Helsetilsynet

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Statens helsetilsyn mottok ved brev av XXXX fra Helsetilsynet i XXXX en tilsynssak mot din virksomhet som lege. Saken gjelder den behandling/utredning du ga pasient XXXX før hun ble henvist til operasjon hos overlege XXXX ved XXXX klinikken.

Helsetilsynet i XXXX ba oss vurdere om du har overtrådt plikter etter helsepersonelloven.

Vi mottok din redegjørelse til saken ved brev av XXXX.

Statens helsetilsyn innhentet kopi av journalen til XXXX hos XXXX ved brev av XXXX. Vi mottok svar XXXX. Vi fant det nødvendig å innhente ytterligere opplysninger fra XXXX, da det viste seg at han ikke hadde oversendt all etterspurt dokumentasjon. Dette mottok vi ved brev av XXXX.

Ved brev av XXXX ble du orientert om at Statens helsetilsyn ville vurdere å gi deg en advarsel etter helsepersonelloven § 56. Vi mottok din uttalelse ved brev av XXXX.

På bakgrunn av opplysninger i din uttalelse etterspurte vi ved brev av XXXX kopi av journalen til XXXX og en pasient som ønsker å være anonym. Vi mottok disse journalkopiene XXXX.

Vi har mottatt flere støtteerklæringer til den virksomheten du driver.

Statens helsetilsyn beklager den lange saksbehandlingstiden.

Saksforholdet som legges til grunn for vurderingen

Du er utdannet ved Universitetet i XXXX og fikk autorisasjon som lege i XXXX.

Du fikk kontakt med XXXX (pasienten), født XXXX, på bakgrunn av brev av XXXX fra hennes kjæreste, XXXX. Pasienten var til konsultasjon hos deg for sine problemer med seksuell legning, første gang XXXX. Hun kom til konsultasjonen sammen med sin fostermor og sin kjæreste.

Pasienten hadde XXXX konsultasjoner hos deg frem til XXXX  da du henviste henne til overlege XXXX, XXXX klinikken med journalførte diagnoser: XXXX og P09 Transvestittisme.

Pasientens problemer med seksuell legning er fyldig beskrevet i journalen. Du vurderte XXXX som en transperson, og siden XXXX ikke er transkjønnet passet XXXX etter din vurdering ikke inn i GID systemet på Rikshospitalet. Det fremgår også at pasienten XXXX (3 linjer slettet).

Det fremgår at du sendte to henvisninger til overlege XXXX, begge datert XXXX. På henvisningene er det kun oppført diagnosen L83 Nakkesyndrom. På den ene henvisningen har du skrevet: ”Tilleggs info (ikke til helse XXXX)”. Av denne henvisningen fremgår det at pasienten er en transperson, og at det er aktuelt med en XXXX. Den andre henvisningen beskriver at pasienten er plaget av at XXXX, og du henviser til XXXX etter beste metode.

Etter en gjennomgang av journalen til XXXX og den anonyme pasienten, fremgår det at du har henvist disse pasientene til XXXX på samme måte som redegjort ovenfor, med to henvisninger for hver med forskjellige opplysninger.

Du forklarer blant annet at din henvisningspraksis er basert på at GID klinikken bare tilbyr behandling etter rigide mønstre til personer som blir diagnostisert som ”ekte” transseksuelle. Du skriver avslutningsvis i din uttalelse av XXXX: Slik situasjonen dessverre er og har vært, kunne jeg ikke annet gjøre enn å tøye reglene så langt som nødvendig var for at de aktuelle klientene skulle få den behandling det var riktig og etisk forsvarlig at de fikk.”

Statens helsetilsyns vurdering

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells rettigheter og plikter. Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 og om du har brutt bestemmelsen om ressursbruk i samme lov § 6.

Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene:

Helsepersonelloven § 4 
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Helsepersonelloven § 6
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.

Forsvarlighetsvurdering
Det sentrale vurderingstemaet er om du har opptrådt i strid med faglig forsvarlighet ved ikke å henvise XXXX XXXX til tverrfaglig vurdering før du besluttet å henvise XXXX til XXXX hos XXXX. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde opptrådt.

Pasienten var bare XXXX år da XXXX konsulterte deg første gang for sine problemer med seksuell legning, og allerede etter ca ni måneder henviste du XXXX til XXXX. Dette er et kirurgisk inngrep med store konsekvenser. XXXX (1 linje fjernet). Fordi inngrepet er av irreversibel karakter, må det stilles store krav til beslutningsgrunnlaget. Etter Statens helsetilsyns vurdering burde det vært foretatt en tverrfaglig vurdering av en så ung pasient med både XXXX. Du burde også ha vurdert behovet for en second opinion av fagmiljø i utlandet siden du ikke har tillit til GID klinikken. Det fremgår ikke av journalen at du har samarbeidet tverrfaglig om beslutningen om å henvise pasienten til XXXX.

Selv om du har mye erfaring på dette vanskelige området, er det etter Statens helsetilsyns vurdering ikke forsvarlig at du alene avgjorde at XXXX var riktig for denne pasienten. Du burde ha henvist pasienten til spesialisthelsetjenesten slik at XXXX problemer med seksuell legning kunne ha blitt vurdert i sammenheng med XXXX. Behandling av pasienter med ”kjønn i bevegelse”, representerer store faglige utfordringer der tverrfaglig samhandling og second opinion er nødvendig.

Statens helsetilsyn finner at handlemåten din i denne saken ikke er i samsvar med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Ressursbruk

Som det fremgår under saksforholdet har du henvist tre pasienter til XXXX hos XXXX med to forskjellige henvisninger for hver pasient. Henvisningene som skal til Helse XXXX, som godkjenner at inngrepet utføres i spesialisthelsetjenesten og betales av det offentlige, er beskrevet som at pasientene har XXXX som gir fysiske plager med XXXX. Diagnosen er XXXX, og inngrepet beskrives som XXXX.

XXXX er privatpraktiserende plastikkirurg med avtale om refusjon fra trygden for noen forhåndsgodkjente inngrep, og ellers utfører han kosmetisk kirurgi som pasientene må betale selv. Når han utfører XXXX hos pasienter med fysiske problemer på grunn av for XXXX, får han refusjon fra trygden for inngrepet.

For de tre aktuelle pasientene er den reelle henvisningen til XXXX en ”bestilling” av XXXX. XXXX hadde antagelig ikke fått refusjon fra trygden for et slikt inngrep som var henvist av deg. Pasientene måtte således ha betalt dette selv.

Slik din henvisningspraksis har vært i disse tilfellene villeder du det offentlige bevisst til å betale for et inngrep som ikke er forhåndsgodkjent. Denne praksisen finner Statens helsetilsyn meget kritikkverdig og i strid med helsepersonelloven § 6 da du påfører trygden unødvendige utgifter. Statens helsetilsyn forutsetter at både du og XXXX umiddelbart slutter med denne henvisningspraksisen.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel. Dette følger av helsepersonelloven § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belastning.
Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. I denne saken burde du ha samarbeidet med spesialisthelsetjenesten slik at det forelå en tverrfaglig vurdering av pasienten før du evt. henviste XXXX til XXXX. Det foreligger ikke forhold som tilsier at du ikke kan bebreides. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Ved vurderingen av om overtredelsen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere overtredelsens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten. Statens helsetilsyn finner at XXXX hos en XXXX uten et forsvarlig beslutningsgrunnlag er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om det allikevel ikke skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art. Statens helsetilsyn finner ikke at det foreligger forhold som tilsier at det ikke skal gis advarsel i denne saken.

Konklusjon

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på lovens § 4.

Videre finner vi at du har brutt helsepersonelloven § 6.

Vi forutsetter at du innretter din virksomhet for fremtiden i samsvar med helsepersonellovens krav til forsvarlighet og ressursbruk. Vi viser i den sammenheng til helsepersonelloven § 57 annet ledd der det fremgår at autorisasjon kan tilbakekalles dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.

Vedtaket kan i følge helsepersonelloven § 68 påklages til Statens helsepersonellnemnd. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet, jf vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage. En eventuell klage sendes til Statens helsetilsyn.

I medhold av forvaltningsloven § 27 b, jf helsepersonelloven § 71, setter Statens helsetilsyn krav om at klagemuligheten må benyttes før det eventuelt reises søksmål om gyldigheten av vedtaket.

Med hilsen

XXXX

XXXX

Kopi:
Helsetilsynet i XXXX
Knut XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Helsetilsynet i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende Deres virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder den helsehjelp De ga til XXXX da XXXX kontaktet XXXX legevakt XXXX. De ble ved brev av XXXX orientert om at vi ville vurdere å gi Dem en advarsel. De har i brev av XXXX til Helsetilsynet i XXXX uttalt Dem til saken, og Deres advokat har i brev av XXXX til Statens helsetilsyn kommet med ytterligere uttalelser i anledning saken.

Saksforholdet som legges til grunn for vurderingen

De er utdannet lege fra XXXX i XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX. De var på det tidspunktet hendelsen fant sted turnuslege i XXXX kommune.   

