Helsetilsynet

Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

  • Organisering av tjenestene
  • Grunnleggende behov
  • Pasientjournal
  • Medikamenthåndtering
  • Kompetanse og opplæring
  • Saksbehandling ved tildeling av tjenester og disponering av kontantytelser
  • Samtykkekompetanse

Det ble konkludert med 1 avvik og 3 merknader.

Dette er 3. tilsyn i Arendal kommune med samme tema. På Myratunet var tilsynet godt lagt til rette, og det var utarbeidet mange og gode prosedyrer på de reviderte områdene. Prosedyrene hadde ikke eksistert lenge nok til at de hadde blitt prøvet fullt ut, men de var godt kjent blant ansatte i organisasjonen.

Dato: 12.oktober 2007

Anne-Sofie D. Syvertsen, fylkeslege
revisjonsleder
Elizabeth Bakke, ass. fylkeslege
revisor

 

 

Hallvard Kile, rådgiver
revisjonsleder
Egil Nordlie, rådgiver
revisor

 

 

Hege Aarli Klem, rådgiver
revisor

 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Myratunet Bo-og omsorgssenter i perioden 05.06.07 – 12.10.07. Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Helsetilsynet i Aust-Agder gjennomfører i inneværende år. Revisjonen er initiert dels som ledd i en pågående revisjon av fylkets større sykehjem etter fastlagt mal, dels på bakgrunn av oppslag i media og klager til Helsetilsynet over søknadsprosedyrene og dels på bakgrunn av spørsmål som er stilt om faglig forsvarlighet under opphold og ved utskrivning.

Helsetilsynet i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Myratunet er et av kommunens 7 Bo- og omsorgssentra, og består av omsorgsboliger og 5 poster på institusjonen. Institusjonsdelen ved Myratunet bo- og omsorgssenter er administrativt lagt til omsorg Nord, bortsett fra avdelingene Rehab døgn og Korttid som er lagt til enheten Mestring og Rehabilitering. Hver av postene har 9-10 senger. Støttefunksjonene er administrativt lagt til omsorg Vest.

Tilsynet har i hovedsak konsentrert seg om institusjonsdelen ved langtidspostene og postene ”korttid” og ”rehab døgn”. En av langtidspostene er i ferd med å bli omgjort til korttid, men dette har ved tilsynet ikke trådt i kraft.

Enhetsledere administrerer og leder hver sine poster, men en del funksjoner er felles. Bemanning natt er felles for alle postene. Omsorg Nord har ansvar for medisinrommet og hjelpepleier/omsorgsarbeider natt, mens Mestring og rehabilitering har ansvar for sykepleierpå natt. Dette er begrunnet ut fra hvor de respektive har mest å gjøre.

Rehabiliteringsposten har 9 senger og er godt utstyrt med treningsrom og apparater. Fysio- og ergoterapeut arbeider fast på sengeposten på dagtid, i tillegg til annet helsepersonell. Det er legetilsyn 1 dag (7,5t) i uka, hver onsdag. Målgruppen er personer som har en mulighet for å komme på et høyere funksjonsnivå og fortsatt kan bo hjemme. Sengene blir i dag til en viss grad belagt med pasienter som venter på langtidsplass i institusjon.

Korttidsenheten har 10 senger. Den har samme lege som langtidspostene, fast lege går sammen med turnuslege 1 dag (7,5t) i uka, hver torsdag. Legen har altså 30 pasienter å forholde seg til, og bruker 1 t/u på hver av langtidspostene.

Langtidspostene har 10 senger hver. En stor andel av beboerne på langtidsplass var demente, noen også vandrende og urolige. Det var ingen låste dører.

Institusjonen opplever at det er vanskelig å drifte sosiale aktiviteter for beboere på senteret, og dette skyldes dels byggets utforming og beliggenhet. Man har tatt konsekvensen av dette, og satser på å gjøre om langtidspostene til korttid og avlastning. Når den ene posten ved nyttår er klar til bruk for avlastning er andelen institusjonsplasser i kommunen til korttid og avlastning 13 %. Målsettingen er minst 15 %.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 05.06.07. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Formøte ble avholdt 22.08.07. Det ble gjennomført befaring ved sykehjemmet.

Åpningsmøte ble avholdt 11.09.07

Intervjuer
15 personer ble intervjuet.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Sluttmøte ble avholdt 11.09.07.

4. Hva tilsynet omfattet

Tema for tilsynet var

  • organisering av tjenestene
  • grunnleggende behov
  • pasientjournal
  • medikamenthåndtering
  • kompetanse og opplæring
  • saksbehandling ved tildeling av tjenester og disponering av kontantytelser
  • samtykkekompetanse

5. Funn

Område 1: Organisering av tjenestene

( se også kapittel 6)

Myndighetskrav: Kommunehelsetjenestelovens § 1-3a, Helsepersonellovens § 16, forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

En virksomhet skal organiseres slik at helsepersonellet gis handlefrihet i forhold til å overholde plikter de er pålagt i lov.

Følgende observasjoner ble gjort:

  • Tjenestenes organisering fremstår som tydelig for de ansatte med klare rapporteringslinjer.
  • Teamleder på posten har fag, økonomi- og personalansvar, og dette er klart for alle.Hver teamleder har 12-15 ansatte i sin stab.
  • Det rapporteres gjennomgående noe dårlig sykepleiedekning og at den var sårbar ved fravær. Mange oppgaver var tillagt teamledere. I rehab-døgn var teamleder ikke med i pleien, i de øvrige avdelingene hadde teamleder ca 50 % av sin stilling i pleien, ca 50 % til andre oppgaver. Det var ikke sjelden kun en sykepleier på hele huset med 49 pasienter, denne kunne også være teamleder. Belegget ble beskrevet som stadig dårligere (større sykelighet og/eller svekket funksjonsevne og nedsatt allmenntilstand)
  • Avvikssystemet er nylig revidert med nye rutiner for behandling av avviksmelding og rapportering oppover i systemet til overordnet utvalg. Første rapportering finner sted i september.

Selv om avvikssystemet ikke har vist seg å fungere i praksis enda, har kommunen en tydelig design på rutinen, og den er godt kjent i organisasjonen. Se forøvrig kapittel 6 i rapporten.

Område 2: Grunnleggende behov

Myndighetskrav: Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten, jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-9, forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4.

Kvalitetsforskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel, jf. § 1.

Tannpleie, syn og hørsel samt døgnrytme ble brukt som indikatorer på hvorvidt de grunnleggende behov blir oppfylt slik kvalitetsforskriften forutsetter.

Følgende observasjoner ble gjort:

  • Tannpleier besøker institusjonen 2 ganger i året.
  • Det kan ha vært noe ventetid på tannlegetime, men de beboerne som er i behov av tannlege får tilbud om og blir tatt med til besøk hos denne.
  • Beboere får stå opp og legge seg til den tid de selv ønsker. Situasjonen synes bedre på langtidspostene enn korttidspostene, men også her var det kun unntaksvis at noen måtte ligger mer enn ønskelig
  • Institusjonen har vanskelig for å holde ”trykket” på sosiale aktiviteter for inneliggende. Dette kan ha noe med institusjonens bygningsmessige utforming og beliggenhet, og er også en av grunnene til at man tenker å endre driften over mot rehabilitering / korttid og avlastning.
  • I følge ansatte fikk beboere nok tid til å spise seg mett, og individuelle behov ble ivaretatt ved behov, som for eksempel nattmat.

Område 3: Pasientjournaler

Merknad:

<Å>Kommunen bør fortsette arbeidet med å få all pasientdokumentasjon samlet i en journal. Dette inkluderer dokumentasjon fra opphold andre steder, fra hjemmesykepleien eller tjenestekontoret.

Myndighetskrav: Helsepersonelloven §§ 39 og 40, forskrift om pasientjournal, forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4.

Formålet med dokumentasjon er primært å sikre at behandlings- og pleiepersonalet til enhver tid har mest og best mulig relevante bakgrunnsopplysninger for sitt videre arbeid. Det sikrer muligheten for en optimal behandling/pleie. Den alvorligste konsekvens av mangelfull journalføring er at pasienten kan risikere å bli feilbehandlet. Mangelfull oversikt er også et stort problem ved overføring mellom enheter eller ved innleggelse i sykehus.

Hovedregelen i forskriften er at det skal anvendes én samlet journal for den enkelte pasient, jf. pasientforskriften § 5 1. ledd. I 3. ledd åpnes det for at der det ikke er hensiktsmessig med én samlet journal, kan journalen deles i en hovedjournal og en tilleggsjournal. Det skal da fremgå av hovedjournalen at det eksisterer en tilleggsjournal og hvilken dokumentasjon den inneholder.

Det ble gjennomgått 20 pasientjournaler.

Følgende observasjoner ble gjort:

  • Journal (aktuelle, pasientrelaterte opplysninger) ble definert i en A-journal (Gerica) og en B-journal (en mappe på posten med kopi av de viktigste opplysningene og papirer som ikke kunne scannes som epikriser, lab.svar og lignende). B-journal fungerte også som sikkerhetskopi i tilfelle data-svikt. Det gikk frem av A-journalen hva som sto i Bjournalen.
  • Dokumentasjon relatert til pasientens helsetilstand og hjelpebehov er arkivert flere steder. Dette var ”skyggearkiv” med kopi fra opphold på Myratunet, som sikkerhet i tilfelle de papirene som institusjonen sender fra seg ikke følger med pasienten tilbake ved nytt opphold. Gamle kardexpapirer mv ligger også her.
  • Notatbøker for naturlige funksjoner, kvitteringsbok for gitte medisiner, beskjedbøker for å sikre at for eksempel timeavtaler hos lege, på sykehus mv fantes, men tilsvarende dokumentasjon av betydning for pasientbehandlingen fantes igjen i journal og disse bøkene regnes som ”kladd” eller arbeidsbok.
  • Vedtakenes ordlyd, hjemmelshenvisning og kortfattet begrunnelse lå i Gerica Bakgrunnsinformasjonen fulgte ikke alltid med dersom pasienten tidligere hadde hatt
  • opphold ved en annen av kommunens institusjoner. Noen husket å etterspørre dette,men det var personavhengig.
  • Legen brukte også Gerica som legejournal. Kun spl hadde tilgang til dette feltet.Notater ble gjort fortløpende. Legene opplever Gerica som et lite hensiktsmessig journalsystem, og med mange anførsler kunne det bli vanskelig å bevare oversikten.

Område 4: Medikamenthåndtering

Avvik:


Medikamenthåndteringen er ikke i samsvar med myndighetskrav. 

Myndighetskrav: Forskrift om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste, forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4.

Svikt i legemiddelhåndteringen kan medføre feilmedisinering.

Følgende observasjoner ble gjort:

  • Narkotikaregnskapet blir ikke kontrollert hver måned.
  • Dobbelkontroll ved uttak av narkotika var ikke regelen.
  • Det kunne ikke fremvises rapporter fra farmasøytisk tilsyn mellom 2005 og 23.8.2007.(Avtale om farmasøytisk tilsyn er nå på plass).
  • Det var avviksmelding på svinn fra narkotikaskapet der leder har anført ”rettet”.Farmasøytisk tilsyn 3 dager senere viser fortsatt alvorlig avvik. Det er ikke gitt at det er samme avvik, men førstnevnte avvik burde avstedkommet en full kontroll og gjennomgang av både narkotikaskapet og regnskapet.
  • Et stort flertall av avviksmeldingene omhandler feil/svikt i medisinhåndtering (glemt, gitt feil pasient). Det var også avvik på ”lagt feil i dosett”. Disse meldingene kom fra Korttid/Rehab.
  • Sykepleier på posten deler ut medisiner når denne er til stede og har tid. Ellers deler hjelpepleiere/omsorgsarbeidere ut medisiner fra dosetter. Flere angir grunnbemanningen med sykepleier som for liten, selv om det også blir oppgitt at det har blitt noe bedre.
  • Kun hjelpepleier / omsorgsarbeider med delegasjon deler ut medisiner.
  • Delegasjonene var oppdaterte, men et stort flertall synes ikke å være etter individuell vurdering (gyldighet til år 2100 på mange (feil?), på mange krysset summarisk på delegasjon både for insulin, fragmin og utdeling av medisiner fra dosett). Her er det sett på alle postenes delegasjoner.
  • Delegasjon er gitt fra legen som pasienten til behandling. Samtidig var ikke institusjonens lege involvert i undervisningen og forholdt seg til sykepleiers tilråding.
  • Hjelpepleier / omsorgsarbeider setter også petidin supp.
  • Kun sykepleier har tilgang til medisinrommet, og kun sykepleier legger i dosett.

Vi er kjent med at kommunen arbeider med en mulig avtale om multidosesystem.

Område 5: Kompetanse og opplæring

Merknad:

Kommunen bør utarbeide kvalitetskrav til ansattes kompetanse ut fra de behov man antar at man vil få de kommende år i takt med omstilling og nye utfordringer, og legge til rette for at ansatte kan oppnå slik.

Myndighetskrav: Kommunehelsetjenesten § 1-3a, forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten § 4. 

En virksomhet skal organiseres slik at helsepersonellet har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfelt, jf. internkontrollforskriften § 4 c.

Følgende observasjoner ble gjort:

  • Det foreligger kompetanseplaner på administrative systemer, men ikke på medisinsk faglige områder / tema.
  • Det er satt i gang et arbeid innenfor pleie- og omsorgssektoren i kommunen med kartlegging av ansattes behov, men dette arbeidet har foreløpig ikke resultert i kompetanseplaner.
  • Det er ingen systematisk kompetanseheving / undervisning ved virksomheten, og legen er heller ikke involvert i dette.
  • De ansatte erfarte stort sett å få dekke behov for kurs dersom de selv reiste spørsmålet eller ønsket å gå på et kurs.

Område 6: Saksbehandling ved tildeling av tjenester

Merknad:

Ikke alle medarbeidere oppfattet og oppfylte sin informasjons- og veiledningsplikt i forhold til muntlige anmodninger (søknader) om for eksempel forlengelse av opphold og/eller klagemulighet, tross at pasienter reiste hjem mot sin vilje.

Myndighetskrav: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, Lov om helsetjenesten i kommunen § 2-1 tredje ledd og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4.

Følgende observasjoner ble gjort:

  • Saksbehandling ved mottatt søknad om plass følger forvaltningslovens regler.
  • Begrunnelse og vedtak er nedfelt i Gerica.
  • I forbindelse med utskrivning fra korttidsopphold kunne brukere gi uttrykk for ønske om fortsatt opphold. Dette ble drøftet i nettverksmøter med tjenestekontoret (bestillerenheten). Dersom det ikke var mulig med fortsatt innleggelse ble alternativ tjeneste tilbudt, men ønsket om fortsatt opphold ble ikke identifisert som søknad og bruker kom således heller ikke i posisjon til å klage. Det ble henvist til at bruker kunne klage på første vedtak (om opphold i for eksempel 3 uker). Dette er imidlertid ikke godt nok, da brukere må kunne ha mulighet for å vurdere utviklingen før man fremsetter klage / ny søknad.
  • (se også område 8 og rapportens kapittel 6).

Område 7: Saksbehandling ved disponering av kontantytelser

Myndighetskrav: Kommunehelsetjenesteloven § 6-8, FOR 1988-12-11 nr 1018: Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns pleie og omsorg og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4.

Alle som er innlagt på institusjon skal vurderes med hensyn på om de av mentale grunner selv kan disponere sine kontantytelser.

Følgende observasjoner ble gjort:

  • Det er utarbeidet prosedyre på området som er i samsvar med regelverket.
  • På begge langtidspostene var det påbegynt en prosess i henhold til prosedyren for å fatte vedtak om disponering av kontantytelsene for de som av mentale grunner har behov for det. Pårørende var varslet og hadde fått mulighet til å uttale seg. Det gjensto fortsatt noe arbeid med selve vedtakene.

Område 8: Samtykkekompetanse

Myndighetskrav: Pasientrettlighetsloven kapittel 4, forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie § 3-3, forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

Et myndig individ har i utgangspunktet full selvbestemmelsesrett i forhold til sin frihet, sin helse og sitt liv. Ethvert inngrep overfor enkeltmennesket, krever at det foreligger et gyldig rettsgrunnlag. Et slikt rettsgrunnlag kan enten være lovhjemlet eller basere seg på den enkeltes samtykke. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis blant annet som følge av mental svikt.

Følgende observasjoner ble gjort:

  • Det manglet vurdering av samtykke i de fleste av journalene på langtidsavdelingen.
  • Det var usikkerhet omkring hvem som hadde ansvar for å registrere samtykke i journal og hvor det skulle føres (her var divergerende opplysninger)
  • Virksomheten har fokus på samtykke og de ansatte var reflekterte omkring mange viktige tema som for eksempel lovlighet av å knuse medisiner.
  • Det var ingen låste dører på institusjonen.
  • Dersom bruker ble utskrevet og ikke var enig i at hjemreise var rett eller forsvarlig, har man satt tilside dennes syn (bruker samtykker ikke). Dette bør foranledige klagebehandling (se område 6).

Vi registrerer at Gerica kun har mulighet for ”punktvis” avkrysning av samtykke eller ikke.

Begrunnelse for mangelfull eller manglende samtykkekompetanse må da fremgå annet sted (eks legejournal).

6. Vurdering av virksomhetens styringssystem

Internkontroll handler om virksomhetens (sykehjemmets, kommunens) interne styring og deres egen kontroll med at tjenestene fremstår som tilgjengelige og av god faglig kvalitet, og at innbyggernes rettssikkerhet blir ivaretatt. Det er kjent at kommunene har godt utviklede styringssystemer for økonomioppfølging. Tilsvarende styringssystem for faglig forsvarlighet er ofte ikke tilstede. Kommunens administrative og politiske ledelse kan derfor være ukjente med svikt – eller fare for svikt i tjenestene. Det var utarbeidet rutine for behandling av avviksmeldinger, på hvilket nivå de skulle behandles, hvordan melder skulle få tilbakemelding, hvordan meldingene skulle summeres og rapporteres oppover i systemet og hvor disse skulle behandles, men det blir tatt i bruk først nå i høst. Vi ser imidlertid på dette som ett viktig steg i riktig retning. Et fungerende avvikssystem der svikt på systemnivå og dermed potensielle faresituasjoner søkes avdekket er et viktig forebyggende tiltak i å hindre at feil gjentar seg. Kommunen står overfor store utfordringer i forhold til en økende andel av befolkningen over 90 år. Det rapporteres også at pasienter skrives ut fra sykehuset med mer kompliserte behandlings- og pleiekrevende tilstander. Internkontroll er et styringsverktøy for å sikre fokus på den kontinuerlige kvalitetsforbedringsprosessen. Systematisk innhenting og bruk av bruker- og pårørende erfaringer så vel som kompetanseplaner er viktige elementer i dette.

7. Regelverk

  • Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten.
  • Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene.
  • Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter.
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell.
  • Forskrift av 14. november 1988 nr. 932 for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.
  • Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
  • Forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal.
  • Forskrift av 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenester.
  • Forskrift om legemiddelforsyning m.v. i den kommunale helsetjenesten av 1987 – 11-18 nr. 1153.
  • Forskrift av 11.12.1988 nr. 1018 om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

Virksomhetens internkontrollsystem:

  1. HMS-/kvalitetsutvalg Omsorg Nord
  2. Kvalitetshåndboka – innholdsfortegnelse, med utskrift av følgende prosedyrer:
    - Prosedyrer utarbeidet ved avdelingene på Myratunet i henhold til bestemmelsen i Kvalitetsforskriften:
       - i. Fellesprosedyrer
       - ii. Prosedyrer for rehab døgn/korttid
    - Bestemmelser om pasientjournal – journalansvar
    - Retningslinjer for disponering av beboernes kontantytelser, samt skjemaer som benyttes i forbindelse med dette
    - Prosedyre samtykke til helsehjelp
    - Retningslinjer for legemiddelhåndtering, samt skjemaer for melding av avvik på legemiddelhåndtering
    - Retningslinjer for avvikshåndtering
    - Retningsliner for risiko- og sårbarhetsanalyser og plan for forebyggende tiltak
    - Risikovurdering feilmedisinering Omsorg Nord
    - Prosedyre ved overflytting av bruker fra kommune til SSHF
    - Prosedyre ved overflytting av bruker til annen institusjon/post/hjemmetjeneste innen Arendal kommunes omsorgstjeneste
  3. Stillingsbeskrivelser for sykepleier og hjelpepleier / omsorgsarbeider
  4. Organisasjonskart
  5. Oversikt over ansatte som var på jobb 11.09.07
  6. Kompetanse / opplæringsplaner
    - Opplæringsplan for mellomledere
    - Kartlegging av opplæringsbehov
  7. Innkomstrapport Rehab. Døgn
  8. Brukerbok Rehab. Døgn
  9. Brukerbok Mestring korttid
  10.  Rapport fra farmasøytisk tilsyn den 8. april 2005
  11.  Informasjonsfolder Myratunet bo- og omsorgsenter
  12.  Tertialrapport – 1. tertial 2007.09.12
  13.  Utkast til høring vedr. sykehjemsleger ved institusjoner i Arendal kommune – Stillingsinstruks
  14.  Avviksrapporteringsskjema
  15.  Omsorg Nord – HMS rapport 1. tertial 2007
  16.  Referat fra møte i HMS – utvalg 09.01.07
  17.  Skjema for tertialrapportering, Arbeidsmiljø – HMS, 2. tertial 2007
  18.  Oppsummering tertialrapport 1. tertial 2007, Kvaliteten på tjenestene
  19.  Oppsummering tertialrapport 2. tertial 2007, Arbeidsmiljø – HMS
  20.  Prosedyrer fra rehab:
    - Oppbevaring av papirjournal (innføres senest 1. oktober 2007)
    - Nattevaktsrutiner
    - Tilleggsrutiner for sykepleier
  21.  Besøksrapport fra Myratunet Bo- og omsorgssenter, v/ farmasøytisk tilsyn 23.08.07

Dokumentasjon som ble gjennomgått under formøtet:

  • 20 journaler / saksmapper

Dokumentasjon som ble gjennomgått under tilsynet:

  • Avviksmeldinger fra 01.01.07
  • Rapport fra farmasøytisk tilsyn 23.08.07
  • Kopi av samtlige delegasjoner gitt i forbindelse med medikamenthåndtering

Korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Aust-Agder:

  • Varselbrev av 05.06.07
  • Oversendelse av dokumentasjon
  • Korrespondanse pr. telefon og e-post for den praktiske forberedelse og tilrettelegging av tilsynet.

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Åpningsmøte

Intervju

Sluttmøte

Øystein Sangvik

kommuneleder

x

x

x

Agnete Tholle

Enhetsleder Omsorg Nord

x

x

x

Tore Sivertsen

Teamleder, Post 1

x

x

x

Unni Kristiansen

Hjelpepleier

 

x

 

Asbjørg Lysvoll

Hjelpepleier

 

x

 

Gunn S. Lauvrak

Teamleder, Post 2

x

x

x

Ellen Nordbø

Sykepleier, Post 4, medisinansvarlig

 

x

 

Mia Hansen

Merkantil

 

x

 

Ivar Anders Eide

Tilsynslege

 

x

 

Urd Berntsen

Teamleder, rehab

x

x

x

Lisbeth F. Jensen

Tjenestekontoret

x

x

x

Frode Bergendal

Fysioterapeut

x

x

x

Else Vibeke Eide

Ergoterapeut

 

x

x

Astrid Johansen

Omsorgsarbeider

 

x

 

Bente Domogalla

Sykepleier, rehab

x

x

x

Ragnhild Vignes

Enhetsleder rehab

x

x

x

Sigurd Blåka

 

x

 

x

M. Fagan (pr tlf 13.9)

Tilsynslege

 

x

 

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Anne-Sofie D. Syvertsen, fylkeslege
Elizabeth Bakke, ass. fylkeslege
Hallvard Kile, rådgiver
Egil Nordlie, rådgiver
Hege Aarli Klem, rådgiver