Helsetilsynet

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland

Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

Sammendrag

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland gjennomførte i perioden 30.05.08 – 11.12.08 tilsyn med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i Rana kommune.

Tilsynet omfattet tjenester og tiltak til utsatte barn i skolepliktig alder og ved overgangen fra barn til voksen. Tilsynet undersøkte om de tre kommunale tjenestene ved behov samarbeider for å bidra til at utsatte barn får tilstrekkelige tjenester. For helsetjenesten var tilsynet avgrenset til skolehelsetjeneste og psykisk helsetjeneste.

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 initiert av Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn.

Rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene samt kommentarer til styringssystemet.

Avvik 1:

Rana kommune sørger ikke for at det i samarbeidet om utsatte barn utarbeides tiltaksplaner i saker hvor det vedtas hjelpetiltak.

Merknad 1:

Rana kommune sikrer ikke at nyansatte i barnevern-, helse- og sosialtjenesten raskt får nødvendig kunnskap om hverandres virksomhet.

Merknad 2:

Rana kommune har et forbedringspotensiale hva angår å sikre leges deltakelse i skolehelsetjenesten.

Dato: 11.12.08

Trond Gården
revisjonsleder
Berit Kjølmoen
revisor

 

 

Eli Løkken
revisor

 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i perioden 30.05.08 til 11.12.08 gjennomført av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland. Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til utsatte barn i skolepliktig alder og med overgangen av ansvaret for tjenester fra kommunalt barnevern til kommunal sosialtjeneste ved 18 eller 23 års alder.

Dette tilsynet omfatter både barneverntjenester etter barnevernloven og sosialtjenester etter sosialtjenesteloven som er underlagt tilsyn av Fylkesmannen samt helsetjenester etter helselovgivningen som er underlagt tilsyn av Helsetilsynet i fylket. Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket har oppnevnt et felles tilsynslag for å gjennomføre tilsynet. Foreliggende rapport er utarbeidet i felleskap, og oppfølgning av eventuelle avvik vil bli koordinert av Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket.

Svikt oppstår ofte der flere tjenester og lovverk har tilgrensende eller overlappende formål og oppgaver. Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn har tilsynserfaring som tilsier at oppmerksomhet må rettes mot tjenester til de brukere som har behov for samordnete tjenester. De barna som har behov for tjenester fra barnevern, helsetjenester og/eller sosialtjenester er sårbare og barna kan få sin situasjon betydelig forverret hvis kommunene ikke klarer å møte behovene og rettighetene deres på en helhetlig måte.

Formålet med en systemrevisjon er å vurdere om virksomheten, gjennom sin internkontroll, ivaretar ulike krav i lovgivningen. Revisjonen omfatter undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler eventuelle avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Rana kommune er med sine ca 25.000 innbyggere den nest største kommunen i Nordland. Arealmessig er det den 4. største kommunen i Norge.

På kommunens hjemmeside opplyses følgende:

”Rana er nå Nord-Norges tredje folkerikeste kommune, og er en moderne industrikommune med en rekke statlige og private bedrifter. Av større statlige bedrifter kan bl.a. nevnes Statens Innkrevingssentral. Delvis inne i fjellet på Mo ligger en avdeling av Nasjonalbiblioteket, opprettet i 1989. Befolkningen i Rana økte kraftig med anleggelsen av Norsk Jernverk. Da Stortinget vedtok byggingen av Norsk Jernverk i 1946, bodde det ca 9000 ranværinger i det området som senere ble Rana kommune. 20 år senere var folketallet oppe i 23.000, og siden midten av 1970- årene har kommunens innbyggertall ligget på rundt 25.000.”

Rana kommune har organisert sine tjenester i8 produksjonsavdelinger hvorav hver avdeling rapporterer direkte til rådmannen. Helse- og sosialavdelingen består av 5 avdelinger hvorav spesielt 2 avdelinger, sosialavdelingen og avdeling for psykiatri og helse ble omfattet av dette tilsynet. Sosialavdelingen består igjen av barnevernet, rustjenesten og økonomiseksjonen ledet av hver sin seksjonsleder. Avdeling for psykiatri og helse består av psykiatrikontoret, helsesøstertjenesten og familiesenteret og rehabiliteringstjenesten. Alle enhetene har klart definerte ledere.

