Helsetilsynet

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Statens helsetilsyn fikk ved Helsetilsynet i XXXX ekspedisjon av XXXX oversendt til behandling en tilsynssak vedrørende Deres legevirksomhet. Statens helsetilsyn beklager den lange saksbehandlingstiden.

Saken gjelder Deres forskrivning av legemidler i gruppe A og B til pasienter.

Helsetilsynet i XXXX sendte saken til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11.

Statens helsetilsyn innhentet ny oversikt fra apotek over utleverte legemidler i gruppe A og B med Dem som rekvirent i perioden XXXX. De ble ved brev av XXXX orientert om at Statens helsetilsyn ville vurdere administrative reaksjoner, herunder tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. De fikk anledning til å uttale Dem til saken, og vi har mottatt uttalelse datert XXXX fra Dem.

Saksforholdet slik det fremkommer av sakens dokumenter

Vi gir i det følgende en kort oppsummering av saksforholdet og viser for øvrig til Helsetilsynet i XXXX fremstilling i brev av XXXX samt sakens dokumenter som tidligere er oversendt i kopi. Saksforholdet til den enkelte pasient vil bli beskrevet under vurderingskapittelet for å hindre gjentakelse. 

I henhold til Helsepersonellregisteret fikk De autorisasjon som lege XXXX, med gyldighet frem til XXXX.

Det fremgår av saksdokumentene at Helsetilsynet i XXXX mottok en bekymringsmelding datert XXXX fra lege XXXX vedrørende Deres forskrivning av ulike legemidler i gruppe B til XXXX listepasient, XXXX, født XXXX. Helsetilsynet i XXXX henvendte seg ved brev av XXXX til apotekene i XXXX, XXXX og XXXX og ba om oversikt over Deres forskrivning av legemidler i gruppe A og B til XXXX i tidsrommet XXXX.

På bakgrunn av det som fremkom av apotekenes oversikt over Deres forskrivning til XXXX, fant Helsetilsynet i XXXX grunnlag for å innhente oversikt over Deres totale forskrivning av legemidler i gruppe A og B for perioden XXXX fra apotekene i XXXX, XXXX og XXXX.

Helsetilsynet i XXXX henvendte seg til Dem i brev av XXXX og ba om Deres uttalelse til saken samt kopi av journal for fire navngitte pasienter. De oversendte pasientjournaler og uttalte Dem til saken ved brev av XXXX.

Helsetilsynet i XXXX har i brev av XXXX beskrevet og vurdert Deres forskrivning til følgende fire pasienter:

1. XXXX
2. XXXX
3. XXXX
4. XXXX

Helsetilsynet i XXXX vurderte at Deres forskrivning av vanedannende legemidler til de ovennevnte pasientene representerer brudd på gjeldende regelverk. Saken ble deretter oversendt Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn innhentet nye ekspedisjonslister for perioden XXXX fra apotekene i XXXX, XXXX og XXXX. En gjennomgang av de nye ekspedisjonslistene viser at tre av de fire pasientene som Helsetilsynet i XXXX har vurdert, fortsatt får forskrevet store mengder vanedannende legemidler fra Dem. XXXX får derimot ikke lenger forskrevet legemidler fra Dem. Den nye ekspedisjonskontrollen avdekker for øvrig at De også har forskrevet store mengder legemidler til XXXX, f. XXXX, som i den aktuelle perioden fikk forskrevet nesten 16 DDD (Definert Daglig Døgndose) vanedannende legemidler, samt XXXX, f. XXXX, som fikk forskrevet over 3 DDD vanedannende legemidler.

De har uttalt Dem til saken i brev av XXXX, hvor De kommenterer Deres forskrivning til hver av pasientene. De uttaler videre at De vet at disse pasientene får legemidler ”godt i overkant av det nødvendige”. De oppgir at fem av pasientene har kroniske sykdommer og er henvist spesialisthelsetjenesten uten at dette har ført til redusert behov for legemidler eller bedring av tilstanden. De opplyser at De gjentatte ganger har nektet å skrive ut legemidler, og at De, bortsett fra tilfellet med XXXX, aldri skriver ut vanedannende legemidler til pasienter som ikke tilhører Deres praksis. De fungerer stort sett som sjømannslege og har innskrenket praksisen til å omfatte ca 3-5 konsultasjoner daglig, noe De håper å kunne fortsette med en stund til fremover. De anfører for øvrig at De alltid gir beskjed om bruk av bil og vanedannende legemidler.  

Det rettslige grunnlaget for Statens helsetilsyns vurdering

Forsvarlig pasientbehandling og forskrivning

Statens helsetilsyn har funnet grunnlag for å vurdere om Deres forskrivning av legemidler i gruppe A og B til de nevnte pasienter representerer brudd på kravet til forsvarlighet i helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd lyder:

”Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.”

Det vises også til Statens helsetilsyns rundskriv IK-2755 Vanedannende legemidler, forskrivning og forsvarlighet. Rundskrivet inneholder faglige retningslinjer som skal bidra til at forskrivning av vanedannende legemidler til pasienter ikke skal føre til eller opprettholde avhengighet av slike legemidler. Forskrivning som styres av pasientens ønsker, motiverer ikke pasienten til å forsøke annen, og sannsynligvis på lengre sikt, mer nyttig behandling for sine lidelser.

Dersom vi finner at De har brutt helsepersonelloven § 4 vil vi vurdere om Deres rekvireringsrett skal trekkes tilbake.

Vilkårene for tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B følger av helsepersonelloven § 63, hvor første ledd lyder:

”Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Det samme gjelder for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av § 11 er gitt begrenset rett til å rekvirere legemidler.”

Journalføring

Statens helsetilsyn vil videre vurdere om Deres journalføring knyttet til de vurderinger som er gjort i forbindelse med medikamentdosering og oppfølging er i samsvar med kravene i helsepersonelloven §§ 39 og 40, med tilhørende forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal (journalforskriften).

Helsepersonelloven § 39 første ledd, første punkt, lyder:

”Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient.”
Helsepersonelloven § 40 første ledd lyder:

”Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.”

Opplysninger i forbindelse med førerkort mv

. Statens helsetilsyn vil også vurdere om De har overholdt plikten til å gi opplysninger i forbindelse med førerkort, jf. helsepersonelloven § 34 første ledd, og forskrift av 13. juli 1984 nr. 1467 om leges melding om at innehaveren av flysertifikat eller førerkort ikke fyller helsemessige krav. Helsepersonelloven § 34 første ledd lyder:

”Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.”

Statens helsetilsyns vurdering av Deres behandling av enkeltpasienter

På bakgrunn av opplysninger fra de to ekspedisjonskontrollene, pasientjournaler samt Deres uttalelse til saken, vil vi nedenfor vurdere om Deres forskrivning til de angjeldende pasienter har vært forsvarlig. Etter en konkret gjennomgang av hver pasient vil vi gjøre en samlet generell vurdering.

Pasient XXXX, f. XXXX

Det foreligger journalutskrift fra XXXX til XXXX. Pasienten har ofte konsultert Dem for å få helseattest ved påmønstring. Pasienten har ryggproblem, men fungerte i jobb inntil XXXX fikk skade om bord med slag mot nakken. XXXX har etter ulykken vært plaget av depresjon og nakkesmerter. De anser forbruket av smertestillende legemidler og sovetabletter som faretruende høyt. Pasienten har fortalt at XXXX bruker av XXXX tabletter. De har henvist pasienten til revmatolog, nevrolog og psykiater (inklusive innleggelse psykiatrisk avd.), men dette har ikke endret behandlingsopplegget. For tiden går pasienten til behandling ved XXXX sykehus, nakkeseksjonen.

Legemidler forskrevet av dem i perioden XXXX:

Legemiddel Mengde Daglig forbruk
Zopiklon/Imovane 2250 mg  25. mg

Legemidler forskrevet av dem i perioden XXXX:

Legemiddel Mengde Daglig forbruk
Zopiklon/Imovane 3225 mg 17,6 mg
Paralgin forte/Pinex forte 400 tbl 2,1 tbl
Nobligan retard depot 150 mg 6000 mg 32,8 mg

Statens helsetilsyns vurdering

Journalnotatene gir til dels ingen eller minimal beskrivelse av indikasjon for forskrivning. Journalutskrift viser at det har vært et jevnt forbruk av smertestillende midler og sovetabletter i mange år. Pasienten hadde i første kontrollperiode et gjennomsnittlig forbruk på tre ganger anbefalt daglig dose av søvnmiddel (Zopiklon/Imovane). Ny ekspedisjonskontroll viste at pasienten fortsatt fikk Zopiklon/Imovane tilsvarende mer enn 2 DDD. Dette er legemiddel som kun anbefales til forbigående og kortvarige søvnvansker. I dette tilfellet har De videreført høy forskrivning av vanedannende legemiddel over mer enn seks måneder. I tillegg har pasienten i siste kontrollperiode fått forskrevet Paralgin/Pinex forte og Nobligan. Etter Statens helsetilsyns vurdering er Deres videreføring av forskrivningen med økt antall vanedannende legemidler til pasienten klart uforsvarlig.

