Helsetilsynet

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland

Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

 

Sammendrag

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland gjennomførte i perioden 30.05.08 – 24.10.08 gjennomført tilsyn med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i Vestvågøy kommune.

Tilsynet omfattet tjenester og tiltak til utsatte barn i skolepliktig alder og ved overgangen fra barn til voksen. Tilsynet undersøkte om de tre kommunale tjenestene ved behov samarbeider for å bidra til at utsatte barn får tilstrekkelige tjenester. For helsetjenesten var tilsynet avgrenset til skolehelsetjeneste og psykisk helsetjeneste.

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 initiert av Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn.

Rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene samt kommentarer til styringssystemet.

Avvik 1:

Vestvågøy kommune sikrer ikke at lege er en del av skolehelsetjenesten.

Merknad 1:

Vanskelig tilgjengelighet på telefon til Nav kompliserer og hemmer samarbeidet med andre kommunale instanser.

Merknad 2:

Kommunens interne introduksjonsprogram følges ikke alltid opp ved nyansettelser, noe som heller ikke fanges opp gjennom avviksrapportering.

Merknad 3:

Vestvågøy kommune har ikke en formell arena for samarbeid mellom helse- barnevern- og sosialtjeneste på enhetsledernivå.

Dato: 24.10.08

Trond Gården
revisjonsleder
Berit Kjølmoen
revisor

 

 

Eli Løkken
revisor

 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i perioden 30.05.08 til 24.10.08 gjennomført av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland. Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til utsatte barn i skolepliktig alder og med overgangen av ansvaret for tjenester fra kommunalt barnevern til kommunal sosialtjeneste ved 18 eller 23 års alder.

Dette tilsynet omfatter både barneverntjenester etter barnevernloven og sosialtjenester etter sosialtjenesteloven som er underlagt tilsyn av Fylkesmannen samt helsetjenester etter helselovgivningen som er underlagt tilsyn av Helsetilsynet i fylket. Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket har oppnevnt et felles tilsynslag for å gjennomføre tilsynet. Foreliggende rapport er utarbeidet i felleskap, og oppfølgning av eventuelle avvik vil bli koordinert av Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket.

Svikt oppstår ofte der flere tjenester og lovverk har tilgrensende eller overlappende formål og oppgaver. Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn har tilsynserfaring som tilsier at oppmerksomhet må rettes mot tjenester til de brukere som har behov for samordnete tjenester. De barna som har behov for tjenester fra barnevern, helsetjenester og/eller sosialtjenester er sårbare og barna kan få sin situasjon betydelig forverret hvis kommunene ikke klarer å møte behovene og rettighetene deres på en helhetlig måte.

Formålet med en systemrevisjon er å vurdere om virksomheten, gjennom sin internkontroll, ivaretar ulike krav i lovgivningen. Revisjonen omfatter undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler eventuelle avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Vestvågøy kommune er med sine ca 11.000 innbyggere den største kommunen i Lofoten.

På kommunens hjemmeside opplyses følgende:

”Jordbruk og fiske er de to viktigste næringene i Vestvågøy. Kommunen er en av Norges største fiskerikommuner. I tillegg til selve fisket er det også en del videreforedling av fiskeriprodukter her på øya, for eksempel trandamperi og filetfabrikk. Vestvågøy er også en av Nord-Norges største jordbrukskommuner. De senere årene har også turisme blitt en viktig næring her i Lofoten. De fleste turistene kommer på grunn av at Lofoten er kjent for sin flotte natur og de store naturressursene.”

Vestvågøy kommune har organisert sine tjenester i 25 tjenesteenheter hvorav hver enhet rapporterer direkte til rådmannen. 4 tjenesteenheter ble omfattet av dette tilsynet: Enhet for Helsesøster/spesialpedagoger som omfatter skolehelsetjenesten, Nav Vestvågøy som behandler søknader etter kap. 5 i sosialtjenesteloven, Barneverntjenesten og Helseenheten som omfatter bl.a psykisk helse og Rusteam. Alle enhetene har klart definerte ledere.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 30.05.08.

Åpningsmøte ble avholdt 09.09.08.

Intervjuer
10 personer ble intervjuet.

Oversikt over kommunens dokumentasjon som er gjennomgått i forbindelse med revisjonen er gitt i kapitlet ”Dokumentunderlag”.

