Rapport fra stikkprøvetilsyn - avlastning for eldre 2010
Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.
Formålet med tilsynet er å undersøke at kommunene ivaretar behovet for avlastning for omsorgsytere som har omsorg for eldre. Avlastning hjemles i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav b, men overfor eldre kan avlastningsbehovet også dekkes gjennom korttidsplass etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3 dersom vilkårene for slik plass er oppfylt. Det kan kreves vederlag (egenbetaling) for kortidsplass, men ikke for et rent avlastningsopphold.
Tilsynet er et felles tilsyn etter både sosialtjenesteloven § 2-6 og helsetilsynsloven § 2 og utøves på vegne av både Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket. Dette tilsynet er en del av Helsetilsynets eldresatsing, og det ble samtidig utfør tilsyn med henholdsvis kommunens fastlege og systemrevisjon med kommunens arbeid med ernæring og demens. Det er skrevet egne rapporter fra disse tilsynene.
For å få tilstrekkelig oversikt over kommunens praksis ble det under tilsynet gjennomgått både avlastningssaker etter sosialtjenesteloven og saker om tildeling av korttidsplass etter kommunehelsetjenesteloven. Saksbehandling av søknader om kortidsopphold faller utenfor tilsynet.
Tilsynet undersøkte om:
- søknadene er tilstrekkelig utredet.
- søknadene er individuelt vurdert.
- vedtakene er tilstrekkelig begrunnet og vurdert.
Tilsynet ble gjennomført ved gjenomgang av 10 saker der det var innvilget kortidsopphold og 9 saker der det var innvilget avlastning de siste 2 år.
Resultat
I sakene som gjaldt avlastning var det gjennomgående manglende opplysninger om tjenestemottakers hjelpebehov og om omsorgssituasjonen. Vedtakene inneholdt i liten grad vurdering og begrunnelse. Vurdering og begrunnelse var imidlertid nærmere beskrevet i saksbehandlerprogrammet under fanen saksutredning.
I to av sakene var det søkt om regelmessig (rullerende) avlastning, men dette var ikke omtalt i vedtaket. I stedet var det gitt vedtak for hvert opphold. Det er også opplyst i vedtakene at det vil bli krevd vederlag, selv om dette i praksis ikke er innkrevd.
I vedtak om avlastning er det henvist både til sosialtjenesteloven § 4-2 og til kommunehelsetjenesteloven § 1-3.
Ovenstående er i strid med forvaltningslovens §§ 17, 24 og 25, og sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav b og § 11-2.
Kommentar
Når det er søkt om rullerende avlastningsopphold, må kommunen ta konkret stilling til dette i vedtaket.
Tjenestene må hjemles i riktig lov. Under tilsynet ble det fra kommune side påpekt at i det elektroniske saksbehandlersystemet Profil, er tjenestene avmerket som avlastning, og det derfor i praksis ikke blir innkrevd vederlag. Fylkesmannen vil understreke at det ikke er anledning til å kreve vederlag for avlastningsopphold, og at det derfor ikke må stå i vedtaket, uavhengig av om vederlaget innkreves eller ikke.
Selv om kravet til begrunnelse er mindre når søknad innvilges, bør det gå frem hva vedtaket bygger på.
Fylkesmannen ber om en beskrivelse fra Stor-Elvdal kommune om hvordan kommunen vil sikre at søknader om avlastning for eldre blir korrekt behandlet. Vi ber om svar innen 30.09.10.
Med hilsen
Ellen Trosvik e.f
seksjonssjef Nils Christian Faaberg
seniorrådgiver