Helsetilsynet

Formålet med tilsynet er å undersøke at kommunene ivaretar behovet for avlastning for omsorgsytere som har omsorg for eldre. Avlastning hjemles i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav b, men overfor eldre kan avlastningsbehovet også dekkes gjennom korttidsplass etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3 dersom vilkårene for slik plass er oppfylt. Det kan kreves vederlag (egenbetaling) for kortidsplass, men ikke for et rent avlastningsopphold.

Tilsynet er et felles tilsyn etter både sosialtjenesteloven § 2-6 og helsetilsynsloven § 2 og utøves på vegne av både Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket. Dette tilsynet er en del av Helsetilsynets eldresatsing, og det ble samtidig utfør tilsyn med henholdsvis kommunens fastlege og systemrevisjon med kommunens arbeid med ernæring og demens. Det er skrevet egne rapporter fra disse tilsynene. 

For å få tilstrekkelig oversikt over kommunens praksis ble det under tilsynet gjennomgått både avlastningssaker etter sosialtjenesteloven og saker om tildeling av korttidsplass etter kommunehelsetjenesteloven. Saksbehandling av søknader om kortidsopphold faller utenfor tilsynet.

Tilsynet undersøkte om:

  • søknadene er tilstrekkelig utredet.
  • søknadene er individuelt vurdert.
  • vedtakene er tilstrekkelig begrunnet og vurdert.

Tilsynet ble gjennomført ved gjenomgang av 14 saker der det var innvilget kortidsopphold og 5 saker der det var innvilget avlastning de siste 2 år.

Resultat

I 6 av sakene der det var innvilget kortidsopphold, var det enten søkt om avlastning men innvilget kortidsopphold, eller det var ikke dokumentert hva det var søkt om. Vedtakene i disse sakene viser at avlastningsbehovet ikke er utredet og vurdert.

Vurdering av hjelpebehovet hos tjenestemottaker og omsorgsbelastningen hos omsorgsgiver var gjennomgående lite dokumentert. I sakene der det er innvilget avlastning, kan det synes tilfeldig at det er innvilget avlastning (og ikke kortidsopphold). I flere saker var søknaden ikke dokumentert. Det kan synes som om dette var muntlige søknader som ikke var nedtegnet.

I to av sakene var det fattet vedtaket etter at avlastningsoppholdet var startet.

Ovenstående er i strid med forvaltningslovens § 11 d om nedtegning av muntlige opplysninger, § 17 om utredning av saken, §§ 24 og 25 om krav til begrunnelse av vedtak og § 27 om underretning av vedtak.

Kommentar:

Fylkesmannen kan ikke ta stilling til om det var riktig å innvilge kortidsopphold i stedet for avlastning, men vi vil påpeke at kommunen i slike tilfeller formelt må avslå søknaden om avlastning når det er søkt om det. Et slikt avslag må begrunnes, jf forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Selv om det er mindre krav til begrunnelse i vedtak der søknaden innvilges, bør det gå frem hva vedtaket bygger på.

I følge forvaltningsloven § 27 er det bare i tilfeller der det er svært byrdefullt eller at saken haster at underretning om et vedtak kan gis muntlig. Kommunen må derfor gi et skriftlig vedtak straks behandling av søknaden er ferdigbehandlet.

Fylkesmannen ber om tilbakemelding fra Ringsaker kommune om hvordan kommunen vil sikre at søknader om avlastning for eldre blir korrekt behandlet. Vi ber om svar innen 30.09.10.

Med hilsen

Ellen Trosvik e.f
seksjonssjef

Nils Christian Faaberg
seniorrådgiver