Helsetilsynet

Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte den 22.11.11 et uanmeldt tilsyn ved St. Petri aldershjem.

Temaet for tilsynet var hvordan institusjonen sikrer at beboerne får tilfredsstilt sine grunnleggende omsorgsbehov, herunder kosthold, hygiene, av- og påkledning, døgnrytme, sosial kontakt og aktiviteter samt rett til medbestemmelse.

Det rettslige grunnlaget for tilsynet

På tilsynstidspunktet var det lov om sosiale tjenester § 2-6 første ledd som regulerte Fylkesmannens tilsynsansvar. Det fremgikk av denne paragrafen at ”fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7, og skal påse at virksomheten drives i samsvar med loven og forskriftene til loven”. Videre vises til § 2-6 siste ledd, hvor det uttales: ”Hvis virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 eller 7 drives på en måte som kan ha skadelige følger for tjenestemottaker eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan fylkesmannen gi pålegg om å rette opp forholdet”.

Fylkesmannens tilsynsansvar er nå regulert i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m § 12-3 første ledd, hvor det uttales: ”Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Videre uttales det i annet ledd at kommuneloven kapittel 10 A gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak av § 60 d. Statens helsetilsyn kan gi pålegg etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 5”.

Tilsynet viser også til sosialtjenesteloven § 7-14, og forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten av 27.06.03. Det følger av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m § 13-2 at ovennevnte kvalitetsforskrift gjelder fortsatt.

Gjennomføringen av tilsynet

Tilsynet ble gjennomført av Lillian K. Gjennestad seniorrådgiver/sosionom og seniorrådgiver/jurist Torunn Salte.

Det ble gitt muntlig varsel om tilsynet til virksomhetsleder Kirsten Westergaard ca. en time før tilsynet fant sted. Skriftlig varsel ble levert ved ankomst.

Tilsynet hadde først en samtale med virksomhetsleder Kirsten Westergaard, hvor tilsynet redegjorde for formålet med tilsynet, avklarte hvordan tilsynet skulle gjennomføres og fikk informasjon fra virksomhetsleder. Tilsynet hadde deretter en samtale enkeltvis med to av de ansatte, Anne Lise Halvorsen, omsorgsarbeider og Kirsten Stenbro, assistent. Videre hadde tilsynet en samtale med 3 beboere enkeltvis. Det ble også foretatt en befaring på aldershjemmet. Til slutt hadde tilsynet en oppsummerende samtale med virksomhetsleder.

Tilsynet fikk forelagt følgende dokumenter under tilsynsbesøket:

  • Oversikt over beboerne
  • Liste over ansatte som var på vakt på tilsynstidspunktet
  • Sjekkliste ved inntak av ny beboer
  • Middagsmeny for to uker
  • Aktivitetsplan for en måned
  • Journalnotat for tre beboere
  • Årsrapport 2010
  • Tilsynet har etter tilsynsbesøket fått tilsendt følgende dokumenter:
  • Tidspunkt for måltider
  • Primærkontaktens funksjon
  • Pleieplan for en beboer

Faktiske forhold som fremkom under tilsynsbesøket:

St. Petri aldershjem har plass til 30 beboere, fordelt på 3 etasjer. For tiden er det 29 beboere. Alle er plassert på langtid og alle har enkeltrom. Rommene er forholdsvis små, det er en vask, men ikke toalett eller dusj på rommene. Det er 3 bad totalt på huset og 2-3 toaletter per etasje.

Bemanningen ved aldershjemmet er på totalt ca. 22 årsverk, hvorav ca. 15 årsverk til pleie. Institusjonen har i tillegg eget vaskeri, renholdspersonell, kjøkkenpersonell, vaktmester, aktivitør i 60 % stilling og tilsynslege i 20 % stilling.

