Rapport fra tilsyn med behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd ved Helgelandssykehuset HF Mo i Rana, Ortopedisk seksjon 2011

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter tilsyn ved Helgelandssykehuset HF Mo i Rana, Ortopedisk seksjon i perioden 23.06.11 - 09.11.11.

Helsetilsynet i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2. Tilsynet inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomheten til Helsetilsynet i Nordland, og er en del av tilsynsmyndighetenes satsing i perioden 2009-2012 på tilsyn med tjenester til eldre.

Formålet med dette tilsynet er å undersøke om helseforetaket ivaretar viktige elementer i behandlingen av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd:

• Ventetid fra innleggelse til operasjon
• Legemiddelbruk
• Delir (delirium)
• Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus

Skrøpelige eldre pasienter har helseproblemer som gjør dem særlig sårbare og som gjør at det må tas særlige hensyn når de skal motta helsehjelp. Derfor må det fokuseres på pasientens totale helsetilstand, og ikke bare på selve hoftebruddet.

Tilsynet ble gjennomført som et stikkprøvetilsyn hvor et utvalg pasientjournaler ble gransket. Journalene var eneste informasjonskilde for tilsynets bedømming, noe som gir begrensninger for hvilke konklusjoner som kan trekkes. Mangelfulle journaler gir på de fleste områdene ikke uten videre tilstrekkelig grunnlag for å bedømme om behandlingen av denne pasientgruppen er forsvarlig eller ikke. Tilstrekkelig journalføring er imidlertid en forutsetning for at alt personell som er involvert i pasientbehandlingen har nødvendig informasjon, slik at helseforetaket kan gi pasientene faglig forsvarlig behandling. Derfor gir mangelfull journalføring grunnlag for berettiget bekymring for om praksis er forsvarlig.

Ved påviste regelverksbrudd forutsetter vi derfor at helseforetaket undersøker og analyserer om eventuell mangelfull journalføring også innebærer mangelfull pasientbehandling. Funn og forventet oppfølging av funn er beskrevet i rapportens kapittel 5.

Rapporten omhandler bare de regelverksbruddene som ble avdekket på de områdene som var gjenstand for tilsyn, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd.

2. Beskrivelse av virksomheten.

Helgelandssykehuset HF er lokalsykehus og betjener en befolkning på ca. 75 000 innbyggere. Foretaket har hovedkontor i Mo i Rana og ledes av administrerende direktør, og består av tre sykehusenheter i henholdsvis Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana. Hver av sykehusenhetene har en avdelingsdirektør som rapporterer til administrerende direktør.

Helgelandssykehuset HF Mo i Rana er inndelt i ni områder. Et av områdene er Kirurgisk område, bestående av de tre seksjonene generell kirurgi, ortopedi og gynekologi/føde. Hver av seksjonene har separate døgnkontinuerlige vaktskift på spesialistnivå. Leder for Kirurgisk område er avdelingssjef som rapporterer til avdelingsdirektør.

Kirurgisk område har en sengepost med 22 senger. Sengene er fleksible i forhold til kirurgi, ortopedi og gynekologi/føde. Leder for Kirurgisk sengepost og seksjonsoverlege ved Ortopedisk seksjon rapporterer til avdelingssjef.

Ved Helgelandssykehuset HF Mo i Rana ble det i 2010 operert 89 pasienter med hoftebrudd.

3. Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsyn ble utsendt 23.06.11. Kontaktperson i virksomheten var Anne Ingeborg Pedersen, avdelingssjef Akutt/Kirurgisk område.

Journalgjennomgang: 06.09-07.09.11. Det ble gjennomgått 32 journaler til skrøpelige pasienter (klassifisert i ASA klasse 3 eller 4) som var blitt operert for hoftebrudd, og som hadde fylt 80 år ved operasjonstidspunktet.

Sluttmøte ble gjennomført 07.09.11 med følgende personer:

• Anne Ingeborg Pedersen, avdelingssjef Akutt/Kirurgisk område
• Dag Johansen, seksjonsoverlege Ortopedisk seksjon

Regionalt tilsynslag bestod av:

• Lars Røslie revisjonsleder, Helsetilsynet i Troms
• Linda Njarga revisor, Helsetilsynet i Finmark
• Caroline Olsborg kontaktfylkeslege, Helsetilsynet i Troms
• Grethe Ellingsen revisor, Helsetilsynet i Nordland

I Nordland besto tilsynslaget av Lars Røslie og Grethe Ellingsen.
Seniorrådgiver Wenche Skjær fra Statens helsetilsyn, var observatør.

4. Hva tilsynet har undersøkt (forventet praksis).

Ventetid fra innleggelse til operasjon

Andelen av pasienter med hoftebrudd som opereres innen 48 timer, er en nasjonal kvalitetsindikator, med et eget rapporteringssystem. Det innebærer både at det skal foreligge en oversikt over hvor lang ventetiden er på det enkelte sykehus, og hvor mange pasienter som venter utover 48 timer. Internasjonale retningslinjer anbefaler ofte operasjon innen 24 timer, noe som også anbefales i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. Kvalitetsindikatoren må betraktes som en yttergrense slik at overtredelse uten tilstrekkelig medisinsk begrunnelse vurderes som et brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Legemiddelbruk

Når pasienter legges inn på sykehuset, overtar sykehusets personell ansvaret for all helsehjelp som ytes, inkludert legemiddelbehandling og -håndtering. Før operasjonen er det nødvendig å innhente opplysninger om pasientens legemiddelbruk. Hvis det er mistanke om uheldige legemidler eller legemiddelkombinasjoner, må ansvarlig lege på sykehuset vurdere om det er nødvendig å foreta seg noe med det samme, eller om problemstillingen skal overlates til fastlege/sykehjemslege. Dersom pasienten ikke bruker noen faste medisiner, skal også det nedtegnes i journalen. Det skal ved utskriving gis skriftlige opplysninger om hvilke legemidler pasienten bruker, dosering og eventuell informasjon om behovsregulering. Eventuell vurdering av pasientens legemiddelbruk skal videreformidles.

Behandling av delir

Delir er en vanlig komplikasjon ved hoftebrudd, og er assosiert med økt sykelighet og dødelighet. Utvikling av delir er en markør for underliggende skrøpelighet, men også en skadelig tilstand i seg selv. Delir kan oppstå før eller i forbindelse med innleggelsen, i ventetiden på operasjon eller postoperativt; men har god prognose ved rask utredning og behandling. Man skal få mistanke om delir ved endringer i pasientens mentale tilstand, uoppmerksomhet, desorganisert tankegang eller endret bevissthetsnivå. For å forhindre varig hjerneskade må årsakene finnes raskt og korrigeres så langt det er mulig.

Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus

I følge nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring skal alle pasienter i spesialisthelsetjenesten vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret. I mange tilfeller vil det ikke være den avdelingen som behandler hoftebruddet som har ansvar for å følge opp eventuelle ernæringsproblemer. Sykehuset har imidlertid ansvar for at eventuelle ernæringsproblemer og igangsatte tiltak blir kommunisert videre til den instans som har ansvar for oppfølging av pasienten etter utskriving eller overføring.

5. Funn.

Ventetid fra innleggelse til operasjon

• I 27 av 32 journaler framkom det at skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd ble operert innen 48 timer fra sykehusinnleggelse til operasjon.
• I de fem journalene med ventetid over 48 timer fra sykehusinnleggelse til operasjon, er det dokumentert medisinske årsaker til ventetiden.

Legemiddelbehandling

Tilsynet fant ikke regelverksbrudd.

Delir

Tilsynet fant ikke regelverksbrudd.

6. Regelverksbrudd i henhold til journalforskriften

Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus

• I 14 av 32 journaler framkom det ikke at det var gjennomført en kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen til pasientene.
• I 30 av 32 epikriser framkom det ikke informasjon om ernæringsstatus samt igangsatte eller planlagte tiltak hos pasientene som er i ernæringsmessig risiko eller er underernært.

De beskrevne manglene i pasientjournalene er brudd på journalforskriften §§ 8 og 9, og representerer en risiko for at også forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 brytes. Videre medfører manglende dokumentasjon på dette området at den nødvendige veiledning som spesialisthelsetjenestene etter spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 er pliktig å gi overfor kommunehelsetjenesten, blir mangelfull.

Mangelfull dokumentasjon av kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus gjør at Helsetilsynet er bekymret for om helseforetakets behandling av pasienter med hoftebrudd er faglig forsvarlig.

Helsetilsynet ber om at Helgelandssykehuset undersøker og analyserer hvorfor de har regelverksbrudd på dette området, inkludert en analyse av om brudd på journalføringsplikten også innebærer mangelfull praksis i forhold til kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus, ved behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd.

Vi ber innen 22. desember 2011 om få tilsendt resultatet av årsaksanalysen og en handlingsplan for hvordan helseforetaket skal sørge for å endre sin praksis, slik at myndighetskravene etterleves. Ledelsens styring og oppfølging av denne delen av pasientbehandlingen (internkontroll) må avspeiles både i årsaksanalysen og i handlingsplanen.

Tilsynet avsluttes ikke før helseforetaket har iverksatt planlagte tiltak i handlingsplanen, samt kontrollert og dokumentert at de korrigerende tiltak har hatt ønsket effekt, og at behandling av skrøpelige eldre hoftebruddpasienter er faglig forsvarlig og underlagt tilstrekkelig styring og oppfølging fra helseforetakets side. Ved oppfølging av regelverksbruddene vil Helsetilsynet i Nordland ved behov kunne foreta kontroller av helseforetakets praksis og/eller iverksatte tiltak.

Helsetjenesten er pålagt å etablere internkontroll for å sikre faglig forsvarlige tjenester, jf. forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

7. Regelverk

• Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 (tilsynsloven).
• Lov om spesialisthelsetjenesten av 2. juli 1999 (spesialisthelsetjenesteloven).
• Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 (journalforskriften).
• Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 (internkontrollforskriften).

Bodø, 9. november 2011

Lars Røslie
revisjonsleder

Grethe Ellingsen
revisor