Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

  • Medisinsk tilsyn og behandling – hvordan det sikres at beboerne får nødvendig helsehjelp.
  • Hvilke systemer som er etablert for å sikre forsvarlig legemiddelhåndtering.
  • Journalsystem/rutiner for journalhåndtering - hvilket system som er etablert for å sikre dokumentasjon av den løpende tjenesteyting og hvilke rutiner institusjonen har for å ivareta taushetspliktbestemmelsene.
  • Hvorvidt tvang, maktbruk og begrensende tiltak benyttes overfor beboere og om slike tiltak håndteres i samsvar med gjeldende regelverk.
  • Hvordan samhandlingen / samarbeidet mellom kommuner og Lundevann sikres – herunder rutiner for bruk av IP.

Etter en samlet vurdering ble det funnet ett avvik og gitt to merknader:

Avvik 1:

Lundevann sikrer ikke at tvangstiltak gjennomføres og protokollføres i henhold til kravene i lov og forskrift.

Merknad 1:

Institusjonen bør få en mer helhetlig dokumentasjon av tjenesteytingen.

Merknad 2:

Institusjonen bør sikre legemiddelhåndteringen på en bedre måte.

Tilsynsmyndigheten fant at det var mangler i virksomhetens styringsverktøy og at ledelsen ikke hadde system for å gjennomgå internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt ved Lundevann krise- og omsorgssenter. Manglende styringssystem vanskeliggjør forbedringsarbeidet og ledelsens mulighet til å identifisere sårbare områder i virksomhetens tjenesteyting innenfor de reviderte områdene.

Dato: 06.06.11

Anne Stiansen
revisjonsleder

Anne K. Thomassen
revisor

Hanna H. Nilsen
revisor

 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Lundevann Krise- og omsorgssenter i perioden 26.01.11 – 06.06.11. Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Helsetilsynet i Aust-Agder gjennomfører i inneværende år.

Helsetilsynet i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med private rusinstitusjoner etter lov om sosiale tjenester mv. (LOST) av 13. desember 1991 nr. 81§ 7-10, jfr. forskrift til lov om sosiale tjenester mv av 4. desember 1992 nr. 915 § 3-1.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik som er avdekket og merknader som er gitt under revisjonen, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

 

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Lundevann krise- og omsorgssenter er en privat institusjon beliggende i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Institusjonen ble åpnet i 1994 og drives av Stiftelsen Lundevann AS. Styret for stiftelsen har delegert ansvar for daglig drift til daglig leder Inger J. Nybrått. Institusjonen er medlem i to landsomfattende organisasjoner; KRAFT (Kristent RehabiliteringsArbeid og Forebyggende Tiltak) og FMSO (Felleskap Mot Seksuelle Overgrep). De ansatte får kurs og veiledning gjennom disse to organisasjonene.

Lundevann krise- og omsorgssenter skriver i sin serviceerklæring at de har som formål å bedre menneskers livskvalitet, istandsette dem og gi dem større innsikt i forhold til seg selv, sin familie, sitt nærmiljø og samfunn. Den primære målgruppen er mennesker med senvirkninger av ulike typer overgrep. Flertallet av beboerne har i tillegg rusrelaterte problemer.

Institusjonens formål søkes nådd gjennom et trygt boforhold, undervisning, samtale-, miljø- og arbeids­terapi samt aktiviteter av forebyggende rehabiliterende karakter. Det gis også botrening gjennom rehabiliteringshybel/-leilighet, og institusjonen driver egen bruktbutikk i Tvedestrand sentrum der beboerne får arbeidstrening. Enkelte følges opp utenfor institusjon med samtaler og aktivitetstilbud, istedenfor eller i etterkant av opphold.

Lundevann krise- og omsorgssenter har 12 plasser – 9 enerom på selve senteret og 3 hybler i eget bygg ved siden av senteret. Institusjonen tar i mot både kvinner og menn, og også sammen med barn. Varighet på opphold er variabelt og individuelt tilpasset.

