende, henvendte seg på vegne av pasienten den XXXX til XXXX, og redegjorde for den kontakten som hadde vært mellom pasienten og deg.  XXXX mente du hadde opptrådt svært uprofesjonelt. Saken ble tatt opp internt i sykehuset og meldt til Helsetilsynet i XXXX den XXXX.

Det foreligger motstridende forklaring fra pasienten og deg om hendelsesforløpet.

Fra XXXX brev til sykehuset siteres:
”Senere på lørdags ettermiddag ble XXXX tilsett av medisinsk overlege – XXXX – og utskrevet. Ved utskrivingen fikk XXXX beskjed om å vente på legen utenfor sykehuset. Da han kom ble XXXX bedt om å være med ham til sykehusleiligheten hvor han bodde. Han serverte te og kjeks, og ba XXXX fortelle sin historie. På sykehuset hadde han ikke hatt tid til å lytte til XXXX selv om han angivelig var interessert. XXXX fortalte ham hvorfor XXXX var deprimert og hvorfor XXXX hadde tatt tabletter Han rådet XXXX bl.a. til å gjøre det slutt med sin kjæreste.

Mens de satt og pratet, fikk XXXX sms fra sin kjæreste hvor XXXX fortalte at XXXX far var blitt hjertesyk og var på vei til sykehuset. Like etter ringte legens telefon og han fikk beskjed om en dårlig pasient. Han begynner å referere om pasienten og hans tilstand, og XXXX sier da at det mest sannsynlig er faren til XXXX kjæreste han snakker om.

XXXX begynner å ane uråd og vil gå. Da foreslår han at de skal ta et glass vin, men XXXX avslår. Da foreslår han middag, noe XXXX også avslår, og sier XXXX skal hjem. Han sier da at han er interessert i komme hjem til XXXX på lørdag kveld; XXXX avslår. Da foreslår han søndag, men XXXX avslår også dette.

XXXX reise seg for å gå. Til avskjed tar han da hardt rundt XXXX og begynner å stryke XXXX over ryggen. Han poengterte at dette besøket ikke ble journalført.”

Pasienten var til oppfølgningssamtale med to behandlere ved psykiatrisk poliklinikk den XXXX, dvs. tre dager etter at XXXX ble utskrevet. Pasienten fortalte da om hvordan du hadde oppført deg, og ba behandlerne om hjelp til å gå videre med saken slik at andre pasienter ikke skulle oppleve det samme. Behandlerne skrev et notat til klinikkleder den XXXX. Fra dette siteres følgende:

“Pasienten treffer overlege XXXX hjemme og blir invitert inn. Han serverer te og kjeks, og spør XXXX hvordan XXXX har det. Pasienten redegjør for sin vanskelige livssituasjon. Etter hvert spør overlege XXXX hvilke planer XXXX har for kvelden. Pasienten sier XXXX har kjøpt vin XXXX skal drikke hjemme, og at XXXX skal være sammen med sin XXXX. Overlege XXXX uttrykker at det ikke er naturlig at han kommer hjem til XXXX, men ber XXXX ta med vin og komme hjem til han. Pasienten synes da det er på tide å dra og når XXXX går tar overlege XXXX omkring XXXX og stryker XXXX på ryggen. Overlege XXXX opplyser da pasienten om at samtalen ikke vil bli journalført. Pasienten opplevde dette som ubehagelig. XXXX trodde overlege XXXX kunne hjelpe XXXX og det var derfor XXXX hadde takket ja til invitasjonen.”

Du har i din redegjørelse til Helsetilsynet i XXXX den XXXX presisert at du ikke inviterte pasienten hjem, men traff XXXX tilfeldig utenfor sykehusets område der XXXX kom kjørende i bil. XXXX stoppet, henvendte seg til deg og uttrykte et ønske om fortsette samtalen dere hadde hatt på sykehuset. Du skal ha gjort det klart for XXXX at XXXX kunne snakke med deg som ”et medmenneske og venn”, men ikke som lege fordi du var ferdig med din legegjerning overfor XXXX. Pasienten kjørte deg hjem og spurte så om å få bli med deg inn, da XXXX fortsatt hadde behov for å snakke. XXXX var hos deg i 1,5 til 2 timer og pratet om sin fortid. Du benekter å ha pratet om vin og middag. Du hevder at du ikke skal ha brutt din taushetsplikt overfor andre pasienter mens XXXX var hos deg, og du har uttalt at du bare ga XXXX et håndtrykk da XXXX gikk. Du hevder å ha gitt XXXX en respektfull og korrekt behandling som medmenneske og lege.

Statens helsetilsyns vurdering

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells rettigheter og plikter. Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 ved å innlede privat kontakt med pasienten. Videre er det et spørsmål om du har brutt taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21 flg.

Helsepersonelloven § 4 om forsvarlighet lyder:
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Helsepersonelloven § 21 om taushetsplikt lyder:
Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

Det sentrale vurderingstemaet er om du har opptrådt uforsvarlig ved å ta med pasienten hjem til deg selv, fortsette samtalene om XXXX privatliv og ta initiativ til mer privat kontakt, samme dag som du skrev XXXX ut fra sykehuset etter et selvmordsforsøk. Det er også et spørsmål om du har brutt taushetsplikten ved å la pasienten overhøre en samtale du hadde med sykehuset vedrørende en annen pasient.

Kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 innebærer blant annet at pasienter har krav på tillit og trygghet i en behandlingssituasjon. Slik trygghet er blant annet betinget av at helsepersonell har evne til å gi profesjonell omsorg.

Pasienten hadde i dette tilfellet nettopp tatt en overdose i suicidal hensikt, og hadde store personlige problemer. XXXX hadde fått noe oppfølgning på sykehuset, men hadde et stort behov for å prate om sine problemer selv om XXXX var utskrevet.

Du definerte overfor XXXX den aktuelle kvelden, og overfor Helsetilsynet i XXXX senere, at du opptrådte som medmenneske og venn, og ikke som XXXX lege.

Pasienten oppfattet imidlertid deg som lege, og det er det som er realiteten i saken. Vis à vis pasienten var du, og er du, XXXX lege. Vi slutter oss her til Helsetilsynet i XXXXs uttalelse om at du måtte anses som ”helsepersonell som yter helsehjelp” jf. helsepersonelloven § 2 jf. § 3, selv om hendelsen skjedde etter vanlig arbeidstid.

Som helsepersonell har du et særlig ansvar for ikke å inngå private forhold med pasienter. Dette gjelder både i tiden pasienten er under behandling, og i lengre tid etter at behandlingen er avsluttet. At det har gått noen timer etter at behandlingen på sykehuset ble avsluttet er absolutt ikke tilstrekkelig.

Uavhengig av om det er legen eller pasienten som tar initiativ til å innlede et privat forhold, er det å etablere denne typen relasjoner et tillitsbrudd og et svik mot pasienten. Sviket består i at man som lege setter egne personlige behov og ønsker framfor pasientens utviklingsbehov. Det er legens ansvar å forhindre at pasienten ser seg tjent med å bli en aktør på dennes private arena. Det er i denne sammenheng ikke av avgjørende betydning om pasienten opplever den private kontakten som positiv.

Det er motstridende opplysninger mellom deg og pasienten når det gjelder hvor aktiv du var overfor pasienten med å ta initiativ til at XXXX skulle komme tilbake til deg senere på middag med vin, hvorvidt du prøvde å holde rundt XXXX, og om du forsøkte å være intim. XXXX opplysninger om dette er gjengitt både av pårørende og av behandlere XXXX var i kontakt med kort tid etter hendelsen. Dette viser hvor vanskelig din invitasjon om ytterligere kontakt ble for pasienten.

Dersom dine egne følelser er til hinder for å opprettholde et profesjonelt forhold, må du som helsepersonell søke råd og veiledning for å få hjelp til å avklare disse forhold. Videre må pasienten henvises til annen behandler. Kravet er at helsepersonell klart skiller behandlerrollen fra private relasjoner. En sammenblanding av rollene påfører en pasient belastninger. 

Statens helsetilsyn mener at du ved å invitere pasienten hjem til deg, og ved å vurdere rollen din som helsepersonell feil, har brutt kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Når det gjelder påstanden om brudd på taushetsplikt, vil vi presisere at du som lege har et ansvar for at andre ikke får tilgang til opplysninger om helse og andre personlige forhold som du får vite om i egenskap av å være lege. I den forbindelse vil det være ditt ansvar og ikke la andre overhøre telefonsamtaler som har slikt innhold. Dokumentasjonen for at du har latt pasienten få høre informasjon om andre pasienter er for mangelfull til at vi kan vurdere om det foreligger brudd på taushetsplikten i helsepersonelloven § 21. Vi ber deg imidlertid merke deg våre uttalelser.

Ved brudd på helsepersonelloven bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel. Dette følger av helsepersonelloven § 56 som lyder:
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belastning.
Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen.

Statens helsetilsyn legger til grunn at du hadde flere gode handlingsalternativer. Når du oppfanget at pasienten hadde behov for å prate mer om sine opplevelser kunne du for det første ha satt opp en behandlingstime for pasienten på sykehuset, eller du kunne ha sørget for å henvise XXXX til en annen behandler. Det var ingen grunn til at du skulle la XXXX komme hjem til deg. Du var den profesjonelle part og burde ha sørget for at dette ikke skjedde. Det foreligger ikke forhold som tilsier at du ikke kan bebreides og Statens helsetilsyn finner at du handlet grovt uaktsomt.

Ved vurderingen av om overtredelsen er egnet til medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere overtredelsens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten. Statens helsetilsyn finner at din oppførsel gjorde pasienten redd og urolig, og således medførte en belastning for XXXX. Det er ekstra graverende at pasienten var en ung XXXX som nettopp hadde vært igjennom et selvmordsforsøk, og som var ekstra sårbar. Din handlemåte har svekket tilliten deg som lege og til helsevesenet som du er en del av.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om det allikevel ikke skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art.

Vi anser din handlemåte som et alvorlig brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, og mener at det er riktig å gi deg en advarsel slik at du ikke begår denne type pliktbrudd i fremtiden. Det foreligger ikke omstendigheter som tilsier at du ikke bør gis en advarsel.

Konklusjon

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på lovens § 4.

Vedtaket kan i følge helsepersonelloven § 68 påklages til Statens helsepersonellnemnd. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet, jf vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage. En eventuell klage sendes til Statens helsetilsyn.

I medhold av forvaltningsloven § 27 b, jf helsepersonelloven § 71, setter Statens helsetilsyn krav om at klagemuligheten må benyttes før det eventuelt reises søksmål om gyldigheten av vedtaket.

Med hilsen
XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi:  
Helsetilsynet i XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker