Helsetilsynet

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Finnmark viser til varsel om tilsyn i brev av 03.03.2010 der vi ba om å få tilsendt saker fra kommunen som gjelder avlastningstiltak til eldre.

Vi fikk etter dette tilsendt til sammen 15 saker fra Karasjok kommune. I en av disse sakene har kommunen tildelt korttidsopphold, og det fremgår klart av sakens vedtak at avlastning av omsorgsyter ikke er en del av begrunnelsen for tildelingen. Denne saken har vi ikke vurdert som en del av stikkprøvetilsynet.

Et tilsynsteam med helsefaglig, sosialfaglig og juridisk kompetanse bestående av Liv Tove Elvenes, Målfrid Ovanger, Britt Louise Øen og Kristi Hals har gjennomgått 14 saker fra Karasjok kommune.

Etter gjennomgangen av sakene ble det den 28.09.2010 gjennomført et sluttmøte over telefon med kommunens kontaktperson.

Tilsynets formål og tema

Formålet med tilsynet er å undersøke om kommunen ivaretar behovet for avlastning for omsorgsytere som har omsorg for eldre, uavhengig av om behovet imøtekommes gjennom avlastningstilstak etter sosialtjenesteloven eller som del av grunnlaget for tildeling av korttidsplass etter kommunehelsetjenesteloven.

Tilsynet er et stikkprøvetilsyn, og har undersøkt tre områder innenfor saksbehandlingen i de mottatte sakene. Disse områdene er:

  • Utredningsplikten – Denne plikten følger av forvaltningsloven § 17. Kravet er at saken skal være så godt opplyst som mulig før kommunen fatter vedtak. Utredningsplikten skal bidra til at vedtaket blir truffet på riktig grunnlag og motvirke at utilstrekkelige og gale opplysninger blir lagt til grunn. Tilsynsteamet skal undersøke om det i de forelagte sakene er gjort en forsvarlig vurdering ved at de opplysninger som er nødvendig for å kartlegge avlastningsbehovet er innhentet og at brukermedvirkningen er ivaretatt.
  • Individuell vurdering – Dette kravet utledes av sosialtjenesteloven § 4-3, jf. § 4-2 b og kravene til saksbehandling i forvaltningsloven kapittel IV og V, jf. sosialtjenesteloven § 8-1. Tildeling av avlastning skal skje på grunnlag av en konkret og individuell vurdering av søkerens situasjon. Vurderingen skal bygge på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med utredningen. Det stilles krav til at både selve omsorgsarbeidet og pårørendes/omsorgsyters situasjon og behov for avlastning er vurdert.
  • Vedtak, begrunnelse, innhold og informasjon om klageadgang – Disse kravene følger av forvaltningsloven §§ 23-27.

Funn og konklusjon

Etter en gjennomgang av de mottatte sakene har tilsynsteamet følgende kommentarer:

Utredningsplikten

Vi har mottatt søknader, IPLOS – kartlegginger og vedtak som skriftlig dokumentasjon for hvordan kommunen kartlegger avlastnings- og omsorgsbehovet og ivaretar brukermedvirkning i tråd med utredningsplikten. De foreliggende søknadene alene inneholder ikke tilstrekkelige opplysninger til å avklare om omsorgsyteren fyller vilkårene for å ha krav på avlastning. Det foreligger ikke saksdokumenter som viser om det har vært kontakt mellom kommunen og pleietrengende/pårørende i utredningsfasen.

De fremlagte IPLOS- kartleggingene gir en forsvarlig utredning av den pleietrengendes behov og omsorgsarbeidets tyngde i sakene vi har fått oversendt.

I 3 av 14 gjennomgåtte saker finner vi det på bakgrunn av vedtakets begrunnelse i tillegg dokumentert at kommunen har utredet omsorgsyters behov og situasjon i tilstrekkelig grad.
I 11 av 14 saker kan vi imidlertid ikke se at Karasjok kommune har dokumentert at omsorgsyters behov og situasjon er utredet.

Ut over det som fremkommer av ønsker og behov i de vedlagte søknadene finner vi heller ikke dokumentasjon for at brukermedvirkningen er ivaretatt i utredningsfasen av de fleste oversendte sakene.

I telefonsamtale med oss opplyser kontaktpersonen for tilsynet at utredningen i stor grad er basert på lokal kjennskap til forholdene i kommunen. Det opplyses også at det ikke er fokus på å kartlegge omsorgsyters behov og situasjon i utredningsfasen, men at kommunen er i kontakt med både omsorgsyter og pleietrengende i utredningsfasen så langt dette lar seg gjøre.

Helsetilsynet i Finnmark mener på bakgrunn av dette at i 11 av 14 oversendte saker er det ikke dokumentert at utredningen har vært forsvarlig og i tråd med kravene som stilles i forvaltningsloven § 17.

Vi vil videre bemerke at utredning som alene baseres på lokal kjennskap kan medføre en risiko for at vedtak ikke bygger på et faktisk riktig grunnlag, samt at det kan innebære fare for svikt og forskjellsbehandling hvis opplysninger mottatt muntlig ikke dokumenteres i tråd med forvaltningsloven § 11 d.

Individuell vurdering

I 11 av 14 saker finner vi det ikke dokumentert at det er foretatt en individuell vurdering. Dette må ses i sammenheng med at vi ikke heller ikke har funnet dokumentert at de aktuelle sakene har vært forsvarlig utredet.

I 3 av 14 saker anser vi på bakgrunn av vedtakets begrunnelse og sakens øvrige dokumentasjon at det er foretatt en individuell vurdering.  Vi vil likevel påpeke at i to av disse vedtakene, som gjelder to ulike personer, er begrunnelsen for tildeling av tjenesten identisk. De oversendte vedtakene fremstår etter vår vurdering som standardiserte, både i utforming og når det gjelder omfanget av tjenestene som tilbys.

Vedtak, begrunnelse, innhold og informasjon om klageadgang

1. Begrunnelse for vedtaket og begrunnelsens innhold – forvaltningsloven §§ 24 og 25.
I flere av de oversendte vedtakene innvilges avlastning i andre perioder og i mindre omfang enn det som er søkt om. Disse vedtakene skal begrunnes, og i begrunnelsen skal det nevnes de faktiske forhold vedtaket bygger på og hvilke skjønnsmessige vurderinger som ligger bak kommunens vedtak. Ingen av disse vedtakene er begrunnet.

Oversendte vedtak som innvilger korttidsopphold viser til feil lovhjemmel. Riktig hjemmel for tildeling av avlastning er sosialtjenesteloven § 4-3, jf. § 4-2 b. Ved tildeling av korttidsopphold er hovedsakelig den pleietrengendes behov for helsehjelpen begrunnelsen for tildelingen. En del av begrunnelsen kan også være avlastningsbehov for omsorgsytere. Riktig hjemmel ved tildeling av korttidsopphold er kommunehelsetjenesteloven § 2-1.

2. Underretting om vedtaket – forvaltningsloven § 27.
I samtlige oversendte saker som innvilger avlastning er det den pleietrengende, og ikke omsorgsyter (parten), som underrettes om vedtaket.

Vedtakene som innvilger tjenester, men i et mindre omfang eller til et annet tidspunkt enn omsøkt er i realiteten et delvis avslag på den fremsatte søknaden. Parten må underrettes om dette i vedtaket. Når parten ikke blir gjort oppmerksom på dette, vil partens rett til å klage på vedtaket i realiteten ikke fungere som tiltenkt. Det fremgår ikke i noen av de beskrevne vedtakene at den fremsatte søknaden er delvis avslått.

Slik det fremgår av punktene ovenfor er det påvist forhold som ikke er i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser i det fleste av de oversendte sakene.

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Finnmark vil derfor be Karasjok kommune gi en nærmere redegjørelse for hvordan dere vil følge opp bruddene på krav til lovlig og forsvarlig saksbehandling som er redegjort for ovenfor, slik at tilsvarende type feil ikke gjentar seg. Kommunen må rette disse feilene på en slik måte at det gir varig endring og slik at saksbehandlingen blir i samsvar med lov og forskrift.

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Finnmark ber om slik redegjørelse innen 22.11.10.

Det takkes for øvrig for godt samarbeid ved gjennomføring av tilsynet.

11.10.2010

Med hilsen

Karin Straume
fylkeslege 

Kristi Ingunn Aresvik Hals
rådgiver

 

 

Kopi til:
Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 Oslo