Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle din rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B i medhold av helsepersonelloven § 63.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev xxxxxx fra Helsetilsynet i xxxxxx oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din rekvirering av legemidler i gruppe A og B, om du har ført journal i samsvar med kravene i helsepersonelloven og om du har overholdt meldeplikten i helsepersonelloven § 34.

Ved brev fra Helsetilsynet i xxxxxx datert xxxxxx fikk vi oversendt to bekymringsmeldinger fra henholdsvis Vitusapoteket xxxxxx og Vitusapoteket xxxxxx. Meldingene omhandler din forskriving av legemidler i gruppe A og B.

For å få oppdaterte opplysninger vedrørende din forskrivningspraksis fant Statens helsetilsyn grunn til å innhente en ny undersøkelse av din rekvirering av legemidler igruppe A og B. Statens helsetilsyn kontaktet derfor Helsetilsynet i xxxxxx på telefon den xxxxxx, og ba dem innhente ny reseptundersøkelse for perioden

1. juli xxxxxx til 31. desember xxxxxx.

Du ble ved brev xxxxxx orientert om at vi ville vurdere å tilbakekalle din rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B, eventuelt gi deg en advarsel. Du ble samtidig bedt om å oversende kopi av pasientjournalene til fem navngitte pasienter. Du fikk også tilsendt de nye ekspedisjonslistene, med anledning til å uttale deg.

Du uttalte deg til saken i brev mottatt her henholdsvis xxxxxx og xxxxxx.

Helsetilsynet i xxxxxx har tidligere behandlet en tilsynssak mot deg som gjaldt rekvirering av legemidler i gruppe A og B. Denne tilsynssaken ble avsluttet i xxxxxx, med at du ble gitt veiledning om kravene til forsvarlig rekvirering av legemidler i gruppe A og B.

Saksforholdet

Du er utdannet i xxxxxx og fikk autorisasjon som lege xxxxxx. Du er spesialist i allmennmedisin fra xxxxxx og spesialist i psykiatri fra xxxxxx. Du har siden xxxxxx jobbet ved xxxxxx, for tiden med 75 % allmennpraksis og 25 % psykiatri.

Helsetilsynet i xxxxxx mottok den xxxxxx en melding fra Helse- og sosialombudet i xxxxxx. Meldingen gikk ut på at en pasient hadde fått tips fra noen narkomane i xxxxxx om å gå til deg for å få utskrevet Sobril og Flunipam mot å betale et vederlag "under bordet." Helsetilsynet i xxxxxx fikk opplyst fra politiet i månedsskiftet xxxxxx, at saken var avsluttet som "intet straffbart forhold". Det er for øvrig opplyst at du en rekke ganger har anmeldt pasienter for mulig reseptforfalskning.

Helsetilsynet i xxxxxx innhentet oversikt fra apotekene i xxxxxx over hvilke legemidler i gruppe A og B som var utlevert med deg som rekvirent, i tidsrommet april xxxxxx til oktober xxxxxx. Med bakgrunn i opplysninger fra reseptundersøkelsen ba Helsetilsynet i xxxxxx deg i brev av xxxxxx om å oversende journalutskrifter for atten navngitte pasienter samt redegjøre for forskrivningen til disse pasientene.

Du uttalte deg til Helsetilsynet i xxxxxx i brev av xxxxxx, og oversendte journalutskriftene. Til påstanden om at du tar penger under bordet for å rekvirere legemidler, skriver du at du aldri gjør det. Du skriver videre at du er fullt bevisst på de negative sidene ved bruk av B-preparater, og at du derfor er tilstrekkelig restriktiv og tilstrekkelig ”snill”. Du skriver videre at det er svært sjelden at du starter opp med behandling med B-preparater. Videre viser du til at du har lest diverse retningslinjer vedrørende rekvirering av legemidler flere ganger, men at du mener de er ”virkelighetsfjerne og umulig å etterleve.”

I uttalelsen din av xxxxxx skriver du at du ikke er fastlege. Du påpeker at du har overvekt av lettere psykiatri og smertepasienter, siden du er psykiater. Du hevder at varig bruk av benzodiazepiner (BZD) aksepteres for generell angst GAD. Du mener imidlertid at du prøver å unngå BZD ved angst og hevder at du bare to ganger har påbegynt slik behandling. I de øvrige tilfellene er behandlingen instituert av andre leger. Du anfører at du aldri skriver ut Xanor eller Rivotril for angst. Du påpeker at BZD bevirker at pasientene ikke lærer seg angstmestring og ikke tenker andre alternativer.

Når du omtaler akutte psykiatriske tilstander, skriver du at du ofte ikke ser ”annet valg enn å la dem stå på BZD fast”. Du begrunner dette med redusert evne til ”å stå i angsten”. Du anfører videre at du prøver å jobbe med dosereduksjon, men mener at du ikke kan ta fra dem tablettene ”uten å ha noe å tilby i stedet”. Du forsøker å introdusere mer hensiktsmessig behandling, og mener du har fått flere til å trappe ned på beroligende og at noen har du fått til å slutte helt.

I uttalelsen din omtaler du legeshopping, men det fremgår ikke om du forholder deg til fastlegen i slike tilfeller. Du mener å være sikker på at Helsetilsynet synes det er misforstått snillhet å forskrive en liten dose B-preparater. Du skriver videre at du aldri forskriver ”kvote” Dolcontin eller annet opioid, og at du forsøker dosereduksjon ved langvarig bruk av sovemedisiner.

Når det gjelder smertebehandling hevder du at du har forskrevet smertestillende i gruppe A til bare fire pasienter i løpet av siste tre år.

Saksforholdet til den enkelte pasient vil bli beskrevet under vurderingskapitlet for å unngå gjentakelse.

Det rettslige grunnlaget

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells rettigheter og plikter. Tilsynssaken gir grunn til å vurdere om Statens helsetilsyn skal tilbakekalle din rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B i medhold av helsepersonelloven § 63 første ledd, første punktum, og/eller ilegge deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56.

De sentrale vurderingstemaene er om din forskrivning av vanedannende legemidler til pasienter er i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, jf. § 63, om din journalføring er i samsvar med bestemmelsene i helsepersonelloven §§ 39 og 40, og om du har overholdt opplysningsplikten i helsepersonelloven § 34 om førerkortinnehaver som ikke lenger oppfyller helsekravene.

Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd lyder:

”Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.  

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.”

Statens helsetilsyn vil i vurderingen ta utgangspunkt i de retningslinjer som er beskrevet i Rundskriv IK-2755 Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet. Her fremgår hvilke krav som stilles til forsvarlig forskrivningen av legemidler i gruppe A og B.

Helsepersonelloven § 39 første ledd første punkt, lyder:

”Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient.”

Helsepersonelloven § 40 første ledd lyder:

”Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.”

Helsepersonelloven § 34 første ledd lyder:

”Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.”

I saker om tilbakekall av rekvireringsrett har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall foreligger før rekvireringsretten kan tilbakekalles. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig.

Statens helsetilsyns vurdering

Forsvarlig pasientbehandling og forskrivning

Statens helsetilsyn har vurdert om din forskrivning av legemidler i gruppe A og B er i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Etter en konkret gjennomgang av hver pasient vil vi gjøre en samlet generell vurdering. Sentrale elementer i vurderingen vil være indikasjon for forskrivningen sammen med oppfølging av pasientene på grunnlag av opplysningene i journal, samt ekspedisjonslistene.

Ved forskrivning av vanedannende legemidler skal legen ha en restriktiv holdning slik at forskrivningen ikke bidrar til utvikling av legemiddelavhengighet, og derved forlenger eller forverrer de(n) tilgrunnliggende tilstand(er). Der legemiddelavhengighet har oppstått, skal nedtrapping forsøkes etter en skriftlig plan i henhold til IK-2755. Forutsetninger for forsvarlig behandling med vanedannende legemidler er klar indikasjon for behandlingen, forutgående utredning, begrunnelse for valg av legemiddel/dosering (inkl. doseendringer), effektvurdering, behandlingsplan, plan for nedtrapping og eventuelt kontrollert utlevering av legemidler med urinprøver.  

I uttalelsen din angir du en restriktiv holdning til forskrivning av vanedannende legemidler. Etter Statens helsetilsyns vurdering bærer ekspedisjonskontrollen imidlertid ikke preg av dette. I ekspedisjonskontrollens siste 6-mndrs periode, får 12 pasienter >6 DDD i gjennomsnitt (en over 8 og 2 over 7). 27 pasienter får mer enn 5 DDD, 67 pasienter får mer enn 4 DDD, 104 pasienter får mer enn >3 DDD. Selv om det er en tydelig reduksjon fra 8-mndrs perioden i xxxxxx til 6-mndrs perioden i xxxxxx (neste år) (tom 31.12. xxxxxx), må forskrivningen beskrives som uforsvarlig høy. Det vises til at du har fortsatt forskrivningen av høye doser til 12 av de 20 pasientene som fikk mest i første periode. Riktignok er dosene redusert for 7 pasienter, men økt for 2. Dessuten er det 15 nyrekrutteringer blant de 20 pasientene, som får mest ved siste kontroll. Om du har igangsatt forskrivningen av BZD eller ikke, blir derfor lite relevant.

Det er korrekt at du ikke skriver ut Xanor, og Somadril blir praktisk talt ikke forskrevet. Derimot har flere pasienter fått Rivotril. Ved en stikkprøve viser det seg at for eksempel pasient xxxxxx f. xxxxxx har fått én pkn på 100 tabl Rivotril. Skulle indikasjonen vært epilepsi, ville en forventet Rivotril som fast medikasjon i perioden. Hun fikk Rivotril dessuten sammen med 50 tabl Stesolid og 20 tabl Apodorm. Pasient xxxxxx f. xxxxxx har fått regelmessig Rivotril, men i tillegg BZD tilsvarende ca 3 DDD i gjennomsnitt. Dette gjelder også for pasient xxxxxx som i alt får 4 DDD i gjennomsnitt av BZD, xxxxxx f. xxxxxx og xxxxxx f. xxxxxx.

Det forskrives betydelige mengder med kodein og tramadol. Det bør bemerkes at dette er opioider som kan føre til opioidavhengighet. Videre forskriver du fortsatt betydelige mengde flunitrazepam. Gjennomgående skrives det ut 100-pakninger av vanedannende legemidler.

Det er ikke korrekt at det i følge retningslinjer for behandling av angst aksepteres varig bruk av BZD. Det gjelder som for øvrige tilstander, at effekten er usikker utover kortere perioder. Dessuten øker faren for legemiddelavhengighet og paradoksal effekt ved nedtrapping.

Statens helsetilsyn erkjenner betydningen av alliansebygging mellom lege og pasient, som ofte gjør det nødvendig å komme pasientene i møte med moderat og kontrollert forskrivning av vanedannende legemidler. Statens helsetilsyn anser imidlertid at dette er viktigere i en fastlegepraksis enn i en psykiatripraksis.

I tillegg bør det tilstrebes et samarbeid mellom psykiater og fastlege. Vi kan ikke se av sakens dokumenter at du har lagt opp til dette.

xxxxxx f. xxxxxx.

Du beskriver en pasient med store angstplager, som til dels er psykotisk. Du mener at pasienten ”kommer til å stå på en relativt store dose benzodiazepiner”. Etter Statens helsetilsyns vurdering inneholder journalen i hovedsak hendelser siden sist, uten vurderinger av pasientens tilstand eller behandlingen. I journalen problematiseres nærmest ikke pasientens høye forbruk av BZD. Forsøk på nedtrapping eller dosereduksjon omtales heller ikke. Det fremgår ikke hvorfor pasienten bruker Paralgin forte. Du forskriver også Imovane og senere Apodorm. Forskrivningen er etter Statens helsetilsyns vurdering klart uforsvarlig, med høy vedvarende dosering - > 6 DDD totalt og > 5 DDD BZD i gjennomsnitt.