På dagtid hverdager er det 6 ansatte (pleiere) på vakt, 2 på hver etasje, medregnet avdelingssykepleier. Om kvelden er det 2 ansatte på vakt på hele huset fra kl. 15.00, og 3 ansatte fra kl. 17.00. Den tredje personen er først på kjøkkenet og serverer mat, deretter deltar vedkommende i pleien. Det er ikke sykepleier til stede om kvelden, men en sykepleier har bakvakt. Om natten er det 2 ansatte, hvorav 1 hvilende og 1 våken nattevakt. Personalet overlapper hverandre ved vaktskifte (såkalt kryssvakt). Renholdspersonal og aktivitør hjelper til ved frokosten.

I helgene er bemanningen lik hverdagene om kvelden og om natten, men på dagtid er det 4 personer på hele huset, hvorav en sykepleier.

Alle beboerne har en primær- og sekundærkontakt, som har et særskilt ansvar for ”sine beboere”. Primær- og sekundærkontakten har blant annet et ansvar for pleieplanene og er kontaktperson overfor familie/pårørende.

Beboernes funksjonsnivå varierer, men de fleste er avhengig av hjelp i varierende grad. Ca. en tredjedel av beboerne er demente.

Vedr. kostholdet

Institusjonen har følgende måltider:

  • Frokost fra kl. 08.45/09.30
  • Frukt, yoghurt og drikke fra kl. 10.30/11.00
  • Middag og dessert fra kl. 12.45/13.30
  • Kaffe/kake ca. kl. 15.00/15.30
  • Kveldsmat fra kl. 17.45/18.00
  • Ekstra måltid senere på kvelden for de som ønsker det (ferdig påsmurte skiver).
  • Til frokost og kvelds serveres vanligvis brødmat og ulike påleggssorter og forskjellige type drikke. Om lørdagen serveres grøt til middag, men da har de en varmrett om kvelden.

Det lages menyliste for hver uke som henges opp på en vegg, slik at beboerne kan se hva som blir servert til middag.

Både de ansatte og beboere ga uttrykk for at kostholdet er godt og variert, men en av beboerne etterlyste mer kjøttpålegg. Dersom noen av beboerne ikke liker eller tåler middagen, kan de si ifra på forhånd så får de et alternativ.

Beboerne får nok tid til å spise, og de som trenger det får hjelp ved måltidene. De fleste beboerne klarer å spise selv. Beboerne kan velge å få maten servert på rommet sitt, dersom de ikke ønsker å spise i fellesskap med de andre beboerne.

Hvis noen av beboerne er borte fra institusjonen når det er felles måltider settes det av mat til dem, som de få når de kommer tilbake.

De ansatte opplyste at de følger med på om beboerne får i seg nok mat, både ved å observere dem under måltidene og ved at de veier dem med jevne mellomrom (hver 3. eller 4. uke). Dersom en beboer går ned i vekt vurderer en å sette inn tiltak, evt. i samråd med lege. Det kan for eksempel være aktuelt å gi ernæringsdrikker.

Døgnrytme

De ansatte uttalte at beboerne selv bestemmer når de vil stå opp om morgenen og når de vil legge seg. Dersom de vil sove lengre om morgenen og ikke når å komme til frokosten som serveres i fellesarealet, får de frokost servert på rommet sitt. De fleste beboerne vil tidlig opp og ønsker å legge seg tidlig. Når flere beboere vil stå opp omtrent samtidig kan det bli noe ventetid, men de ansatte uttalte at beboerne ikke må vente lenge. Alle som ønsker det er oppe til frokosten serveres.

To av beboerne ga uttrykk for at de kan legge seg når de vil, men den ene beboeren følte et visst press på å legge seg tidligere enn hun av og til ønsket fordi pleierne har det travelt. En beboer mente de ikke kunne velge selv, men vedkommende klarte å stå opp og legge seg uten hjelp.

Av- og påkledning

De ansatte ga uttrykk for at beboerne får hjelp til av/og påkledning dersom de har behov for det. Beboerne ga også uttrykk for at de får den hjelp de har behov for.

Personlig hygiene

De ansatte opplyste at beboerne får hjelp til toalettbesøk når de trenger det. De fleste beboerne klarer å gå på toalettet selv. Ettersom beboerne ikke har toalett/bad på rommet sitt, har flere av beboerne toalettstol stående på rommet om natten. Beboerne har en fast dag i uken hvor de dusjer.

Det fremkom ingen klager fra beboerne på dette området.

Aktiviteter/sosial kontakt

Aktivitøren lager månedlige aktivitetsplaner. Eksempler på fellesaktiviteter er trim, høytlesing fra en bok, film, bingo, baking, sang og spill og andakt. Videre får de besøk av ulike frivillige organisasjoner, og frivillige organisasjoner arrangerer også bussturer. Beboerne er selv med på å bestemme type aktiviteter. Det tas hensyn til beboernes ønsker med hensyn til aktiviteter. Bingo og trim er populære aktiviteter. Beboerne kan eks. velge hvilken film de skal se, hvilken bok det skal leses fra.

Institusjonen har ikke faste rutiner på å tilby alle beboerne å komme ut på tur, men dersom en beboer ber om å få gå ut vil personalet prioritere dette. Beboerne er mer ute om våren og sommeren enn ellers i året. Om våren/sommeren sitter de på terrassen, er i hagen eller de tas med på en liten tur i nærområdet.

Enkelte beboere ønsker ikke å delta på fellesaktivitetene, og velger heller å være på rommet sitt. Det er derfor innført en såkalt ”aktivitetsdosett”, som innebærer individuelt tilrettelagte aktiviteter. Beboer blir da spurt hva vedkommende kan tenke seg av aktiviteter og en av de ansatte gjennomfører aktiviteten med vedkommende, for eksempel høytlesing, sang eller løse kryssord. Noen av beboerne velger å komme ut på tur, og får da hjelp til det.

Medbestemmelse

Ved inntak av nye beboere har ansatte en samtale med beboeren og pårørende, hvor de gir informasjon om aldershjemmet og samtidig innhenter opplysninger om beboeren. Det er laget en sjekkliste som gjennomgås ved inntak av nye beboere. De ansatte opplyser at de i den forbindelse innhenter opplysninger om beboerens ønsker mht. døgnrytme og mat. For øvrig vises til det som er sagt ovenfor med hensyn til beboernes medbestemmelse i forhold til døgnrytme og aktiviteter.

Prosedyrer/rutiner

  • Aldershjemmet har skriftlige pleieplaner, hvor det fremgår hva den enkelte beboer må ha hjelp til.
  • På innsiden av døren til den enkelte beboer står det også oppført hva de trenger hjelp til.
  • Videre har institusjonen skriftlige rutiner i forhold til måltider og aktiviteter samt opplæringsplan for nyansatte og studenter.
  • Institusjonen har muntlig rapport hver morgen, hvor ledelsen og de ansatte går gjennom dagens gjøremål og hvem som skal utføre de ulike oppgavene.
  • Det føres journal på den enkelte beboer.

Avvikssystem

Institusjonen har et avvikssystem, som i hovedsak er blitt benyttet ved fall og feilmedisinering.

Tilsynet vil bemerke:

Tilsynet har ikke funnet forhold som anses lovstridige.

Tilsynet vil imidlertid bemerke at selv om både ansatte og beboere har uttalt at beboerne selv kan bestemme sin egen døgnrytme, er ikke alle beboerne klar over dette eller de kan føle et press på å legge seg tidligere enn de ønsker av hensyn til personalet. Institusjonen bør derfor ta dette forholdet opp med beboerne, og være tydelige på at beboeren kan velge sin egen døgnrytme.

Tilsynet har fått opplyst at enkelte beboere har aktivitetsdosett og da kan de selv velge aktiviteter, herunder å gå tur ut. De beboerne som ikke har aktivitetsdosett får komme ut dersom de selv ber om det. Institusjonen har ikke faste rutiner på å tilby alle beboere å komme utendørs, og dette er ikke en fast aktivitet på aktivitetskalenderen. Tilsynet mener at institusjonen i større grad bør tilrettelegge for at beboerne får tilbud om å komme ut.

Med hilsen

Lillian K. Gjennestad
seniorrådgiver/sosionom

Torunn Salte
seniorrådgiver/jurist

 

 

Saksbehandler: Torunn Salte