Sluttmøte ble avholdt 10.09.08.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet undersøkte om de tre kommunale tjenestene ved behov samarbeider for å bidra til at utsatte barn får tilstrekkelige tjenester. Tilsynet omfattet også undersøkelse av om barnevern- og sosialtjenesten samarbeider om tilrettelegging av overgangen mellom de to tjenestene ved 18 – 23 år. Dette ble gjort ved å undersøke om det fra kommunens side legges til rette for at tjenestene gir nødvendig hjelp etter lovgivningen, og om kommunen sikrer dette ved oppfølgning og kontroll av om kommunens praksis er i samsvar med dens plikter.

Tilsynet undersøkte nærmere om tjenestene og utøverne hadde tilstrekkelig kunnskap om hverandres oppgaver, rammer og tjenestetilbud slik at de ved behov samarbeider om å fange opp og utrede de utsatte barna.

Videre omfattet tilsynet undersøkelse av om tjenestene i tilstrekkelig grad bruker og informerer hverandre og samarbeider når det er behov for det. Som en del av dette ble det undersøkt om det fantes rutiner for samarbeid, faste møtetidspunkt, klar og kjent oppgavefordeling og lignende. Det ble undersøkt om det gjennomføres medisinske undersøkelser ved behov, og om sosialtjenesten vurderer behov for kontakt med barnevernet i saker der sosialtjenestene yter stønad eller bistand til familier.

Det ble videre undersøkt om de tre kommunale tjenestene ivaretar individuell planlegging ved utarbeidelse av henholdsvis tiltaksplaner etter barnevernloven og individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen. Tilsynet undersøkte også om de tre tjenestene ved behov samarbeider om tilrettelegging og gjennomføring ved utarbeidelse av individuelle planer og tiltaksplaner.

Tilsynet omfattet om de samlede tjenestene og tiltakene til det enkelte barn blir kontinuerlig evaluert. Det ble undersøkt nærmere om evalueringene omfatter om barn og foreldre medvirker ved evalueringer av tjenester og tiltak, om man møtes som avtalt, om de ressurser som er besluttet brukt faktisk settes inn, om det er klart hvem som har påtatt seg ansvar for hvilke oppgaver, konsekvenser av omorganiseringer og oppgaveendringer og om man har nådd de mål som var utgangspunktet for samarbeidet.

Tilsynet undersøkte videre om kommunene i god tid forbereder, og ved behov gjennomfører, overgang fra barnevern til sosialtjeneste ved 18 – 23 års alder sammen med den aktuelle ungdommen

Tilsynet undersøkte om og på hvilken måte kommunens ledelse følger med på at tjenestene samarbeider om utsatte barn og overgangen mellom barnevern og sosialtjeneste. Det ble for eksempel undersøkt om kommunen overvåker at vedtatte tiltak, prosedyrer og oppgavefordeling er gjennomført i praksis, om tjenestene har så god kjennskap til hverandre at de bruker hverandre ved behov, om det er vurdert hvilke områder i samarbeidet som er sårbare for svikt, og om de overvåker om tjenestene fungerer som forutsatt og at tiltaksplaner og individuelle planer evalueres. Det ble også sett på om kommunen har oversikt over klager på de tre tjenestene og anvender disse til forbedring av tjenestene.

Tilsynet undersøkte om kommunen har lagt til rette, ved ansettelser, kartlegging av ansattes kompetanse, opplæringstiltak og lignende, for at ansatte i de tre tjenestene har tilstrekkelig kompetanse til å kunne samarbeide ved behov.

Tilsynet undersøkte om kommunen har dokumentasjonssystemer som ivaretar behovet for informasjon om tjenester og tiltak som grunnlag for samarbeid mellom tjenestene.

5. Funn

Generelt

I forbindelse med tilsynet ble det bedt om journaler fra psykiatritjenesten og fra rustjenesten hvor det er etablert samarbeid med andre tjenester overfor barn og unge. Det viste seg imidlertid at det innenfor disse tjenestene ikke var klienter/pasienter som også hadde omsorg for egne barn. Det ble opplyst at de som hadde egne barn, enten ikke hadde omsorg for disse eller var blitt fratatt omsorgen. Det kom også fram at de som hadde lettere psykiske lidelser, og som kunne ha barn, oftere ble behandlet ved DPS. Tilsynsmyndighetene påpeker dette forholdet uten å kunne vite om fraværet av barnefamilier i rus/psykiatritjenesten betyr at det er en gruppe som kommunen ikke når med sine tjenester.

Avvik 1:

Vestvågøy kommune sikrer ikke at lege er en del av skolehelsetjenesten.

Avvik fra:

Kommunehelsetjenesteloven § 1-3 jfr. forskrift om kommunens helsfremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten §§ 2-1 og 2-2.

Det heter i lov om helsetjenesten i kommunen § 1-3 bl a.:

Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver:

1.   Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som

……………………………

c) helsetjenester i skoler

……………………..

For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene:

1.   Allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning

…………………………

4. sykepleier, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie

…………………………….

Videre i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-1:

”Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0 - 20 år og tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunen skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første ledd nr. 1, litra b og c og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse.

…………………………

Og i samme forskrift § 2-2:

”Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon.”

Avviket bygger på følgende:

  • Kommunen har ikke ansatt skolelege(r)
  • Dersom helsesøster i skolehelsetjenesten finner at en skoleelev har behov for legevurdering, bes han/ hun kontakte sin fastlege. Det sendes ikke henvisning fra skolehelsetjenesten til fastlegen
  • Fastlegen sender ikke epikrise til skolehelsetjenesten når han utfører skolelegeoppgaver
  • Utgiftene til skolelegekonsultasjon hos fastlegen dekkes ikke av kommunen
  • Det er ikke utarbeidet prosedyrer for samarbeid mellom fastlegene som skoleleger og helsesøstrene
  • Det er ingen møter mellom fastlegene og helsesøstre i skolehelsetjenesten

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
I merknaden til forskriften § 2-1 heter det bl.a. at kommunen for å kunne yte skolehelsetjenester må sørge for allmennlegetjeneste, helsesøstertjeneste og fysioterapitjeneste. Tjenesten kan organiseres ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet. Man kan altså ikke kreve at det skal være én fast lege tilknyttet skolehelsetjenesten.

Dersom kommunen velger å la den enkelte elevs fastlege ivareta skolelegeoppgavene, forutsetter dette at det etableres et samarbeid mellom legene og helsesøstrene i skolehelsetjenesten. Det må skje en informasjonsutveksling gjennom henvisning og epikrise og helsepersonellet må være tilgjengelig for hverandre for diskusjon og drøftinger rundt den enkelte skoleelev. Konsultasjonsutgiftene må dekkes av kommunen, jfr. at alle utgifter til skolehelsetjenesten skal dekkes av kommunen.

Det fremgår imidlertid av veilederen til forskriften (IS-1154) at forskriftens intensjon om en helhetlig, tverrfaglig og lett tilgjengelig tjeneste neppe kan ivaretas dersom elevene skal bruke sin fastlege til skolehelseproblematikk.

Uten lege(r) tilknyttet skolehelsetjenesten er det ikke mulig å ivareta skolehelsetjenestens samfunnsmedisinske oppgaver, som for eksempel å gi bidrag til kommunens oversikt over brukergruppens helsetilstand og foreslå tiltak i forhold til dette, jfr forskriften § 2-2. Det kan imidlertid av forskriften ikke utledes et absolutt krav om en fast skolelege. Slik Helsetilsynet ser det, vil det være en utfordrende oppgave å innhente og sammenstille fastlegenes samlede kunnskap om brukergruppen for deretter å tillegge én lege i samarbeid med helsesøstrene å analysere materialet og foreslå tiltak.

Merknad 1:

Vanskelig tilgjengelighet på telefon til Nav kompliserer og hemmer samarbeidet med andre kommunale instanser.

Merknaden bygger på følgende funn innenfor de undersøkte tjenestene:

  • Samarbeidende kommunale tjenester opplyser i forbindelse med intervju, at det er vanskelig å nå saksbehandlerne på Nav når de ringer. Dette gjelder både konkrete spørsmål i aktive saker og når en ønsker å drøfte prinsipielle spørsmål eller konkrete saker anonymt.
  • Den interne telefonlisten på Nav-kontoret er ikke distribuert til alle samarbeidende kommunale tjenester.

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
Enkle og hensiktsmessige kommunikasjonslinjer er avgjørende for at samarbeid mellom kommunale tjenester skal fungere hensiktsmessig. Dersom kommunikasjonskanalene oppleves uhensiktsmessige eller tungvinte, vil dette kunne øke terskelen for å ta kontakt med samarbeidende tjenester. Spesielt i saker hvor en er usikker på behovet for samarbeid, eller hvor en ønsker en foreløpig drøfting, vil den første kontakten oftest skje gjennom telefon. Dersom de samarbeidende tjenester ikke når fram eller ikke får tilstrekkelig informasjon om ansvarsfordeling, vil dette hemme et fleksibelt og hensiktsmessig samarbeid i saker hvor den enkelte klient/pasient vil kunne profittere på et slikt samarbeid.

Merknad 2:

Kommunens interne introduksjonsprogram følges ikke alltid opp ved nyansettelser, noe som heller ikke fanges opp gjennom avviksrapportering.

Merknaden bygger på følgende funn innenfor de undersøkte tjenestene:

  • Ved intervjuer framkom det at oppfølgingen av nyansatte ikke alltid fungerte som forutsatt. Nytilsatte ble godt tatt imot på arbeidsplassen, men måtte i stor grad selv skaffe seg kunnskap om samarbeidende tjenester og disses tilbud.
  • Mangler ved oppfølgingen av nyansatte ble i liten grad meldt som avvik i kommunen, og overordnede og kommuneledelse har liten kunnskap om slike svikt.

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
I arbeidet med å etablere de mest hensiktsmessige tiltak til utsatte barn og unge er det viktig at den enkelte deltjeneste har gode kunnskaper om andre tjenesters tilbud og plikter overfor den samme målgruppe. Det må derfor sikres at nyansatte blir tilstrekkelig informert når de tiltrer stillingen. Dette kan skje på flere måter, men det mest hensiktsmessige er at det finnes klare prosedyrer for introduksjon. Dette vil kunne sikre at det ikke blir en vilkårlig introduksjon fra tjeneste til tjeneste eller at de løpende oppgavene hindrer tilstrekkelig opplæring.

I Vestvågøy kommune er det etablert overordnede systemer for slik introduksjon, men disse etterleves ikke i alle tilfeller. Dette gjør at nyansatte ikke blir tilstrekkelig orientert om samarbeidende tjenester, og/eller at de selv må skaffe seg denne kunnskapen over tid. Dette kan føre til at det ikke etableres tilstrekkelig samarbeid i enkeltsaker.

En fungerende og implementert avvikshåndtering bidrar til at feil blir fanget opp og forbedringer kan finne sted. Det er i slike systemer viktig at alle er klar over hvordan avviksrapportering skal skje, hvem det skal rapporteres til og hvordan avviksrapportene blir håndtert. Systematisk kunnskap om avvik vil også være en viktig kilde for kommunens ledelse i oppfølging av den enkelte tjeneste. Det er av vesentlig betydning at det ikke bare finnes et formelt system for avviksrapportering, i form av skjema osv, men at det i den enkelte tjeneste også er en felles forståelse for betydningen av slike rutiner. De ansvarlige for slike systemer må også sikre rutiner for tilbakemelding og lukking av avvik. Det er også viktig at ansvaret for slik oppfølging og forbedring ligger hos ledelsen og ikke den enkelte ansatte.

Gjennom tilsynet kom det fram at manglene ved introduksjon ikke ble meldt som avvik og fanget opp av de ansvarlige ledere. Dette viser at det er svikt i kommunens internkontroll.

Merknad 3:

Vestvågøy kommune har ikke en formell arena for samarbeid mellom helse- barnevern- og sosialtjeneste på enhetsledernivå.

Merknaden bygger på følgende funn innenfor de undersøkte tjenestene:

  • Kommunen har ulike arenaer for samarbeid på tvers i arbeidet med utsatte barn og unge. Dette er imidlertid fora hvor hovedsakelig saksbehandlere og mellomledere deltar.
  • Kommunen har ikke en overordnet oppvekstplan.
  • Kommunen har ikke et fast fora hvor enhetsledere drøfter felles strategi og samarbeid overfor utsatte barn og unge.

Tilsynsmyndighetens kommentarer:
Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten og forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter barnevernloven pålegger kommunen å sikre og dokumentere at de etterlever myndighetskrav, jf. også bvl. § 2-1 2 ledd, tilsynsloven § 3 og sotjl. § 2-1.

Internkontrollforskriften inneholder spesifikke krav til styring og ledelse. Barnevernloven og helse- og sosiallovgivningen for øvrig inneholder regler som både dreier seg om innhold i tjenesten og krav til styring og ledelse. Disse må sees i sammenheng med kravene til internkontroll. Styringssystemet skal være slik planlagt og organisert at aktiviteter ved den utføres, vedlikeholdes og kontrolleres i samsvar med gjeldende regelkrav.

I Vestvågøy kommune er det etablert flere ulike arena for samarbeid som dekker den aktuelle målgruppen av barn og unge. Deltakelse i disse fora er for en stor del på saksbehandlernivå, selv om enhetsledere også deltar. Samarbeid om utsatte grupper fordrer omforent forståelse både i forhold til hvilke utfordringer kommunen har og hvordan disse utfordringer skal møtes. Dersom ikke enhetslederne har dedikerte fora for å drøfte disse spørsmål kan innsatsen bli sprikende og de enkelte deltjenester kan etablere sprikende strategier. Vilje og evne til samarbeid må være klart forankret i ledelsen i den enkelte enhet.

6. Regelverk

  • lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 (bvl.)
  • lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 (khl.)
  • lov om sosiale tjenester mv av 13. desember 1991 nr. 81 (sotjl.)
  • forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester av 14. desember 2005 nr. 1584
  • forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 nr. 1731
  • forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende virksomhet i helsestasjon og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 nr 450 (forskrift om helsestasjon og skolehelsetj.)
  • forskrift av 23. desember 2004 nr 1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
  • lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63 (pasientrettighetsloven - pasrl.)
  • lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 nr 64 (helsepersonelloven – hlspl.)
  • lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr 15 (tilsynsloven)
  • forskrift om fastlegeordningen i kommunene av 14. april 2000 nr. 328.
  • forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385
  • lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 2. oktober 1967 (forvaltningsloven)
  • lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 (kommuneloven)
  • lov om arbeids- og velferdsforvaltningen av 16. juni 2006 nr 20

7. Dokumentunderlag


Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Kommunens organisasjonskart

Fra Barneverntjenesten:

  • Årsmelding
  • Organisasjonskart/Oversikt over ansatte
  • Samarbeid mellom etatene/deltjenestene, skriftlige samarbeidsavtaler eller prosedyrer
  • Stillingsbeskrivelser/-instrukser
  • Opplæringsplan
  • Skriftlige prosedyrer for koordinering av utredning, planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenester
  • Internkontrollsystemet
  • Dokumentasjon på brukermedvirkning

Fra Nav:

  • Årsrapport/Virksomhetsplan
  • Organisasjonskart/oversikt over ansatte
  • Sosialtjenestens rutinehåndbok
  • Stillingsbeskrivelser/-instrukser
  • Intensjonsavtale med ”Bolig med oppfølging”

Fra Skolehelsetjenesten:

  • Oversikt over ansatte/Stillingsbeskrivelser
  • Årsmelding
  • Plan for helsesøstertjenesten 2008-2011
  • Utredning ny stilling - forebyggende psykiatri
  • Samarbeidsprosedyre med barnevernet
  • Prosedyre overgang barnehage/skole

Fra Psykiatritjenesten:

  • Årsmelding
  • Plan for psykisk helse
  • Rutinebeskrivelser
  • Oversikt over ansatte

Fra Rusteamet

  • Stillingsbeskrivelser
  • Rutinebeskrivelser for sak til Fylkesnemnda og arbeidet med gravide rusmiddelmisbrukere
  • Ruspolitisk handlingsplan 2008 - 2012

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

  • 13 saksmapper fra barneverntjenesten
  • 4 saksmapper fra sosialtjenesten
  • Journaler for 10 barn i skolehelsetjenesten
  • Ingen journaler fra psykisk helse

Korrespondanse mellom virksomheten og tilsynsmyndighetene:

  • 30.05.08 – varsel om tilsyn fra Fylkesmannen og Helsetilsynet Nordland
  • 23.07.08 – oversendelse av dokumentasjon fra kommunen
  • 30.07.08 – tilleggsdokumentasjon fra kommunens rustjeneste
  • 13.08.08 – brev fra fylkesmannen om program og praktisk gjennomføring
  • 22.09.08 – foreløpig rapport fra Fylkesmannen og Helsetilsynet
  • 24.10.08 - endelig rapport

8. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Åpningsmøte

Intervju

Sluttmøte

Harald Simonsen

Sosialkonsulent

X

X

X

Unni Brattli

Helsesøster

X

X

X

Elisabeth Pleym Olsen

Nav-leder

X

X

X

Anne-Lise Nilsen

Psyksik helse

X

X

X

Grete Skulbru

Torvhauan avlastning og barnebolig

X

X

Marianne Finstad

Ruskonsulent

X

X

X

Greta Klevstad

Enhetsleder barnevern

X

X

X

Tina Ness

Barnevernkonsulent

X

X

X

Tove Gjernes

Enhetsleder helse

X

X

X

Jorunn Angelsen

Enhetsleder/ledende helsesøster

X

X

X

Nils Olav Hagen

Rådmann

X

Fra tilsynsmyndighetene deltok: Seksjonsleder Trond Gården, rådgiver Berit Kjølmoen og ass. fylkeslege Eli Løkken