Pasient XXXX f. XXXX

Det foreligger journalutskrift fra XXXX til XXXX. Det fremgår av pasientens journal at XXXX oppsøkte Dem for helseattest til XXXX og at XXXX opplyste at XXXX hadde kroniske smerter pga kunstig kne som var helt ute av funksjon. Av senere journalnotat fremgår det at pasienten skulle på seiltur til Skottland i to måneder, og XXXX fikk da forskrevet betydelige mengder smertestillende legemidler og søvnmiddel. Journalen bekrefter at pasienten maste etter smertestillende. I journalnotat fra XXXX fremgår: Det ender med at jeg gir XXXX Dolcontin 50 stk for å bli kvitt XXXX, XXXX går gråtende ut--. I notat av XXXX heter det: Stukket hånden på spiker, diffus hevelse som går langsomt tilbake ingen varme eller smerte. Dette ser vi an et par dager. Somadril 30 Dolcontin 100 mg 150. I Deres brev til tilsynsmyndighetene uttaler De at denne pasienten klarte å bløffe Dem ved å fortelle at XXXX høye legemiddelforbruk var instituert av et sykehus, og De erkjenner at De aldri skulle ha skrevet ut resepter til XXXX.

Legemidler forskrevet av dem i perioden XXXX:

Legemiddel Mengde Daglig forbruk
Dolcontin depot 100 mg 115800 mg  1287 mg
Flunipam 1 mg 450 mg 5 mg
Somadril 350 mg 210000 mg 2333 mg
Stilnoct 10 mg 2400 mg 27 mg
Sobril 25 mg  2450 mg 27 mg

De har ikke forskrevet vanedannende legemidler til pasienten i den siste ekspedisjonskontrollen fra XXXX.

Statens helsetilsyns vurdering

Utskrift fra apotek viser at pasienten i en tremåneders periode daglig fikk utlevert store mengder Dolcontin, Flunipam og Somadril. Dolcontin anbefales i hovedsak kun ved cancersmerter og Flunipam ved akutte alvorlige former for søvnproblem eller ved premedikasjon. De etterspurte ikke dokumentasjon fra det sykehuset som angivelig hadde iverksatt behandling med Dolcontin. Journalnotatene inneholder kun pasientens egen beskrivelse av plager, og ingen objektive vurderinger, kliniske undersøkelser eller funksjonsbeskrivelser. Statens helsetilsyn finner at pasienten fikk forskrevet legemidler som både i mengde og tidsrom gikk langt utover det faglig forsvarlige.

Pasient XXXX f XXXX

Det foreligger journalutskrift fra XXXX til XXXX. De skriver at pasienten har en gammel skulderskade som har ført til kroniske smerter. Pasienten har fått mye fysikalsk behandling. De beskriver pasientens forbruk av legemidler som ”temmelig høyt dessverre”. I journalnotat fra XXXX har De notert: ”rp. Imovane 7,5 mg som XXXX i 8 år har tatt to av hver kveld!!” Det fremgår videre av journalen at pasienten har fått diagnosen fibrositt, at XXXX har fått Tegretol av primærlege, men at XXXX fikk utslett av det. De opplyser i Deres uttalelse av XXXX at pasienten er revmatiker og har nervøse plager. Flere henvisninger til revmatolog har ikke resultert i alternativt behandlingsopplegg, og De vet ikke hva De ellers skal gjøre med pasienten.

Legemidler forskrevet av dem i perioden XXXX:

Legemiddel Mengde Daglig forbruk
Imovane 7,5 mg 3000 mg  33 mg
Sobril 25 mg 2600 mg 27,8 mg
Somadril 350 mg 126000 mg 1400 mg
Paralgin forte 300 tbl 3,3 tbl

Legemidler forskrevet av dem i perioden XXXX:

Legemiddel Mengde Daglig forbruk
Imovane 7,5 mg 3750 mg  20 mg
Sobril 25 mg 0 0
Somadril 350 mg 157500 mg 861 mg
Paralgin forte 150 tbl 0,8 tbl
Valium 5 mg 1125 mg 6 mg
Heminevrin 300 mg 90000 mg 492 mg

Statens helsetilsyns vurdering

Det er ført svært knappe journalnotat, som går tilbake til XXXX. Ofte har De forskrevet sovetabletter og smertestillende midler uten at indikasjon eller symptombeskrivelse er angitt. De har ikke dokumentert at De har drøftet risiko for utvikling av avhengighetsproblematikk med pasienten til tross for stort og varig forbruk av vanedannende legemidler. Ifølge journalen har De hatt kontakt med pasientens fastlege i forbindelse med vurdering av hyrenekt, men det er ikke notert hvorvidt De har kontakt med pasientens fastlege for å samhandle om behandlingsopplegg eller forskrivning til pasienten. Det fremgår at pasienten har vært henvist til sykehus for vurdering.

Den siste ekspedisjonskontrollen viser at pasienten fortsatt fikk forskrevet Imovane, Somadril og Paralgin. De har uten begrunnelse byttet ut Sobril med Heminevrin som skal forskrives med forsiktighet til avhengighetsdisponerte personer ettersom legemiddelet kan føre til psykologisk og/eller fysisk avhengighet. Selv om anvendt dose i dette tilfellet er lav, finner vi at Deres forskrivning av vanedannende legemidler over lang tid til denne pasienten i sum har vært uforsvarlig (4,5 DDD).

Pasient XXXX f. XXXX

Det foreligger journalutskrift fra XXXX til XXXX. De opplyser at pasienten siden XXXX har hatt kronisk lumbago, som etterhånden har gjort XXXX uføretrygdet, og at XXXX har kroniske smerter som tar nattesøvnen. De har henvist pasienten til spesialister flere ganger, herunder smerteklinikk med tanke på alternativ smertebehandling. På smerteklinikk fikk pasienten forskrevet Dolcontin, som XXXX ikke tålte, og Oxynorm, som ikke hjalp ham. Pasienten har også vært til vurdering på XXXX sykehus, hvor de vurderte at det ikke var behov for operasjon men egentrening. Det fremgår av journalen at pasienten har liten tro på ryggskole. De uttaler at De ikke har noen alternativ behandling.

I journalen er det notert flere episoder hvor pasienten sier at XXXX har glemt igjen tabletter på hytta i forbindelse med jakt eller at medisiner er stjålet. De har da skrevet ut nye resepter på legemidler til XXXX. I XXXX fikk pasienten forskrevet 300 tbl Paralgin forte og 100 tbl Rohypnol to ganger med åtte dagers mellomrom. De noterte i journalen at det var altfor tidlig, men ti dager senere skrev De ut resept på 20 Vival, 300 Paralgin forte og 100 tabletter Rohypnol. Pasienten ble operert for ankelskade et par uker senere og De snakket igjen om forbruket XXXX. Den XXXX forskrev De 300 Paralgin forte og 100 Rohypnol. I notat seks dager senere XXXX heter det: ”Skal inn til sin XXXX i XXXX og bo der en tid, rp PARALGIN FORTE 600 ROHYPNOL 1 mg 130.” Nytt notat XXXX: ”Tilbake uten gips, måtte gi sin XXXX noen Rohypnoler, rp ROHYPNOL 1 mg 120.” I journalnotat av XXXX har De notert: ”PARALGIN FORTE 300 det går svært mye!! Rohypnol 120 av dette har det nå gått ca 5 daglig, det øker sier XXXX selv, blir enig om å sette grense på 4 daglig foreløpig, dvs, neste resept XXXX, og så øke intervallene.” De fulgte imidlertid ikke opp nedtrappingen men fortsatte forskrivningen av store mengder vanedannende legemidler til pasienten.

Legemidler forskrevet av dem i perioden XXXX:

Legemiddel Mengde Daglig forbruk
Flunipam 1 mg 600 mg 6,7 mg
Paralgin forte 1800 tbl 20 tbl
Valium 5 mg  375 mg 4 mg

Legemidler forskrevet av dem i perioden XXXX:

Legemiddel Mengde Daglig forbruk
Flunipam 1 mg 1260 mg 6,9 mg
Paralgin forte 4050 tbl  22 tbl
Valium 5 mg  1250 mg 6,8 mg

Statens helsetilsyns vurdering

Det er dokumentert at pasienten har store ryggproblem. XXXX har vært vurdert av spesialist, som anbefalte egentrening, noe pasienten har liten tro på. Journalen reflekterer ikke at De har forsøkt å motivere pasienten for dette. Journalnotatene gir videre minimalt med informasjon om klinisk tilstand og funksjonsbeskrivelse. De har flere ganger tatt opp det høye forbruket med pasienten, uten at det har ført til endring/reduksjon i forskrivningen. Videre har De gjentatte ganger notert når pasienten skal få fornyet resept uten at dette blir fulgt opp i praksis, og pasienten får bl.a. store mengder legemidler under påskudd av å skulle reise bort. Gjentatte episoder med tap av legemidler er dessuten en indikasjon på at pasienten har utviklet avhengighet.

