Helsetilsynet

Tilsynet ble gjennomført 19.5.2010 og omfattet hvordan du gjennomfører utredning ved mistanke om mental svikt hos eldre og din medisinske oppfølging av personer med demens. Det omfattet også ditt samarbeid med kommunens pleie- og omsorgstjeneste på dette området.

Det betyr at dette er et tilsyn med en begrenset del av virksomheten din og ikke en total gjennomgang av praksisen.

Vi sendte en foreløpig rapport til deg 10.6.2010. Vi mottok svar fra deg datert 25.6.2010 der du påpeker at du ikke har startet acetylkolinesterasehemmer uten forutgående utredning. Det er riktig og vi har fjernet dette punktet fra den endelige rapporten. Vi vurderer det imidlertid slik at dette ikke endrer den samlede vurderingen.

Tilsynsaktiviteter

 

Tilsynet omfattet følgende aktiviteter:

  • et kort innledende orienteringsmøte
  • intervju
  • gjennomgang av 4 journaler
  • intern oppsummering for tilsynslaget
  • oppsummerende møte

Fra Helsetilsynet deltok ass. fylkeslege Sven Anders Haugtomt, seniorrådgiver/jurist Elisabeth Viken og rådgiver/sykepleier Sissel Engebakken

Regelverk

  • lov om statlig tilsyn med helsetjenesten
  • helsepersonelloven
  • fastlegeforskriften
  • journalforskriften

Om kriterier for tilsynet

En av de sentrale bestemmelsene i dette tilsynet er kravet i helsepersonelloven § 4 om at helsepersonell skal drive sin virksomhet forsvarlig. Forsvarlighetskravet er en såkalt rettslig standard. Den vil til enhver tid innrette seg etter de medisinsk-faglige anbefalinger som gis innenfor de aktuelle områdene. Det innebærer at det settes en minstestandard der det i noen grad godtas at man fraviker fra hva som er faglig godt før det anses uforsvarlig.

Denne bestemmelsen gir i seg selv ingen anvisning på hvordan forsvarlig utredning og oppfølging av demens skal være. Statens helsetilsyn har derfor utarbeidet en konkretisering og operasjonalisering av forsvarlighetskravet som vi bruker ved dette tilsynet. Disse kriteriene er basert både på hva som ligger i forsvarlighetskravet generelt og på faglige retningslinjer og lignende på området. For dette tilsynet er det bl.a. avholdt møter med sentrale personer i det allmennmedisinske fagmiljøet.

Utredning

Kriterier

Den samlede utredningen må omfatte:

  • anamnese med komparentopplysninger med vekt på:
    • reduserte intellektuelle og emosjonelle funksjoner
    • hukommelse
    • ADL-funksjoner
    • naturlige funksjoner
  • klinisk undersøkelse
    • vanlig status
    • orienterende nevrologisk undersøkelse
  • vurdering av behovet for tilleggsundersøkelser
    • kognitive tester (evt. i samarbeid med den kommunale pleie-og omsorgstjenesten (PLO))
    • blodprøver
    • CT/MR
  • diagnostisk og differensialdiagnostisk vurdering
  • Journalen skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger slik at legen kan utrede og følge opp pasienten over tid. Vurderinger og aktiviteter må beskrives, nevnes eller kunne forstås ut fra sammenhengen

Resultat

1. Pasientene blir stort sett henvist til spesialisthelsetjenesten for utredning. Det er lite spor av egne utredninger.

2. Journalnotatene er svært sparsomme.

Kommentar:

Det er ikke uforsvarlig å henvise alle til spesialistutredning, selv om det ikke kan anses som hensiktsmessig bruk av spesialisthelsetjenesten.

Oppfølging

Kriterier:

  • Pasient og pårørende informeres
  • pleie og omsorg informeres
  • AKH tilbys ved indikasjon
    • ved utprøving av AKH må det etableres ordninger med hyppige tilbakemeldinger fra pårørende eller PLO
    • ved videre behandling med AKH må det være oppfølging hver 4. – 6. måned
  • regelmessig oppfølging hver 6. – 12. måned for å
    • vurdere eventuelt progresjon av sykdommen
    • vurdere endring i hjelpebehov
    • vurdere utvikling av annen sykdom

Resultat

1. Oppfølgingen framsto som tilfeldig og lite strukturert. Journalføringen er så sparsom at det er vanskelig å følge utviklingen i pasientforløpet.

2. Ved utprøvning av AKH var et ikke etablert ordninger med hyppige tilbakemeldinger fra PLO selv om det var de som administrerte medikasjonen.

3. Det var ikke etablert strukturert oppfølging etter at utprøvning av AKH var over.

Samarbeid med pleie og omsorgstjenesten

Kriterier

  • Fastlegen samarbeider med kommunale tjenester ved behov
  • Fastlegen medvirker til hensiktsmessige og effektive samarbeidsordninger på systemnivå
  • Det er tydelig og klar arbeidsfordeling mellom lege og PLO på sentrale områder

Resultat

1. Det var ikke skriftlige rutiner for samarbeid med hjemmesykepleien, men det var utstrakt kontakt på telefon. Samarbeidet framsto ikke som strukturert i forhold til hva som skulle observeres og rapporteres.

2. Innholdet i denne kontakten er i svært liten grad journalført, slik at det ikke er dokumentert verken hva som var problemstillingen eller hva som ble avtalt. Dette gjør det også vanskelig å følge utviklingen i pasientforløpet.

Samlet vurdering

Din utredning og oppfølging av pasienter med demens eller mistanke om demens tilfredsstiller ikke på alle områder de krav som stilles til faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Dette representerer brudd på helsepersonelloven § 4. Selv om vi bare gikk gjennom journalene på 4 pasienter, mener vi resultatet tilsier at du må korrigere din praksis og sørge for bedre oppfølging av pasienter med mistanke demens og pasienter som har demenssykdom.

Oppfølging av tilsynet

Dette tilsynet vil ikke bli avsluttet før du har godtgjort at du har gjennomført tilstrekkelige endringer i din praksis. Vi ønsker derfor en rapport fra deg pr. 31.10.2010 der du redegjør for de endringer du har gjennomført og dokumenterer det ved å oversende kopi av inntil 5 journaler. Vi ønsker kun journalnotater for 2010.

Frist for svar er 15.11.2010.

Sven Anders Haugtomt
fung. fylkeslege

Elisabeth Viken
seniorrådgiver