xxxxxx f. xxxxxx

Det fremgår av sakens dokumenter at dette er en pasient med rusproblemer. Hun kommer fra xxxxxx, og du videreførte forskrivningen i xxxxxx. Du angir at pasienten tidligere brukte 4-5 tabl Sobril daglig (i brevet 5-6) og at dette måtte reduseres. Av ekspedisjonskontrollen fremgår det at doseringen av Sobril er redusert til 3 tabl dagl, men du har lagt på andre BZD slik at samlet dose tilsvarer >6 tabletter Sobril i gjennomsnitt. I tillegg får pasienten Paralgin forte. Etter Statens helsetilsyns vurdering inneholder journalen ingen vurderinger eller beskrivelse av forsøk på nedtrapping. Det fremgår at henvisning til ruspoliklinikk ikke førte fram, for pasienten møter ikke.

Etter vår vurdering er forskrivningen klart uforsvarlig, ved høy vedvarende dosering til xxxxxx år gammel pasient. Det må antas at pasienten ikke var motivert for behandling i rusomsorgen pga høy forskrivning av BZD.

xxxxxx f. xxxxxx

Pasienten er pasient xxxxxx sin samboer. Også denne pasienten har rusproblemer. Du skriver at han får stabilt 75 mg Sobril for sin angst. Av ekspedisjonskontrollen fremgår det at han har fått utlevert mer enn 100 mg Sobril. I tillegg får han Paralgin forte og Apodorm – til sammen > 5 DDD i gjennomsnitt. Pasienten har vært til behandling ved ruspoliklinikk, uten at dette har ført til redusert forskrivning. Journalnotatene beskriver i hovedsak hendelser, uten vurderinger av pasientens helsetilstand eller nedtrappingsforsøk. Etter vår vurdering er forskrivningen til denne pasienten uforsvarlig.

xxxxxx f. xxxxxx

Dette er en pasient med mangeårige rusproblemer. Han var tidligere i LAR, med Metadon fram til xxxxxx. Du forteller at pasienten ønsket Flunipam. Du mener det har vært en positiv utvikling og at han har sluttet å kjøpe illegale legemidler. Av ekspedisjonskontrollen fremgår det at pasienten har fått forskrevet > 6 DDD i gjennomsnitt, fordelt på Valium/Vival, Mogadon/Apodorm, og Sobril. Det er ikke foretatt urinprøvekontroll mhp. blandingsmisbruk. Etter Statens helsetilsyns vurdering beskriver journalnotatene hendelser, uten vurderinger eller opplysninger om forsøk på dosereduksjon. Etter vår vurdering er forskrivningen til denne pasienten uforsvarlig.

xxxxxx f. xxxxxx

Du anfører at pasienten har angst og PTSD etter voldsepisoder, og at tilsynelatende høyt forbruk av vanedannende legemidler beror på nye resepter etter at tabletter har blitt stjålet. Selv mener pasienten at hun bruker 10 mg Valium, 1 sovetabl og 2-3 Paralgin forte pr. dag. Av ekspedisjonskontrollen fremgår en betydelig reduksjon fra xxxxxx til xxxxxx (neste år) – fra 13 til 8 DDD i gjennomsnitt. Journalen inneholder nærmest bare notater med påstander om tapte/ødelagte tabletter, ”fikk saft i veska”, ” må ha uåpnede esker med medisiner på reise”, ”kokte resepter i 90 grader” osv.

Påstand om tyveri etc. skal i henhold til IK-2755 føre til informasjon til pasienten om forholdsregler og konsekvenser. Statens helsetilsyn finner det svært påfallende at du tror på alle pasientens påstander gjennom to år, uten å vurdere dem i forhold til om det skal få konsekvenser for forskrivningen. Etter vår vurdering er forskrivningen til denne pasienten klart uforsvarlig.

Statens helsetilsyns samlede vurdering

Slik som saken fremstår må du nærmest oppfattes som uetterrettelig i din fremstilling av egen forskrivningspraksis og i din fremstilling av din håndtering av de enkelte pasientene.

Det er på det rene at du har over 100 pasienter som får mer enn det som vanligvis blir ansett som en grense for bruk av vanedannende legemidler. Etter Statens helsetilsyns vurdering er det heller ikke forenelig med din påståtte restriktive forskrivningspraksis, at du faktisk svært sjelden skriver ut minstepakninger. Videre tar du feil når du hevder at retningslinjer vedrørende GAD gir aksept for varig bruk av BZD. Din kommentar til Rivotril stemmer ikke med det som fremgår for øvrig av sakens dokumenter. Når det gjelder dine kommentarer til forskrivning av Xanor, er dette i tråd med vår vurdering.

Etter Statens helsetilsyns vurdering bør du som psykiater ha spesiell kompetanse knyttet til forholdsregler og effekt av vanedannende legemidler. Vi tenker da spesielt på tegn på utvikling av legemiddelavhengighet, adekvate tiltak i den forbindelse, samt på paradoksal effekt knyttet til økende/opprettholdelse av angst ved varig og økende bruk av BZD.

Statens helsetilsyn finner det påfallende at journalene nærmest ikke inneholder vurderinger knyttet til legemiddelvalg, dosering, effekt eller forsøk på nedtrapping.

Det bør her spesielt nevnes pasienten som skal ha brukt illegale stoffer, og som får forskrevet BZD uten urineprøvekontroll, til tross for at blandingsmisbruk er en kjent årsak til overdosedødsfall. Statens helsetilsyn vil også spesielt nevne pasient xxxxxx, som har en mengde ulike forklaringer på tapte/ødelagte resepter, der du likevel skriver ut nye resepter. Vi vil også nevne pasienten, som ikke møter til time ved ruspoliklinikken. Dette bør etter vår vurdering settes i sammenheng med at pasienten heller ønsker fortsatt forskriving av de legemidlene hun er blitt avhengig av.

Statens helsetilsyn finner at din forskrivning av legemidler i gruppe A og B representerer brudd på kravet til forsvarlig virksomhet, jf helsepersonelloven § 4.

Journalføring

Statens helsetilsyn har vurdert om din journalføring i forbindelse med oppfølging av pasientene, herunder rekvirering av legemidler, er i samsvar med kravene i helsepersonelloven §§ 39 og 40, med tilhørende forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal (journalforskriften).

Helsepersonells journalføringsplikt er i hovedsak begrunnet i hensynet til kvalitet og kontinuitet i behandlingen, og i hensynet til etterprøvbarhet av den helsehjelp som er gitt. I tillegg skal pasientjournalen være et hjelpemiddel i kommunikasjonen mellom samarbeidende helsepersonell. Nøyaktig dokumentasjon av helsehjelpen som blir ytt er grunnleggende for at annet helsepersonell skal kunne forstå hva som er gjort, slik at disse blir i stand til å kunne vurdere det behandlingsmessige forløpet korrekt. Det er således en forutsetning for forsvarlig behandling at journalen gir oversikt over hvilke tiltak som tidligere er satt i verk og hvilke observasjoner og vurderinger som er gjort. Der disse opplysningene mangler i journalen eller er feilaktige, vil videre behandling kunne bli uforsvarlig.

Etter vår vurdering er dine journalnotater fra de enkelte kontakter med pasienten ofte kortfattede. De mangler til dels anamnese, deriblant beskrivelse av pasientens symptomer, og som oftest er ikke resultat av den kliniske undersøkelsen journalført. Din egen vurdering av pasienten mangler også ofte. Det er et gjennomgående trekk ved journalføringen at den i hovedsak beskriver hendelser siden sist, uten at den inneholder informasjon om indikasjon for forskrivning og hvorvidt annen behandling er diskutert. Forsøk på nedtrapping eller dosereduksjon omtales heller ikke i journalen. Ved bytte av legemiddel angir du sjelden begrunnelsen for dette. Vurdering av pasienters egnethet for førerkort går ikke frem av journalen. Etter Statens helsetilsyns vurdering oppfyller din journalføring ikke kravene i helsepersonelloven §§ 39 og 40, jf. journalforskriften § 8.

Opplysninger i forbindelse med førerkort mv.

Statens helsetilsyn har videre vurdert om du har overholdt plikten til å gi opplysninger i forbindelse med førerkort, jf. helsepersonelloven § 34 første ledd, og forskrift av 13. juli 1984 nr. 1467 om leges melding om at innehaveren av flysertifikat eller førerkort ikke fyller helsemessige krav. Plikten etter helsepersonelloven § 34 har nær sammenheng med retten leger har til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.

Det er hensynet til trafikksikkerheten som begrunner helsepersonelloven § 34. Helsepersonell skal oppfordre til at førerkort eller sertifikat blir innlevert til myndighetene som har utstedt førerkortet eller til politiet. En slik oppfordring skal benyttes når helsetilstanden antas å være kortvarig redusert. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell gi melding til fylkesmannen om at pasienten ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles til å inneha førerkort.

Etter en gjennomgang av pasientjournalene i saken, er det vår vurdering at det mangler en vurdering av pasientenes egnethet for førerkort i samtlige journaler. Da vi som nevnt over, finner å kunne legge til grunn at du har over 100 pasienter som får mer enn det som vanligvis blir ansett som en grense for bruk av vanedannende legemidler, er denne unnlatelsen meget alvorlig. Det fremgår heller ikke av journalen hvorvidt du har klarlagt om pasientene innehar førerkort. Siden disse opplysningene/vurderingene ikke er journalført, legger Statens helsetilsyn til grunn at de heller ikke er foretatt. Etter vår vurdering har du ikke overholdt din plikt i henhold til helsepersonelloven § 34 første ledd, jf. førerkortforskriften.

Vurdering av administrativ reaksjon

Statens helsetilsyn har vurdert om din rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B skal tilbakekalles etter helsepersonelloven § 63. Denne bestemmelsen lyder:

Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Det samme gjelder for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av § 11 er gitt begrenset rett til å rekvirere legemidler.

Rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake av Statens helsetilsyn dersom godkjenningen i det andre landet mister sin gyldighet.

Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig erklæring til Helsetilsynet i fylket. Et avkall er bindende i den perioden det er gitt for.

Hvis vilkårene for tilbakekallet fortsatt er oppfylt ved utløpet av fristen etter første ledd, kan Statens helsetilsyn treffe nytt vedtak etter første ledd.

Når leger eller tannleger ikke selv har rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, skal kommunelegen, avdelingsoverlegen eller fylkestannlegen rekvirere legemidler som er nødvendige i vedkommendes virksomhet. Disse kan også godta at et annet helsepersonell foretar rekvireringen.

Vedtak om tilbakekall av rett til rekvirering er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.  

Hvordan tilsynsmyndigheten skal reagere i tilsynssaker mot helsepersonell beror på en skjønnsmessig totalvurdering. Formålet med administrative reaksjoner mot helsepersonell er blant annet å sikre allmennhetens tillit til helsetjenesten, å ivareta pasienters sikkerhet og å fremme kvalitet i helsetjenesten. Videre å bidra til å hindre fremtidige pliktbrudd av samme art.

Statens helsetilsyn viser til ovennevnte vurderinger, hvor det fremkommer at din forskrivning av legemidler i gruppe A og B er uforsvarlig. Vi har videre funnet at du har brutt helsepersonelloven § 34. Vi kan således i henhold til § 63 kalle tilbake din rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.

Etter en samlet helhetsvurdering, hvor Statens helsetilsyn legger vekt på det omfang og den grad av alvorlighet som er avdekket i denne saken, finner vi grunnlag for å tilbakekalle din rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.

Vedtak

Statens helsetilsyn tilbakekaller din rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B i medhold av helsepersonelloven § 63, på grunn av uforsvarlig rekvirering.

Melding om vedtaket vil bli sendt til berørte instanser.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

xxxxxx

xxxxxx

Vedlegg:

Kopi av melding til berørte instanser

Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi:
Helsetilsynet i xxxxxx

Juridisk saksbehandler: xxxxxx

Helsefaglig saksbehandler: xxxxxx

Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker