Rapport fra tilsyn med behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd ved Helse Møre og Romsdal HF, Molde sjukehus, Klinikk for kirurgi og akuttmedisin, seksjon for ortopedi 2011

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter tilsyn ved Helse Møre og Romsdal HF, Molde sjukehus, Klinikk for kirurgi og akuttmedisin, seksjon for ortopedi i perioden 27.06.2011 – 14.09.2011.

Helsetilsynet i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2. Tilsynet inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomheten til Helsetilsynet i Møre og Romsdal, og er en del av tilsynsmyndighetenes satsing i perioden 2009-2012 på tilsyn med tjenester til eldre. Tilsynet gjennomføres i samarbeid med Helsetilsynet i Sør-Trøndelag og Helsetilsynet i Nord-Trøndelag.

Formålet med dette tilsynet er å undersøke om helseforetaket ivaretar viktige elementer i behandlingen av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd innen følgende områder:

• ventetid fra innleggelse til operasjon
• legemiddelbruk
• behandling av delir (delirium)
• kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus

Skrøpelige eldre pasienter har helseproblemer som gjør dem særlig sårbare og som gjør at det må tas særlige hensyn når de skal motta helsehjelp. Derfor må det fokuseres på pasientens totale helsetilstand, og ikke bare på selve hoftebruddet.

Tilsynet ble gjennomført som stikkprøvetilsyn hvor et utvalg pasientjournaler ble gransket. Mangelfulle journaler gir ikke uten videre tilstrekkelig grunnlag for å bedømme om behandlingen av denne pasientgruppen er forsvarlig eller ikke. Tilstrekkelig journalføring er imidlertid en forutsetning for at alt personell som er involvert i pasientbehandlingen har nødvendig informasjon, slik at helseforetaket kan gi pasientene faglig forsvarlig behandling. Derfor gir mangelfull journalføring grunnlag for berettiget bekymring for om praksis er forsvarlig.

Ved påviste regelverksbrudd forutsetter Helsetilsynet i Møre og Romsdal derfor at helseforetaket undersøker og analyserer om eventuell mangelfull journalføring også innebærer mangelfull pasientbehandling. Funn og forventet oppfølging av funn er beskrevet i rapportens kapittel 6. 

Rapporten omhandler bare de regelverksbruddene som ble avdekket under tilsynet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd.

 

2. Regelverk

• Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 (tilsynsloven).
• Lov om spesialisthelsetjenesten av 2. juli 1999 (spesialisthelsetjenesteloven).
• Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 (journalforskriften).
• Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 (internkontrollforskriften).

 

3. Beskrivelse av virksomheten

I Helse Møre og Romsdal har ortopedisk kirurgi ved samtlige 4 sykehus i helseforetaket. Ved Molde sjukehus er ortopedisk kirurgi lagt til Klinikk for kirurgisk og akuttmedisinsk, ortopedisk seksjon. Det opplyses under tilsynet at avdelingen har 13 sengeplasser. Avdelingen mottar og behandler både elektive pasienter og ”øyeblikkelig hjelp”-pasienter. Totalt opererte med diagnosekodene S72.0, S72.1 og S72.2 ved Molde sjukehus i 2010 var 129. Av tilsendt dokumentasjon fremkommer at 2 av disse ventet lengre enn 48 timer på operasjon. 

 

4. Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsyn ble utsendt 27.06.2011.

Kontaktperson Vidar Hagerup, kvalitetssjef, Helse Møre og Romsdal HF.

Journalgjennomgang 14.09.2011: Det ble gjennomgått 40journaler til skrøpelige pasienter som var blitt operert for hoftebrudd - klassifisert i ASA klasse 3 eller 4 og som hadde fylt 80 år ved operasjonstidspunktet. Journalene som ble gjennomgått var fra tidsrommet 01.04.2010 – 31.07.2011.

Sluttmøte/sluttsamtale ble gjennomført 14.09.2011 med følgende person(er):

Avdelings-/klinikksjef Ingrid Vasdal

Enhetsleder Kirsti M. Hamar    

Enhetsleder lege/seksjonsoverlege ortopedi Jens M. Stutzer

Rådgiver/leder kvalitetsråd Marianne Johansen

Kontorleder Eldrid Seim Fuglset.

Tilsynslaget bestod av:

Revisjonsleder/seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold

Ass. fylkeslege Cato Innerdal

Observatør/seniorrådgiver Aud Frøysa Åsprang (Statens helsetilsyn)

5. Hva tilsynet har undersøkt

5.1 Ventetid fra innleggelse til operasjon

Andelen av pasienter med hoftebrudd som opereres innen 48 timer, er nasjonal kvalitetsindikator, med et eget rapporteringssystem. Det innebærer både at det skal foreligge en oversikt over hvor lang ventetiden er på det enkelte sykehus, og hvor mange pasienter som venter utover 48 timer. Internasjonale retningslinjer anbefaler ofte operasjon innen 24 timer, noe som også anbefales i ”Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd”. Kvalitetsindikatoren må betraktes som en yttergrense slik at overtredelse uten tilstrekkelig medisinsk begrunnelse vurderes som et brudd på spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

 

5.2 Legemiddelbruk

Når pasienter legges inn på sykehuset, overtar sykehusets personell ansvaret for all helsehjelp som ytes, inkludert legemiddelbehandling og -håndtering. Før operasjonen er det nødvendig å innhente opplysninger om pasientens legemiddelbruk. Hvis det er mistanke om uheldige legemidler eller legemiddelkombinasjoner, må ansvarlig lege på sykehuset vurdere om det er nødvendig å foreta seg noe med det samme, eller om problemstillingen skal overlates til fastlege/sykehjemslege. Dersom pasienten ikke bruker noen faste medisiner, skal også det nedtegnes i journalen. Det skal ved utskriving gis skriftlige opplysninger om hvilke legemidler pasienten bruker, dosering og eventuell informasjon om behovsregulering. Eventuell vurdering av pasientens legemiddelbruk skal videreformidles.

 

5.3 Behandling av delir

Delir er en vanlig komplikasjon ved hoftebrudd, og er assosiert med økt sykelighet og dødelighet. Utvikling av delir er en markør for underliggende skrøpelighet, men også en skadelig tilstand i seg selv. Delir kan oppstå før eller i forbindelse med innleggelsen, i ventetiden på operasjon eller postoperativt, men har god prognose ved rask utredning og behandling. Man skal få mistanke om delir ved endringer i pasientens mentale tilstand, uoppmerksomhet, desorganisert tankegang eller endret bevissthetsnivå. For å forhindre varig hjerneskade må årsakene finnes raskt og korrigeres så langt det er mulig.

 

5.4 Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus

I følge nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring skal alle pasienter i spesialisthelsetjenesten vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret. I mange tilfeller vil det ikke være den avdelingen som behandler hoftebruddet som har ansvar for å følge opp eventuelle ernæringsproblemer. Sykehuset har imidlertid ansvar for at eventuelle ernæringsproblemer og igangsatte tiltak blir kommunisert videre til den instans som har ansvar for oppfølging av pasienten etter utskriving eller overføring.

6. Funn og oppfølging av funn

6.1 Vurdering av brudd på myndighetskrav i forhold til ventetid fra  innleggelse til operasjon

De fleste pasientene opereres innen 24 timer. Av utvalget på 40 journaler som ble gjennomgått, var tre pasienter operert mellom 24 og 48 timer. En pasient i utvalget ventet over 48 timer - årsak var medisinsk begrunnet.

På bakgrunn av de gjennomgåtte journalene finner Helsetilsynet at virksomheten ved Molde sjukehus er i samsvar med myndighetskravene hva angår ventetid fra innleggelse til operasjon. 

 

6.2 Vurdering av brudd på journalforskriften i forhold til dokumentasjon av legemiddelbruk, delir og ernæringsstatus

6.2.1 Legemiddelbruk

Informasjon om pasientens faste medikamenter framkom i innkomstjournal/kurve. Unntaksvis var slik informasjon ikke tilgjengelig ved innleggelse, men da var det journalført at ytterligere informasjonsinnhenting var nødvendig. Av kurve kan det synes som om dette var gjennomført. Sju epikriser manglet informasjon om hvilke medikamenter pasienten sto på ved utskrivningstidspunktet. Videre viste fem journaler at det var endringer i medikamentlisten fra innleggelse til utskriving (nye, seponerte eller doseregulering) hvor bakgrunn ikke er beskrevet. En epikrise inneholder store avvik fra gjeldende kurve. Journalgjennomgangen viste at hovedtyngden av pasienter brukte mer enn fem legemidler. Det foreligger kun en vurdering av polyfarmasi, men de endringer som ble gjort i forbindelse med medisinsk tilsyn ble ikke videreført i epikrise. Epikrisens medikamentinformasjon er i hovedsak identisk med det som framgår av innkomstjournal. Behovs­medisiner under opphold var bare unntaksvis beskrevet i epikrise.

 

6.2.2 Behandling av delir

Ingen av de gjennomgåtte journalene har en reell vurdering i forhold til problematikk omkring forvirring/delir. I enkelte journalnotat (sykepleienotat eller innkomstjournal) er det nedtegnet observasjoner som kan tilsi at delir kan være en forklaring på de beskrevne symptomer. Dette er ikke dokumentert fulgt opp videre. Det fremgår ikke av noen epikriser om pasienter er utskrevet med delir.

 

6.2.3 Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus

Ingen av de 40 journalene som ble gjennomgått hadde informasjon om at det var gjennomført en kartlegging av ernæringssituasjonen. Høyde og vekt var dokumentert i anslagsvis halvparten av innkomstjournalene, men i liten grad dokumentert i kurve/anestesijournal. Det fremkommer ikke om det var iverksatt individuelle tiltak for pasienter som i sykehistorien hadde redusert matlyst og/eller vekttap. I epikriser fremkom det ikke beskrivelse av pasientens ernæringstilstand/-status.

De beskrevne manglene er brudd på kravene i journalforskriften §§ 8 og 9, jf. spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-2 og 3-2. Påviste regelverksbrudd knyttet til mangler i journalføringen gir ikke alene et tilstrekkelig grunnlag for å bedømme om helseforetakets praksis ved behandling av skrøpelige eldre med hoftebrudd er mangelfull. Manglene i journalføringen gjør imidlertid at Helsetilsynet i Møre og Romsdal er stiller spørsmål ved om sykehusets mangelfulle journalføring gjenspeiler den faktiske praksis på de undersøkte områdene, og følgelig om sykehusets behandlingav skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd er faglig forsvarlig. 

6.3 Har helseforetaket tilstrekkelig fokus på legemiddelbruk, behandling av delir og pasientenes ernæringsstatus i forbindelse med behandling av skrøpelige eldre med hoftebrudd?

6.3.1 Legemiddelbruk

Polyfarmasi defineres som samtidig bruk av mer enn fem reseptpliktige og/eller ikke-reseptpliktige legemidler, forskrivning av flere medikamenter enn det som er klinisk indisert og/eller et regime som inneholder minst ett unødvendig medikament. Internasjonale og nasjonale studier viser at bruk av for mange medikamenter kan bety problemer med bivirkninger og interaksjoner mellom medikamenter.

Ved gjennomgang av 40 journaler ble det funnet at pasienters legemiddelbruk var dokumentert i innkomstjournal. Sju epikriser manglet dokumentasjon på pasientens legemiddelbruk. Journalgjennomgangen viste at hovedtyngden av pasienter brukte mer enn fem legemidler.  I kun en av 40 journaler var det dokumentert gjennomgang av pasientens legemiddelbruk på bakgrunn av risiko ved polyfarmasi.

 

6.3.2 Behandling av delir

Bakgrunnen for at tilsynsmyndigheten reiser dette spørsmålet er at studier viser at delir er en vanlig komplikasjon ved hoftebrudd. Forekomsten av delir fremstilles noe forskjellig i de ulike studiene. En norsk studie fra Diakonhjemmet i Oslo påviste delir hos halvparten av hoftebruddpasienter over 65 år i løpet av fem dager etter inngrepet. Delir kan oppstå både før, under og etter operasjon ved hoftebrudd, og kan få alvorlige konsekvenser hvis det ikke blir diagnostisert og behandlet.

Ved gjennomgang av 40 journaler ble det ikke funnet dokumentasjon på observasjoner, utredning eller tiltak/behandling av delir. Der det var journalført spørsmål om delir eller var beskrevet symptomer som kunne tilsi mulig delir, ble dette ikke fulgt opp videre.

 

6.3.3 Vurdering av ernæringsstatus

Studier har vist at underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesensen og gir økt dødelighet. Sykdom er i Norge den viktigste årsaken til underernæring, men manglende kunnskap, interesse og oppmerksomhet blant helsepersonell om ernæringsstatus og – behov er en betydelig medvirkende faktor til at ernæringsstatus forringes ytterligere under et sykehusopphold.

Ved gjennomgang av 40 journaler ble det ikke funnet dokumentasjon på at det er gjennomført kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen. Funnet reiser spørsmål om helseforetaket har tilstrekkelig fokus på ernæringssituasjonen som en mulig risikofaktor ved behandling for og rehabilitering etter hoftebrudd. 

 

7. Oppfølging av funn

Funnene reiser spørsmål om helseforetaket har tilstrekkelig fokus på legemiddelbruk, diagnostisering og behandling av delir og pasientenes ernæringsstatus som en mulig risikofaktor ved behandling av skrøpelige eldre med hoftebrudd.

Helsetilsynet i Møre og Romsdal ber om at:

1. Helseforetaket undersøker og analyserer hvorfor virksomheten har regelverksbrudd i forhold til forskrift om pasientjournal, jf punktene 6.2.1, 6.2.2 og 6.2.3

2. Helseforetaket analyserer om brudd på journalplikten også innebærer mangelfull praksis ved behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd som omtalt under punkt 6.2

3. Helseforetaket vurderer sin egen praksis når det gjelder å vurdere og følge opp pasienters legemiddelbruk i forbindelse med behandling av hoftebrudd, herunder om virksomheten har nødvendig kunnskap om og fokus på temaet, jf punkt 6.3.1

4. Helseforetaket vurderer sin egen praksis når det gjelder å vurdere og følge opp delir eller symptomer på delir i forbindelse med behandling av hoftebrudd, herunder om virksomheten har nødvendig kunnskap om og fokus på temaet, jf punkt 6.3.2

5. Helseforetaket vurderer sin egen praksis når det gjelder å vurdere og følge opp pasienters ernæringsstatus i forbindelse med behandling av hoftebrudd, herunder om virksomheten har nødvendig kunnskap om og fokus på temaet, jf punkt 6.3.3.

Helsetilsynet i Møre og Romsdal ber om få tilsendt:

Helseforetakets resultat av årsaksanalysen, samt en handlingsplan for hvordan helseforetaket skal sørge for å endre sin praksis slik at myndighetskravene etterleves, jf pkt. 1 ovenfor.

Helseforetakets analyse av om hvorvidt brudd på journalforskriften også innebærer mangelfull praksis, jf pkt. 2 ovenfor.

Helseforetakets vurdering av egen praksis vedr å vurdere og følge opp områdene legemiddelbruk, delir og ernæringsstatus, Jf pkt. 3-5 ovenfor.

Internkontrollen, ledelsens styring og oppfølging av denne delen av pasientbehandlingen, må avspeiles både i årsaksanalysen og i handlingsplanen.

Tidsfrist for innsending av etterspurte dokumenter er  01.12.2011.

Hva kreves for at tilsynet skal avsluttes?

Tilsynet avsluttes ikke før helseforetaket har iverksatt planlagte tiltak i handlingsplanen, samt kontrollert og dokumentert at de korrigerende tiltak har hatt ønsket effekt. Videre at behandling av skrøpelige eldre hoftebruddpasienter er faglig forsvarlig og underlagt tilstrekkelig styring og oppfølging fra helseforetakets side. Ved oppfølging av regelverksbruddene vil Helsetilsynet i Møre og Romsdal ved behov kunne foreta kontroller av helseforetakets praksis og/eller iverksatte tiltak.