Institusjonen er heldøgns bemannet, med sovende nattevakt. Antall årsverk varierer noe utfra antall beboere og beboeres problematikk. Daglig leder (hjelpepleier med videreutdanning) er ansatt i 100 % stilling og sosionom i 80 % stilling. I tillegg er det ansatt flere miljøarbeidere i til sammen ca. 4 årsverk i ulike stillingsbrøker. Institusjonen har også 2 frivillige medarbeidere og flere ekstravakter.

Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller andre instanser for å bli tatt inn i institusjonen. Enkelte kommuner har faste avtaler om kjøp av plasser, mens andre beboere er innlagt på privat initiativ og dekker opphold selv. De fleste beboere er innlagt etter avtale med hjemkommune og får sitt opphold dekket etter Lov om sosiale tjenester § 6-1, jfr. § 4-2 d. Alle beboere ved Lundevann krise- og omsorgssenter er innlagt frivillig, institusjonen har ikke rammer til å ta imot pasienter på tvang. Institusjonen tar i enkelte tilfeller imot beboere til § 12-soning. Lundevann krise- og omsorgssenter bygger sin virksomhet på kristne livsverdier, og dette er sentralt i terapeutisk tilnærming og utviklingen av behandlingstilbudet.

Institusjonen gir ikke medikamentell behandling, og bruk av vanedannende legemidler er ikke tillatt. Beboere følges opp av fastlege eller legevakt ved behov. Lege ved Tjenna Legesenter i Tvedestrand overtar fastlegeansvar i perioden en beboer er innlagt. Beboere benytter kun egne medisiner, men disse oppbevares i institusjonens medisinskap og deles ut fra dosett under tilsyn fra de ansatte.

Det gjennomføres en kartleggingssamtale før eventuelt inntak, og det gjøres en vurdering av om personer med tung og kompleks problematikk kan nyttiggjøre seg institusjonens tilbud. Det gjøres også slike vurderinger fortløpende under oppholdet. Dersom beboere har behov for oppfølging utover det Lundevann krise- og omsorgssenter kan tilby henvises de til behandling utenfor institusjonen. Det er inngått avtale med privatpraktiserende psykolog og fysioterapeut i kommunen, og fastlege henviser også til spesialisthelsetjenesten ved behov.

3. Gjennomføring

Revisjonsvarsel ble utsendt 26.01.11. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Åpningsmøte ble avholdt 24.03.11.

Intervjuer

6 personer ble intervjuet. Av praktiske årsaker ble 2 personer intervjuet pr telefon i forkant av revisjonsbesøket.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Det ble gjennomført befaring ved Lundevann krise- og omsorgssenter.

Sluttmøte ble avholdt 24.03.11.

4. Hva tilsynet omfattet

  • Medisinsk tilsyn og behandling – om det sikres at beboerne får nødvendig helsehjelp.
  • Hvilke systemer som er etablert for å sikre forsvarlig legemiddelhåndtering.
  • Journalsystem/rutiner for journalhåndtering - hvilket system som er etablert for å sikre dokumentasjon av den løpende tjenesteyting og hvilke rutiner institusjonen har for å ivareta taushetspliktbestemmelsene.
  • Hvorvidt tvang, maktbruk og begrensende tiltak benyttes overfor beboere og om slike tiltak håndteres i samsvar med gjeldende regelverk.
  • Om samhandlingen / samarbeidet mellom kommuner og Lundevann sikres – herunder rutiner for bruk av IP

Virksomheter som yter tjenester på vegne av kommunene har ikke bare plikt til å oppfylle den avtale / kontrakt som er inngått i det enkelte tilfelle. De vil i en rekke tilfeller også være pålagt selvstendige rettslige plikter. Personene som gis et behandlingstilbud ved Lundevann krise- og omsorgssenter har en kompleks og sammensatt problematikk, som gjør at de har behov for både helse- og sosialtjenester. Lundevann krise- og omsorgssenter har en plikt å etablere et system som bidrar til å sikre at tilbudet som gis i sin helhet er faglig forsvarlig, og at de interne retningslinjer eller rutiner de har er i henhold til lov og forskrift.

Private institusjoner har plikt til å sørge for at beboerne får adekvat og forsvarlig helsehjelp når de er innlagt. Lundevann krise- og omsorgssenter tar vare på alle medisiner for beboerne og leverer disse ut fra dosett under tilsyn av ansatte. Legemiddelforskriftens bestemmelser kommer derfor til anvendelse.

Et helhetlig og systematisk journalsystem er et viktig tiltak for å sikre en forsvarlig tjenesteyting, og det bidrar til nødvendig forutsigbarhet, planmessighet og kontinuitet i tjenesteytingen. I tillegg til å være et godt verktøy i den daglige tjenesteytingen er journalnedtegnelser viktig dokumentasjon for ettertiden, for eksempel ved eventuelle klage- og erstatningssaker.

Menneskers rett til selvbestemmelse og medbestemmelse står sterkt i rettsvesenet, og tvangsinngripen i personers private sfære krever hjemmel i lov eller forskrift. Dette gjelder også ved frivillig innleggelse i institusjon, og det kan ikke inngås avtaler med beboere som innskrenker rettigheter disse har etter lov og forskrift. Institusjonen må ha skriftlig nedfelte rutiner for når og hvordan tvangstiltak/begrensende tiltak skal iverksettes. Alle tvangstiltak/ begrensende tiltak skal individuelt begrunnes og protokollføres.

Mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til en individuell plan (IP). Dette gjelder i praksis de fleste beboere ved Lundevann krise- og omsorgssenter. En privat institusjon som utfører tjenester for det offentlige har den samme plikten til

samarbeid, koordinering og proaktivitet i forhold til samhandling med andre instanser som de offentlige instanser.

 

5. Funn

Avvik 1:

Lundevann sikrer ikke at tvangstiltak gjennomføres og protokollføres i henhold til kravene i lov og forskrift.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Lov om sosiale tjenester mv. (LOST) § 7-11, jfr. forskrift til lov om sosial tjenester kapittel 5. Internkontrollforskriften § 4.

Avviket bygger på følgende:

  • De ansatte har ikke fått tilstrekkelig opplæring i hva som ligger i begrepene tvang, maktbruk og begrensende tiltak.
  • Alle ansatte er ikke kjent med regelverket om tvang, maktbruk og begrensende tiltak. Perm med lovverket er tilgjengelig, men ledelsen har ikke sikret at alle ansatte kjenner innholdet i lovverket.
  • Institusjonen har mangelfulle og lovstridige rutiner for når og hvordan tvangstiltak/begrensende tiltak skal iverksettes.
  • Bagasje mv. blir ransaket rutinemessig ved innkomst når det er kjent at beboer har et rusproblem uten at dette ble individuelt begrunnet eller protokollført.
  • Det fremgår av institusjonens reglement (pkt 26) at postforsendelser rutinemessig åpnes sammen med personalet uten at det er individuelt begrunnet eller at nødvendige opplysninger protokollføres.
  • I de tilfeller det føres protokoll inneholder den kun opplysninger om at det er gjennomført tiltak og at beboer har samtykket i dette. Begrunnelse for tvangstiltak mangler, og funn etter ransakelse og/eller åpning av post føres ikke i protokoll.
  • Det gis avslag på permisjon med henvisning til rutiner uten at søknaden er individuelt vurdert. Dette ble funnet to søknadsskjemaer i journalmappene der avslag på permisjon ble begrunnet i rutiner.
  • Beboere skriver ikke under på avtale om urinprøvetaking ved innleggelse.
  • Institusjonen har ikke skriftlige rutiner for når urinprøver kan kreves avkrevd og hvilke konsekvenser positiv prøve eller ikke avlagt prøve får.
  • Rutiner for hvordan urinprøver skal avlegges er mangelfulle. Det beskrives ulik praksis for hvordan urinprøvetaking gjennomføres.
  • Klageadgang og adgang til å ta opp brudd på forskriften med tilsynsmyndigheten er ikke gjort kjent skriftlig for beboere, deres pårørende eller andre representanter for beboeren.
  • Beboere skriver under på samtykke til at institusjonen tar vare på private medisiner under oppholdet. Det fremgår av dokumentasjon og intervjuer at institusjonen forbeholder seg retten til å holde igjen innleverte medisiner ved ikke planlagt avreise (reglement pkt 23).
  • Det foreligger ikke skriftlig system for avviksregistrering, - rapportering og – håndtering når det gjelder uønskede hendelser i forbindelse med tvang og begrensende tiltak.
  • Reglement for beboere er fra 2005. Det er ikke system for å evaluere og oppdatere reglement og rutinebeskrivelser.

Merknad 1:

Institusjonen bør få en mer helhetlig dokumentasjon av tjenesteytingen.

Merknaden bygger på følgende:

  • Dokumentasjonen er fragmentert og gir ikke god oversikt over tjenesteforløpet.
  • Notater ble observert flere ulike steder; beboermappe på vaktrom, Åpen Rapportbok, protokoll, notater fra individualsamtaler i eget låst skap, medisinkardex og egen mappe som beboerne selv oppbevarte.
  • Institusjonen har skjema for innsøking, sjekklister for forvernssamtale og skjema for innkomst (hovedkort) for å sikre viktige og nødvendige opplysninger om den enkelte beboer. Disse skjemaene/opplysningene gjenfinnes ikke i alle beboermappene.
  • Hovedkort, som ifølge institusjonens rutiner skal fylles ut og ligge i journalmappen, var mangelfullt utfylt i mange tilfeller.
  • Det mangler rutiner for hva som journalføres/dokumenteres (utover hovedkort) og for hvordan det gjøres.
  • Notater fra Åpen Rapportbok ble ikke gjenfunnet i hovedjournal selv om de inneholdt til dels viktig informasjon om den enkelte.
  • Informasjon/avtaler etter individualsamtaler blir ikke notert/dokumentert systematisk i hovedjournal. Noe ble notert og oppbevart av beboer selv i beboermappe, enkelte notater ble kopiert og lagt i eget låst skap (ikke i beboermappe). Manglende journalnotater etter individualsamtaler i hovedjournal begrunnes i interne retningslinjer fra Stiftelsen FMSO.

Kommentar:

Formålet med å etablere gode nedtegnelser er at det skal bidra til å sikre at nødvendig og forsvarlig dokumentasjon blir foretatt. Helhetlige og systematisk nedtegnelser bidrar til å minimere risikoen for svikt i et tjenesteforløp og bidrar til å sikre en forsvarlig tjenesteyting. Dette er hovedårsaken til at det er pålagt plikt til å utarbeide et journalsystem for virksomheter som yter helsehjelp, og at det også i virksomheter hvor det ytes sosiale tjenester anbefales å foreta løpende dokumentasjon i de tilfeller hvor dette er naturlig og hensiktsmessig. Det vises her til Sosial- og helsedirektoratets ”Veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenesten” (IS-1040). Fragmentert nedtegnelser og lite skriftlig dokumentasjon med hensyn til individuelle behov, målsettinger og tiltak vanskeliggjør nødvendig forutsigbarhet, planmessighet og kontinuitet i tjenesteytingen overfor sårbare brukergrupper med kompleks problematikk. Journalnotater kan også være viktig dokumentasjon for ettertiden blant annet ved søknad om trygdeytelser, og i klage- og erstatningssaker.

Merknad 2:

Institusjonen bør sikre legemiddelhåndteringen på en bedre måte.

Merknaden bygger på følgende:

  • Det mangler skriftlig bemyndigelse fra lege på at daglig leder innehar nødvendig kompetanse til å ha ansvar for legemiddelhåndteringen i virksomheten. Daglig leder er helsepersonell (hjelpepleier) med medisinkompetanse og erfaring fra legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien.
  • Dosett legges av daglig leder (hjelpepleier) og sosionom. Myndighet til å håndtere reseptpliktige legemidler kan delegeres der det vurderes forsvarlig ut fra oppgavens art, personalets kvalifikasjoner og den oppfølging som gis. Det mangler slik skriftlig delegasjon.
  • Hjemmesykepleien kommer til institusjonen en gang pr uke for å sjekke ferdig lagte dosetter, de har ikke blitt benyttet til å legge i dosett.
  • De ansatte som foretar utdeling fra dosett har nylig gjennomgått kurs i legemiddelhåndtering. Det mangler imidlertid skriftlig delegasjon for den enkelte der det fremgår hvilke oppgaver det er delegert myndighet til å utføre.
  • Rutinebeskrivelse er utarbeidet, denne er ikke datert og det fremgår ikke hvem som har godkjent denne. Det er ikke system for å evaluere og oppdatere rutinebeskrivelser knyttet til legemiddelhåndtering.
  • Uønskede hendelser i forbindelse med legemiddelhåndteringen blir ikke systematisk avviksregistrert. Melding om feil eller mangel i dosett er to ganger registrert i Åpen Rapportbok siste 3 måneder. Det mangler system for å følge opp avvik i forbindelse med legemiddelhåndteringen i institusjonens forbedringsarbeid.

Kommentar:

Dersom lege/virksomhetsleder gir myndighet til legemiddelutdeling (f.eks. fra ferdig lagt dosett) til annet personell enn offentlig godkjent syke-/vernepleier skal dette skje etter en konkret vurdering av situasjon, kvalifikasjoner og skikkethet til den person som delegeres oppgaven med legemiddelutdeling. Det er en forutsetning at vedkommende får nødvendig opplæring for å kunne utføre oppgavene på en faglig forsvarlig måte. Helsetilsynet anbefaler at det lages et system for den faglige opplæringen og innholdet i denne som en del av institusjonens internkontrollsystem, jfr. tilsynsloven § 3 første ledd. Avtalen med hjemmesykepleien om kontroll av dosett bidrar til at det gis merknad fremfor avvik. For å sikre forsvarlig legemiddelhåndtering bør institusjonen vurdere om avtalen med hjemmesyke-pleien skal utvides til at sykepleier fra hjemmesykepleien også legger medisinene i dosett.

Tilsynet har for øvrig merket seg:

  • Lundevann krise- og omsorgssenter gir et bo-, behandlings- og rehabiliteringstilbud til en gruppe mennesker med kompleks og sammensatt problematikk. De er bevisste på institusjonens materielle og faglige begrensninger, og på hvem de kan gi et tilbud og hva slags problematikk de ikke kan/skal håndtere. De henviser videre til spesialisthelsetjenesten og/eller andre instanser ved behov.
  • Det gis regelmessig tilbud om undervisning og veiledning til de ansatte, i hovedsak gjelder dette kompetanse på overgrepsproblematikk. Økt rusfaglig kompetanse vil kunne styrke institusjonens tilbud.
  • Institusjonen har godt fungerende samarbeid med lokalt legesenter og bruker også legevakt ved akutte hendelser.
  • Institusjonen har system for bruk av ansvarsgruppemøter eller lignende fora som ivaretar behovet for planlegging og koordinering av videre tiltak i samarbeid med andre instanser. Det fremgår av journalene at det tas telefonisk kontakt med hjemkommunen eller andre samarbeidspartnere ved behov.
  • Det innhentes skriftlig samtykke til å samarbeide og utveksle opplysninger med aktuelle samarbeidspartnere.
  • Institusjonen etterspør individuelle planer (IP) ved innleggelse. Dersom en beboer ikke har IP og ønsker dette, igangsettes arbeidet med å utarbeide denne i institusjonen.
  • Det sendes sluttnotat etter endt opphold som inneholder relevante opplysninger om beboers opphold og behov videre.

6. Vurdering av virksomhetens styringssystem

Internkontroll skal bidra til å sikre at virksomhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Lovens viktigste krav er kravet om forsvarlighet. Lundevann krise- og omsorgssenter gir tjenester til en sårbar og utfordrende brukergruppe, det er risiko for svikt på ulike plan og konsekvensene av svikt kan være alvorlige for den enkelte, for institusjonen og for samfunnet.

Institusjonen tilbyr et helhetlig omsorgs- og rehabiliteringstilbud til mennesker med overgrepsproblematikk og rusmiddelmisbruk. For at tilbudet skal være forsvarlig må det bygges på faglig oppdatert kunnskap. Kompetanse både når det gjelder overgrepsproblematikk, men også rusmiddelmisbruk, er nødvendig. De ansatte må videre ha kunnskap om regelverket knyttet til bruk av tvang og begrensede tiltak i private institusjoner. Institusjonen har mange deltidsansatte og ekstrahjelper/vikarer. Det mangler oversikt over kompetanse de ansatte må ha og plan for hvordan denne skal gis/oppdateres. Manglende kompetanse kan bidra til at beboerne påføres ytterligere belastninger ved at behandlingen de får blir uhensiktsmessig eller i verste fall uforsvarlig, eller at rettsikkerheten trues ved at de utsettes for ulovlig tvangsinngripen.

Det er utarbeidet ulike rutinebeskrivelser/reglement, men det mangler skriftlige rutinebeskrivelser på enkelte områder det kunne være nyttig å ha dette, f.eks. når det gjelder journalføring. De rutinebeskrivelsene som finnes er udaterte og det fremgår ikke hvem som har godkjent disse for hvor lenge. Det mangler system for å evaluere og oppdatere rutiner regelmessig. Enkelte rutiner evalueres i personalmøter, og de ansatte informeres også i disse møtene om hva de må sette seg inn. Ledelsen kontrollerer i liten grad om dette følges opp og om de ansatte har satt seg inn, og forstått, rutiner og regelverk. Systemer og skriftlige rutiner har kun verdi der de er kjent, innarbeidet og brukes.

Avvik eller uønskede hendelser utover HMS-avvik registreres i liten grad, og kan således ikke brukes til forbedring og læring. Det er derfor en risiko for at de samme feilene kan skje igjen.

Disse manglende styringsverktøyene vanskeliggjør forbedringsarbeidet og ledelsens mulighet til å identifisere sårbare områder i virksomhetens tjenesteyting innenfor de reviderte områdene.

7. Regelverk

  • Lov om sosiale tjenester mv. (LOST) av 13. desember 1991 nr. 81.
  • Lov om helsetjenesten i kommunene (Khl) av 19. november 1982 nr. 66.
  • Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 nr. 1731.
  • Forskrift til lov om sosial tjenester mv av 4. desember 1992 nr. 915 kapittel 5
  • Forskrift om individuell plan av 23. desember 2004 nr. 1837
  • Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. av 27. juni 2003 nr. 792

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Brosjyre fra Lundevann krise- og omsorgssenter (med vedleggs skriv)
  • Stiftelsen Lundevann krise- og omsorgssenter
  • Serviceerklæring
  • Oversikt over ansatte og ansvarsområder
  • Rutine for medisinhåndtering
  • HMS Egenerklæring
  • Beboerinformasjon og inntak (Henvendelser, søknad, reglement, kontrakt)
  • Behandlingsopplegg
  • Utskriving av beboere
  • Samarbeid med kommuner
  • Fastlegeordning
  • Vedtak for kommunal garanti
  • Årsberetning for 2009
  • Vedtekter
  • Avviksskjema

I tillegg er informasjon fra internettsidene til Lundevann senter og Stiftelsen Kraft gjennomgått i forkant av tilsynsbesøket.

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

  • Beboermapper for 5 beboere som var innlagt under tilsynet.
  • Beboermapper for de siste 10 utskrevne beboerne.
  • Tvangsprotokoll
  • Åpen Rapportbok
  • Medisinkardex
  • Prosedyreperm

Korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Aust-Agder:

  • Varsel om tilsyn datert 26.01.11
  • Program for tilsynet datert 14.03.11
  • Foreløpig rapport datert 14.04.11
  • Svarbrev fra virksomheten på foreløpig rapport datert 09.05.11

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over I hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet
NavnFunksjon / stillingÅpningsmøteIntervjuSluttmøte

Inger J. Nybrått

Daglig leder

X

X

X

Signe Hegertun

Sosionom

X

X

X

Tone Sølvberg

Miljøarbeider

X

X

X

Kirsten B Kåsa

Miljøarbeider

X

X

X

Anne G. Colbjørnsen

Kontormedarbeider

   

X

Trygve Aanjesen

Lege

 

X

 

Nils J. Thorsell

Styreleder

 

X

 

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Anne Stiansen Revisjonsleder
Anne Kari Thomassen Revisor
Hanna Nilsen Revisor
Hans Tomter Observatør