Den siste ekspedisjonskontrollen viser at pasienten fortsatt fikk forskrevet ca. 20 tabletter Paralgin forte daglig. En slik forskrivning er klart uforsvarlig ved faren for utvikling av opioid-avhengighet. Videre har De skrevet ut Flunipam tilsvarende nesten 7 DDD. Det foreligger ikke indikasjon for langtidsforskrivning av Flunipam, og ved bruk ut over 1-2 tabletter daglig (1-2 DDD), må rusing og/eller salg mistenkes. Ut fra journalen fremstår forskrivningen som pasientstyrt. Verken dosering eller indikasjon er i samsvar med faglige anbefalinger. Deres forskrivning til denne pasienten er således klart uforsvarlig.

Pasient XXXX, f. XXXX

Den siste forskrivningskontrollen for perioden XXXX avdekket også at De hadde forskrevet følgende legemidler til ovennevnte pasient:

Legemidler forskrevet av dem i perioden XXXX:

Legemiddel Mengde Daglig forbruk
Vival 5 mg  750 mg 4 mg
Sobril 25 mg 1500 mg 82 mg
Xanor 2 mg 2400 mg 13 mg
XanorMogadon 5 mg 500 mg 7,73 mg

De uttaler i brev av XXXX at pasienten har en nakkeskade, og at De nå arbeider med å redusere XXXX forbruk av vanedannede legemidler.

Statens helsetilsyn vil bemerke at pasienten i den aktuelle seks måneders perioden i alt fikk forskrevet nesten 16 DDD vanedannende legemidler. Denne utgjøres hovedsakelig av Xanor som er forskrevet i hele perioden tilsvarende 13 DDD. Dette er klart over angitt øvre doseringsgrense. Legemiddelet er meget vanedannende og forskrivningen skal institueres av spesialist. Forskrivning i slike doser er uforsvarlig, og pasienten har etter vår vurdering fått en behandling som ikke er faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Pasient XXXX, f. XXXX

Den siste forskrivningskontrollen for perioden XXXX avdekket at De hadde forskrevet følgende legemidler til denne pasienten:

Legemidler forskrevet av dem i perioden XXXX:

Legemiddel Mengde Daglig forbruk
Paralgin forte  1500 tbl 8,2 tbl
Flunipam 1 mg  600 mg 3,27 mg 
     

De uttaler i brev av XXXX at pasienten er sterkt overvektig med coxartrose og ankelartrose. XXXX ble slankeoperert for et halvt år siden, men må pga smerter bruke smertestillende. Det er håp om at pasienten kan få operert hoftene og muligens bli mindre smerteplaget.
 
Pasienten fikk i aktuelle periode forskrevet over 3 DDD vanedannede legemidler, herunder Flunipam. Det foreligger ikke indikasjon for langtidsforskrivning av Flunipam, og ved bruk ut over 1-2 tabletter daglig (1-2 DDD), må rusing og/eller salg mistenkes. Verken dosering eller indikasjon er i samsvar med faglige anbefalinger.

Etter Statens helsetilsyns vurdering er forskrivningen til denne pasienten uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Statens helsetilsyns samlede vurdering av Deres behandling med vanedannende legemidler

Ved forskrivning av vanedannende legemidler skal legen ha en restriktiv holdning slik at forskrivningen ikke bidrar til utvikling av legemiddelavhengighet og ikke forlenger eller forverrer oppståtte tilstander. Der legemiddelavhengighet har oppstått, skal nedtrapping forsøkes etter en skriftlig plan i henhold til IK-2755.