Den XXXX oppsøkte XXXX (heretter kalt pasienten), XXXX, XXXX legevakt fordi XXXX hadde feber og følte seg dårlig. Det går fram av legevaktjournalen at undersøkende lege XXXX da ikke fant holdepunkter for å tro at pasienten kunne ha fått lungebetennelse. CRP var 10. Det fremgår videre at legen ville se det an, og ba pasienten ta fornyet kontakt om tilstanden ble vesentlig forverret og da eventuelt ny undersøkelse og CRP.

Den XXXX kl. 02.57 tok pasientens venninne kontakt med AMK fordi pasienten hadde blitt dårligere, og de fryktet lungebetennelse.  Dette er dokumentert i AMKs lydlogg.

Fra lydloggen framgår det også at AMK videreformidlet bl.a. følgene opplysninger til Dem om pasientens tilstand: ”(..) XXXX har kjent KOLS og lungecancer og XXXX er veldig tungpust. XXXX er kvalmen. Har masse slim. Seigt slim. Har smerter i ryggen og føler seg voldsomt svak. XXXX har fått en del Paracet. XXXX har fått inhalasjon. Hun har prøvd alt, men det er ikke noe skikkelig bedring. Nå vet hun ikke hva hun skal gjøre. Nå har XXXX 39,1 i temp. XXXX er skikkelig bleik, sier hun og kaldsvetter. XXXX er ikke noe god (…)”

Etter vel 6 minutter ble pasientens venninne satt over til Dem.  

De snakket først kort med pasientens venninne, og deretter med pasienten selv. Av lydloggen fremgår det at De sa til pasienten at 10 i CRP er fint og at de eneste spørsmålene De stilte pasienten var om XXXX hadde prikker på kroppen og om XXXX kunne bøye hodet fremover. De konkluderte deretter med at årsaken til feberen var en virusinfeksjon. De ga på denne bakgrunn råd om bruk av Paracet, og at pasienten skulle ta kontakt med lege dagen etter.

De har ikke journalført telefonsamtalen.

Etter å ha konsultert lege XXXX om morgenen, ble pasienten straks innlagt på sykehus med septisk pneumoni. Ved innleggelse hadde XXXX en CRP på 182.

I brev av XXXX til Helsetilsynet i XXXX anfører De at pasienten hadde upåfallende almenntilstand og CRP på 10.  I brevet hevder De også at det ikke forelå dyspné og at allmenntilstanden ikke hadde blitt forverret etter at pasienten hadde vært på legevakten dagen før. De skriver også at pasienten ikke var nakkestiv eller hadde utslett.  

I brev fra Deres advokat av XXXX framholder De at De ikke så noen grunn til å handle annerledes enn det De gjorde. Siden temperaturen var gått noe ned (fra 39,8 om kvelden til 39,1) og De ved å snakke med pasienten ikke kunne konstatere noen form for tungpustethet, anfører De at det var forsvarlig å gi pasienten råd om Paracet, se det an i løpet av natten og ta kontakt med lege dagen etter. De anfører videre at lege XXXX hadde rådet pasienten 12 timer tidligere om å ta kontakt dersom det ble vesentlig forverring de neste dagene, og at det for Dem ikke var tegn på at tilstanden var forverret.

Statens helsetilsyns vurdering

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells rettigheter og plikter. Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om De har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven lyder:
Helsepersonelloven § 4 om forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Det sentrale vurderingstemaet er om De har handlet i samsvar med kravet om forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven ved at De ikke sørget for at pasienten ble undersøkt enten av Dem eller av annen lege.

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at AMK formidlet til Dem at pasienten hadde symptomer på alvorlig tilstand, herunder bl.a. at XXXX var veldig tungpustet og at XXXX almenntilstand, ut fra opplysningene som ble formidlet, måtte forstås som svært dårlig. 

Statens helsetilsyns vurdering er at De, på bakgrunn av de opplysninger De fikk fra AMK, burde stilt diagnostiske spørsmål vedrørende pasientens respiratoriske symptomer og ha sørget for at pasienten ble undersøkt. Vi viser bl.a. til at pasienten var en XXXX på over XXXX år med alvorlig lungelidelse og som hadde fått høy feber, forverring av hoste og tung i pusten. Hos slike pasienter kan lungebetennelse få fatale konsekvenser. Deres forsøk på å avklare pasientens tilstand på telefon, framstår etter vår oppfatning som dels irrelevant og dels klart mangelfull. De tok ikke opp med pasienten respiratoriske symptomer, som hvordan pasienten opplevde pusten, pustefrekvens, om hosten var produktiv, om XXXX hadde smerter – spesielt ved respirasjonen, om det forelå frysninger osv. Det fremkommer heller ikke at De i Deres vurdering tok i betraktning opplysningene om at pasienten var operert for lungekreft samt hadde KOLS. De spurte kun om nakkestivhet og utslett. Slike spørsmål var etter vår oppfatning lite relevante slik tilstanden ble presentert.

De har anført at det ikke forelå dyspné. Etter vår oppfatning kan pasientens grad av tungpust vanskelig fastslås under en telefonsamtale. En av opplysningene De fikk fra AMK var nettopp at pasienten var veldig tungpustet, uten at De fulgte dette opp med oppfølgningsspørsmål.

Det fremkommer også at De i Deres vurdering har lagt stor vekt på opplysningene om at CRP var 10 da pasienten var på legevakten ca 10 timer tidligere. Statens helsetilsyn mener at De ikke skulle ha tillagt en normal CRP 10 timer tidligere vekt av betydning utefra de øvrige opplysningene som forelå om pasientens tilstand. Vi viser til at det spesielle med CRP er nettopp at det er et akuttfaseprotein. Vi viser herunder til at pasienten hadde en CRP på 182 ved innleggelse.

Videre vil vi bemerke at en forskjell på 0,7 grader i temperatur når den stadig er over 39, ikke uten videre bør tillegges vekt. Dessuten er det slik at ved utvikling av en septisk tilstand vil temperaturen falle.

Statens helsetilsyn finner etter en konkret vurdering at Deres unnlatelse av å få pasienten undersøkt var faglig uforsvarlig og dermed i strid med helsepersonelloven § 4.

Statens helsetilsyn har videre merket seg at De ikke har journalført telefonkonsultasjonen. Vi viser til helsepersonelloven §§ 39 og 40 som lyder:
§ 39. Plikt til å føre journal
Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.
Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell som nevnt i første ledd å føre egen journal som pasienten oppbevarer selv (egenjournal).

§ 40. Krav til journalens innhold m.m
Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.
Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal.

Deres manglende journalføring av telefonkonsultasjonen er et brudd på journalplikten, jf helsepersonelloven §§ 39 og 40. Statens helsetilsyn vil påpeke at det er særlig viktig i legevakt situasjoner at plikten til journalføring følges og journalnotatene gir tilstrekkelige opplysninger, slik at pasienten kan følges opp av neste vakthavende lege på forsvarlig måte.  

Statens helsetilsyn finner at De har de brutt helsepersonelloven §§ 4, 39 og 40.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel. Dette følger av helsepersonelloven § 56 som lyder:
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belastning.
Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om De hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. I den aktuelle saken hadde De handlingsalternativer. De kunne ha stilt pasienten spørsmål vedrørende hans respiratoriske symptomer og sørget for at pasienten ble undersøkt, samt at De kunne journalført telefonsamtalen. Det foreligger ikke forhold som tilsier at De ikke kan bebreides. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at De handlet uaktsomt.

Ved vurderingen av om overtredelsen er egnet til medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere overtredelsens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten. Etter vår vurdering var Deres manglende tilnærming til pasientens respiratoriske symptomer og Deres unnlatelse av å få pasienten undersøkt kunnet fått alvorlige konsekvenser og var egnet til å påføre pasienten en betydelig belastning.

Hovedvilkårene for å gi Dem en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om det allikevel ikke skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art. Etter Statens helsetilsyns vurdering har De vist, ved telefonkonsultasjonen og i Deres anførsler til helsemyndighetene, klare faglige mangler ved diagnostisering av febertilstander og symptomer på luftveisinfeksjon. Den faglige uforsvarligheten er etter vår vurdering i dette tilfelle så alvorlig at vi ikke kan unnlate å gi en reaksjon, til tross for at det kun gjelder et forhold. Vi har videre bl.a. også lagt vekt på at De er i starten av Deres yrkesliv som lege, og at De i ettertid overfor helsemyndighetene opprettholder Deres vurderinger, og således ikke viser at De har innsett at De foretok en feilvurdering og at De burde ha handlet annerledes.

Statens helsetilsyn finner ikke at det foreligger forhold som tilsier at det ikke skal gis advarsel i denne saken.

Konklusjon

Statens helsetilsyn gir Dem i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på helsepersonellovens § 4.

Vedtaket kan i følge helsepersonelloven § 68 påklages til Statens helsepersonellnemnd. Klagefristen er tre – 3 – uker fra De mottar dette brevet, jf vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage. En eventuell klage sendes til Statens helsetilsyn.

I medhold av tvistemålsloven § 437, jf helsepersonelloven § 71, setter Statens helsetilsyn krav om at klagemuligheten må benyttes før det eventuelt reises søksmål om gyldigheten av vedtaket.

Med hilsen

XXXX

XXXX

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi:  
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker