Helsetilsynet

Problemene i helsetjenesten oppstår i særlig grad i overgangen mellom helsetjenesten på ulike forvaltningsnivåer. Mange pasienter som er et felles ansvar for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten får ikke et godt, sammenhengende behandlingstilbud. I Tilsynsmelding 2000 pekes det også blant annet på store geografiske forskjeller i hvordan like sykdomstilfeller behandles.

-Våre erfaringer fra tilsynet med helsetjenesten er at der det ofte svikter, er i overgangen mellom ulike tjenester. Pasientene blir ofte kasteballer mellom ulike behandlings- og forvaltningsnivåer. Jo mer spesialisert en virksomhet er, desto større er mulighetene for feil, dersom ikke systemer for samordning, kommunikasjon og samarbeid fungerer godt. Vi etterlyser også flere sykestuer og spesialsykehjem, sier helsedirektør Lars E. Hanssen ved fremleggelsen av Tilsynsmelding 2000 fra Statens helsetilsyn.

Mange steder i landet har tjenesteyterne tatt initiativ til å etablere ordninger for nærmere samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at slike tiltak får rom til å utvikle seg videre innenfor rammene for den fremtidige organiseringen av spesialisthelsetjenesten. Pasientene må gis et forsvarlig tilbud uten å bli kasteballer mellom forvaltningsnivåene i helsetjenesten.

Mange pasienter har behov for innleggelse i en døgninstitusjon, men ikke nødvendigvis behov for sykehusets spesialiserte tjenester. Disse vil kunne behandles bedre i sykehjem eller sykestue enn i en korridor i en spesialavdeling ved et stort sykehus. Ikke minst gjelder dette gamle pasienter med sammensatte lidelser. Et mer differensiert helsetilbud som er tilpasset pasientens behov, vil også gi en mer fornuftig bruk av spesialkompetansen på sykehusene.

Like sykdomstilfeller behandles ulikt

Den dokumenterte effekten av mange vanlig benyttede behandlingsformer er mangelfull, ja til dels fraværende. Det er en rekke eksempler både i Norge og internasjonalt på at like tilstander behandles ulikt, og at det er uenighet om hva som er riktig behandling.

Forskjellene kan ikke forklares ved forskjeller i sykelighet, men må forklares dels ut fra ulike oppfatninger av hva som er riktig behandling, ressursknapphet og manglende systematikk i kvalitetsarbeidet.

Det må være et mål å redusere denne variasjonen ved å utvikle gode metoder for å fastlegge hva som er riktig behandling, og ved å sørge for at denne behandlingsformen velges. Dette handler bl.a. om forskning, utvikling og etterlevelse av gode kliniske retningslinjer. Det må også være et mål at nye behandlingsmetoder og nytt utstyr ikke tas i ordinær bruk før nytten er dokumentert.

Medisinsk forskning viktig

Det er viktig å være klar over den nære sammenhengen mellom medisinsk og helsefaglig forskning i Norge på den ene siden, og kvaliteten på den norske helsetjenesten, også i et kortsiktig perspektiv, på den andre siden. Dersom vi ønsker at helsetjenesten også i framtiden skal være i stand til å kunne gi befolkningen det medisinen har å tilby, er det essensielt at Norge deltar i medisinsk og helsefaglig forskning på høyt nivå.

Det er behov for å se mer på innholdet i helsetjenesten arbeid. Det er nødvendig for å sikre at helsetjenesten arbeider med de riktige sakene på rett måte. Med raske organisatoriske endringer, og større vekt på økonomi og effektivitet, kan vi få et økende press mot grunnverdiene helsetjenesten er tuftet på: solidaritet og likeverd.

Tilsynsmelding 2000 omhandler også spørsmålene om hvordan kvalitet kan fremmes i helsetjenesten og om helsetjenesten speiler et flerkulturelt samfunn. Meldingen tar opp barn og unges oppvekstmiljø, utfordringer i smittevernarbeidet, problemområder og utfordringer i psykiatrien og legemiddelassistert rehabilitering av narkotikamisbrukere. "Bærum-saken" er omtalt samt problemstillinger knyttet til livets sluttfase.

Tilsynsmelding 2000

For mer informasjon: helsedirektør Lars E. Hanssen.