Slik Deres behandling med vanedannende legemidler fremstår etter gjennomgang av journalmaterialet, er denne etter Statens helsetilsyns vurdering klart uforsvarlig. Dette fordi behandlingen til de nevnte pasientene gjennomgående mangler:
 
1. klar indikasjon
2. forutgående utredning, herunder rusmiddelanamnese
3. begrunnelse for valg av legemiddel/dosering (inkl. doseendringer) 
4. effektvurdering, behandlingsplan, plan for nedtrapping.
5. kontrollert utlevering (for eksempel små forpakninger)

I denne saken dreier det seg om pasienter med langvarig og sammensatt problematikk, som representerer behandlingsmessige utfordringer. De har over lang tid forskrevet vanedannende legemidler i store forpakninger til pasienten. Dette er ikke i samsvar med retningslinjene i veileder for forsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler. Behandlingen fremstår som pasientstyrt, ved at Deres forskrivning synes å ha vært mer styrt av hvilke behov pasienten gir uttrykk for at han/hun har, enn av medisinske vurderinger. Forskrivningen har i meget liten grad vært fulgt opp i forhold til indikasjon og effekt. Videre er nedtrapping ikke forsøkt. Andre medikamentelle behandlingsalternativer har i liten grad vært forsøkt.

De skriver at De har en begrenset praksis, som vesentlig består i å vurdere sjøfolk som skal ha helseattest for utmønstring. De er ikke fastlege. For to av pasientene er det notert kontakt med fastlege om hvorvidt pasientene kan få hyre, men det er ikke notert noe vedrørende langvarig behandlingsopplegg og forskrivning. De behandlet også en ny pasient med store mengder vanedannede legemidler uten å sikre Dem kjennskap til pasientens forhistorie.

Samlet viser De etter vår vurdering manglende kontroll ved forskrivningen av vanedannende legemidler. Det vises til at Deres forskrivning ikke er redusert i løpet av observasjonstid på mer enn ett år, og at legemidler i både gruppe A og B er benyttet. Slik Deres behandling med vanedannende legemidler framstår, er denne således etter Statens helsetilsyns vurdering gjennomgående uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Statens helsetilsyn finner videre at Deres journalføring er svært knapp, og i stor grad avgrenset til referering av legemidler som er forskrevet. Journalnotatene gir ingen mulighet for å vurdere Deres terapeutiske tankegang.  De har heller ikke dokumentert i journal at De har advart mot bilkjøring ved bruk av vanedannende legemidler. Statens helsetilsyn finner at De ikke har ført journal i samsvar med kravene i helsepersonelloven §§ 39 og 40.

I henhold til saksdokumentene har pasienten XXXX, XXXX og XXXX førerkort. Etter Statens helsetilsyns vurdering er de enkelte pasientenes forbruk av vanedannende legemidler ikke forenlig med å inneha førerkort, og ingen av pasientene fyller derfor de helsemessige krav til å inneha førerkort. Da forbruket av legemidler har vart over lengre tid, antas pasientenes tilstand ikke å være kortvarig. Ved at De ikke har sendt melding om dette til fylkesmannen, finner vi at det foreligger brudd på helsepersonelloven § 34, jf. førerkortforskriften.

Vurdering av administrativ reaksjon

Statens helsetilsyn har vurdert om Deres rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B skal tilbakekalles etter helsepersonelloven § 63.

Helsepersonelloven § 63 første ledd lyder:

”Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Det samme gjelder for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av § 11 er gitt begrenset rett til å rekvirere legemidler.”

Statens helsetilsyn viser til ovennevnte vurderinger, hvor det fremkommer at Deres forskrivning av legemidler i gruppe A og B er uforsvarlig. Vi kan således i henhold til § 63 kalle tilbake rekvireringsretten.

Sett hen til omfang, varighet og grad av alvorlighet som er avdekket ved Deres forskrivning av vanedannende legemidler, finner Statens helsetilsyn at tilbakekall av rekvireringsretten er riktig reaksjon.  

Statens helsetilsyns konklusjon

I henhold til helsepersonelloven § 63 tilbakekalles Deres rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B med virkning fra dags dato.

Berørte instanser vil bli orientert om vedtaket i eget brev.

Vedtak om tilbakekall av rekvireringsretten kan påklages til Statens helsepersonellnemnd innen tre - 3 – uker fra mottakelsen av dette brevet, jf. helsepersonelloven § 68. Klagen bes sendt Statens helsetilsyn. Nemndas vedtak kan i henhold til helsepersonelloven § 71 bringes inn for retten, som kan prøve alle sider ved saken.

Med hilsen

XXXX

XXXX

Vedlegg:
Klageskjema

Kopi: Helsetilsynet i XXXX

Helsefaglig saksbehandler: XXXX
Juridisk saksbehandler: XXXX 

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker