Helsetilsynet

Statens helsetilsyn har vedtatt å avslå XXXXXX sin søknad om ny autorisasjon som fysioterapeut.

Vedtaket kan påklages til Statens helsepersonellnemnd innen tre – 3 – uker fra mottakelsen av dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Du har på vegne av XXXXXX søkt om ny autorisasjon som fysioterapeut, jf. ditt brev av XXXXXX. Det er subsidiært søkt om autorisasjon med begrensning i henhold til helsepersonelloven § 20 a.

Det ble avholdt et møte mellom Statens helsetilsyn og XXXXXX den XXXXXX, hvor også du og XXXXXX fastlege, XXXXXX, deltok.

I brev av XXXXXX har du vedlagt fem bilag, blant annet erklæring fra XXXXXX og støtteskriv fra lege XXXXXX og fra legegruppa XXXXXX.

Saksforholdet

Statens helsetilsyn fattet XXXXXX vedtak der XXXXXX sin autorisasjon som fysioterapeut ble tilbakekalt.

Bakgrunnen for tilsynssaken var at XXXXXX skulle ha kommet med seksuelle tilnærmelser overfor en kvinnelig pasient under en konsultasjon høsten XXXXXX. De nærmere forhold rundt dette anses kjent, og gjentas ikke her.

Som det fremgår av vedtaket, har XXXXXX tidligere blitt anmeldt for blotting i XXXXXX, utuktig atferd og blotting i XXXXXX, utuktig omgang og misbruk av stilling i XXXXXX og seksuell omgang og misbruk av stilling i XXXXXX. Alle anmeldelsene har blitt henlagt av politiet.

Av vedtaket fremgår blant annet følgende:

”Statens helsetilsyn legger ved vår vurdering av om overgrep har skjedd, også vekt på at De har blitt beskyldt for tilsvarende forhold flere ganger siden XXXXXX. Det vises til det som før er sagt om 4 anmeldelser og 2 tilsynssaker som gjelder seksuelle tilnærmelser/overgrep. I denne sammenheng vil vi bemerke at helsepersonell som opptrer med den nødvendige profesjonalitet og aktsomhet når det gjelder fysiske grenser, i svært sjelden grad blir utsatt for beskyldninger om grensekrenkende adferd, i hvert fall ikke i det omfang som her. Det er også bemerkelsesverdig at De, til tross for at De i to brev fra Helsetilsynet har fått anmodning om å innrette Deres virksomhet slik at lignende ikke skjer igjen, nå igjen har fått rettet denne type beskyldninger mot Dem.

Som det fremkommer av telefonsamtale XXXXXX mellom saksbehandler i Helsetilsynet i XXXXXX og politiet, så er det ikke holdepunkter for at aktuelle pasient kjente noen av de andre som har anmeldt Dem for tilsvarende forhold tidligere. Dette viser at det foreligger uavhengige forklaringer fra flere kvinner hvor historiene har seksuelle tilnærmelser som fellesnevner. Dette indikerer etter vår vurdering et mønster ved Deres virksomhet og at De gjennom årenes løp ikke har forstått Deres ansvar som helsepersonell.

Statens helsetilsyn finner det på denne bakgrunn sannsynliggjort at De har utført utuktige handlinger/overgrep overfor pasienten og vi ser svært alvorlig på handlinger av denne karakter. Vi finner det ekstra graverende at De har utnyttet en pasient som har vært/er plaget med depresjon og angst.”

Statens helsetilsyn fant at XXXXXX måtte ”anses uegnet til å utøve yrket som fysioterapeut forsvarlig på grunn av grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og adferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen etter helsepersonelloven §
57.”

Statens helsepersonellnemnd stadfestet Statens helsetilsyn sitt vedtak av XXXXXX.

Det fremgår av XXXXXX lagmannsrett sin dom av XXXXXX at XXXXXX ble dømt for overtredelse av straffeloven § 193 første ledd og § 201 bokstav b, til fengsel i 60 dager, som i sin helhet ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Han ble i tillegg dømt til en bot på kr 10 000, og til å betale oppreisning til pasienten på kr 10 000.

XXXXXX søkte i februar XXXXXX om begrenset autorisasjon som fysioterapeut. Statens helsetilsyn avslo søknaden i vedtak av XXXXXX, og vedtaket ble stadfestet av Statens helsepersonellnemnd XXXXXX.

Nåværende søknad

I søknaden av XXXXXX anføres det blant annet at de fire henlagte sakene ikke kan tillegges vekt. Dette på bakgrunn av at de ikke er underkastet kontradiksjon eller prøvet av en domstol. Det vises også til uskyldspresumpsjonen i EMK artikkel 6.

Det anføres videre at det forhold XXXXXX er dømt for, fant sted for over XXXXXX år siden, hvilket bør tillegges vekt ved vurdering av søknad om ny autorisasjon.

Vedlagt søknaden fulgte en epkrise datert XXXXXX fra psykiater XXXXXX som ikke fant at XXXXXX fremviste symptomer på en psykisk lidelse.

Vedlagt søknaden fulgte også en uttalelse fra XXXXXX fastlege, XXXXXX. Han anfører at han oppfatter at XXXXXX tar klart avstand fra utfordrende prat og atferd overfor pasienter. XXXXXX viser også til at den aktuelle pasienten er kjent i lokalmiljøet for sin provoserende atferd.

I møtet med Statens helsetilsyn XXXXXX viste du til at alminnelig rettsfølelse tilsier at man burde kunne bli rehabilitert fra enhver forgåelse, og at tidsaspektet var viktig i XXXXXX tilfelle.

Det ble videre vist til eksempler fra rettspraksis som gir et klart signal om at Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd har en for streng praksis i saker som gjelder tilbakekall av autorisasjon.

Videre ble det blant annet anført at det ikke burde legges for stor vekt på forholdene fra XXXXXX til XXXXXX.

Det ble videre vist til at i saken hvor XXXXXX ble straffedømt, var anmelderen en kvinne med avvikende atferd. Det ble anført at det ikke var noen tekniske bevis i saken, kun kvinnens forklaring.

Lege XXXXXX ønsket konkrete opplysninger fra Statens helsetilsyn med tanke på hva som skulle til for at XXXXXX skulle få tilbake autorisasjonen. XXXXXX la frem et forslag til en tretrinns plan for at XXXXXX skulle kunne praktisere som fysioterapeut. Første trinn er at legene som henviser pasienter til XXXXXX, unnlater å henvise kvinner med kjent avvikende seksuell atferd eller med psykiske lidelser. Trinn to er at XXXXXX, når han mottar henvisningen, ringer til henvisende lege og sier fra seg behandlingen dersom han oppdager faresignaler. Trinn tre er at XXXXXX kan trene seg i en måte å avslutte behandlingen på dersom det skulle oppstå situasjoner som beskrevet i dommen.

XXXXXX uttalte også at XXXXXX hadde vært en svært god samarbeidspartner i hans praksis. Han påpekte blant annet at XXXXXX hadde gjort en god jobb med funksjonshemmede barn, som er en gruppe hvor det stilles store krav til etikk og grensesetting.

Det ble videre presisert at det, utover de aktuelle klagene, aldri har vært klager på XXXXXX yrkesutøvelse.

Både du og XXXXXX påpekte dilemmaet som oppstår når helsepersonellet mener den straffbare handling ikke har funnet sted samtidig som Statens helsetilsyn krever erkjennelse fra helsepersonellet for å innvilge søknad om autorisasjon.

Avslutningsvis fikk XXXXXX selv ordet, og han fastholdt at han ikke har opptrådt slik det er beskrevet i tilbakekallsvedtaket og i straffedommen. Han anførte at straffesaken var en juridisk farse, og at han blant annet ikke fikk føre ønskede vitner.

XXXXXX anførte videre at hans eneste erkjennelse er at han angrer på at han ikke avsluttet behandlingsforholdet til pasienten lenge før.

Det vises for øvrig til referatet i sin helhet.

I brev av XXXXXX anfører du at sakens dokumentasjon med all tydelighet viser at XXXXXX har tatt innover seg den dramatiske familie- og yrkesmessige konsekvensen saken har medført. Støttedokumentasjonen fra lege XXXXXX viser at XXXXXX har ervervet seg innsikt i yrkesetikk og relasjoner mellom pasient og terapeut, noe som må virke betryggende for Statens helsetilsyn.

Du viser videre til at dokumentasjonen fra fastlegene ved legegruppa XXXXXX, viser at XXXXXX har solid faglig tillit hos det henvisende helsepersonell. De er også kjent med omstendighetene omkring at XXXXXX mistet sin autorisasjon.
 
Det vises for øvrig til sakens dokumentasjon i sin helhet.

Statens helsetilsyns vurdering

Helsepersonelloven § 62 regulerer forholdet der helsepersonell som har mistet autorisasjonen søker om ny autorisasjon. Bestemmelsen lyder:

”Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør at han/hun er skikket. Ny autorisasjon kan begrenses etter § 59.

Avslag på søknad om ny autorisasjon eller lisens er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.”

Det sentrale spørsmålet er om XXXXXX har godtgjort at han er skikket til å få sin autorisasjon som fysioterapeut tilbake.

Det er XXXXXX som har bevisbyrden for at han igjen er skikket til å utøve yrket, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998-1999).

Vi merker oss at XXXXXX fastholder at han ikke har foretatt seg de handlinger han er dømt for. Vi finner imidlertid ikke grunn til drøfte hvorvidt XXXXXX har foretatt de aktuelle handlingene eller ikke. Beviskravene i en straffesak er betydelig høyere enn i en sak overfor tilsynsmyndighetene, og XXXXXX har i to rettsinnstanser blitt dømt for å ha foretatt handlingene. Høyesterett forkastet for øvrig XXXXXX anke vedrørende saksbehandlingsfeil i lagmannsretten.

Statens helsetilsyn legger etter dette til grunn at XXXXXX har foretatt de handlinger han er dømt for. Dette er rettskraftig avgjort ved XXXXXX lagmannsrett sin dom av XXXXXX.

Hva som ligger i vilkåret om at helsepersonellet igjen er skikket til å utøve sitt yrke, må avgjøres konkret, og vil variere med tanke på hva som lå til grunn for tilbakekallet.

I XXXXXX tilfelle er det tale om utnyttelse av stilling for å skaffe seg seksuell omgang. Statens helsetilsyn ser meget alvorlig på slike forhold. En grunnleggende forutsetning for å gjenopprette den nødvendige tillitt i slike tilfeller, er at det forhold som lå til grunn for atferden er erkjent og bearbeidet.

Statens helsetilsyn ser at det kan være et dilemma for helsepersonellet i de tilfellene der man mener å ikke ha begått de aktuelle handlingene. Dette kan imidlertid i svært liten grad få betydning for tilsynsmyndighetens vurdering av om helsepersonellet igjen er skikket til å utøve yrke forsvarlig. Statens helsetilsyn skal riktig nok foreta en selvstendig vurdering av hvilket saksforhold som skal legges til grunn, men vi minner om at behandling ved domstolene foregår med umiddelbar bevisføring og med vitneavhør. I straffesaker er det også et skjerpet beviskrav. Vi kan vanskelig se at vi i XXXXXX sitt tilfelle har bedre grunnlag for å ta stilling til om han har foretatt de aktuelle handlingene, enn det to rettsinstanser har.

Slik vi forstår XXXXXX har han i liten grad tatt selvkritikk for de aktuelle handlingene, ei heller selvkritikk på at slike situasjoner har kunnet oppstå. Statens helsetilsyn påpeker at fysioterapeuter som opptrer profesjonelt og med den nødvendige distanse til pasientene, i svært liten grad blir utsatt for slike anklager som i XXXXXX sitt tilfelle. Han har imidlertid over en periode på vel 25 år blitt anmeldt fem ganger for overgrep mot pasienter. Høyesterett avviste for øvrig XXXXXX anke vedrørende brudd på EMK artikkel 6 i forhold til at lagmannsretten vektla de tidligere anmeldelsene.

Dette viser etter Statens helsetilsyn sin mening at XXXXXX i sin virksomhet som fysioterapeut synes å ha hatt en manglende innsikt knyttet til behandler-pasientforholdet.

Lege XXXXXX har i sitt brev av XXXXXX anført at XXXXXX, via en kognitiv tilnærming, har endret sitt syn på hva som er nødvendig for å sette klare grenser for egen atferd. Det fremgår også av brevet at XXXXXX tar sterk avstand fra usømmelig atferd overfor pasienter, og at han overfor XXXXXX har beklaget den episoden som er nevnt i dommen.

Statens helsetilsyn er imidlertid noe usikker på hva XXXXXX egentlig har beklaget, da han fastholder at han ikke har gjort det han er dømt for. Dersom han derimot har endret syn på hva som er nødvendig for å sette klare grenser for egen atferd, ligger det implisitt han tidligere har hatt problemer med grensesetting.

Statens helsetilsyn stiller seg også noe undrende til at hele ansvaret for episoden legges på pasienten. Etter vår vurdering fremstår det som lite skjønnsomt, all den tid det foreligger en rettskraftig dom som plasserer ansvaret hos XXXXXX.

Slik vi ser det må en forutsetning for at XXXXXX skal få tilbake sin autorisasjon, være at han erkjenner at hans atferd har blitt opplevd som grenseoverskridende eller som et overgrep av pasientene. Ved å avvise at han er skyld i situasjonene, fremstår han som lite innsiktsfull i hvordan hans opptreden som behandler har blitt opplevd av pasientene. Det faktum at det har gått over fem år siden forholdene fant sted, kan ikke alene innebære at tilliten er gjenopprettet.

Den bearbeidelse som XXXXXX i samarbeid med XXXXXX har gjort, synes for øvrig å bære mer preg av å hindre at slike situasjoner skal finne sted på nytt, for eksempel ved at XXXXXX skal bli flinkere til å avslutte behandlinger tidligere, enn å ta utgangspunkt i de bakenforliggende grunner til at situasjonene i det hele tatt oppstod. Statens helsetilsyn stiller for øvrig spørsmålstegn ved hvor langt XXXXXX erkjennelse går, da han avviser at han er gjort det han er dømt for, men samtidig har beklaget hendelsen overfor XXXXXX.

Når det gjelder det skisserte opplegget fra XXXXXX med at henvisende leger ikke skal henvise kvinner med psykiske lidelser eller seksualisert atferd, fremstår det som lite hensiktsmessig. Statens helsetilsyn påpeker at som en eventuell begrensning i hans autorisasjon er det vanskelig gjennomførbart, og forslaget savner også en betryggende mulighet for oppfølging fra tilsynsmyndigheten. Dersom det er ment som et praktisk forslag med tanke på full autorisasjon, vil vi påpeke at full autorisasjon forutsetter at XXXXXX må kunne være i stand til å takle denne typen pasienter.

Det forhold at XXXXXX ikke har symptomer på en psykisk lidelse, jf. uttalelse fra overlege XXXXXX av XXXXXX, finner vi ikke å kunne tillegge vekt. Vi har ingen grunn til å tro at XXXXXX atferd i sin virksomhet som fysioterapeut skyldes en psykisk lidelse.

Statens helsetilsyn finner etter dette at XXXXXX ikke har godtjort at han på nytt er skikket til å utøve yrket som fysioterapeut forsvarlig.

Vedrørende begrenset autorisasjon

Det er subsidiært søkt om en begrenset autorisasjon.

Det er for Statens helsetilsyn noe uklart hvilken begrensning man tar sikte på.

I den opprinnelige søknaden av XXXXXX, foreslås det at XXXXXX autorisasjon begrenses i medhold av helsepersonelloven § 20 a tredje ledd. Statens helsetilsyn påpeker imidlertid at denne begrensningen uansett ville bli gjort gjeldende. Det fremgår uttrykkelig av § 20 a tredje ledd at personer som er dømt for overtredelse av straffeloven § 193, ”er utelukket fra å yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming.”

Slik vi forstår XXXXXX er han pr i dag i fast jobb ved XXXXXX. Dette er en attføringsbedrift, og ifølge XXXXXX vil XXXXXX kunne brukes i attføringsarbeidet, men også i forbindelse med arbeidsplassvurderinger. XXXXXX selv har anført at han kan ta oppdrag for Nav i den anledning, men at dette forutsetter autorisasjon.

Etter vår vurdering er det ikke grunnlag for å tilstå XXXXXX en begrenset autorisasjon på det nåværende tidspunkt. Slik vi ser det, har han fortsatt ikke den nødvendige tilliten til å kunne utøve virksomhet som fysioterapeut, ei heller med en begrenset autorisasjon. For øvrig viser vi til begrunnelsen ovenfor, som også er relevant ved vurderingen av en eventuell begrenset autorisasjon.

Vedtak

1. Statens helsetilsyn avslår XXXXXX sin søknad om ny autorisasjon som fysioterapeut.
2. Statens helsetilsyn avslår XXXXXX sin søknad om begrenset autorisasjon som fysioterapeut.

Vedtaket kan klages inn for Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottakelsen av dette brevet. Vedlagte informasjonsskriv gir nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sendes Statens helsetilsyn. Vedtaket må påklages før et eventuelt søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.


Med hilsen 

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi:  
XXXXXX
XXXXXX

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX

Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker