Helsetilsynet

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nord-Trøndelag


Oppfølging av tilsynet
I dette tilsynet ble det ikke funnet avvik fra lov eller forskrift. Tilsynet er derfor avsluttet.

 

Regelverk:

  • Lov av 19.11.82 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene - kommunehelsetjenesteloven.
  • Lov av 13.12.91 nr. 81 om sosiale tjenester mv. – sosialtjenesteloven.
  • Lov av 02.07. 99 nr. 64 om helsepersonell mv. – helsepersonelloven.
  • Lov av 02.07. 99 nr. 63 om pasientrettigheter – pasientrettighetsloven.
  • Lov av 10.02. 67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker – forvaltningsloven.
  • Forskrift av 23.12.04 nr. 1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven.
  • Forskrift av 20.12.02 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.
  • Forskrift av 27.06.03 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.
  • Forskrift av 28.06.01 nr. 765 om habilitering og rehabilitering.

Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Dokumentunderlag
4. Gjennomføring
5. Reviderte områder
6. Funn
7. Deltakere ved tilsynet

Sammendrag

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte den 17. og 18. september 2007 tilsyn med kommunale helse- og sosialtjenester til voksne personer med psykiske lidelser i Frosta kommune.

Systemrevisjonen omfatter følgende områder:

  • Oppstartsfasen – håndtering av nye henvendelser, planlegging og beslutninger
  • Iverksettingsfasen – fra planer, beslutninger og vedtak til konkrete tjenester og tiltak
  • Oppfølgingsfasen – oppfølging av tjenestemottakere, revurdering og justering av tjenester

Formålet med tilsynet er å fokusere på områder som kan forbedres og som er viktige for den målgruppe som dette tilsynet omfatter.

Feil og mangler framkommer i form av merknader (nærmere definert under pkt 1).

Merknadene er dels knyttet til sider ved saksbehandlingen som kan forbedres, og dels til at ansvarsforhold kan gjøres tydeligere. Dette er anbefalinger, ikke pålegg.

Det ble ikke funnet avvik.

Det ble gitt åtte merknader:

Merknad 1:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å utarbeide rutiner for avvikshåndtering.

Merknad 2:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å synliggjøre koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen.

Merknad 3:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere brukermedvirkning.

Merknad 4:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å gi generell informasjon til aktuelle brukere (hjemmeside, brosjyrer og lignende).

Merknad 5:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere samtykke fra bruker før taushetsbelagte opplysninger deles i tverrfaglige fora.

Merknad 6:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere i vedtak de tjenester som ytes av psykiatrisk sykepleier.

Merknad 7:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å utvikle rutiner for håndtering av fravær av nøkkelpersoner.

Merknad 8:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere evaluering og oppdatering av individuelle planer.

Dato: 21.11.07

Mariann Markussen
Revisjonsleder

Tor-Finn Granlund
Revisor

Kirsti K. Mørkved
Revisor

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter tilsyn i Frosta kommune i perioden 09.03 – 18.09.07, gjennomført av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nord-Trøndelag. Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2007 med kommunenes tjenester til voksne personer med psykiske lidelser, utført på oppdrag fra Statens helsetilsyn

Formålet med tilsynet er å vurdere om virksomheten ivaretar bestemte lovkrav innenfor de tema tilsynet omfatter. Se nærmere om dette i kapittel 5.

Dette tilsynet omfatter både helsetjenester etter helselovgivningen som er underlagt tilsyn fra Helsetilsynet i fylket og sosiale tjenester etter sosialtjenesteloven som er underlagt tilsyn fra Fylkesmannen. Sammenheng og helhet i tjenestetilbudet er blant de mest kritiske faktorene ved tjenesteyting til personer med psykiske lidelser. Statens helsetilsyn har derfor gitt Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket i oppdrag å gjennomføre et felles tilsyn med dette tjenestetilbudet.

Fylkesmannen som ansvarlig for tilsynet med sosialtjenesten og Fylkeslegen som ansvarlig for tilsynet med helsetjenesten, har oppnevnt ett felles tilsynslag for å gjennomføre tilsynet. Det er utarbeidet en felles rapport.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Ved denne tilsynsmetoden undersøkes om virksomheten gjennom sin internkontroll sikrer at tjenestene er i henhold til kravene i lovgivningen.

Rapporten omhandler merknader som er avdekket under revisjonen.

  • Avvik - mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
  • Merknad - forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensiale.

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Frosta er den minste kommunen i areal i Nord-Trøndelag med sine 75 km2. Antall innbyggere er ca 2500. Frosta er en typisk landbrukskommune med svak befolkningsvekst de siste fem årene. Ifølge offentlige statistikker for 2006 synes Frosta å ha en liten overrepresentasjon av psykiske og psykososialt relaterte tilstander sammenlignet med tilsvarende kommuner.

Det administrative ansvaret for tjenestene til voksne psykisk syke er delt mellom enhet Pleie og omsorg og enhet Helse-, sosial- og barneverntjenester. Enhet Pleie og omsorg har ansvaret for institusjoner, hjemmetjenester, vernet bolig og aktivitetssenter og har, ifølge kompetanseplanen for enheten, totalt 53,22 årsverk fordelt på 106 ansatte. Enhet Helse-, sosial- og barneverntjenester har ansvaret for lege/fysioterapi, helsestasjon/psykiatri, barnevern- og sosialtjeneste. Koordinerende funksjon for habilitering og rehabilitering er lagt til enhet Pleie og omsorg. I tillegg finnes et bredt, tverrfaglig team som møtes et par ganger i året. Ledende fysioterapeut fungerer som rehabiliteringskoordinator. Ansvar for samordning av individuelle planer har avdelingsleder for tiltak funksjonsnedsettelse.

Psykiatritjenesten i kommunen er underlagt enhet Helse-, sosial- og barneverntjenester og består av psykiatrisk sykepleier i 100 % stilling, og to fagpersoner knyttet til Sommerstua dagsenter; psykiatrisk hjelpepleier og aktivitør. Begge deler er lavterskeltilbud.

Frostatunet (sykehjemmet) har egen psykiatrisk sykepleier. Helsestasjonen har barnepsykiatrisk kompetanse. Det samme har barneverntjenesten som kan stille opp med ressurser overfor voksne som har behov for det. Sosialkontoret tilbyr økonomisk veiledning. Kontoret har erfaring fra arbeid med psykososiale problemstillinger og rus.

Alle instanser har jevnlige samarbeidsmøter med kommunens leger. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten er i hovedsak knyttet til enkeltsaker. Det foreligger imidlertid planer om veiledningstilbud til psykiatriske sykepleiere i små kommuner som jobber alene. Frosta er inkludert, sammen med Tydal og Meråker. Tidspunkt for oppstart er imidlertid ikke avklart.

Sommerstua dagsenter er et dagtilbud primært for mennesker med et psykisk helseproblem, men er også åpen for andre som har et kontaktbehov. Dagsenteret har ca. 20 brukere. Psykiatrisk sykepleier er faglig leder og veileder for dagsenteret. Aktiviteter som tilbys er blant annet maling, sying, data og biljard. Individuell tilpassing vektlegges.

Brukerundersøkelse høsten 2006 i forhold til tilbud som gis fra psykiatrisk sykepleier og dagsenteret viser stort sett positive tilbakemeldinger. Kommunen ønsker å benytte seg av brukerundersøkelser også fremover, for eksempel gjennom ”BrukerSpørBruker” i regi av Mental Helse.

Brukermedvirkning på systemnivå ønskes videre ivaretatt blant annet gjennom forslag om faste dialogmøter to ganger per år mellom brukerorganisasjonen Mental Helse og administrasjonen i Frosta kommune.

Elvarheim bofellesskap består av seks boliger med døgnbemanning for personer med en psykisk utviklingshemming. Noen av brukerne er også i behov av psykiatritjenester.

Varpet dagsenter er primært tilrettelagt for personer med en psykisk utviklingshemming og kan gi et tilbud til inntil syv brukere. Dagsenteret har som mål å tilby brukerne en meningsfull hverdag.

”Inn på tunet” er et samarbeidsprosjekt mellom sosialkontoret og en lokal gård. Gården gir et tilbud til voksne som har ulike vansker og har behov for en arena for mestring og aktivitet.

3. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

Se vedlegg, s. 14.

Korrespondanse mellom virksomheten og tilsynsmyndighetene:

  • Brev fra Fylkesmannen/Helsetilsynet i fylket datert 09.03.07: Varsel om tilsyn
  • Dokumentasjon fra kommunen, mottatt 04.04.07

4. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 09.03.07.

Formøte ble ikke avholdt.

Åpningsmøte ble avholdt 17.09.07.

Intervjuer
16 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner
Følgende verifikasjoner ble gjennomført:

  • Gjennomgang av tilsendt dokumentasjon (seks dokumenter)
  • Gjennomgang av mapper for tjenestemottakere (13 mapper)
  • Intervjuer: 16 personer
  • Gjennomgang av dokumentasjon fremlagt under tilsynet:
    Kompetanseplan for enhet Pleie og omsorg
    Langsiktige mål for økonomiplanperioden 2007-2010 K. plan
    Søknadsskjema i forhold til tjenester – enhet for Pleie og omsorg
    Kommunens vedtak i forhold til plassering av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Sluttmøte ble avholdt 18.09.05

5. Reviderte områder

Tjenesteyting til voksne personer med psykiske lidelser involverer ofte store deler av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Ved dette tilsynet er det under hvert av temaene nedenfor lagt særlig vekt på å avklare om kommunen følger opp regelverket i forhold til:

  • Brukermedvirkning
  • Koordinering mellom forskjellige tjenester
  • Individuelt tilpassede tjenestetilbud til den enkelte
  • Faglig forsvarlig tjenesteyting

For å undersøke forskjellige deler av kommunens tjenester til målgruppen er det satt opp aktuelle problemstillinger langs en tidslinje under betegnelsene: oppstart, iverksettelse og oppfølging.

Oppstartsfasen

Tilsynet har undersøkt om kommunen:

  • Fanger opp og vurderer nye henvendelser
  • Foretar en tilstrekkelig og koordinert utredning av tjenestebehovet
  • Fatter beslutninger/vedtak som tilrettelegger for tjenester og tiltak

Iverksettingsfasen

Tilsynet har undersøkt om kommunen:

  • Omsetter beslutninger og vedtak i konkrete, tilrettelagte tjenester og tiltak

Oppfølgingsfasen

Tilsynet har undersøkt om kommunen:

  • Sikrer tilstrekkelig stabilitet og kontinuitet i tjenesteytingen slik at tjenestemottakeren opplever forutberegnelighet og trygghet i sin hverdag
  • Sikrer at nye eller endrede tjenestebehov fanges opp og at nødvendige endringer foretas på en samordnet måte.

6. Funn

Det ble funnet åtte merknader på reviderte områder.

Generelt:

Merknad 1:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å utarbeide rutiner for avvikshåndtering.

Generell kommentar:
Kommunen må ha ordninger som sikrer at problemer/avvik/uønskede hendelser som oppstår rapporteres videre og følges opp. Kommunen må sikre at alle tjenesteytere kjenner reglene for avvikshåndtering og informeres om de eventuelle endringer som foretas etter at avvik er meldt inn.

Spesiell kommentar:
Intervjuer, gjennomgang av brukermapper, samt innsyn i kommunens elektroniske datasystem, viser at

  • Kommunens avvikssystem ikke fullt ut synes å dekke bredden i tjenesteytingen. Rutiner for avvikshåndtering synes mest utbredt i forbindelse med konkrete målbare hendelser som medikamenthåndtering og hjemmesykepleietjenester for øvrig. Rutiner for avvikshåndtering er i noe mindre grad utarbeidet i forhold til tjenester som innvilges med hjemmel i sosiallovgivningen.
  • Enkelte ansatte synes lite kjent med rutinene for avvikshåndtering. Dette gjelder spesielt tjenesteytere langt ute i tilbudsrekken, herunder støttekontakter.
  • Oppfølging av avvik i forhold til deler av tjenesteytingen synes å kunne bedres, tilbakemelding til melder uteblir i noen grad.

Kommunen bør utarbeide klare rutiner som dekker bredden i tjenesteytingen og sikrer at disse blir gjort kjent for alle ansatte. Melder av avvik må i større grad få tilbakemelding i forhold til prosessen ved meldt avvik og eventuelle tiltak som iverksettes for å forebygge at lignende hendelser skjer på nytt.

Merknad 2:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å synliggjøre koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen.

Generell kommentar:
Med habilitering og rehabilitering siktes det til prosesser som har som mål å heve tjenestemottakerens funksjonsnivå i forhold til både somatiske og psykiske lidelser. Tjenestene skal bidra til at mennesker med psykiske lidelser mestrer eget liv; - i egen bolig og i arbeid/utdanning og/eller i forbindelse med annen meningsfull aktivitet. Kommunen må sørge for å avklare hvem som har ansvaret for de forskjellige oppgavene og at denne interne organiseringen er kjent blant de involverte.

Spesiell kommentar:
Funksjonen som koordinerende enhet i Frosta kommune er formelt lagt til Enhetsleder Pleie og Omsorg.

Det fremgikk av intervjuene at flere ansatte var usikre på hvor koordinerende enhet var plassert i kommunen og hvilke funksjoner enheten hadde. Usikkerheten kan forplante seg ved at tjenestene oppleves som lite synlige og tilgjengelige også for brukere og samarbeidspartnere.

Kommunen bør sørge for at funksjonen som koordinerende enhet tydelig- og synliggjøres for samarbeidspartnere og for alle som bor i eller oppholder seg i kommunen, herunder psykisk syke, slik at aktuelle tjenester i større grad fremstår som tilgjengelige. Dette er særlig viktig i saker der mange tjenesteytere er involvert, jf målgruppen for dette tilsynet.

Merknad 3:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere brukermedvirkning.

Generell kommentar:
For at prosessen omkring et tjenestetilbud skal være forsvarlig må kommunen legge til rette for at tjenestemottaker medvirker. Slik medvirkning er avgjørende for at tjenestetilbudet skal kunne tilpasses individuelt. Det må avklares med tjenestemottaker og eventuelt pårørende/hjelpeverge hvilke behov tjenestemottaker har og hva som er ønskede og relevante tjenester. Retten til medvirkning gjelder både hvilke tjenester og tiltak som kan være aktuelle, på hvilken måte tjenestene skal utformes, omfanget av tjenestene og eventuelle endringer i tjenestebehovet.

IPLOS ble obligatorisk innført i alle landets kommuner fra 01.03.06. Det er først og fremst tjenestemottaker selv som skal gi opplysninger i forbindelse med IPLOS-registrering, men i noen tilfeller har vedkommende selv ikke muligheter for å kunne gi relevant informasjon. I disse tilfellene må informasjon innhentes fra andre, i første rekke fra pårørende eller hjelpeverge.

Spesiell kommentar:
Intervju og gjennomgang av brukermapper viser at kartlegging av tjenestebehov gjennom IPLOS er dokumentert for noen brukere. Dokumentasjon på annen brukermedvirkning, fra tjenestemottaker selv eller pårørende/hjelpeverge, er vanskelig å finne. Kun et lite fåtall av de aktuelle brukerne har fått utarbeidet individuell plan.

Tjenestemottakers egne oppfatninger og ønsker er uansett i liten grad skriftlig nedfelt i eksisterende individuelle planer spesielt og i saksdokumenter generelt. Søknad om tjenester fra tjenestemottaker selv eller pårørende/hjelpeverge ligger sjelden i brukers mappe, tjenestemottakers egne ønsker er derfor lite synliggjort.

Kommunen har en utfordring hva angår å dokumentere på hvilken måte brukermedvirkning skjer når dette ikke synliggjøres gjennom IPLOS, elektronisk journal eller gjennom bruk av individuell plan.

Tilsynsmyndighetene presiserer at kommunen skal benytte IPLOS i forbindelse med kartlegging av den enkelte brukers tjenestebehov. Kommunen bør også overfor de aktuelle tjenestemottakerne gjør rede for retten til individuell plan på en slik måte at tjenestemottaker forstår sin rett, hvilke fordeler planarbeidet vil gi, og konsekvenser for flyt av ellers taushetsbelagte opplysninger. Kommunens redegjørelse overfor den enkelte bør dokumenteres. Det bør også fremgå om tjenestemottaker takker nei til å få en individuell plan og eventuelt årsaken til dette. Søknader, eller annet skriftlig materiale som indikerer brukermedvirkning bør ligge i den enkelte brukers mappe.

Oppstartsfasen:

Merknad 4:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å gi generell informasjon til aktuelle brukere (hjemmeside, brosjyrer og lignende).

Generell kommentar:
Kommunale tjenester kan være så komplekst organisert at det er vanskelig å vite hvor man skal henvende seg. Videre er det en risiko for at de enkelte tjenesteområdene bare ser sitt eget ansvar og ikke på kommunens plikt til å yte tjenester som helhet. Dette kan føre til at henvendelser avvises fordi de rettes til ”feil” instans eller at behov ikke sees i sammenheng og tjenestetilbudet blir fragmentert og mangelfullt. Personer med alvorlig psykisk sykdom vil ha særlige problemer med å hevde sine rettigheter overfor kommunale instanser, manglende tilgjengelighet øker risikoen for at søker ikke får et forvarlig tjenestetilbud. Samtidig vil konsekvensene av et utilstrekkelig tjenestetilbud kunne være alvorlige.

Spesiell kommentar:
Intervju og søk på internett viser at kommunens hjemmeside ikke er oppdatert og derfor ikke informerer godt nok om blant annet retten til individuell plan. Ansatte var usikre på om den informasjonen som fremkom på hjemmesiden hadde noen funksjon overfor målgruppen. Tilsynsmyndighetene ble orientert om at kommunen har bestilt ny web-løsning for dette. Ansatte var generelt usikre på hvilket informasjonsmateriell som fantes i kommunen. Befaring på servicekontoret viser at skriftlig informasjon ikke er tilgjengelig der. Heller ikke legekontoret distribuerer skriftlig informasjonsmateriell.

Kommunen bør sørge for at ressurser, herunder IT-ressurser, gjøres tilgjengelige slik at aktuell informasjon når den aktuelle målgruppen.

Merknad 5:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere samtykke fra bruker før taushetsbelagte opplysninger deles i tverrfaglige fora.

Generell kommentar:
God informasjonsutveksling er en forutsetning for å få til koordinerte tjenester. Det forutsettes at reglene om taushetsplikt og samtykke følges. Hovedregelen er at tjenestemottakere skal samtykke før sensitive opplysninger spres til andre. Kravet om samtykke gjelder imidlertid ikke for pasienter underlagt psykisk helsevern.

Målgruppen alvorlig psykisk syke har ofte behov for tjenester fra flere instanser. Informasjonen som skal deles kan også være svært sensitiv og utleverende. Kommunen må derfor sikre at reglene om samtykke følges nøye slik at taushetsplikten ivaretas.

Spesiell kommentar:
Gjennomgang av brukermapper viser at samtykke fra bruker (eventuelt fra pårørende/hjelpeverge hvis samtykkekompetanse mangler), ikke gjennomgående kan dokumenteres.

Kommunen bør innføre rutiner som sikrer at samtykke innhentes regelmessig i de tilfeller dette er nødvendig.

Iverksettingsfasen:

Ingen funn.

Oppfølgingsfasen:

Merknad 6:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere i vedtak de tjenester som ytes av psykiatrisk sykepleier.

Generell kommentar:
Skriftlige vedtak vil i høyere grad sikre brukernes rettssikkerhet. Det vil gjøre tjenestene forutsigbare og gi brukerne en reell klagemulighet. Vedtak bør så langt det er mulig utformes slik at mottakeren vet hvilke tjenester som skal gis, omfang og når de skal gis. Ved å gi konkrete vedtak på tjenester synliggjør man kommunens kapasitetsbehov på området og sikrer derigjennom brukernes rett til forsvarlige tjenester. Manglende konkretisering av vedtak vanskeliggjør en registrering av svikt i tjenesteutførelsen som avvik.

Spesiell kommentar: Intervjuer og gjennomgang av brukermapper viser at tjenester i noen grad innvilges uten at det fattes vedtak om dette. Dette gjelder blant annet tjenester som utføres av psykiatrisk sykepleier. Det kan synes som om psykiatrisk sykepleier i praksis også yter tjenester som kan ytes av andre, for eksempel av støttekontakt.

I de vedtak som er fattet kan begrunnelsenes innhold variere når det gjelder faktabeskrivelse og hvilke faglige vurderinger som er lagt til grunn. Videre kan vedtakene bli tydeligere hva angår tjenestens innhold, omfang og varighet. I noen grad nyttes ”åpne vedtak” (uten konkret angivelse av tid, m.m.), noe som svekker oversikt og forutsigbarhet for tjenestemottaker. Konkret angivelse av start- og sluttdato for tjenesten kan dessuten bidra til å sikre jevnlig evaluering. Tilsynsmyndighetene gjør spesielt oppmerksom på at hjemmesykepleie, herunder tjenester som ytes av psykiatrisk sykepleier i hjemmet, skal vedtaksfattes.

Kommunen bør synliggjøre tjenester gjennom konkrete vedtak. Tjenester som kan utføres av andre enn nøkkelpersoner (som psykiatrisk sykepleier) bør legges til andre slik at kommunens samlede kapasitet utnyttes bedre. Kommunen kan på en relativt enkel måte utarbeide maler som sikrer at innholdet i/formen på vedtakene tilfredsstiller de krav som er nedfelt i eller i medhold av forvaltningsloven og særlovgivningen.

Merknad 7:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å utvikle rutiner for håndtering av fravær av nøkkelpersoner.

Generell kommentar:
Kravet til kompetanse må knyttes direkte til det ansvar og de oppgaver den enkelte ansatte skal ivareta. Gjennom organisering og turnusplanlegging må kommunen sikre at det til enhver tid finnes tilstrekkelig faglig kompetent bemanning. Kommunen må ha systemer som sikrer kontinuitet og stabilitet i tjenestene selv om det er utskifting av personell, omorganiseringer, helger og kvelder, høytider og ferieavviklinger, eller bortfall av sentrale tjenesteytere.

Spesiell kommentar:
Frosta kommune har en psykiatrisk sykepleier som jobber spesielt i forhold til målgruppen. Intervjuer viser at en del av tjenestene kan stå i fare for å stanses dersom hun blir fraværende, spesielt dersom hun blir fraværende over lang tid. Det samme gjelder støttekontaktordningen; - ved støttekontaktens fravær, spesielt i forhold til alvorlig psykisk syke som kan utagere, er risikoen stor for at tilbudet om støttekontakt må stanses i fraværsperioden. Tjenesteytingen overfor psykisk syke fremstår derfor som sårbar.

Kommunen bør utvikle bedre rutiner for hva som skal settes i verk av tiltak ved fravær av nøkkelpersoner, herunder psykiatrisk sykepleier og støttekontakt.

Merknad 8:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere evaluering og oppdatering av individuelle planer.

Generell kommentar:
Kravet til sikring av kontinuitet og stabilitet i tjenestene innebærer at kommunen må ha et system for evaluering av tjenesteytingen. Kommunen må derfor blant annet sikre at krav til dokumentasjon overholdes. Det må fremgå av (pasient)journal, eller annen dokumentasjon hvilke tiltak/tjenester som skal ytes og hvorvidt disse er vurdert å være egnet til å nå målene for tjenesteytingen. For å ha noen mulighet til å samle og benytte denne informasjonen må den i praksis være skriftlig.

Spesiell kommentar:
Intervjuer og gjennomgang av brukermapper viser at evaluering praktiseres ulikt.

Der individuelle planer er i bruk, er disse til dels sparsomme med hensyn til opplysninger om arbeidsprosessen, for eksempel vedrørende de evalueringer som skal ha skjedd underveis.

Kommunen bør utarbeide retningslinjer som i større grad dokumenterer at evaluering og oppdatering av individuelle planer rent faktisk har funnet sted.

7. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet. 
 
Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon

Åpningsmøte 

Intervju 

Sluttmøte

Dagrun Reinås

Hjemmehjelper

X

X

Ellen Fiborg

Hjemmesykepleier

X

X

X

Brit Nyenget

Støttekontakt

X

Steinar Ulvik

Støttekontakt

X

Hanne Rekkebo

Aktivitør psykiatrisk dagsenter

X

X

X

Astrid Gullesen

Fysioterapeut

X

Ronny Hårstadstrand

Avdelingsleder Elvarheim Bofellesskap

X

Odd Harald Bjørnøy

Sosialleder

X

X

X

Harald Skogholt

Lege

X

X

Arne Bye

Kommunelege

X

X

X

Hildur Heggvik

Psykiatrisk sykepleier

X

X

X

Kari Løfgren

Enhetsleder Helse-, sosial- og barneverntjenester

X

X

X

Liv Leth Olsen

Avdelingsleder for tiltak funksjonsnedsettelser og institusjon

X

X

Eli Leangen

Avdelingsleder hjemmetjenesten

X

X

X

Anne Mille Røttereng

Enhetsleder Pleie og Omsorg

X

X

X

Sylvi Hopland

Rådmann

X

X

X

Fra Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nord-Trøndelag deltok:

Mariann Markussen, seniorrådgiver (revisjonsleder)
Tor-Finn Granlund, ass. fylkeslege (revisor)
Kirsti K. Mørkved, rådgiver (revisor)
Einar Dahlum, rådgiver (observatør)

Vedlegg: DOKUMENTLISTE, Frosta kommune

Tilsendt dokumentasjon:

  • Kommunens delegasjonsreglement og interne delegasjoner
  • Handlingsplan for Helse og Sosialpersonell 2000 – 2004
  • Organisasjonskart og politisk vedtak
  • Rutiner og retningslinjer vedrørende individuell plan
  • Legekontorets informasjonsskriv til nyansatte – Psykiatriressurser Frosta kommune
  • Plan for psykisk helsearbeid 2007 – 2010

I tillegg ble følgende dokumentasjon lagt frem under tilsynsbesøket:

  • Kompetanseplan for enhet Pleie og omsorg
  • Langsiktige mål for økonomiplanperioden 2007-2010 K. plan
  • Søknadsskjema i forhold til tjenester – enhet for Pleie og omsorg
  • Kommunens politiske vedtak i forhold til plassering av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering