Helsetilsynet

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland

Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

 

Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Gjennomføring
4. Hva tilsynet omfattet
5. Funn
6. Regelverk
7. Dokumentunderlag
8. Deltakere ved tilsynet

Sammendrag

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland gjennomførte i perioden 21.01.08 – 19.05.08 tilsyn med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i Øksnes kommune.

Tilsynet omfattet tjenester og tiltak til utsatte barn i skolepliktig alder og ved overgangen fra barn til voksen. Tilsynet undersøkte om de tre kommunale tjenestene ved behov samarbeider for å bidra til at utsatte barn får tilstrekkelige tjenester. For helsetjenesten var tilsynet avgrenset til skolehelsetjeneste og psykisk helsetjeneste.

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 initiert av Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn.

Avvik 1:

Øksnes kommune sikrer ikke at utsatte barn får nødvendig hjelp fra barneverntjenesten, herunder at tjenesten ved behov samarbeider med andre kommunale tjenester

Avvik 2:

Øksnes kommune har ikke et journalsystem innenfor tjenesten psykisk helse som sikrer at journalen føres kronologisk og fortløpende, samt at journalen er fullstendig.

Merknad:

Øksnes kommune har et klart forbedringspotensiale for tilrettelegging av samarbeidet mellom barnevern- helsetjeneste og sosiale tjenester overfor utsatte barn og unge.

Dato: 19.05.08

Trond Gården
revisjonsleder
Eli Løkken
revisor

 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i perioden 21.01.08 til 19.05.08 gjennomført av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland. Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til utsatte barn i skolepliktig alder og med overgangen av ansvaret for tjenester fra kommunalt barnevern til kommunal sosialtjeneste ved 18 eller 23 års alder.

Dette tilsynet omfatter både barneverntjenester etter barnevernloven og sosialtjenester etter sosialtjenesteloven som er underlagt tilsyn av Fylkesmannen samt helsetjenester etter helselovgivningen som er underlagt tilsyn av Helsetilsynet i fylket. Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket har oppnevnt et felles tilsynslag for å gjennomføre tilsynet. Foreliggende rapport er utarbeidet i felleskap, og oppfølgning av eventuelle avvik vil bli koordinert av Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket.

Svikt oppstår ofte der flere tjenester og lovverk har tilgrensende eller overlappende formål og oppgaver. Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn har tilsynserfaring som tilsier at oppmerksomhet må rettes mot tjenester til de brukere som har behov for samordnete tjenester. De barna som har behov for tjenester fra barnevern, helsetjenester og/eller sosialtjenester er sårbare og barna kan få sin situasjon betydelig forverret hvis kommunene ikke klarer å møte behovene og rettighetene deres på en helhetlig måte.

Formålet med en systemrevisjon er å vurdere om virksomheten, gjennom sin internkontroll, ivaretar ulike krav i lovgivningen. Revisjonen omfatter undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler eventuelle avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Øksnes er en fiskerikommune i Vesterålen som pr. 01.01.08 hadde 4567 innbyggere hvorav kommunesenteret Myre har ca. 2850. På 90-tallet hadde kommunen en gjennomsnittlig fødselsrate på 73 pr. år. Denne har de siste årene gått ned og i 2007 ble det bare født 43 barn i kommunen. Ved utgangen av 2007 hadde kommunen 1083 barn mellom 0 og 17 år.

Kommunen har videregående skoletilbud som grunnkurs i Hotell- og næringsmiddelfag, Helse- og sosialfag, samt allmenne grunnkurs. Vesterålen Fiskeripark og Opplæringskontoret for Fiskerifag i nordre Nordland ligger på Myre.

Helse- og sosialtjenesten er delt inn i 7 enheter underlagt rådmannen og kommunalsjef for helse- og sosial. Etter etablering av Nav Øksnes er barneverntjenesten skilt ut i en egen enhet. Psykisk helse ligger under enhet Miljøtjenesten og rusomsorgen p.t. under Nav. Plasseringen av denne tjenesten er ikke endelig avklart. Skolehelsetjenesten, helsestasjon, legetjenester m.v. er plassert i egen enhet; - Helsetjenesten.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 21.01.08.

Åpningsmøte ble avholdt 26.03.08.

Intervjuer
10 personer ble intervjuet.

Oversikt over kommunens dokumentasjon som er gjennomgått i forbindelse med revisjonen er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Sluttmøte ble avholdt 27.03.08.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet undersøkte om de tre kommunale tjenestene ved behov samarbeider for å bidra til at utsatte barn får tilstrekkelige tjenester. Tilsynet omfattet også undersøkelse av om barnevern- og sosialtjenesten samarbeider om tilrettelegging av overgangen mellom de to tjenestene ved 18 – 23 år. Dette ble gjort ved å undersøke om det fra kommunens side legges til rette for at tjenestene gir nødvendig hjelp etter lovgivningen, og om kommunen sikrer dette ved oppfølgning og kontroll av om kommunens praksis er i samsvar med dens plikter.

Tilsynet undersøkte nærmere om tjenestene og utøverne hadde tilstrekkelig kunnskap om hverandres oppgaver, rammer og tjenestetilbud slik at de ved behov samarbeider om å fange opp og utrede de utsatte barna.

Videre omfattet tilsynet undersøkelse av om tjenestene i tilstrekkelig grad bruker og informerer hverandre og samarbeider når det er behov for det. Som en del av dette ble det undersøkt om det fantes rutiner for samarbeid, faste møtetidspunkt, klar og kjent oppgavefordeling og lignende. Det ble undersøkt om det gjennomføres medisinske undersøkelser ved behov, og om sosialtjenesten vurderer behov for kontakt med barnevernet i saker der sosialtjenestene yter stønad eller bistand til familier.

Det ble videre undersøkt om de tre kommunale tjenestene ivaretar individuell planlegging ved utarbeidelse av henholdsvis tiltaksplaner etter barnevernloven og individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen. Tilsynet undersøkte også om de tre tjenestene ved behov samarbeider om tilrettelegging og gjennomføring ved utarbeidelse av individuelle planer og tiltaksplaner.

Tilsynet omfattet om de samlede tjenestene og tiltakene til det enkelte barn blir kontinuerlig evaluert. Det ble undersøkt nærmere om evalueringene omfatter om barn og foreldre medvirker ved evalueringer av tjenester og tiltak, om man møtes som avtalt, om de ressurser som er besluttet brukt faktisk settes inn, om det er klart hvem som har påtatt seg ansvar for hvilke oppgaver, konsekvenser av omorganiseringer og oppgaveendringer og om man har nådd de mål som var utgangspunktet for samarbeidet.

Tilsynet undersøkte videre om kommunene i god tid forbereder, og ved behov gjennomfører, overgang fra barnevern til sosialtjeneste ved 18 – 23 års alder sammen med den aktuelle ungdommen

Tilsynet undersøkte om og på hvilken måte kommunens ledelse følger med på at tjenestene samarbeider om utsatte barn og overgangen mellom barnevern og sosialtjeneste. Det ble for eksempel undersøkt om kommunen overvåker at vedtatte tiltak, prosedyrer og oppgavefordeling er gjennomført i praksis, om tjenestene har så god kjennskap til hverandre at de bruker hverandre ved behov, om det er vurdert hvilke områder i samarbeidet som er sårbare for svikt, og om de overvåker om tjenestene fungerer som forutsatt og at tiltaksplaner og individuelle planer evalueres. Det ble også sett på om kommunen har oversikt over klager på de tre tjenestene og anvender disse til forbedring av tjenestene.

Tilsynet undersøkte om kommunen har lagt til rette, ved ansettelser, kartlegging av ansattes kompetanse, opplæringstiltak og lignende, for at ansatte i de tre tjenestene har tilstrekkelig kompetanse til å kunne samarbeide ved behov.

Tilsynet undersøkte om kommunen har dokumentasjonssystemer som ivaretar behovet for informasjon om tjenester og tiltak som grunnlag for samarbeid mellom tjenestene.

5. Funn

Generelt:

Under revisjonen framkom at de reviderte tjenester generelt har en klar intensjon om samarbeid og samhandling. For barneverntjenesten har dette vært utfordrende å oppfylle de siste årene grunnet ustabilitet og sykemeldinger i tjenesten. Sosialtjenesten har i forbindelse med etableringen av Nav også møtt betydelige utfordringer. Helsetjenesten framstår som den av de reviderte tjenester som har størst stabilitet og de beste interne systemene for kvalitetssikring.

Avvik 1:

Øksnes kommune sikrer ikke at utsatte barn får nødvendig hjelp fra barneverntjenesten, herunder at tjenesten ved behov samarbeider med andre kommunale tjenester.

Avvik fra:

Barnevernloven § 2-1 og § 3-2

Det heter i barnevernloven § 2-1:

”Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ.

       Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll.

       …………

       I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter denne loven.

       Administrasjonen skal utføre det daglige løpende arbeid, herunder

a)      gi råd og veiledning

b)      treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, jf. annet ledd,

c)      forberede saker for behandling i fylkesnemnda,

d)      iverksette og følge opp tiltak.

De organer som utfører oppgaver på vegne av kommunen, jf. annet og tredje ledd, utgjør kommunens barneverntjeneste.

       Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Personalet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Kongen kan gi forskrifter om opplæring.”

Videre heter det i barnevernloven § 3-2:

”Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer.

       Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet.”

Av forarbeidene framgår at samarbeidsplikten også gjelder i enkeltsaker.

Det vises også til kommunens plikt til å ha internkontroll jf. Lov om tilsyn med helse- og sosialtjenesten § 3, sosialtjenesteloven § 2-1 og lov om barneverntjenester § 2-1, 2. ledd.

Avviket bygger på følgende:

  • Gjennom de siste to år har det vært mange utskiftinger i barneverntjenesten og det de har vært 6 ledere for tjenesten i samme periode. Ved full bemanning skal det være 3 fagstillinger og 50% merkantil stilling, men høsten 2007 var det fra september til november kun 1 fagstilling samt 50% merkantil stilling. Det har gjennom de siste to år vært innleid faglig bistand og ekstern hjelp.
  • Meldinger og tiltak i barnevernet følges ikke opp på en tilfredsstillende måte
  • Det er vesentlige mangler ved utarbeidelse av tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernet
  • Det er svake rutiner for tilbakemelding til melder
  • Det er en mangelfull systematisk evaluering av tiltak til det enkelte barn
  • Ved gjennomgang av 10 helsestasjonsjournaler er det 3 saker hvor barneverntjenesten ikke har møtt på møter i etablerte ansvarsgrupper og andre samarbeidsmøter.
  • I følge tre journaler fra helsestasjonen er det iverksatt tiltak fra barneverntjenesten samtidig som er det aktiv oppfølging fra helsestasjonen, uten at det er etablert noe formelt samarbeid.
  • I 6 journaler fra helsestasjonen hvor det er dokumentert at barneverntjenesten har etablert samarbeid med en eller to av de andre tjenestene, er det kun to hvor det foreligger en tiltaksplan.
  • I 6 journaler fra helsestasjonen hvor det er dokumentert at barneverntjenesten har etablert et samarbeid med en eller to av de andre tjenestene, foreligger ikke referater fra ansvarsgruppemøtene.

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
Tema for tilsynet er samarbeid mellom barneverntjenesten, helsetjenesten og sosialtjenesten overfor utsatte barn og unge som har behov for koordinerte tjenester. En grunnleggende forutsetning for at et slikt samarbeid kan finne sted og fylle sin hensikt, er at kommunen har sørget for at de samarbeidende tjenester har nødvendig kompetanse, tilstrekkelig ressurser og basale systemer for dokumentasjon. Det framkommer gjennom intervjuer, ved gjennomgang av mapper i barnevernet, ved rapporteringer og klagesaker til Fylkesmannen at barneverntjenesten i Øksnes over tid har hatt betydelig redusert bemanning og ikke klart å utføre de lovpålagte oppgavene. Situasjonen på tilsynstidspunktet var bedre, men tjenesten har betydelige etterslep og det fremstår uklart hvor lang tid kommunen mener det vil ta før situasjonen er tilfredsstillende. Ved gjennomgang av saksmapper i barnevernet ble det registrert bekymringsmeldinger fra 2007 som ikke var undersøkt ved utgangen av mars 2008.

I mange av sakene hvor det er iverksatt hjelpetiltak er det ikke utarbeidet tiltaksplan. I samarbeidet med flere instanser overfor usatte barn og unge er dokumentasjon, målsetting, ansvarsfordeling og evaluering helt sentralt. Tiltaks- og omsorgsplaner representerer en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform i barnevernet. At arbeidet er systematisk betyr at det er preget av en bevisst refleksjon, at det er en meningsfull og logisk sammenheng mellom de ulike elementene i arbeidet, at arbeidet følger en hensiktsmessig framdrift og at nødvendige justeringer foretas underveis. I barnevernarbeid innebærer

systematikk også at personene arbeidet angår, herunder samarbeidsparter fra andre kommunale tjenester, er involvert i arbeidsprosessen. I denne forbindelse nevnes også behovet for gode rutiner for ansvarsfordeling tilknyttet referater fra eksempelvis ansvarsgruppemøter som barneverntjenesten har etablert.

Når offentlige meldere henvender seg til barneverntjenesten med en bekymringsmelding er det viktig at melder vet at meldingen er kommet fram og følges opp. Taushetsplikten vil ofte være til hinder for at melder gis opplysninger om hvorvidt det igangsettes en undersøkelse, hvilke tiltak som iverksettes osv. Dersom melder blir innkalt til møte med barnevernet i anledning meldingen, eller på annen måte blir bedt om utfyllende informasjon, vil det være klart at meldingen er kommet fram og blir håndtert av barnevernet. Om så ikke skjer vil melder kunne ha behov for en kvittering for at meldingen er mottatt. Det framkommer av intervjuer og ved gjennomgang av saksmapper at kommunen ikke har en etablert rutine for slike tilbakemeldinger. Dette kan indirekte ha en følge for klima for samarbeid mellom tjenestene og tilliten til barneverntjenesten generelt dersom slike tilbakemeldinger ikke gis.

Ovenfor er betydningen av tiltaksplaner og omsorgsplaner nevnt. Etter barnevernloven skal tiltak opphøre når de har oppfylt sin hensikt, eller at det på annen måte har blitt etablert en tilfredsstillende omsorgssituasjon. Dersom ikke tiltakene evalueres regelmessig, vil det oppstå fare for at tiltak løper over lengre tid enn nødvendig, eller at tiltaket ikke oppfyller sin hensikt. Ved intervju og ved gjennomgang av mapper i barneverntjenesten framkommer at det i varierende grad foretas rutinemessige evalueringer av hjelpe- og omsorgstiltak i Øksnes kommune.

Avvik 2:

Øksnes kommune har ikke et journalsystem innenfor tjenesten psykisk helse som sikrer at journalen føres kronologisk og fortløpende, samt at foreliggende journal er fullstendig.

Avvik fra:

Journalforskriften § 4 jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 a

Det vises også til forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten § 4 om innhold i internkontrollsystemet

I journalforskriften § 4 heter det:

Virksomhet hvor det ytes helsehjelp må opprette pasientjournalsystem. Systemet må organiseres slik at det er mulig å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov, blant annet regler om:

………….

I kommunehelsetjenesteloven § 1-3a heter det:

       Kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. …………..

Avviket bygger på følgende:

  • I de 11 journalene innen psykisk helse som ble gjennomgått var hvert journalnotat ført på et eget ark. Arkene var ikke nummererte og var forskjellige både i størrelse (A 4, A3 osv.) og utseende for øvrig (blant ark, med linjer osv.).
  • Det ble i intervju bekreftet at man ikke har journalark. Elektronisk pasientjournal er under etablering og implementering.

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
Når journalopplysninger ikke skrives fortløpende på journalark eller i elektronisk journal, er risikoen tilstede for at journalnotater kan bli borte eller bli fjernet uten at det oppdages. Likeså er muligheten til stede for at man kan tilføye journalnotater og tilbakedatere disse uten at det fremgår av journalen.

Journalen er et viktig arbeids- og kommunikasjonsredskap i helsetjenesten, og manglende opplysninger kan medføre at pasienten ikke får forsvarlig helsehjelp. Det vises til helsepersonelloven § 40 og journalforskriften § 8 vedr. journalens innhold og til journalforskriften § 7 vedr. hvordan journalen skal føres.

En journal kan også få status som bevis i en retts- eller forvaltningssak, jf helsepersonelloven § 47. Det er derfor viktig at journalsystemet er slik utformet at manipulering med journaler enten ikke er mulig eller ved nærmere undersøkelse vil oppdages.

Merknad:

Øksnes kommune har et klart forbedringspotensiale for tilrettelegging av samarbeidet mellom barnevern-, helse og sosiale tjenester overfor utsatte barn og unge.

Merknaden bygger på følgende:

  • Øksnes kommune har ikke klare og omforente målsettinger for de ulike samarbeidsfora, herunder møtene med Barne- og ungdomspsykiatrien.
  • Kommunen har ikke en systematisk evaluering av samarbeidet mellom barneverntjenesten, helsetjenesten og sosialtjenesten.
  • Det er ikke implementert en tilstrekkelig god avvikshåndtering i kommunen
  • De samarbeidende tjenester har sprikende forståelse av reglene om taushetsplikt og om samtykke til å utveksle taushetsbelagt informasjon
  • Barneverntjenesten, sosialtjenesten og psykisk helse har ikke rutiner for introduksjon av nytilsatte

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
Når flere tjenester skal samarbeide er det viktig med gjensidig respekt for de ulike roller, felles forståelse av hva som er hensikten med samarbeidet og hvilke juridiske rammer som ligger til grunn for samarbeidet. Det er også viktig med jevnlige evalueringer av om samarbeidet fyller sin hensikt og om det bør foretas endringer eller justeringer i formen. Når det er mange parter som deltar i tverrfaglige fora øker risikoen for at de ulike instanser har forskjellig forståelse for rammen for samarbeidet og derigjennom ulik vekting av betydningen. Faste samarbeidsfora bør derfor ha skriftlige formålsformuleringer og klare rutiner for evaluering.

En fungerende og implementert avvikshåndtering bidrar til at feil blir fanget opp og forbedringer kan finne sted. Det er i slike systemer viktig at alle er klar over hvordan avviksrapportering skal skje, hvem det skal rapporteres til og hvordan avviksrapportene blir håndtert. Systematisk kunnskap om avvik vil også være en viktig kilde for kommunens ledelse i oppfølging av den enkelte tjeneste. Det er av vesentlig betydning at det ikke bare finnes et formelt system for avviksrapportering, i form av skjema osv, men at det i den enkelte tjeneste også er en felles forståelse for betydningen av slike rutiner. De ansvarlige for slike systemer må også sikre rutiner for tilbakemelding og lukking av avvik.

Barneverntjenesten, sosialtjenesten og helsetjenesten er alle pålagt taushetsplikt om klienter og pasienters personlige forhold. Dette gjør samarbeidet i enkeltsaker utfordrende. Det er av vesentlig betydning at de samarbeidende tjenester har kunnskap om taushetspliktreglene, og dessuten om muligheten for å utveksle taushetsbelagte opplysninger etter samtykke fra den/de opplysningene angår. Sosialtjenesten og helsetjenesten må også ha grunnleggende kunnskap om når det foreligger en meldeplikt til barneverntjenesten.

Under tilsynet kom det fram at det var sprikende forståelse av reglene mellom de ulike tjenester. Dette kan bidra til å vanskeliggjøre et konstruktivt samarbeid og skape mistillit mellom tjenestene.

I arbeidet med å etablere de mest hensiktsmessige tiltak til utsatte barn og unge er det viktig at den enkelte deltjeneste har gode kunnskaper om andre tjenesters tilbud og plikter overfor den samme målgruppe. Det må derfor sikres at nyansatte blir tilstrekkelig informert når de tiltrer stillingen. Dette kan skje på flere måter, men det mest hensiktsmessige er at det etableres klare introduksjonsprogram/prosedyrer som benyttes. Dette vil kunne sikre at det ikke blir en vilkårlig introduksjon fra tjeneste til tjeneste eller at de løpende oppgavene hindrer tilstrekkelig opplæring.

6. Regelverk

  • lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 (bvl.)
  • lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 (khl.)
  • lov om sosiale tjenester mv av 13. desember 1991 nr. 81 (sotjl.)
  • forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester av 14. desember 2005 nr. 1584
  • forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 nr. 1731
  • forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende virksomhet i helsestasjon og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 nr 450 (forskrift om helsestasjon og skolehelsetj.)
  • forskrift av 23. desember 2004 nr 1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
  • lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63 (pasientrettighetsloven - pasrl.)
  • lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 nr 64 (helsepersonelloven – hlspl.)
  • lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr 15 (tilsynsloven)
  • forskrift om fastlegeordningen i kommunene av 14. april 2000 nr. 328.
  • forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385
  • lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 2. oktober 1967 (forvaltningsloven)
  • lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 (kommuneloven)
  • lov om arbeids- og velferdsforvaltningen av 16. juni 2006 nr 20

7. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Årsrapport 2006
  • Organisasjonskart samt utkast til revidert organisasjonskart
  • Lederavtaler for enhetsledere
  • Forarbeid til årsrapport for 2007 fra barneverntjenesten
  • Brev fra Øksnes kommune til fylkesmannen 08.02.08 vedrørende bekymring for tjenesten
  • Innkallingsbrev – samarbeidsmøte OT-tjenesten
  • Stillingsbeskrivelse for en kurator i barneverntjenesten
  • Årsrapport 2007 fra enhet helse inkl. helsestasjonen og skolehelsetjenesten
  • Organisasjonskart helse og omsorg
  • Brev av 14.12.05 vedr. sammensetning av BUP-møtene i Øksnes
  • Arbeidsbeskrivelser helsesøstre
  • Oversikt over ansatte i skolehelsetjenesten
  • Introduksjonsprosedyre for nyansatte i Helsestasjonen
  • Skriftlige prosedyrer i skolehelsetjenesten, bl.a. arbeidsprogram, brosjyrer, mal for henvisning til PPD, habiliteringstjenesten, individuelt planarbeid og meldingsskjema til barneverntjenesten
  • Helsetjenestens avviksskjema
  • Plan for helsestasjon for ungdom 2008
  • Overordnede prinsipper for individuell plan i Øksnes kommune
  • Offentlige legeoppgave fra 16.02.08
  • Arbeidsbeskrivelse for kommunelege I
  • Stillingsbeskrivelse fra sosialtjenesten 2005 (før etablering av Nav)
  • Plan for psykisk helse 2007 - 2010

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

  • 16 saksmapper fra barneverntjenesten
  • 2 saksmapper fra sosialtjenesten
  • Journaler for 10 barn i skolehelsetjenesten
  • 11 journaler fra psykisk helse
  • ”Kvalitetssystem i barneverntjenesten”
  • Div. dokumentasjon Nav

Korrespondanse mellom virksomheten og tilsynsmyndighetene:

  • 21.01.08 – varsel om tilsyn fra fylkesmannen og statens helsetilsyn
  • 27.02.08 – oversendelse av dokumentasjon fra kommunen
  • 06.03.08 – brev til kommunen med program for tilsynet
  • 14.04.08 – foreløpig rapport fra fylkesmannen og helsetilsynet
  • 19.05.08 - endelig rapport

8. Deltakere ved tilsynet


I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Åpningsmøte

Intervju

Sluttmøte

Johnny Åsen

Enhetsleder psykisk helse og miljøarbeid

x

x

x

Helen Bye

helsesøster

x

x

x

Karin Hjartøy

sosialkonsulent Nav

x

x

x

Irene Andersen

helsestasjons- og skolelege

x

x

x

Nina Gulstad

enhetsleder barnevern

x

x

x

Toril Seipajærvi

barnevernkonsulent

x

x

x

Ernst Hugo Karlsen

ruskonsulent

x

x

x

Ole-Martin Karlsen

rådmann

x

x

x

John Danielsen

ordfører

x

Solveig Onsøien

kst. Nav-leder

x

x

x

Birgit Føåten

enhetsleder helse

x

x

x

Lena Militei

sosialkonsulent Nav

x

Sonni Skjølberg

barnevernkonsulent

x

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Seksjonsleder Trond Gården og ass. fylkeslege Eli Løkken