Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Dato: 30.01.2007
Vår ref.: 2006/1440 I TAN

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av enkeltsaker sett behovet for å få nærmere avklart hvorvidt tilsynsmyndigheten har adgang til ikke å avsløre varslerens identitet når varslingen gjelder forhold som er meldepliktig etter helsepersonelloven (hpl.) § 17. Problemstillingen vil bli skissert nærmere i det følgende.

Helsepersonell plikter etter hpl. § 17 på eget initiativ å gi tilsynsmyndighetene opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Med ”forhold” menes tiltak, rutiner, teknisk utstyr, svikt og mangler i organiseringen av tjenesten. Videre vil enkeltpersoners manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner, for eksempel psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk, manglende oppdatering av faglige kvalifikasjoner eller fravær av vilje til å innrette seg etter sine egne kvalifikasjoner, være eksempler forhold som kan være varslingspliktig etter bestemmelsen. Dette fremgår av helsepersonellovens forarbeider, Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) side 225 første spalte. Ved varsling av slike forhold kan det være et ønske fra varsleren om at vedkommendes identitet holdes skjult.

Ved opprettelse av tilsynssak på bakgrunn av opplysninger etter hpl. § 17, vil den tilsynssaken retter seg mot være å betrakte som part i forvaltningslovens forstand. Utgangspunktet etter fvl. § 18 er at parten har rett til å se dokumentene i sin egen sak, med mindre annet følger av reglene i §§ 18 eller 19.  Ved innsyn i sakens dokumenter vil det følgelig oppstå spørsmål om varslerens identitet kan unntas innsynsrett etter fvl. § 19 annet ledd bokstav b. Etter bestemmelsen kan opplysninger unndras parten dersom det gjelder ”forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre”. Om det derimot er av ”vesentlig betydning” for parten å gjøre seg kjent med opplysningene, har vedkommende likevel krav på innsyn.

Hvilke opplysninger som av ”særlige grunner” ikke bør videreformidles vil nødvendigvis være skjønnspreget. Statens helsetilsyn ber derfor om Helse- og omsorgsdepartementets syn på om varsleres identitet prinsipielt sett kan omfattes av unntaksbestemmelsen.

Det bemerkes at forarbeidene til forvaltningsloven, Ot.prp. nr. 38 (1964-65) s. 38 uttaler at ”en offentlig myndighet synes også å burde ha en viss rett til å beskytte sine kilder”.

Statens helsetilsyn er kjent med at det i en arbeidsgrupperapport av 21. desember 2005 til Arbeids- og sosialdepartementet om ansattes ytringsfrihet, pekes på noen synspunkter knyttet til anonymitet ved varsling til tilsynsmyndigheter. Det vises til rapportens punkt 6.8.3. Arbeidsgruppen uttaler at ”[e]t tungtveiende argument bør her være at slik varsling kan styrke tilsynet og bidra til å avdekke ulovligheter innenfor tilsynsområdene. Terskelen for å si fra vil bli lavere. Tilsynsorganene vil samtidig ha mulighet til å sile ut henvendelser som fremstår som useriøse, og vil ut fra alminnelige saksbehandlingsregler ha plikt til å ivareta hensynet til begge parter i en sak.” Statens helsetilsyn antar at de nevnte hensyn også vil være relevante i vurderingen av hva som faller inn under ”særlige grunner” etter fvl. § 19 annet ledd bokstav b.

For det tilfellet at varsleres identitet etter omstendighetene kan falle inn under dekningsområdet til fvl. § 19 bokstav b, vil det bli et spørsmål om en slik opplysning kan betraktes for å være av ”vesentlig betydning” for en part. Ordlyden synes å forutsette at vedkommende part må redegjøre for sine motiver. Bare på den måten blir det mulig å foreta en interesseavveining mellom partens behov for innsyn og de grunner som kan anføres til fordel for hemmeligholdelse.

Statens helsetilsyn ber videre departementet redegjøre for i hvilke tilfeller det kan være av ”vesentlig betydning” for en part likevel å få innsyn, slik at varslers identitet likevel ikke kan unndras innsyn. Departementets syn på hvilke momenter som bør tas i betraktning i vurderingen, og vektingen av disse, vil i denne sammenheng også være av interesse for Statens helsetilsyn.

Med hilsen

Hanne Knudsen e.f. 
seniorrådgiver
Tore Andersen
førstekonsulent

 

 

Kopi: Advokat Inger Marie Papworth Helsetilsynet i Østfold

Saksbehandler: Tore Andersen, tlf. 21 52 99 46

Saksbehandler: Kristina Totlandsdal, tlf. 21 52 99 21