Helsetilsynet

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nord-Trøndelag

Oppfølging av tilsynet
I dette tilsynet ble det ikke funnet avvik fra lov eller forskrift. Tilsynet er derfor avsluttet.

 

Regelverk:

  • Lov av 19.11.82 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene - kommunehelsetjenesteloven.
  • Lov av 13.12.91 nr. 81 om sosiale tjenester mv. – sosialtjenesteloven.
  • Lov av 02.07. 99 nr. 64 om helsepersonell mv. – helsepersonelloven.
  • Lov av 02.07. 99 nr. 63 om pasientrettigheter – pasientrettighetsloven.
  • Lov av 10.02. 67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker – forvaltningsloven.
  • Forskrift av 23.12.04 nr. 1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven.
  • Forskrift av 20.12.02 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.
  • Forskrift av 27.06.03 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.
  • Forskrift av 28.06.01 nr. 765 om habilitering og rehabilitering.

Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Dokumentunderlag
4. Gjennomføring
5. Reviderte områder
6. Funn
7. Deltakere ved tilsynet

Sammendrag

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte den 12. og 13. september 2007 tilsyn med kommunale helse- og sosialtjenester til voksne personer med psykiske lidelser i Meråker kommune.

Systemrevisjonen omfatter følgende områder:

  • Oppstartsfasen – håndtering av nye henvendelser, planlegging og beslutninger
  • Iverksettingsfasen – fra planer, beslutninger og vedtak til konkrete tjenester og tiltak
  • Oppfølgingsfasen – oppfølging av tjenestemottakere, revurdering og justering av tjenester

Formålet med tilsynet er å fokusere på områder som kan forbedres og som er viktige for den målgruppe som dette tilsynet omfatter.

Feil og mangler framkommer i form av merknader (nærmere definert under pkt 1).

Merknadene er dels knyttet til sider ved saksbehandlingen som kan forbedres, og dels til at ansvarsforhold kan gjøres tydeligere. Dette er anbefalinger, ikke pålegg.

Det ble ikke funnet avvik.

Det ble gitt åtte merknader:

Merknad 1:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å synliggjøre koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen.

Merknad 2:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere brukermedvirkning i forbindelse med kartlegging av tjenestebehov.

Merknad 3:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å synliggjøre forsvarlig koordinering i forbindelse med kartlegging.

Merknad 4:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere målsetting for brukers innvilgete tjenester.

Merknad 5:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere rutiner for oppfølging av at individuell plan realiseres.

Merknad 6:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å synliggjøre tjenester gjennom konkrete vedtak.

Merknad 7:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å utvikle rutiner for håndtering av fravær av nøkkelpersoner.

Merknad 8:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere evaluering av tjenestetilbudet.

Dato: 21.11.07

Mariann Markussen
Revisjonsleder

Tor-Finn Granlund
Revisor

Kirsti K. Mørkved
Revisor

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter tilsyn i Meråker kommune i perioden 09.03 – 13.09.07, gjennomført av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nord-Trøndelag. Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2007 med kommunenes tjenester til voksne personer med psykiske lidelser, utført på oppdrag fra Statens helsetilsyn

Formålet med tilsynet er å vurdere om virksomheten ivaretar bestemte lovkrav innenfor de tema tilsynet omfatter. Se nærmere om dette i kapittel 5.

Dette tilsynet omfatter både helsetjenester etter helselovgivningen som er underlagt tilsyn fra Helsetilsynet i fylket og sosiale tjenester etter sosialtjenesteloven som er underlagt tilsyn fra Fylkesmannen. Sammenheng og helhet i tjenestetilbudet er blant de mest kritiske faktorene ved tjenesteyting til personer med psykiske lidelser. Statens helsetilsyn har derfor gitt Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket i oppdrag å gjennomføre et felles tilsyn med dette tjenestetilbudet.

Fylkesmannen som ansvarlig for tilsynet med sosialtjenesten og Fylkeslegen som ansvarlig for tilsynet med helsetjenesten, har oppnevnt ett felles tilsynslag for å gjennomføre tilsynet. Det er utarbeidet en felles rapport.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Ved denne tilsynsmetoden undersøkes om virksomheten gjennom sin internkontroll sikrer at tjenestene er i henhold til kravene i lovgivningen.

Rapporten omhandler merknader som er avdekket under revisjonen.

  • Avvik - mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
  • Merknad - forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener at kommunen har et forbedringspotensiale.

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Meråker kommune har vel 2500 innbyggere. Kommunen har hatt relativt stabil økonomi de senere år. Det har vært en nedgang i folketallet de siste fem år og kommunen har mange eldre, spesielt høy andel over 90 år. Kommunen er liten og forholdene er gjennomsiktige.

Sektor helse, pleie og omsorg har 141 ansatte fordelt på 83,42 årsverk. Kommunen har en psykiatrisk sykepleier i operativ tjeneste. En halv stilling er i tillegg lagt inn i budsjettet. Sektoren er organisert under sektorsjef og består av ni avdelinger; 1). Fysioterapi. 2). Helsestasjon. 3). Legekontoret. 4). Sektoradministrasjonen. 5). Stab. 6). Aldershjemmet. 7). Sykehjemmet. 8). Hjemmebasert omsorg. 9). Omsorg funksjonshemmede

Psykiatrisk sykepleier er formelt lagt til stab. Omsorgsteamet (direkte underlagt sektorsjef) består av kommunelege, fysioterapeut, sosionom, avdelingsleder hjemmebaserte tjenester, avdelingsleder sykehjemmet og avdelingsleder aldershjemmet. I tillegg møter psykiatrisk sykepleier og avdelingsleder omsorg funksjonshemmede ved behov. Funksjonen koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er plassert i Omsorgsteamet.

Barneverntjenesten har et formalisert samarbeid med nabokommunene Stjørdal, Selbu og Tydal (Barneverntjenesten i Midt-Trøndelag). Flere voksne med psykiske lidelser mottar støtte og hjelp gjennom ulike tjenester fra barneverntjenesten.

På rusfeltet har Meråker kommune hatt et samarbeid med andre kommuner i Værnes-regionen (Stjørdal, Frosta, Selbu og Tydal). Dette samarbeidet er organisert i et prosjekt i tre faser.

Kommunens sosialtjeneste deltar i sosialfaglig forum sammen med Stjørdal og Frosta kommune.

Psykiatrisk sykepleier har jevnlige samarbeidsmøter med Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Stjørdal. Det planlegges opprettelse av forum med Frosta og Tydal mellom sengepost DPS, et forum der kommuner med kun en psykiatrisk sykepleier skal kunne treffe fagmiljøet ved DPS og knytte kontakter med andre tjenesteutøvere med tynn grunnbemanning. I tillegg har psykiatrisk sykepleier jevnlig samarbeid med behandlere ved DPS om felles pasienter på brukernivå.

Psykiatrisk sykepleier og fysioterapeut har nylig gjennomført kurslederopplæring i KID; Kurs i mestring av depresjon.

Kommunen har et dagsenter som er åpent to dager per uke. Dette benyttes av 10-20 brukere. Psykiatrisk sykepleier arrangerer i tillegg turgruppe, svømming, m.v.

Kommunen planlegger mer aktiv bruk av boligsosiale tiltak gjennom Husbanken, herunder tilskudd og etableringslån, i forhold til å skaffe psykisk syke brukere permanent bolig. Kommunens nåværende boliger for personer med omsorgsbehov, eksempelvis bofellesskapet Søgardsjale 2, benyttes i dag også av målgruppen som midlertidige løsninger.

Brukermedvirkning på systemnivå er ivaretatt blant annet gjennom Mental Helse, Meråker. Brukerundersøkelsen ”BrukerSpørBruker” er bestilt, men ikke gjennomført.

Kommunen har i forhold til interne drøftinger om individuell plan besluttet å skifte fra Sintef unimeds plan til web-baserte SAMPRO. Programmet er bestilt og superbrukere er utpekt. Kommunen håper at verktøyet kan komme i bruk i løpet av våren 2008. Kommunen har dessuten nylig tatt i bruk et registreringsskjema for utarbeidelse av individuell plan. Det vises for øvrig til kommentarer under pkt. 6, spesielt merknadene 2. 3, 5 og 8.

3. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

Se vedlegg, s. 14.

Korrespondanse mellom virksomheten og tilsynsmyndighetene:

  • Brev fra Fylkesmannen/Helsetilsynet i fylket datert 09.03.07: Varsel om tilsyn
  • Dokumentasjon fra kommunen, mottatt per e-post 20.04.07.

4. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfatter følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 09.03.07.

Formøte ble ikke avholdt.

Åpningsmøte ble avholdt 13.09.07.

Intervjuer
13 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner
Følgende verifikasjoner ble gjennomført:

  • Gjennomgang av tilsendt dokumentasjon (åtte dokumenter)
  • Gjennomgang av mapper for tjenestemottakere (ca. 30 mapper)
  • Intervjuer: 13 personer
  • Gjennomgang av dokumentasjon fremlagt under tilsynet:

Oppdatert organisasjonsplan

Sluttmøte ble avholdt 13.09.05

5. Reviderte områder

Tjenesteyting til voksne personer med psykiske lidelser involverer ofte store deler av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Ved dette tilsynet er det under hvert av temaene nedenfor lagt særlig vekt på å avklare om kommunen følger opp regelverket i forhold til:

  • Brukermedvirkning
  • Koordinering mellom forskjellige tjenester
  • Individuelt tilpassede tjenestetilbud til den enkelte
  • Faglig forsvarlig tjenesteyting

For å undersøke forskjellige deler av kommunens tjenester til målgruppen er det satt opp aktuelle problemstillinger langs en tidslinje under betegnelsene: oppstart, iverksettelse og oppfølging.

Oppstartsfasen

Tilsynet har undersøkt om kommunen:

  • Fanger opp og vurderer nye henvendelser
  • Foretar en tilstrekkelig og koordinert utredning av tjenestebehovet
  • Fatter beslutninger/vedtak som tilrettelegger for tjenester og tiltak

Iverksettingsfasen

Tilsynet har undersøkt om kommunen:

  • Omsetter beslutninger og vedtak i konkrete, tilrettelagte tjenester og tiltak

Oppfølgingsfasen

Tilsynet har undersøkt om kommunen:

  • Sikrer tilstrekkelig stabilitet og kontinuitet i tjenesteytingen slik at tjenestemottakeren opplever forutberegnelighet og trygghet i sin hverdag
  • Sikrer at nye eller endrede tjenestebehov fanges opp og at nødvendige endringer foretas på en samordnet måte.

6. Funn

Det ble funnet åtte merknader på reviderte områder.

Generelt:

Merknad 1:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å synliggjøre koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen.

Generell kommentar:
Med habilitering og rehabilitering siktes det til prosesser som har som mål å heve tjenestemottakerens funksjonsnivå i forhold til både somatiske og psykiske lidelser. Tjenestene skal bidra til at mennesker med psykiske lidelser mestrer eget liv; - i egen bolig og i arbeid/utdanning og/eller i forbindelse med annen meningsfull aktivitet.

Spesiell kommentar:
Funksjonen som koordinerende enhet i Meråker kommune er formelt lagt til Omsorgsteamet, et organ i stab direkte underlagt sektorsjefen. Omsorgsteamets eksistens fremgikk ikke av den organisasjonsplanen som i utgangspunktet ble oversendt fra kommunen, men ble forklart for tilsynsmyndighetene av kontaktpersonen i virksomheten forut for tilsynsbesøket.

Det fremgikk av intervjuene at flere ansatte var usikre på hvor koordinerende enhet var plassert i kommunen. De ansattes usikkerhet kan forplante seg ved at tjenestene oppleves som lite synlige og tilgjengelige også for brukere og samarbeidspartnere.

Omsorgsteamets funksjon som koordinerende enhet bør i større grad tydelig- og synliggjøres for samarbeidspartnere og for alle som bor i eller oppholder seg i kommunen, herunder psykisk syke, slik at aktuelle tjenester i større grad fremstår som tilgjengelige. Dette er særlig viktig i saker der mange tjenesteytere er involvert, jf målgruppen for dette tilsynet.

Oppstartsfasen:

Merknad 2:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere brukermedvirkning i forbindelse med kartlegging av tjenestebehov.

Generell kommentar:
For at kartleggingen/utredningen og utformingen av tjenestetilbudet skal være forsvarlig må kommunen legge til rette for at tjenestemottaker medvirker. Slik medvirkning er avgjørende for at tjenestetilbudet skal kunne tilpasses individuelt. Det må avklares med tjenestemottaker og eventuelt pårørende/hjelpeverge hvilke behov tjenestemottaker har og hva som er ønskede og relevante tjenester. Retten til medvirkning gjelder både hvilke tjenester og tiltak som kan være aktuelle, på hvilken måte tjenestene skal utformes og omfanget av tjenestene.

Det er først og fremst tjenestemottaker selv som skal gi opplysninger i forbindelse med eksempelvis IPLOS-registrering, men i noen tilfeller har vedkommende selv ikke muligheter for å kunne gi relevant informasjon. I disse tilfellene må informasjon innhentes fra andre, i første rekke fra pårørende eller hjelpeverge.

Spesiell kommentar:
Intervju, gjennomgang av ca 30 brukermapper og innsyn i kommunens elektroniske datasystem viser at kartlegging av tjenestebehov gjennom IPLOS kun er dokumentert for et fåtall brukere.

Dokumentasjon på annen brukermedvirkning, fra tjenestemottaker selv eller pårørende/hjelpeverge, er også vanskelig å finne. Kun et lite fåtall av de ca 30 aktuelle brukerne har fått utarbeidet individuell plan.

Tjenestemottakers egne oppfatninger og ønsker er uansett i liten grad skriftlig nedfelt i eksisterende individuelle planer spesielt og i saksdokumenter generelt. Søknad om tjenester fra tjenestemottaker selv eller pårørende/hjelpeverge ligger sjelden i brukers mappe, tjenestemottakers egne ønsker er derfor lite synliggjort.

Kommunen har en utfordring hva angår å dokumentere på hvilken måte brukermedvirkning skjer når dette ikke synliggjøres gjennom IPLOS, elektronisk journal eller gjennom bruk av individuell plan.

Kommunen bør overfor de aktuelle tjenestemottakerne gjør rede for retten til individuell plan på en slik måte at tjenestemottaker forstår sin rett, hvilke fordeler planarbeidet vil gi, og konsekvenser for flyt av ellers taushetsbelagte opplysninger. Kommunens redegjørelse overfor den enkelte bør dokumenteres. Det bør også fremgå at tjenestemottaker takker nei til å få en individuell plan og eventuelt årsaken til dette. Søknader, eller annet skriftlig materiale som indikerer brukermedvirkning bør ligge i den enkelte brukers mappe.

Merknad 3:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å synliggjøre forsvarlig koordinering i forbindelse med kartlegging.

Generell kommentar:
Når kommunen mottar henvendelser som kan utløse rett til sosial- og helsetjenester, må det foretas tilstrekkelig utredning/kartlegging av personens behov for bistand og hjelp. Saken skal være så godt opplyst at det er mulig å fatte forsvarlige beslutninger og vedtak. Dette kravet gjelder uavhengig av om tjenesten skal tildeles etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak eller ikke, men er en nødvendig forutsetning for at retten til nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1 og retten etter sosialtjenesteloven § 4-3 kan oppfylles. Det må innhentes opplysninger om helsetilstand og sosiale problemer, behov og funksjonsnivå, herunder psykisk helsetilstand og diagnose, helsetilstand for øvrig, arbeidslivstilknytning, boligforhold, familie, nettverk, m.m. Forsvarlig kartlegging innebærer at det i mange tilfeller må innhentes informasjon og vurderinger fra andre involverte tjenesteytere.

God informasjonsutveksling er en forutsetning for å få til koordinerte tjenester. Det forutsettes derfor at reglene om taushetsplikt og samtykke følges.

Spesiell kommentar:
De aktuelle tjenestemottakerne i Meråker kommune har i liten grad fått utarbeidet individuell plan, se kommentarer under merknad 2. Der individuelle planer er i bruk, er disse til dels sparsomme med hensyn til opplysninger om arbeidsprosessen. Tilsynsmyndighetene vil i denne sammenheng presisere at kommunen må bestrebe seg på å koordinere tjenestetilbudet også der tjenestemottaker takker nei til individuell plan.

Intervju, gjennomgang av brukermapper, samt innsyn i elektronisk datasystem, viser at kommunen har lang tradisjon for arbeid i ansvarsgrupper der tjenestemottaker og samarbeidende instanser deltar. Innholdet i brukermappene og i det elektroniske datasystemet viser at det refereres mye fra møtene i disse ansvarsgruppene. Det fremstår imidlertid som noe uklart for tilsynsmyndighetene på hvilken måte de enkelte deltakerne i ansvarsgruppene har et ansvar i forhold til tjenestemottakers ulike behov. Skriftliggjøring kan noen ganger synes overflødig, men er likevel viktig, ikke minst fordi det her er snakk om tjenesteyting over tid der både behov og ansatte kan skifte. Grundigere dokumentasjon vil her bidra til å sikre kontinuiteten og dermed rettssikkerheten for tjenestemottakerne.

Sammenhengen i kommunens tjenesteyting overfor målgruppen kan videre forbedres, både med hensyn til kommunens egen koordinering, og tjenestemottakers behov for oversikt og forutsigbarhet. Det er ingen av de tjenesteytende instansene som i dag har oversikten over samlet tjenesteyting fra kommunen til den enkelte tjenestemottaker, jf målsettingen om helhetlige og koordinerte tjenester.

Kommunen bør synliggjøre bedre hvordan forsvarlig koordinering i forbindelse med kartlegging skjer.

Iverksettingsfasen:

Merknad 4:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere målsetting for brukers innvilgete tjenester.

Generell kommentar: Det påhviler kommunen en generell plikt til å utforme tjenestetilbudet slik at dette fremstår i tråd med de ønsker og forventninger tjenestemottaker har eller forutsettes å ha. Hvis tjenestemottaker ikke har noen individuell plan hvor målsetting rutinemessig fremgår, vil kommunens ansvar for å formulere målsetting i konkrete vedtak som treffes kunne være større.

Spesiell kommentar:
Gjennomgang av mapper og innsyn i elektronisk datasystem viser at målsetting for innvilgete tjenester i liten grad dokumenteres. Kun et fåtall av de vedtak som er fattet inneholder målformuleringer. Effekten av de innvilgete tjenester kan derfor vanskelig dokumenteres.

Kommunen bør tydelig definere målsetting for den enkelte brukers tjenestetilbud.

Merknad 5:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere rutiner for oppfølging av at individuell plan realiseres.

Generell kommentar:

Kommunen må ha et system som sikrer at tjenesteytingen dokumenteres. For tjenester tildelt etter reglene i forvaltningsloven vil det foreligge skriftlige vedtak som skal si noe om hvilke tjenester som er innvilget, omfang, m.m. Kommunen har dessuten en plikt til å korrigere tjenestetilbudet dersom dette ikke samsvarer med de behov tjenestemottaker har. Etter at tjenester er iverksatt må kommunen derfor sikre systematisk tilrettelegging, observasjon og evaluering av tjenestene og kontinuerlig vurdere behov for ny utredning, beslutning og iverksetting av nye tjenester.

Spesiell kommentar:

Gjennomgang av brukermapper viser at Omsorgteamet treffer enkeltvedtak i forhold til utarbeidelse av individuell plan. I de aktuelle vedtakene er det besluttet at en koordinator må oppnevnes uten at det foretas en konkretisering av hvem dette skal være. Videre oppfølging av arbeidet med utarbeidelse av individuell plan overlates til denne koordinatoren.

Tilsynsmyndighetene er av den oppfatning at denne praksisen er uheldig i forhold til å sikre tjenestemottakerens rettigheter til individuell plan. Manglende oppfølging av at koordinator oppnevnes, samt av dennes oppgaver, kan medføre at arbeidet med å utarbeide en plan stagnerer, og, i verste fall, stopper.

Kommunen bør konkretisere i vedtakene hvem som skal ha koordinatorrollen og hvor ansvaret for oppfølging av arbeidet med utarbeidelse av individuell plan skal plasseres.

Merknad 6:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å synliggjøre tjenester gjennom konkrete vedtak.

Generell kommentar:
Skriftlige vedtak vil i høyere grad sikre brukernes rettssikkerhet. Det vil gjøre tjenestene forutsigbare og gi brukerne en reell klagemulighet. Vedtak bør så langt det er mulig utformes slik at mottakeren vet hvilke tjenester som skal gis, omfang og når de skal gis. Ved å gi konkrete vedtak på tjenester synliggjør man kommunens kapasitetsbehov på området og sikrer derigjennom brukernes rett til forsvarlige tjenester. Manglende konkretisering av vedtak vanskeliggjør en registrering av svikt i tjenesteutførelsen som avvik. Tilsynsmyndighetene gjør spesielt oppmerksom på at hjemmesykepleie, herunder tjenester som ytes av psykiatrisk sykepleier i hjemmet, skal vedtaksfattes.

Spesiell kommentar:
Intervjuer, gjennomgang av brukermapper, samt innsyn i elektronisk datasystem, viser at tjenester i noen grad innvilges uten at det fattes vedtak om dette.

I de vedtak som er fattet kan begrunnelsenes innhold variere når det gjelder faktabeskrivelse og hvilke faglige vurderinger som er lagt til grunn. Videre kan vedtakene bli tydeligere hva angår tjenestens innhold, omfang og varighet. I noen grad nyttes ”åpne vedtak” (uten konkret angivelse av tid, m.m.), noe som svekker oversikt og forutsigbarhet for tjenestemottaker. Konkret angivelse av start- og sluttdato for tjenesten kan dessuten bidra til å sikre jevnlig evaluering.

Kommunen bør synliggjøre tjenester gjennom konkrete vedtak. Tjenester som kan utføres av andre enn nøkkelpersoner (som psykiatrisk sykepleier) bør legges til andre slik at kommunens samlede kapasitet utnyttes bedre. Kommunen kan på en relativt enkel måte utarbeide maler som sikrer at innholdet i/formen på vedtakene tilfredsstiller de krav som er nedfelt i eller i medhold av forvaltningsloven og særlovgivningen.

Oppfølgingsfasen:

Merknad 7:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å utvikle rutiner for håndtering av fravær av nøkkelpersoner.

Generell kommentar:

Kravet til kompetanse må knyttes direkte til det ansvar og de oppgaver den enkelte ansatte skal ivareta. Gjennom organisering og turnusplanlegging må kommunen sikre at det til enhver tid finnes tilstrekkelig faglig kompetent bemanning. Kommunen må ha systemer som sikrer kontinuitet og stabilitet i tjenestene selv om det er utskifting av personell, omorganiseringer, helger og kvelder, høytider og ferieavviklinger, eller bortfall av sentrale tjenesteytere.

Spesiell kommentar:

Meråker kommune har en psykiatrisk sykepleier som jobber spesielt i forhold til målgruppen. Tilsynsmyndighetene konstaterer at kommunen har valgt å gi ham stor bredde i oppgavene på brukernivå. Intervjuer viser at en del av tjenestene står i fare for å stanses dersom han blir fraværende, spesielt dersom han blir fraværende over lang tid. Tjenesteytingen overfor psykisk syke fremstår derfor som sårbar. Kommunen har budsjettert med å ansette ny psykiatrisk sykepleier i ½ stilling.

Kommunen bør utvikle bedre rutiner for hva som skal settes i verk av tiltak ved fravær av psykiatrisk sykepleier.

Merknad 8:

Kommunen har et forbedringspotensiale i forhold til å dokumentere evaluering av tjenestetilbudet.

Generell kommentar:
Kravet til sikring av kontinuitet og stabilitet i tjenestene innebærer også at kommunen må ha et system for evaluering av tjenesteytingen. Kommunen må derfor blant annet sikre at krav til dokumentasjon overholdes. Det må fremgå av (pasient)journal, eller annen dokumentasjon hvilke tiltak/tjenester som skal ytes og hvorvidt disse er vurdert å være egnet til å nå målene for tjenesteytingen. For å ha noen mulighet til å samle og benytte denne informasjonen må den i praksis være skriftlig.

Spesiell kommentar:
Intervjuer, gjennomgang av brukermapper og innsyn i elektronisk datasystem, viser at evaluering praktiseres ulikt. Evaluering dokumenteres best der tjenestemottaker har individuell plan eller har fått opprettet ansvarsgruppe rundt seg. Psykiatrisk sykepleier evaluerer jevnlig tjenestetilbudet i samarbeid med tjenestemottaker, men dette fremgår ikke alltid av tjenestemottakers journal. Der individuelle planer er i bruk, er disse til dels sparsomme med hensyn til opplysninger om arbeidsprosessen, for eksempel vedrørende de evalueringer som skal ha skjedd underveis. Det vises for øvrig til kommentarene under øvrige merknader, spesielt under merknadene 2 – 6.

Kommunen bør utarbeide retningslinjer som i større grad dokumenterer at evaluering av tiltak rent faktisk har funnet sted.

7. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet. 
 
Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon

Åpningsmøte

Intervju

Sluttmøte

Heidi Reberg

Hjelpepleier

X

X

Inger Thomassen

Sosionom Sosialkontoret

X

X

X

Ann Sølvi Stomsvik

Leder Omsorgsteam

X

X

X

Anne Kirsten Buland Øien

Avdelingsleder hjemmebaserte tjenester

X

X

X

Lisbeth Hembre

Fysioterapeut

X

X

X

Knut Furuseth

Kommunelege

X

X

Harald Meinhardt

Vernepleier

X

X

X

Kari Haugen

Omsorgsarbeider

X

Synnøve Kalvik

Hjemmesykepleier

X

Linda Bjerke

Hjemmehjelper

X

Inge Falstad

Sektorsjef Helse, pleie og omsorg

X

X

X

Henrik Vinje

Rådmann

X

John Gunnar Krogstad

Psykiatrisk sykepleier

X

X

X


Fra Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nord-Trøndelag deltok:
Mariann Markussen, seniorrådgiver (revisjonsleder)
Tor-Finn Granlund, ass. fylkeslege (revisor)
Kirsti K. Mørkved, rådgiver (revisor)
Einar Dahlum, rådgiver (observatør)

Vedlegg: DOKUMENTLISTE, Meråker kommune

Tilsendt dokumentasjon:

  • Organisasjonskart – sektor for helse, pleie og omsorg
  • Kompetanseplan – sektor for helse, pleie og omsorg
  • Rutiner for utarbeidelse av individuell plan
  • Skjema for søknad/registrering av individuell plan
  • Arbeidsplan for sosialtjenesten
  • Rapport vedrørende interkommunalt samarbeid på rusfeltet
  • Delegasjonsreglement
  • Psykiatriplan 2007