Helsetilsynet

Hensikten var å kartlegge hvor ofte lindrende sedering ved livets slutt anvendes ved norske sykehus, og sykehusenes kjennskap til kravene for gjennomføringen av slik behandling.

Slik ble kartleggingen utført

Spørreskjemaet ble sendt til 34 helseforetak. 110 avdelinger ved helseforetakene besvarte skjemaet. Helsetilsynets brev av 6. juli 2000 med omtale av hvilke krav som stilles til forsvarlig utøvelse av lindrende sedering, var vedlagt spørreskjemaet.

Dette er de viktigste funnene

  • Svarene tydet på at noen avdelinger ikke skiller klart mellom begrepet lindrende sedering ved livets slutt og den sedering som kan følge av ordinær smertebehandling hos døende. 
  • Syttisju avdelinger svarte at de ikke hadde gitt lindrende sedering ved livets slutt i 2003. Få avdelinger svarte at det ville vært ønskelig å gi slik behandling oftere.
  • Bare 15 avdelinger svarte i klartekst at pasientens samtykke er nødvendig før lindrende sedering ved livets slutt kan gis. Etter Helsetilsynets vurdering kan dette indikere at det ikke er høy nok bevissthet om viktigheten av å innhente pasientens samtykke.
  • Trettifem avdelinger svarte at flere leger sammen var ansvarlige for behandlingen. Svarene kan tyde på at det er uklarhet omkring hvem som er ansvarlig for den behandlingen som gis. Svarene tyder også på at det er uklart hvilke krav som stilles til dokumentasjon i pasientens journal. Det gjelder både hvem som skal skrive journalnotater og hvor ofte det skal gjøres.

Bakgrunnen for denne kartleggingen

I forbindelse med behandlingen av den såkalte bærumsaken orienterte Statens helsetilsyn landets sykehus i brev datert 6. juli 2000 om sentrale krav som må være oppfylt for at lindrende sedering i terminal fase ved kreftsykdom skal kunne utføres forsvarlig. Orienteringen ble gitt med utgangspunkt i den konkrete saken og inneholdt:

  • definisjon av begrepet lindrende sedering i terminal fase
  • orientering om hvilke forutsetninger som må være til stede for at lindrende sedering skal kunne gis
  • krav til beslutningsprosessen
  • opplysninger om gjennomføringen av behandlingen.
  • krav til dokumentasjon

Fagmiljøene har de senere år hatt mye oppmerksomhet på lindrende sedering ved livets slutt. Denne typen behandling krever stor faglig innsikt av alt helsepersonell som involveres. I tillegg står man ofte overfor etisk vanskelige problemstillinger.


Den norske lægeforening har engasjert seg spesielt i temaet. I den forbindelse ble Norsk forening for palliativ medisin stiftet i mai 2000. Foreningen har nedlagt mye arbeid i opplæring og kvalitetsforbedring av behandling i livets sluttfase generelt. I 2001 ga Den norske lægeforening ut retningslinjer for lindrende sedering til døende. Retningslinjene inneholdt oversikt over både juridiske, etiske og medisinske krav til forsvarlig utførelse av denne typen behandling.  

Helsetilsynet presiserer at denne typen skriftlige kartlegginger kan være beheftet med store feil. Resultatene bør derfor vurderes i lys av hvordan kartleggingen er utført.

Kontaktperson:  Avdelingsdirektør Jørgen Holmboe Tlf: 21 52 99 10


19.1.2005