Pr. 30.06.08 hadde kommunen 151 barn i hjelpetiltak i barnevernet og 49 barn under omsorg.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 30.05.08.

Åpningsmøte ble avholdt 29.10.08.

Intervjuer
10 personer ble intervjuet.

Oversikt over kommunens dokumentasjon som er gjennomgått i forkant av revisjonen er gitt i kapitlet ”Dokumentunderlag”.

Under tilsynet ble følgende dokumenter undersøkt:

  • 10 saksmapper fra barneverntjenesten
  • 7 saksmapper fra sosialtjenesten
  • Journaler for 9 (3 fra familiesenteret) barn i skolehelsetjenesten
  • 8 journaler fra psykisk helse

Sluttmøte ble avholdt 30.10.08.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet undersøkte om de tre kommunale tjenestene ved behov samarbeider for å bidra til at utsatte barn får tilstrekkelige tjenester. Tilsynet omfattet også undersøkelse av om barnevern- og sosialtjenesten samarbeider om tilrettelegging av overgangen mellom de to tjenestene ved 18 – 23 år. Dette ble gjort ved å undersøke om det fra kommunens side legges til rette for at tjenestene gir nødvendig hjelp etter lovgivningen, og om kommunen sikrer dette ved oppfølgning og kontroll av om kommunens praksis er i samsvar med dens plikter.

Tilsynet undersøkte nærmere om tjenestene og utøverne hadde tilstrekkelig kunnskap om hverandres oppgaver, rammer og tjenestetilbud slik at de ved behov samarbeider om å fange opp og utrede de utsatte barna.

Videre omfattet tilsynet undersøkelse av om tjenestene i tilstrekkelig grad bruker og informerer hverandre og samarbeider når det er behov for det. Som en del av dette ble det undersøkt om det fantes rutiner for samarbeid, faste møtetidspunkt, klar og kjent oppgavefordeling og lignende. Det ble undersøkt om det gjennomføres medisinske undersøkelser ved behov, og om sosialtjenesten vurderer behov for kontakt med barnevernet i saker der sosialtjenestene yter stønad eller bistand til familier.

Det ble videre undersøkt om de tre kommunale tjenestene ivaretar individuell planlegging ved utarbeidelse av henholdsvis tiltaksplaner etter barnevernloven og individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen. Tilsynet undersøkte også om de tre tjenestene ved behov samarbeider om tilrettelegging og gjennomføring ved utarbeidelse av individuelle planer og tiltaksplaner.

Tilsynet omfattet om de samlede tjenestene og tiltakene til det enkelte barn blir kontinuerlig evaluert. Det ble undersøkt nærmere om evalueringene omfatter om barn og foreldre medvirker ved evalueringer av tjenester og tiltak, om man møtes som avtalt, om de ressurser som er besluttet brukt faktisk settes inn, om det er klart hvem som har påtatt seg ansvar for hvilke oppgaver, konsekvenser av omorganiseringer og oppgaveendringer og om man har nådd de mål som var utgangspunktet for samarbeidet.

Tilsynet undersøkte videre om kommunene i god tid forbereder, og ved behov gjennomfører, overgang fra barnevern til sosialtjeneste ved 18 – 23 års alder sammen med den aktuelle ungdommen

Tilsynet undersøkte om og på hvilken måte kommunens ledelse følger med på at tjenestene samarbeider om utsatte barn og overgangen mellom barnevern og sosialtjeneste. Det ble for eksempel undersøkt om kommunen overvåker at vedtatte tiltak, prosedyrer og oppgavefordeling er gjennomført i praksis, om tjenestene har så god kjennskap til hverandre at de bruker hverandre ved behov, om det er vurdert hvilke områder i samarbeidet som er sårbare for svikt, og om de overvåker om tjenestene fungerer som forutsatt og at tiltaksplaner og individuelle planer evalueres. Det ble også sett på om kommunen har oversikt over klager på de tre tjenestene og anvender disse til forbedring av tjenestene.

Tilsynet undersøkte om kommunen har lagt til rette, ved ansettelser, kartlegging av ansattes kompetanse, opplæringstiltak og lignende, for at ansatte i de tre tjenestene har tilstrekkelig kompetanse til å kunne samarbeide ved behov.

Tilsynet undersøkte om kommunen har dokumentasjonssystemer som ivaretar behovet for informasjon om tjenester og tiltak som grunnlag for samarbeid mellom tjenestene.

5. Funn

I forbindelse med tilsynet ble det dokumentert samarbeidsfora på mange nivå, både overordnet og på klient-/pasientnivå. For flere av de aktuelle samarbeidsorganer var det også dokumentert at samarbeidet ble evaluert. Spesielt merket tilsynsmyndighetene seg en god samhandling mellom barnevern og rus/psykiatri. Dette er områder hvor mange kommuner har utfordringer med å få til et reelt samarbeid. Kommunen har også etablert en ordning hvor barneverntjenesten rekvirerer bistand fra rustjenesten. Dette er et resultat av at det i 2007 ble opprettet et Ungdomsteam i samarbeid med de to tjenestene. Dette synes å være en nyttig arbeidsform. Familiesenteret er også en viktig arena for tverrfaglige tiltak rettet mot barn og familier.

Etter at kommunerevisjonen i 2008 gjennomførte en revisjon i barneverntjenesten har det blitt satt i gang et arbeid med å utarbeide internkontroll for tjenesten.

Avvik 1:

Rana kommune sørger ikke for at det i samarbeidet om utsatte barn utarbeides tiltaksplaner i saker hvor det vedtas hjelpetiltak.

Avvik fra:

Barnevernloven § 4-5 jfr. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester av 14. desember 2005.

Det heter i barnevernloven § 4-5:

”Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak.”

Avviket bygger på følgende:

  • Opplysninger framkommet i intervjuer, halvårsrapporteringer og innsyn i journaler.
  • Kommunen har ikke sørget for at barneverntjenesten har et fungerende internkontrollsystem, herunder rutiner for avvikshåndtering.

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
I samarbeidet med flere instanser overfor usatte barn og unge er dokumentasjon, målsetting, ansvarsfordeling og evaluering helt sentralt. Tiltaks- og omsorgsplaner representerer en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform i barnevernet. At arbeidet er systematisk betyr at det er preget av en bevisst refleksjon, at det er en meningsfull og logisk sammenheng mellom de ulike elementene i arbeidet, at arbeidet følger en hensiktsmessig framdrift og at nødvendige justeringer foretas underveis. I barnevernarbeid innebærer

systematikk også at personene arbeidet angår, herunder samarbeidsparter fra andre kommunale tjenester, er involvert i arbeidsprosessen og innforstått med tiltakets målsetting. Dette vanskeliggjøres vesentlig dersom barnevernet ikke klargjør hjelpetiltakets hensikt i en tiltaksplan. Barne- og likestillingsdepartementet har i sin veileder (Q 1104-B) om tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten, bl.a. påpekt at tiltak og tjenester fra andre instanser bør inngå i tiltaksplanen, dersom disse tjenestene anses som betydningsfulle for å nå målene som er prioritert i tiltaksplanen.

En fungerende internkontroll innebærer bl.a. at det skal foreligge tilstrekkelige tiltak for å forebygge, avdekke og rette opp brudd på lovkrav.

Ved tilsyn i 2004 hadde kun 50% av barna med hjelpetiltak fått utarbeidet tiltaksplan. Ved dette tilsynet var prosentandelen den samme. Barneverntjenesten har således vært klar over denne mangelen i lang tid, men kommunen har ikke et avvikssystem som har fanget dette opp.

En fungerende og implementert avvikshåndtering bidrar til at feil blir fanget opp og forbedringer kan finne sted. Det er i slike systemer viktig at alle er klar over hvordan avviksrapportering skal skje, hvem det skal rapporteres til og hvordan avviksrapportene blir håndtert. Systematisk kunnskap om avvik vil også være en viktig kilde for kommunens ledelse i oppfølging av den enkelte tjeneste. Det er av vesentlig betydning at det ikke bare finnes et formelt system for avviksrapportering, i form av skjema osv, men at det i den enkelte tjeneste også er en felles forståelse for betydningen av slike rutiner. De ansvarlige for slike systemer må også sikre rutiner for tilbakemelding og lukking av avvik.

Merknad 1:

Rana kommune sikrer ikke at nyansatte i barnevern-, helse- og sosialtjenesten raskt får nødvendig kunnskap om hverandres virksomhet.

Merknaden bygger på følgende funn innenfor de undersøkte tjenestene:

  • Kommunens overordnete introduksjonsplan inneholder ikke rutiner for informasjon om samhandlende tjenester og andre samarbeidsparter.
  • Den overordnete introduksjonsplanen blir i begrenset grad benyttet innenfor de reviderte tjenester.

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
I arbeidet med å etablere de mest hensiktsmessige tiltak til utsatte barn og unge er det viktig at den enkelte deltjeneste har gode kunnskaper om andre tjenesters tilbud og plikter overfor

den samme målgruppe. Det må derfor sikres at nyansatte blir tilstrekkelig informert om dette når de tiltrer stillingen. Slik informasjon kan gis på flere måter, men det mest hensiktsmessige er at det finnes klare prosedyrer for introduksjon, hvor slik informasjon og eventuelt presentasjon av samarbeidsparter inngår. Dette vil kunne sikre at det ikke blir en vilkårlig introduksjon fra tjeneste til tjeneste eller at de løpende oppgavene hindrer tilstrekkelig opplæring. I Rana kommune er det etablert overordnede rutiner/skjema for slik introduksjon, men disse inneholder ikke prosedyrer for informasjon om samarbeidsparter , og blir heller ikke brukt i alle tilfeller. Dette gjør at nyansatte ikke blir tilstrekkelig orientert om samarbeidende tjenester, og/eller at de selv må skaffe seg denne kunnskapen over tid. Dette kan føre til at det ikke etableres tilstrekkelig samarbeid i enkeltsaker.

Gjennom tilsynet kom det fram at manglene ved introduksjon ikke ble meldt som avvik og fanget opp av de ansvarlige ledere. Dette viser at det er svikt i kommunens internkontroll.

Det ble etter tilsynet oversendt et nylig utarbeidet introduksjonsprogram for barneverntjenesten. Her inngår også rutiner for informasjon om samarbeidende tjenester. Dette vil kunne fungere som modell for andre deltjenester.

Merknad 2:

Rana kommune har et forbedringspotensiale hva angår å sikre leges deltakelse i skolehelsetjenesten.

Merknaden bygger på følgende funn innenfor de undersøkte tjenestene:

  • Det er personavhengig hvorvidt lege på helsestasjonen kan konsulteres som skolelege
  • Kommunen har ikke tatt stilling til hvor stor del av legeressursen som skal benyttes i skolehelsetjenesten, og har ikke oversikt over legenes deltakelse.
  • Det er ikke utarbeidet prosedyrer for samarbeid mellom skolelegene og helsesøstrene

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
Det heter i lov om helsetjenesten i kommunen § 1-3 bl a.:

Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver:

1. >Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som ……

c) helsetjenester i skoler….

For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene:

1. Allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning…..

4. sykepleier, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie….”

Videre i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-1:

”Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0 - 20 år og tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunen skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første ledd nr. 1, litra b og c og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse.

…………………………

Og i samme forskrift § 2-2:

”Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon.”

I merknaden til forskriften § 2-1 heter det bl.a. at kommunen for å kunne yte skolehelsetjenester må sørge for allmennlegetjeneste, helsesøstertjeneste og fysioterapitjeneste. Tjenesten kan organiseres ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet. Man kan altså ikke kreve at det skal være én fast lege tilknyttet skolehelsetjenesten.

Uten en klar styring av lege(rs) tilknytning til skolehelsetjenesten er det ikke mulig å ivareta skolehelsetjenestens samfunnsmedisinske oppgaver, som for eksempel å gi bidrag til kommunens oversikt over brukergruppens helsetilstand og foreslå tiltak i forhold til dette, jfr forskriften § 2-2. Det kan imidlertid av forskriften ikke utledes et absolutt krav om en fast skolelege.

Dersom helsestasjonen ikke er trygg på at legene kan konsulteres som skoleleger, eller at dette avhenger av den enkelte leges velvilje, kan dette svekke det medisinske tilbudet til den enkelte elev.

6. Regelverk

  • lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 (bvl.)
  • lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 (khl.)
  • lov om sosiale tjenester mv av 13. desember 1991 nr. 81 (sotjl.)
  • forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester av 14. desember 2005 nr. 1584
  • forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 nr. 1731
  • forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende virksomhet i helsestasjon og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 nr 450 (forskrift om helsestasjon og skolehelsetj.)
  • forskrift av 23. desember 2004 nr 1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
  • lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63 (pasientrettighetsloven - pasrl.)
  • lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 nr 64 (helsepersonelloven – hlspl.)
  • lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr 15 (tilsynsloven)
  • forskrift om fastlegeordningen i kommunene av 14. april 2000 nr. 328.
  • forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385
  • lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 2. oktober 1967 (forvaltningsloven)
  • lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 (kommuneloven)
  • lov om arbeids- og velferdsforvaltningen av 16. juni 2006 nr 20

7. Dokumentunderlag


Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  1. Aktuelle årsmeldinger/rapporter 2007.
  2. Rana kommunes organisasjonskart samt organisasjonskart over de aktuelle områder
  3. Samarbeidsavtaler/prosedyrer/retningslinjer for samarbeid
  4. Stillingsbeskrivelser/-instrukser som beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom tjenestene
  5. Virksomhetsplan for barnevernet 2008
  6. Delegasjonsreglement for Rana Kommune 
  7. Ansatteoversikt
  8. Opplæringsplaner
          Kommunens introduksjonsplan for nyansatte
          Barnevernets opplæringsplan 2007 — 2011
  9. Skriftlige prosedyrer vedrørende koordinering med mer, inkludert forberedelser av overganger
  10.  Systematisk gjennomgang av drift og resultater, internkontroll
  11.  Brukermedvirkning
  12.  Andre dokumenter
          Prosjektbeskrivelse for ungdomsteamet i rustjenesten som tiltak i barnevernet.
          Rutiner for undersøkelser med mer i barnevernet
          Rutiner for fosterhjemsarbeid
  13.  Etterspurte dokumenter under tilsynet
          Rutine for overføring av saker fra barnevernet til økonomiseksjonen
          Organisering av hjelpetiltak i sammensatte enkeltsaker. Individuelle planer i helse og sosialtjenestene. Rana kommunes retningslinjer
          4 referat fra Tverrfaglig ledermøte

Korrespondanse mellom virksomheten og tilsynsmyndighetene:

  • 30.05.08 – varsel om tilsyn fra Fylkesmannen og Helsetilsynet Nordland
  • 10.07.08 – oversendelse av dokumentasjon fra kommunen
  • 26.08.08 – brev fra fylkesmannen om program og praktisk gjennomføring
  • 18.09.08 – brev fra Fylkesmannen med nytt program og nytt tidspunkt for tilsynet
  • 11.11.08 – foreløpig rapport fra Fylkesmannen og Helsetilsynet
  • 11.12.08 - endelig rapport

8. Deltakere ved tilsynet


I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Åpningsmøte

Intervju

Sluttmøte

Kåre Nordnes jr

Helse- og sosialsjef

X

X

X

Tore Sundrønning

Seksjonsleder rus

X

X

X

Ingri Øverland

Helsesjef

X

Inger-Ritha Olsen

Seksjonsleder barnevern

X

X

X

Silja Beate Trones

Seksjonsleder helsesøstertj.

X

Berit Nonskar

Seksjonsleder familiesenter

X

X

X

Svein H Fagermo

Avdelingsleder psykiatri

X

Melanie Kristensen

Teamleder barnevern

X

X

Bodil Karlsen

Teamleder barnevern

X

X

Svanhild Lien Sandnes

Helsesøster

X

X

X

Lars Karle Ness

Sosialsjef

X

X

X

Åse Kalstad

Teamleder barnevern

X

X

Åse Skjelbakken

Seksjonsleder økonomi

X

X

Ellny Frøysa

Saksbeh økonomiseksjonen

X

X

Svein Kolstad

Fagsjef psykiatri

X

X

Sylvi Michalsen

Saksbehandler barnevern

X

X

Ole Gunnar Leirvaag

Politiker

X

Roar M Eriksen

Politiker

X

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Seksjonsleder Trond Gården, rådgiver Berit Kjølmoen og ass. fylkeslege Eli Løkken