Helsetilsynet

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel med grunnlag i helsepersonelloven § 56. Vi har kommet til at du i ditt arbeid, på ulike områder og over lengre tid, har utvist faglig uforsvarlig virksomhet og manglende omsorgsfull hjelp. Dette er brudd på helsepersonelloven § 4.

Du kan klage på vedtaket innen tre -3- uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXXXX fra Helsetilsynet i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som vernepleier. Tilsynssaken gjelder spørsmål om du har ivaretatt din plikt til å yte faglig forsvarlig behandling og omsorgsfull helsehjelp overfor beboere i XXXXXX, og om du har brutt reglene for journalføring.

Du ble ved brev XXXXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du fikk anledning til å uttale deg i saken, og ble samtidig bedt om å komme med utfyllende opplysninger. Vi mottok uttalelse i saken i brev av XXXXXX fra advokat XXXXXX. Utfyllende redegjørelse fra deg datert XXXXXX er vedlagt dette brevet.

Du har også uttalt deg i brev av XXXXXX, i forbindelse med at Helsetilsynet i XXXXXX opprettet tilsynssak mot deg.

Statens helsetilsyn beklager sterkt at saken ikke har blitt ferdigbehandlet tidligere.

Saksforholdet som legges til grunn for vurderingen og Statens helsetilsyns vurdering

Innledning

Du er fra XXXXXX, men har bodd i Norge i ca. 18 år. Du er utdannet vernepleier ved Høgskolen i XXXXXX og fikk autorisasjon som vernepleier den XXXXXX. På det tidspunktet hendelsene fant sted var du ansatt som vernepleier i XXXXXX kommunes bofellesskap for psykisk utviklingshemmede i XXXXXX.

Helsetilsynet i XXXXXX har fra XXXXXX kommune mottatt diverse bekymringsmeldinger vedrørende din virksomhet i form av møtereferater og oppsummeringer av episoder i perioden XXXXXX. I bekymringsmelding datert XXXXXX til Helsetilsynet i XXXXXX, skriver XXXXXX kommune ved Hjemmebaserte tjenester, at etter deres vurdering er din faglige utførelse av arbeidet og dine arbeidsprestasjoner generelt lavere enn minstekravet for en vernepleier.

Du fikk i brev av XXXXXX en advarsel fra din arbeidsgiver, XXXXXX kommune. Begrunnelsen for denne advarselen var at arbeidsgiver ikke hadde tillit til deg som faglig ansvarlig for tjenestene til beboerne, manglende samarbeid og respekt for andres arbeidsområder, samt manglende lojalitet overfor vedtatte bestemmelser. Arbeidsgiver skal ha mottatt muntlige og skriftlige klager fra pårørende, brukere og kollegaer over tid, og du skal av XXXXXX kommune oppleves som en sikkerhetsrisiko for deres brukere. I Fagforbundets brev av XXXXXX ble det i denne forbindelse påpekt at arbeidsgiver ikke hadde dokumentert påstandene som fremkom i advarselen. I brev av XXXXXX, ble du sagt opp fra din stilling i XXXXXX kommune. Den XXXXXX ble det inngått rettsforlik som blant annet innebar at du skulle si opp din stilling i XXXXXX kommune med fratredelsesdato XXXXXX, og at XXXXXX kommune skulle trekke oppsigelsen av XXXXXX. Du sa opp din stilling i XXXXXX kommune med virkning fra XXXXXX.

Det fremgår av saken at du over flere år har fått tilbakemelding og veiledning knyttet til ditt arbeid, uten at dette har bidratt til forbedring. Det ble også forsøkt med rotasjonspraksis for deg på XXXXXX bofellesskap XXXXXX, uten at dette resulterte i forbedringer i dine arbeidsprestasjoner. Av møtereferat datert XXXXXX fra XXXXXX kommune, Bofellesskapet XXXXXX, fremgår det at du allerede da hadde en tilrettelagt arbeidssituasjon som innebar ”lettere” beboere og restriksjoner knyttet til aktiviteter utenfor institusjonen. Dette innebar blant annet at du skulle ha ansvar for beboere uten utageringsproblematikk, og at du ikke kunne gå lange turer med beboerne.

I diverse møtereferater/notater fra XXXXXX rapporteres det om at du hadde samarbeidsproblemer og manglende evne til å fange opp viktig informasjon. Av notat av XXXXXX, fremgår det at du i din kommunikasjon med brukere og kolleger kunne vise uakseptable holdninger, være brå og skape dårlig samarbeidsklima.

Som deltaker på et kurs om terapeutisk mestring og aggresjon, hadde du fått sterke tilbakemeldinger fra andre deltakere etter at du blant annet hadde spurt om hvorfor man ikke kunne bruke håndjern slik politiet gjør, eller fotlenker på personer som sparker og hvorfor de som slo seg selv, ikke kunne gå med hjelm. Det fremgår også av notatet at du skal ha uttrykt at det var naturlig å slå igjen når en blir slått, og at lobotomering var en mulighet for å roe ned folk. Videre skal du ha sagt at det var naturlig å reagere med vold når man blir slått, da det i slike situasjoner oppstår adrenalin som gjør at man må reagere (bruke opp adrenalinet). Det fremgår av dette notatet og et eget notat datert XXXXXX, at kursleder fra vernepleierhøgskolen kunne bekrefte at han hadde reagert på dine spørsmål og holdninger. Han sa blant annet at dine spørsmål avdekket at du hadde lite kunnskap om bruk av tvang og makt. Kurslederen ga også uttrykk for at dersom du hadde vært student på høgskolen ville han ha bedt både lærere, kontaktlærere og praksisledere om å være oppmerksom på deg. Han ble sjokkert da din avdelingsleder fortalte at du var vernepleier. Da du ble konfrontert med reaksjonene etter kurset, skal du ha svart at du ikke mente det du sa,  men kun ønsket å skape en diskusjon. Videre at dine synspunkter om lobotomering handlet om hjerneoperasjon i forbindelse med epilepsi. Du sa til slutt at du følte deg misforstått.      

Ditt vitnemål fra Høgskolen i XXXXXX, som vi har innhentet fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, viser svært dårlige eksamensresultater. 

Det fremgår av saken at du arbeidet i XXXXXX kommune i perioden XXXXXX. Også der var det opplyst om samarbeidsproblemer og reaksjoner på dine holdninger. Det ble reist personalsak, men du sa selv opp og flyttet til XXXXXX. Disse forholdene er ikke dokumentert og vurderes derfor ikke her.

I dine brev til tilsynsmyndighetene har du redegjort detaljert for hver av de aktuelle hendelsene, og forklart hvorfor du opptrådte som du gjorde. Du bestrider ikke de faktiske forhold, men mener å ha gode faglige begrunnelser for dine handlinger. Du anfører at klagene i hovedsak dreier seg om mobbing på arbeidsplassen. Du presiserer at du oppfatter deg selv som en ansvarsfull person med høy moral, og at du følger etiske retningslinjer. Du oppfatter deg selv som pliktoppfyllende, noe som du mener gjenspeiler seg i ditt arbeid. Du fremhever at du aldri har satt beboers sikkerhet i fare og heller ikke påført dem noen belastning.

Hva vi har vurdert og det rettslige grunnlaget for vår vurdering

XXXXXX kommune har ved flere anledninger i ulike arbeidsforhold fra XXXXXX, mottatt klager fra pårørende, beboere og ansatte, knyttet til din yrkesutøvelse som vernepleier. Statens helsetilsyn vil på bakgrunn av de opplysningene som er fremkommet i saken, vurdere om din virksomhet som vernepleier, er strid med kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, jf helsepersonelloven § 4. Vi vil også vurdere om du har brutt reglene for journalføring i helsepersonelloven § 42.

 Av de mange klagene som foreligger har vi vurdert om du har handlet faglig uforsvarlig og/eller utvist mangel på omsorgsfull hjelp på grunnlag av følgende tilfeller:

  • forlatt beboere i rullestol alene
  • ivaretakelse av klient ved vanntrening i svømmehall
  • administrering av legemidler
  • unnlatelse av å hjelpe kollega i utageringssituasjon
  • kommentarer om at en bruker var tykk
  • kjefting på bruker (kommunikasjon med beboer og pårørende)

Helsepersonelloven § 4 lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Helsepersonelloven § 42 første ledd om retting av journal:

Helsepersonell som nevnt i § 39 skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes.  

En vernepleier arbeider tradisjonelt med bistand til svært svake og sårbare personer, hovedsaklig med utviklingshemmede, men også med personer med demensproblematikk, psykiske lidelser og annet. Utviklingshemmede er ofte i dårlig stand til å ta vare på seg selv eller fremme sine egne krav og interesser, og blir derfor helt avhengig av at tjenesteutøverne yter forsvarlige tjenester og er forutsigbare og konsekvente slik at de kan føle trygghet i dagliglivet. Mange av disse brukerne trenger bistand i de aller fleste av dagliglivets gjøremål. Vernepleieren må derfor kunne identifisere, vurdere og møte brukerens behov for omsorg og pleie. Dette krever i tillegg gode fagkunnskaper, evne til empati og god kompetanse i ulike former for kommunikasjon.

Kjerneoppgaver for vernepleiere i boliger for utviklingshemmede beboere, er både å gi omsorg og hjelp til praktisk bistand og oppfølging i hjemmet og i fritidsaktiviteter.  I tillegg er vernepleiere faglige ressurspersoner for annet personell uten spesiell helse- eller sosialfaglig kompetanse, som jobber i boligen. Vernepleiere blir dermed viktige premissleverandører for hvordan god faglig virksomhet skal utøves og også for hva slags holdninger omsorgen skal være preget av.

Forlatt beboer i rullestol

Saksforholdet som legges til grunn for vår vurdering
Av referatet fra drøftingsmøtet den XXXXXX i forbindelse med forhåndsvarsel om oppsigelse, fremkommer det at du sommeren XXXXXX skal ha forlatt en beboer i rullestol uten mulighet til å nå alarmen og tilkalle hjelp. Du skal også i XXXXXX ha etterlatt en hjelpeløs beboer uten språk, alene og fastspent i rullestol. Dette til tross for at du kjente til at beboeren kunne bli urolig og skade seg selv dersom XXXXXX ble sittende fastspent i rullestol.

I ditt brev av XXXXXX har du følgende kommenterer til episodene: 

Du beklager at du i XXXXXX forlot en bruker som satt i rullestol med sikkerhetsbelte på. Du skriver at beboeren var rolig og fornøyd og at episoden skjedde rett etter at dere hadde vært på tur. Det var bare 6-7 meters distanse mellom dere, slik at du raskt kunne nå XXXXXX dersom XXXXXX trengte hjelp. Episoden skjedde i forbindelse med at du skulle gi en kort beskjed til annet helsepersonell, og varte ca 2-3 minutter. Du skriver til slutt at beboerens sikkerhet ikke var i fare, og at beboeren ikke på noen måte har tatt skade av hendelsen.

Når det gjelder forholdet fra XXXXXX, bekrefter du at du forlot beboeren uten tilgang til alarm et par ganger i forbindelse med avvikling av personaloverlappingsmøter. Du sier at beboeren hadde elektrisk rullestol, og at du hadde sett at XXXXXX kunne betjene denne selv. Brukeren kunne også betjene en manuell rullestol. At beboeren fikk hjelp av personalet ved forflytning, skyldes at dette var enklest for beboeren. Du avslutter med å si at ingen brukerskade hadde skjedd. 

Statens helsetilsyns vurdering
Vurderingstemaet er om du ved å forlate beboer i rullestol alene ved to anledninger, har handlet faglig uforsvarlig og utvist mangel på omsorgsfull hjelp.

Det fremkommer av saken at det var rutine at disse to brukerne ikke skulle forlates uten mulighet for å tilkalle hjelp på kort varsel.

Statens helsetilsyn legger derfor til grunn at det var et faglig begrunnet tiltak, satt i verk av dem som hadde ansvar for beboerne. Du var kjent at den ene av beboerne kunne bli urolig og skade seg selv dersom XXXXXX ble sittende fastspent i rullestolen. Den andre beboeren hadde alarm fastspent på et bord, og var avhengig av å nå denne for å få tilkalt hjelp.

En av dine oppgaver som vernepleier er å gi omsorg og skape et trykt og forutsigbart miljø for beboere som ikke kan ivareta egne behov. Dette innebærer blant annet å etterleve de rutinene som er etablert for å oppnå dette.

Du begrunner at du forlot beboerne med at det kun var for en kort periode, og at du hadde sett at beboeren i det ene tilfellet kunne betjene rullestolen selv. Varigheten av ditt fravær er ikke avgjørende. Selve det å bli forlatt uten mulighet for å tilkalle hjelp kan skape stor frykt og følelse av hjelpeløshet hos utviklingshemmede med nedsatt kognitive evner og manglende kommunikasjons- og selvhjelpsferdigheter. Sannsynligheten var stor for at beboernes forståelse av tid og vurdering av faren ved å bli forlatt, var mangelfull. Du var også kjent med at en av beboerne kunne bli urolig og skade seg selv dersom XXXXXX ble sittende fastspent i rullestol. Å forlate beboeren fastspent uten mulighet for å tilkalle hjelp, representerte derfor en risiko for at vedkommende kunne skade seg.

Du hevder at beboernes sikkerhet ikke var i fare og at de ikke led noen skade. Statens helsetilsyn vil bemerke at det her ikke er avgjørende om skade har skjedd. Det er handlingens farepotensial som er det avgjørende. Selv om du beklager den ene hendelsen, avspeiler dine forklaringer manglende empati og forståelse i tillegg til ansvarsfraskriving.

Konklusjon
Statens helsetilsyn finner at du ved å forlate de to beboerne alene fastpent i rullestol, handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Du handlet dessuten i strid med interne rutiner som var etablert for å skape trygghet og sikkerheten for beboerne, rutiner du plikter å følge.

Ivaretakelse av beboer under vanntrening i svømmehallen

Saksforholdet som legges til grunn for vår vurdering
Av referat fra drøftingsmøtet den XXXXXX fremgår det at du i forbindelse med en badeepisode i svømmehallen XXXXXX, skal ha ført en beboer ut på for dypt vann. Beboeren ble utrygg og redd, men situasjonen kom raskt under kontroll.

I referat fra møtet XXXXXX mellom deg og ledelsen, står det at du var i svømmehallen sammen med en terapeut som skulle gi deg opplæring i vanntrening av beboeren. Det oppstod en diskusjon mellom deg og terapeuten om hvorvidt beboeren følte seg trygg i vannet. Terapeuten mente at du ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til de rådene hun ga deg under veiledningen. Da veilederen ved en anledning var ute av bassenget, observerte hun deg og beboeren på dypt vann. Det så ut som du hadde problemer med å takle situasjonen, og beboeren laget høye lyder og så tydelig redd ut. Neste gang beboeren var i bassenget var XXXXXX tydelig redd og utrygg. Terapeuten mente at hendelsen kunne ha fått alvorlige konsekvenser for beboeren. Hun sa også at metoden for vanntrening ble forklart/vist i veiledningen, og at hun forventet at du fulgte rådene og veiledningen du fikk. I referatet står det at du var usikker på hva som førte dere på dypt vann, om det var en bølge eller at du gikk gal retning fordi du måtte flytte deg for en beboer. Beboeren ble redd og klamret seg til deg, slik at du ble dratt ned i vannet og fikk problemer med å svømme. Du forklarte i drøftingsmøtet den XXXXXX denne hendelsen med at det var strøm fra et massasjeapparat i bassenget, som var årsaken til dette.  

Det går frem av din redegjørelse av XXXXXX, at du under utdannelsen har gjennomført svømmekurs. Du skriver at du på bakgrunn av din kjennskap til at den XXXXXX beboeren ikke kunne svømme og at XXXXXX var redd for vann, nektet å gå i bassenget med XXXXXX uten hjelpemidler som flyteringer. Du forklarer videre at terapeuten, som først gikk i bassenget med brukeren, forklarte deg hvordan du skulle holde beboeren, og at hun forlot bassenget før du rakk å repetere i praksis det hun hadde sagt. Du skriver at du opplevde at måten du skulle holde beboeren på, tett inntil fra baksiden, var svært intimt og seksuelt, men at du ikke kunne gi uttrykk for dette overfor terapeuten i beboerens nærvær. Du skriver følgende: ”Da jeg prøvde å holde brukeren i vannet uten å røre XXXXXX direkte, kom brukeren tett inntil meg slik at jeg ikke følte meg komfortabel med den slags intim hudkontakt med den XXXXXX brukeren og tok et skritt tilbake og mistet fotfeste i bassenget”. Du forklarer at beboeren deretter klamret seg fast i deg og dro deg under vannet.

I brev av XXXXXX anfører din advokat XXXXXX at det skal være en ansvarshavende med bestått livredningsprøve ved aktiviteter i basseng, og at vedkommende skal være ansvarlig for at øvelser i vannet gjennomføres på en betryggende måte. Til slutt anføres det generelt at du ikke kan se at du har gjort noe som har utsatt noen brukere for fare eller påført noen unødig belastning.

I fagforbundets brev av XXXXXX påpekes det at terapeuten som skulle gi opplæring befant seg ute av bassenget og var opptatt med en annen bruker.

Statens helsetilsyns vurdering
Vurderingstemaet er om din handlemåte i forbindelse med vanntrening i svømmehallen, var faglig uforsvarlig og i strid med kravet til omsorgsfull hjelp. Sentralt i denne vurderingen er hvorvidt du påførte beboeren unødvendig angst og utrygghet og om hendelsen representerte en fare for XXXXXX.

Som vernepleier skal du ta del i behandlingen av klientene og gi omsorg og praktisk bistand i fritidsaktiviteter. Vanntrening kan betraktes både som behandling og fritidsaktivitet. Det er også en risikoaktivitet som kan innebære fare for skade. Slik aktivitet krever derfor faglig kompetanse og gode kommunikative evner.

Vanntrening er en ferdighet som det ikke forventes at vernepleiere behersker tilstrekkelig og som de derfor må få spesiell opplæring i. Du fikk derfor veiledning av en terapeut. Det fremgår av saken at du viste liten forståelse for at du ikke behersket denne metoden og bestred terapeutens vurdering av beboerens følelse av trygghet i vannet, men påpeker selv at beboeren var redd for vann. Du havnet fort i en situasjon som påførte beboeren stor angst og som i verste fall kunne ha påført XXXXXX varige skader. Dette er også terapeutens vurdering. 

Du hevder at du ikke fikk tilstrekkelig opplæring, og at du følte ubehag ved hudkontakt med en XXXXXX beboer. Du tok derfor et skritt tilbake og mistet fotfestet. Du har også årsaksforklart hendelsen med strøm i bassenget, forårsaket av et massasjeapparat.

Som vernepleier må du kontinuerlig vurdere din egen kompetanse og innrette deg deretter. Dersom du mente at opplæringen ikke var god nok og for øvrig var i tvil om du ville beherske situasjonen, burde du ikke tatt med deg beboeren i bassenget på dypt vann. Et annet moment som taler for dette er at du selv mente at beboeren var redd for vann. 

Statens helsetilsyn forventer at en vernepleier kan forholde seg profesjonelt og med nødvendig distanse til hudkontakt med en XXXXXX beboer. Du burde ha forutsett at en slik situasjon kunne oppstå under vanntrening, og reservert deg mot å ta del i denne aktiviteten dersom hudkontakt med XXXXXX beboer var et stort problem for deg.

Dine forklaringer på denne episoden viser liten refleksjon over egen rolle som vernepleier, over farepotensial og erkjennelse av eget ansvar.

Konklusjon 
Statens helsetilsyn finner at din handlemåte under vanntrening påførte beboeren unødvendig redsel og utrygghet, og kunne i verste fall ha påført XXXXXX varige skader. Handlingen representerte derfor et brudd på kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, som følger av helsepersonelloven § 4. 

Administrering av legemidler

Saksforholdet som legges til grunn for vår vurdering
I referatet fra drøftingsmøtet den XXXXXX vises det til en episode den XXXXXX med feil administrering av legemiddel til en beboer med svelgeproblemer. Etablert rutine var at all flytende væske skulle tilsettes tykningsmiddel for å hindre at beboeren svelget vrangt.

Du skal her ha gitt denne beboeren flytende antibiotika uten å blande det i mat eller tykningsmiddel. Avdelingslederen observerte at beboeren etterpå ble tungpustet, surklete, at XXXXXX hostet og var redd, uten at du skal ha vist medfølelse med beboeren. Ved en senere episode ble du påminnet om rutinene da du igjen var i ferd med å gi flytende medisiner uten tykningsmiddel til samme beboer. I et notat fra en uformell samtale mellom deg og XXXXXX datert XXXXXX, fremgår det at du bekreftet at du var kjent med rutinene, men at du hadde en egen metode som kunne stimulere svelgerefleksen, og at denne metoden var bedre.

Du skriver i redegjørelsen din av XXXXXX at det kun var snakk om en liten mengde vann av gangen (en halv teskje) du ga brukeren, for å skylle munnhulen etter måltidet. På den måten du ga brukeren vann, med kun noen vanndråper på tennene, medførte ikke dette noe problem. Når det gjelder din håndtering av å gi brukeren flytende antibiotika skriver du at du ga 10 ml ved hjelp av sprøyte og at vesken ble gitt sakte. Du skriver at det fantes rutiner for å gi tykningsmiddel når brukeren skulle ha vann, men at det ikke eksisterte rutiner i forhold til å gi flytende antibiotika. Du understreker at antibiotika må gis uten mat for å få best effekt, og at brukeren pleide å spytte ut maten med den følge at legemidlet ikke ble tatt opp i kroppen. Du mener at brukeren ikke fikk noen skade ved måten du ga flytende antibiotika på.

Statens helsetilsyns vurdering
Vurderingstemaet er om du ved å gi en bruker med svelgproblemer flytende medisiner uten tykningsmiddel, handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet.

Statens helsetilsyn legger til grunn at ledelsen etter en faglig vurdering hadde etablert en rutine for tilførsel av flytende væske til en beboer for å forhindre aspirasjon. At denne prosedyren også gjaldt for flytende antibiotika er etter vår vurdering en selvfølge. Du valgte imidlertid etter egen vurdering å ikke følge etablert rutine. Du påpeker at det kun dreier seg om svært små mengder, men avdelingslederen din observerte symptomer på at vedkommende aspirerte.

Personer med svelgproblemer svelger ofte vrangt, noe som gir hoste og kan medføre aspirering av væske til lungene med lungebetennelse som konsekvens. Dette gir også smertefølelse og kvelningsfornemmelse fordi mat/væske blir liggende i halsen. Tilførsel av mat og væske til personer med svelgproblemer krever derfor stor varsomhet av den som skal hjelpe.

Ved å ikke følge rutinen som var etablert for gi beboeren antibiotika på best mulig måte, opptrådte du uforsvarlig. Handlingen påførte beboeren ubehag og representerte en fare for aspirasjon og lungebetennelse.

Dersom man velger å ikke følge etablerte rutiner, må dette begrunnes faglig og dokumenteres i journalen. Dersom man mener at rutinene må endres, må dette tas opp med ledelsen. Etablerte rutiner må følges inntil de er endret, forutsatt at de er faglig forsvarlige.

Konklusjon
Statens helsetilsyn finner at du ved å gi en bruker med svelgeproblemer flytende medisiner uten tykningsmiddel, handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet som følger av helsepersonelloven § 4. 

Unnlatelse av å hjelpe en kollega i en utageringssituasjon

Saksforholdet som legges til grunn for vår vurdering
Av referatet fra drøftingsmøtet den XXXXXX, fremgår det at du den XXXXXX skal ha unnlatt å hjelpe en kollega da en beboer utagerte ved å sprute med vann. Opplysninger i referat fra personalemøtet XXXXXX mellom deg, ledelsen og tillitsvalgt, kan tyde på at den aktuelle beboeren hadde vært på tur, og at XXXXXX var uten fast personale på grunn av avspasering. Da beboeren kom tilbake fra tur, slapp du XXXXXX inn. Beboeren gikk inn til seg selv og låste døren. Din kollega så raskt at XXXXXX var urolig. Hun låste derfor opp døren. Da satt XXXXXX på badet og sprutet vann. Hun ba deg derfor om hjelp, men du avslo. Hun spurte en annen kollega om hjelp, men han var opptatt med en annen beboer. Arbeidsgiveren din reagerte på at du ikke hjalp til i en stresset og vanskelig situasjon.

I ettertid begrunnet du avslaget ditt om hjelp med at du ikke hadde fått opplæring i behandling av denne beboeren, din egen svake helse, og at du skulle avspasere. Referatet fra drøftingsmøtet XXXXXX viser at kollegaen din ble fortvilet da du ikke ville hjelpe henne, men hun gikk selv inn til beboeren. Da hun kom ut satt du ved PC-en med ryggen til. På bakgrunn av hendelsen skrev du i etterkant skademelding om trussel om vold fra personalet. 

Du skriver i din redegjørelse av XXXXXX, at du på grunn av fysiske helsemessige grunner ikke jobbet med den aktuelle beboeren, som kunne være aggressiv og slå personalet. Det kunne oppstå fare for eget liv om du ble slått på visse steder, og at du hadde fremlagt legeattest på dette overfor ledelsen. Du fikk derfor ikke opplæring i å håndtere denne spesielle beboeren. I forbindelse med utageringsepisoden skriver du at du søkte hjelp hos et annet helsepersonell. Du tok over hans beboer slik at han ble fri til å kunne håndtere episoden i forhold til den utagerende beboeren. Etter at du hadde lagt beboeren, hjalp du til med å tørke vannet fra badet og inngangen før du gikk av vakt.

Statens helsetilsyns vurdering
Vurderingstemaet er om du opptrådte uforsvarlig da du unnlot å hjelpe kollegaen din med en utagerende bruker.

Det er noe uklart hvor alvorlig beboerens utagering var. Det er også uklart om du medvirket til at din kollega fikk hjelp av en annen, slik du hevder. Av referatet fremgår det at du satt ved PC-en da din kollega kom ut fra leiligheten til beboeren.  Det vesentlige er imidlertid at denne beboeren kunne være aggressiv, og at kollegaen din derfor ville kunne trenge hjelp for å håndtere situasjonen.

Du var fritatt for å arbeide med denne beboeren på grunn av dokumentasjon fra lege om at slag fra en slik beboer kunne representere fare for deg. Du hadde derfor en legitim grunn for å beskytte deg. På den annen side forventer Statens helsetilsyn at en vernepleier går inn i en situasjon for å avverge skade på og fare for andre kolleger og beboere selv om dette også representere en viss fare for dem selv. Etter vårt syn kan en vernepleier som ikke er villig å avvegre slik skade, vanskelig jobbe i et bofellesskap med denne type beboere.

Konklusjon
Uklarhet om risiko- og trusselbilledet i situasjonen gjør det vanskelig å konkludere i forhold til om du her opptrådte faglig uforsvarlig. At du skrev skademeling om trussel og vold fra personalet etter hendelsen, tyder etter vår vurdering på manglende samarbeidsevner, noe som er helt nødvendig i et terapeutisk miljø. En slik holdning kan føre til uforsvarlige tjenester for brukerne. Statens helsetilsyn finner imidlertid ikke å kunne konkludere med at din unnlatelse av å hjelpe i denne situasjonen var brudd på helsepersonelloven § 4 om kravet til faglig forsvarlig virksomhet.

Kommentarer om at en bruker var tykk

Saksforholdet som legges til grunn for vurderingen
I referatet fra drøftingsmøtet XXXXXX fremgår følgende:
Den XXXXXX skal du ha sagt til en beboer i forbindelse med at du fulgte vedkommende til fysioterapeut, at XXXXXX var for tykk og burde slanke seg. Du bekreftet å ha sagt dette, men mente at det var riktig ut fra et normaliseringsprinsipp. Du mente også at du i et personalmøte skulle ha informert dine kolleger om beboerens vektproblemer og tiltak som skulle gjøres. Lederen hadde imidlertid ikke funnet noe notat eller referat vedrørende slankeprogram. Lederen hadde snakket med beboerens primærkontakt, men hun kunne ikke huske at dette temaet hadde vært drøftet. Arbeidsgiveren din reagerte kraftig på at du syntes det var greit å kalle en beboer tykk og mente at dette ikke var forenlig med de holdninger man forventer av en vernepleier.

I din senere uttalelse av XXXXXX benekter du å ha sagt at en bruker var tykk, men at du sa at brukeren burde slanke seg litt. Du mener også at du tok opp dette ved rapportskrivning på Cos Doc. Du skriver at det er viktig å involvere brukerne i prosessen i forhold til deres rett til medvirkning og selvbestemmelse.

Statens helsetilsyns vurdering
Vurderingstemaet er om dine ytringer om at beboeren var tykk var brudd på kravet til omsorgsfull hjelp.

At helsehjelpen skal være omsorgsfull etter helsepersonelloven § 4, innebærer blant annet at helsehjelpen skal tilpasses den enkelte pasient ut fra hans/hennes forutsetninger, og være preget av at helsepersonell skal vise respekt, innlevelse, vennlighet og omtanke ved ytelse av helsehjelp, både til pasienter og pårørende. God omsorg viser seg gjennom hjelp som skaper tillit og trygghet. 

Statens helsetilsyn finner det sannsynliggjort at du sa til en bruker at XXXXXX var tykk og burde slanke seg, i en kontekst det ikke var naturlig. Brukerens vektproblemer var ikke diskutert med andre kolleger, heller ikke XXXXXX primærkontakt.

Personlige karakteristikker som dette kan virke sårende og være en alvorlig tilleggsbelasting for en person som faller utenfor flere normeringsstandarder. En saklig grunn for at vedkommende burde gå ned i vekt burde vært diskutert med dine kolleger, eventuelt pårørende, og presentert med empati på en omsorgsfull måte. Etter Statens helsetilsyns vurdering er det å fremsette en slik uttalelse til beboer, ikke i tråd med hva som forventes av deg som vernepleier.

Konklusjon
Statens helsetilsyn finner at din omtalte uttalelse til en beboer om at vedkommende var tykk, var brudd på kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Kjefting på beboer

Saksforholdet som legges til grunn for vår vurdering
I referatet fra sluttevaluering fra rotasjonspraksis (med vedlegg) datert XXXXXX, fremgår det at en pårørende hadde anklaget deg for å ha sagt ”hold kjeft” til en beboer da XXXXXX hylte. Du benektet å ha sagt hold kjeft til beboeren, men kun hysjet på vedkommende. Du skal ha også ha gått inn i en diskusjon med pårørende, etter at vedkommende anklaget deg for dette. Du skulle ha sagt til pårørende at hun kunne anmelde forholdet, og at du ville gjøre det samme.

I referatet fra drøftingsmøtet XXXXXX fremkommer det at en kollega ved et annet tilfelle, hadde overhørt at du hadde kjeftet høylytt på en beboer da vedkommende banket på døra til personalrommet. 

I din redegjørelse av XXXXXX benekter du å ha sagt ”hold kjeft” til en beboer. Du snakker alltid med respekt til beboerne og til medmennesker generelt. Du sier at denne spesielle beboeren var psykisk- og fysisk funksjonshemmet og tidvis pleide å si usannheter. Videre at pårørende ikke hadde hørt deg si noe sånt, da du ifølge beboeren skal ha sagt dette da dere var på tur. Når det gjelder diskusjonen med pårørende i ettertid, forklarer du at dette var en språklig og uttrykksmessig misforståelse.

Statens helsetilsyns vurdering
Vurderingstemaet er om du ved din oppførsel, der du ved to tilfeller har kjeftet på beboere og hatt en konfronterende oppførsel overfor pårørende, har opptrådte i strid med kravet til omsorgsfull hjelp.

Statens helsetilsyn finner det sannsynliggjort at du har tiltalt beboere og pårørende på en støtende og lite omsorgsfull måte. Episodene ble overhørt av personalet og pårørende.

Vernepleiere må ha gode ferdigheter innen ulike former for kommunikasjon og kunne forholde seg rasjonelt og saklig til utagering og anklager fra brukere og pårørende. Tilbakemeldinger må gis på en saklig og balansert måte.

Et behandlingsforhold er alltid asymmetrisk og preget av makt/avmakt. Vernepleiere og annet helsepersonell forutsettes å skulle hjelpe, noe som gir dem maktposisjon overfor beboere/pasienter som er avhengig av deres hjelp. Dette gir vernepleiere et spesielt ansvar bl.a. for å etablere en kommunikasjon som gir grunnlag for tillit og trygghet i behandlingsforholdet. Ved kjefting og utskjelling av beboere og pårørende handlet du i strid med hva som forventes av deg som vernepleier, og din oppførsel representerer et brudd på kravet til omsorgsfull hjelp.

Konklusjon
Statens helsetilsyn finner at din ordbruk overfor beboere og konfronterende form i forhold til pårørende, er brudd på kravet til omsorgsfull hjelp etter helsepersonelloven § 4.

Endring av pasientjournal

Saksforholdet som legges til grunn for vår vurdering
I møtereferatet av XXXXXX (referat fra drøftingsmøtet XXXXXX), er det nevnt at du gjentatte ganger skal ha endret og skrevet inn nye tiltak i databasen (SRB), uten å ha drøftet dette med den terapeuten som hadde ansvaret for beboeren. Da dette ble tatt opp med deg den XXXXXX, forklarte du at du ikke var klar over at du ikke kunne gå inn og rette på journaler som andre terapeuter hadde ansvaret for. Arbeidsgiver reagerte på at du ikke var klar over at du ikke kunne endre notater som andre hadde skrevet i beboernes journaler, en regel som var innført ett år i forveien og som burde vært kjent for alle. I møtet XXXXXX forklarte du at du kunne ha glemt å logge deg ut, og at annen kollega kunne ha oversett dette og fortsatt å skrive i ditt navn. I brev av XXXXXX fra Fagforbundet, fremgår den samme forklaringen.

Du skriver i din redegjørelse av XXXXXX, at du ved ett tilfelle hadde glemt å logge deg ut av dataprogrammet CosDoc, og at en annen miljøterapeut da hadde begynt å skrive inn i journalen med ditt brukernavn. På denne måten så det ut som at alt var blitt skrevet av deg. Miljøterapeuten skal i ettertid ha bekreftet denne forklaringen. Du skriver at du ble konfrontert med dette i møte den XXXXXX, men at du da ikke fikk nok tid til å tenke/forklare til ledelsen om hva som kunne ha skjedd. Ved et annet tilfelle skriver du at du ikke har gjort annet enn å følge rutinene om at vernepleiere kan skrive i miljøterapeutenes tiltaksplaner om det som angår helse/medisiner.  

Statens helsetilsyns vurdering og konklusjon
Vurderingstemaet er om du ved å endre opplysningene i pasientjournalen, har brutt reglene om retting av journal i helsepersonelloven § 42.

Du har bestridt å ha endret opplysninger i pasientjournalen og at det på grunn av din forglemmelse med hensyn å logge deg ut av Cos Doc, så ut som om du hadde skrevet i journalen til brukere du ikke hadde ansvaret for.

Journalopplysninger skal kunne bidra til å dokumentere at man som helsepersonell har handlet i samsvar med forsvarlighetskravet, jf helsepersonelloven § 4, og andre krav stilt i lov eller i medhold av lov. Statens helsetilsyn vil bemerke at du som vernepleier med ansvar for bestemte brukere, har et selvstendig ansvar for at journalen føres i samsvar med god yrkesskikk.

På bakgrunn av arbeidsgivers redegjørelse og dokumentasjon i saken, sammenholdt med din egen forklaring, finner Statens helsetilsyn imidlertid ikke grunnlag for å konstatere at du foretatt endringer i pasientjournalen i strid med helsepersonelloven § 42.

Oppsummering

Statens helsetilsyn har ved vurdering av saken konkludert med at du i de fleste situasjonene har brutt plikten til å yte faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp. Et fellestrekk ved de vurderte hendelsene er at du viste sviktende faglig vurderingsevne, liten empati, manglende kommunikasjonsevner, og at dine holdninger og din atferd i svært mange situasjoner langt fra er i samsvar med god yrkespraksis som vernepleier.

Det har vært påpekt flere forhold der du verbalt eller på annen måte har oppført deg på en måte som kan oppleves som krenkende av beboerne. Selv om ikke episodene hver for seg kan karakteriseres som svært alvorlige, er det etter Statens helsetilsyns vurdering alvorlig når det kommer så mange og ulike klager på ett og samme helsepersonells yrkesutøvelse. Når det i tillegg strekker seg over så lang tid og klagene kommer både fra personale, klienter og pårørende, underbygger dette etter Statens helsetilsyns vurdering at det dreier seg om alvorlig svikt i forhold til din generelle evne til å utøve forsvarlig og omsorgsfull hjelp.

Ifølge opplysninger i saken og dine egne uttalelser i forbindelse med den, har du konsekvent tilbakevist alle arbeidsgivers og andres klager knyttet til din virksomhet som vernepleier. Du har hatt en annen opplevelse av situasjonene og begrunner dine handlinger svært detaljert, og gjerne med at dine vurderinger og oppgaveløsninger var bedre enn de etablerte rutinene, eller at rutinene var unødvendige. I flere tilfeller har du på denne måten ikke fulgt etablerte rutiner. Etter Statens helsetilsyns vurdering viser dette mangler/svikt på flere områder som er nødvendig for en vernepleier. Etter vår vurdering viser du en manglende evne til å ta/forstå korreksjoner fra overordnede og kolleger, og reflektere over din praksis på en kritisk måte. Dette svekker tilliten til din vurderingsevne ytterligere.

Etter en samlet vurdering finner Statens helsetilsyn at dine holdninger og atferd i møte beboere og pårørende, avviker så markant fra hva som anses som god praksis at det foreligger brudd på plikten til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp etter helsepersonelloven § 4.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn har ovenfor funnet at du i de fleste situasjoner har brutt plikten til å yte faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp, jf helsepersonelloven § 4. Ved brudd på helsepersonelloven bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel. Dette følger av helsepersonelloven § 56 som lyder:
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Statens helsetilsyns har funnet at du over tid og i ulike sammenhenger har utvist mangelfull faglig vurderingsevne, og at din yrkesutøvelse har vært preget av manglende forståelse for din rolle som vernepleier. Dette understøttes av stadige hendelser hvor mangelfull kommunikasjon og samarbeid fra din side er en del av helhetsbilde. Arbeidsgiver har ved gjentatte samtaler og møter med deg, påpekt kritikkverdige forhold ved din yrkesutøvelse, uten at du har vist vilje til endring og forbedring.

I denne aktuelle saken hadde du handlingsalternativer. Det foreligger ikke forhold som tilsier at du ikke kan bebreides. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Ved vurderingen av om overtredelsen er egnet til medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere overtredelsens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten. Statens helsetilsyn finner at du generelt og gjennom flere år ved ulike eksempler har utvist mangelfull faglig vurderingsevne og at du i de fleste situasjoner har brutt plikten til å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Dette blant annet som et resultat av din manglede evne til samarbeid og til å innrette deg i forhold til de korrigeringer som er gitt. Eksempler som blant annet episoden i svømmebassenget, at du forlot en rullestolbruker alene og at du til tross for tidligere korrigeringer ga flytende antibiotika uten tykningsmiddel til bruker, er etter Statens helsetilsyns vurdering noen av flere eksempler på pliktbrudd som er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning.

Hovedvilkårene for å ilegge en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om det allikevel ikke skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art.

Statens helsetilsyn er av den oppfatning at du i forhold til de ulike hendelsene ikke har vist den nødvendige forståelse med hensyn til det skadepotensial de enkelte hendelsene representerer, men heller vært opptatt av at synlig skade ikke har skjedd.  Dette understøtter også din manglende forståelse for nødvendigheten av trygghet og forutsigbarhet for brukerne. Du tilbakeviser konsekvent den kritikken som er fremkommet i forhold til de situasjonene du har vært oppe i. Etter vår vurdering viser du ved dette en manglende evne til å reflektere over din praksis på en kritisk måte. Det er etter Statens helsetilsyns vurdering alvorlig når det kommer så mange og ulike klager på din yrkesutøvelse som vernepleier. Når disse i tillegg strekker seg over så lang tid og klagene kommer fra både overordnede, personale, beboere og pårørende, underbygger dette en alvorlig svikt i forhold til din generelle evne til å utøve faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp.

Statens helsetilsyn finner ikke at det foreligger forhold som tilsier at det ikke skal gis advarsel i denne saken.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på lovens § 4.

Statens helsetilsyn ber deg merke deg våre betraktninger knyttet til din yrkesutøvelse. Du forventes å innrette deg i samsvar med dette i din videre virksomhet som vernepleier.

Vi gjør oppmerksom på at sakens opplysninger vil inngå i våre vurderinger ved en eventuell ny tilsynssak mot deg. Vi viser til helsepersonelloven § 57 annet ledd, som lyder:

Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarselen unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.

Vedtaket kan ifølge helsepersonelloven § 68 påklages til Statens helsepersonellnemnd. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet, jf vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage. En eventuell klage sendes til Statens helsetilsyn.

I medhold av forvaltningsloven § 27 b, jf helsepersonelloven § 71, setter Statens helsetilsyn krav om at klagemuligheten må benyttes før det eventuelt reises søksmål om gyldigheten av vedtaket.

Med hilsen

XXXXXX

XXXXXX

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi:  
XXXXXX
XXXXXX
XXXXXX

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX

Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker