Rapport fra sjølmeldingstilsyn med helsestasjonsvirksomheten i 22 kommuner 2013

Sammendrag

Rapporten er utarbeidet etter gjennomføring av sjølmeldingstilsyn av helsestasjonsvirksomheten for barn i alderen 0 - 6 år i 22 kommuner i Rogaland. Kommunenavnene går fram av vedlegg 1.

Opplysningene er innhentet fra kommunene på et elektronisk spørreskjema. Fylkesmannen har også sammenlignet opplysninger på skjemaene med kommunenes egen statistikk (KOSTRA) som vi har hentet fra Statistisk sentralbyrå.

Fylkesmannens formål med sjølmeldingstilsynet var å få bedre oversikt over hvordan kommunene i Rogaland sikrer forsvarlig helsestasjonstilbud til barn 0-6 år, jf. Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten §§ 2 og 3. Kommunene skulle samtidig få anledning til å gjennomgå egne planer og tiltak som er iverksatt for å ha god kontroll og styring med denne virksomheten, jf. forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten.

Tema

Tema for tilsynet var om:

• barn 0 - 6 år får helsekontroller i samsvar med nasjonale retningslinjer
• helsestasjonen samarbeider med barnets fastlege
• helsestasjonen bruker tolk når det er nødvendig
• personell ved helsestasjonen har kjennskap til nasjonale faglige retningslinjer for:
  - oppfølging av premature (IS-1419)
  - veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1736)
  - forebygging av overvekt og fedme hos barn og unge (IS-1734)

Resultat

Denne kartleggingen har gitt Fylkesmannen god oversikt over helsestasjonstilbudet til barn i alderen 0-6 år ide 22 kommunene. I tillegg har dialogen vi har hatt med kommunene i hele tilsynsperioden styrket kontakten mellom oss, og Fylkesmannen har vært i god posisjon for å gi råd og veiledning til kommunene.

Sjølmeldingstilsynet baserer seg på kommunenes egne vurderinger av helsestasjonsvirksomheten. Fylkesmannen legger til grunn at alle 22 kommuner har tilstrekkelig grunnlag for vurderingene vi har mottatt fra dem.

Det går fram av kartleggingsrapporten at gjennomgangen de 22 kommunene har gjort av egen helsestasjonsvirksomhet har avdekket noen forhold som må forbedres. En del av dette arbeidet er alt i gang, for eksempel gjelder det samarbeid med fastleger og journalføring i barnets journal.

Når det gjelder spørsmålet om barn i alderen 0 - 6 år får forsvarlige helsekontroller, og om helsestasjonene har forsvarlig bemanning, viser denne kartleggingen at flere kommuner må se nærmere egen virksomhet. I kommuner hvor helsestasjonen ikke etterlever myndighetskrav, forutsetter Fylkesmannen at kommunen konkretiserer framdriftsplaner for å rette opp dette.

Som tilsynsmyndighet vil vi følge opp enkeltkommuner der vi vurderer at det er nødvendig. Aktuelle kommuner vil få eget brev om dette.

Konklusjon

Helsedirektoratet utarbeider for tiden nye faglige retningslinjer for helsestasjonsvirksomheten. I påvente av disse, legger Fylkesmannen til grunn at kommunene i Rogaland selv iverksetter nødvendige tiltak som følger av dette sjølmeldingstilsynet.

Fylkesmannen vil eventuelt vurdere nærmere tilsynsmessig oppfølging i 2014 når Statens helsetilsyn har publisert sin samlerapport etter det landsomfattende tilsynet i 2013 med helsestasjonstjeneste til barn i alderen 0 - 6 år.

1. Innledning

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre ti lsyn med helse- og omsrogstjeneste n etter Lov om statlig tilsyn med helse og omsorgstjenester § 2.

Rapporten er utarbeid et etter gjennomføring av sjølmeldingstilsyn av helsestasjonsvirksomheten for barn i alderen 0 - 6 år i 22 kommuner i Rogaland. Kommunenavnene går fram av vedlegg 1.

Sjølmeldingstilsynet inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år og er gjennomført i perioden 23. januar - 22. november.

Formålet med sjølmeldingstilsynet var å få bedre oversikt over hvordan kommunene i Rogaland sikrer forsvarlig helsestasjonstilbud til barn 0-6 år, jf. Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten §§ 2 og 3. Kommunene skulle sam tidig få anledning til å gjennomgå egne planer og tiltak som er iverksatt for å ha god kontroll og styring med denne virksomheten , jf. forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten.

Rapporten fra dette kartleggingstilsynet i 22 kommuner bør ses i sammenheng med til synsrapportene fra Fylkesmannens systemrevisjoner ved helsestasjonsvirksomheten som i samme periode ble gjennomført i de øvrige fire rogalandskommunene Klepp, Eigersund, Karmøy og Sauda. De fire systemrevisjonene inngår som en del av et landsomfattende tilsyn i 2013 utført etter oppdrag fra Statens helsetilsyn.Tilsynsrapportene fra kommuner i alle landets fylker finnes på internett: https://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynsrapporter/

2. Tilsynsmetodikk

Spørreskjema

Kartlegging av helsestasjonsvirksomheten i 22 kommuner er gjort ved innhenting av opplysninger på et elektronisk sjølmeldingsskjema, jf. vedlegg 2.

De fleste spørsmålene i skjemaet er form lert som positive påstander som reflekterer krav i lover og forskrifter som gjelder for helsestasjonstjenesten . Kommunene skulle stort sett svare ja eller nei med mulighet for å legge til egne kommentarer under noen av spørsmålene. Svarfristen var om lag to måneder.

Nettverksamlinger

Fylkesmannen samlet representanter fra helsestasjonsledelsen fra alle 26 kommuner i Rogaland til to halvdags nettverksamlinger, første samli ng før og andre samling etter innsending av sjølmeldingsskjema. De fire kommunene hvor Fylkesmannen i samme tidsperiode gjennomførte systemrevisjon med helsestasjonsvirksomheten deltok også på nettverksamlingene. I alt ble det dannet fire nettverksgrupper hver med representanter fra 4-8 nabokommuner.

Formålet med første samling var at kommunene skulle få råd og hjelp til å gjennomgå egen helsestasjonsvirksomhet og til å svare på sjølmeldingsskjemaet. Sentralt på denne samlingen var gjennomgang av myndighetskrav (bestem melser ilover og forskrifter), nasjonale veiledere og faglige retningslinjer som var relevante for de tema tilsynet skulle undersøke.

Formålet med andre samling var læring gjennom å dele erfaringer fra tilsynet og gi hverandre råd og tips til videre kvalitetsarbeid. Deltakerne på denne samlingen benyttet også anledningen til å utdype og konkretisere opplysningene kommunen hadde sendt til Fylkesmannen på sjølmeldingsskjemaet.

KOSTRA

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner.

Fylkesmannen har sammenlignet opplysninger på sjølmeldingsskjemaene med kommunenes egen statistikk fra helsestasjonsvirksomheten i 2012 som vi har hentet fra Statistisk sentralbyrå.

3. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Antall innbyggere i Rogalandskommunene varierer fra vel 200 på Utsira til knapt 130 000 i Stavanger. I 2012 ble det i hele fylket registrert i alt 6306 nyfødte hvor av tre barn på Utsira og 1771 i Stavanger kommune.

Mange av kommunene har samlet all helsestasjonstjeneste til barn på en helsestasjon. Noen har flere mindre helsestasjoner geografisk spredt i kommunen. Utviklingen går i retning av færre og større helsestasjoner i fylket.

Kvitsøy med ca. 530 innbyggere har som eneste kommune i Rogaland i flere år kjøpt all helsestasjonstjeneste til barn fra sin nabokommune, Randaberg. I tillegg har Suldal avtale med Sauda kommune om at de få barna i alderen 0 - 6 år som bor i bygda Vanvik kan få helsestasjonstjeneste i Sauda.

Det er for tiden asylmottak i seks kommuner i Rogaland; Strand, Stavanger, Sandnes, Lund, Hå og Haugesund. Alle har organisert ordinært helsestasjonstilbud til barna som bor i mottak med eget personell - enten i selve mottaket eller ved en egen helsestasjon i kommunen.

Flere kommuner sier det er vanskelig å holde oversikt over barn i familier hvor foreldre er midlertidige arbeidsinnvandrere. Disse familiene reiser gjeme til og fra hjemlandet og barna oppholder seg her i kommunen i korte eller lengre perioder. Helsestasjonen er ikke alltid orientert om når barna er i kommunen. Det gjør det utfordrende å sikre dem det helsestasjonstilbudet de har rett på.

4. Tema for tilsynet

Tema for tilsynet var om:

• barn 0 - 6 år får helsekontroller i samsvar med nasjonale retningslinjer
• helsestasjonen samarbeider med barnets fastlege
• helsestasjonen bruker tolk når det er nødvendig
• personell ved helsestasjonen har kjennskap til nasjonale faglige retningslinjer for:
  - oppfølging av premature (IS-1419)
  - veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1736)
  - forebygging av overvekt og fedme hos barn og unge (IS-1734)

5. Myndighetskrav og funn

5.1 Helsekontroller

Krav

Kommunen skal tilby alle barn i aldersgruppen 0-6 år helsestasjonstjeneste i samsvar med gjeldende retningslinjer og veiledere utviklet av Helsedirektoratet, jf helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2. og 12-5. Gjeldende anbefalinger innebærer helsekontroll av barnet ved 15 bestemte alderstrinn fra fødsel til skolestart.

Helseundersøkel se hos helsesøster og lege skal fange opp fysiske, psykiske og mentale utviklingsavvik, samt gi et bilde av barnets oppvekstforhold, samspill i familien og foreldres evne til å ivareta barnets interesser m.m. Barn som ikke følger normal utvikling må undersøkes hyppigere enn det som er anbefalt program. Dette skal skje i samråd mellom foreldre, helsesøster og/eller lege.

Dersom kommuner velger å fravike det anbefalte helsestasjonsprogrammet, må dette begrunnes etter en konkret vurdering. Det er rimelig å kreve ny og relevant forskning om forebyggende helsearbeid for barn 0-6 år for å kunne konkludere med endringer i programmet. Kommunen bør sørge for at praksis som fraviker Helsedirektoratets anbefalinger blir kvalitetssikret av kommunens medisinskfaglige rådgiver (kommunelege).

Funn

Følgende fram av 22 kommuner tilbyr rutinemessig helsekontroll til alle barn i alderen 0-6 år: Rennesøy, Bjerkreim, Forsand, Utsira og Bokn.

Figur 1. viser antall kommuner i Rogaland som tilbyr alle barn i alderen 0-6 år 15 helsekontroller på helsestasjon:

 

Kommuner som ikke tilbyr alle de anbefalte helsekontrollene fra Helsedirektoratet begrunner dette slik:

• Av ressurshensyn har noen kommuner nedprioritert tilbud om hjemmebesøk til andre enn førstegangsfødende
• Selv om kommunen ikke legger opp til de 15 anbefalte helsekontrollene av alle barn, sørger helsestasjonen for at det blir gjort individuelle vurderinger av hvert enkelt barn. Alle som helsestasjonen vurderer å ha behov for kontroller får tilbud om det.
• Som følge av tidlig utskriving av mor og barn fra fødeinstitusjon, har kommunen heller valgt å prioritere et utvidet tilbud til denne yngste gruppen med "Åpen helsestasjon" hvor familiene kan komme uten forhåndsavtale.
• Helsestasjonen prioriterer tilbud om flere gruppemøter for foreldre i barnets første leveår (barseltreff)
• Helsekontroll ved 17 -18 måneders alder har vært vanskelig å gjennomføre, fordi mange foreldre på det tidspunktet har avsluttet fødselspermisjon og har valgt ikke å ta fri fra arbeid for å følge barnet til helsestasjonen, hvis det ikke er spesiell grunn for kontroll ved helsestasjonen.
• Av ressurshensyn har noen kommunen nedprioritert legeundersøkelse ved 2-års alder

Svar fra kommunene på Fylkesmannens spørsmål om hvem som har fattet beslutningen om å fravike Helsedirektoratets anbefaling:

• Politisk vedtak i fire kommuner (Sola, Hå, Sandnes og Stavanger)
• Leder for helsestasjonen i 14 kommuner

Fem kommuner opplyser at kommunens medisinskfaglige rådgiver (kommunelege) har vært involvert i beslutningen om å fravike Helsedirektoratets anbefaling. De fem er Sola, Time, Gjesdal, Hjelmeland og Stavanger kommune.

5.2 Bemanning

Krav

Kommunen skal sikre at det er tilstrekkelig med helsepersonell til å kunne tilby faglig forsvarlige helsekontroller. Kontrollene skal gjennomføres av faglig kompetent personell som følger barnets utvikling og kan fange opp mulig tegn på omsorgssvikt, utviklingsforstyrrelser og sykdom, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 nr. I b, 4-1, 4-2 jf. 12-5 og internkontrollforskriften §§ 3 til 5 og pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1.

Funn

17 av 22 kommuner svarer at det er tilstrekkelig med helsepersonell (jordmor, helsesøster, lege og fysioterapeut) til å kunne tilby forsvarlige helsekontroller. Fem kommuner opplyser at bemanningen er utilstrekkelig; Haugesund, Bokn, Randaberg, Strand og Vindafjord.

De fleste kommuner kommenterer personellbehovet på sjølmeldingsskjemaet. Mange skriver at helsestasjonen prioriterer de aller minste barna. I noen kommuner deltar også jordmor i stor grad med å gjennomføre hjemmebesøk og oppfølging i barseltida.

En gjennomgående kommentar er at prioriteringene ved helsestasjonsvirksomheten for barn i alderen 0 - 6 år går på bekostning av tilbudet kommunen gir innen skolehelsetjenesten.

Fremm edspråklige familier og barn med overvekt er også grupper kommunene nevner som helsestasjonen burde ivaretatt bedre, men som hindres av personellsituasjonen.

5.3 Pasientjournaler

Krav

Helsestasjonen skal sikre barnets rett til helseundersøkelse og skal dokumentere kontaktforholdene med alle barnefamilier med barn i aldersgruppen 0-6 år bosatt i det geografiske området som dekkes av helsestasjonen.

Barnets pasientjournal skal normalt oppbevares samlet ved helsestasjonen. Den skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger for forsvarlig oppfølging av barnet. Helseopplysninger om foreldre eller andre skal bare fremgå av barnets journal, når det er relevant og nødvendig for oppfølgi ng av barnet, jf. helsepersonelloven § 40 og forskrift om pasientjournal § 8.

Funn

Alle kommuner i Rogaland, unntatt Utsira, benytter elektroniske pasientjournaler ved sine helsestasjoner. Systemene som brukes er HSpro, WinMed og Infodoc. I tillegg blir noen papirbaserte opplysninger (henvisninger, epikriser, rapporter etc.) oppbevart i mapper til hvert enkelt barn ved helsestasjonen. Utsira bruker kun papirjournal.

Behovet for papirdokumentasjon i tillegg til elektroniske journalopplysninger, blir begrunnet med tekniske hindringer for eksempelvis å skrive hen visninger fra helsestasjonen og mangelfull mulighet til scanning av papiropplysninger inn i det elektroniske journalsystemet.

Fokuset dette sjølmeldingstilsynet har hatt på krav til innhold i barnets pasientjournal ved helsestasjonen, har medført endringer i mange kommuner som nå sørger for at:

• helseopplysninger om barnets mor blir ikke lenger dokumentert i barnets journal etter gjennomføring av EPDS-kartlegging (Edinburg Postnatal Depression Scale)
• det eventuelt opprettes egen journal på barnets mor eller andre, dersom de mottar helsehjelp fra helsestasjonen for egen del
• navnet på barnets fastlege går fram av pasientjournalen ved helsestasjonen

5.4 Samarbeid med fastleger

Krav

Helsestasjoner skal ha rutiner for samarbeid med fagtlegene, jf. forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-1.

Kommunen må ta stilling til hvordan samarbeidet med fastlegene skal foregå i praksis. Skriftlige samarbeidsavtaler med fastlegene eller prosedyrer med omforent forståelse mellom partene vil kunne være avklarende i forkant når konkrete problemstillinger oppstår.

Funn

Fokuset dette sjølmeldingstilsynet har hatt på krav til samarbeid mellom helsestasjon og fastleger, har ført til endringer i mange kommuner som nå sørger for å fastsette samarbeidsrutiner, inkludert utveksling av informasjon om oppfølging av det enkelte barn.

5.5 Bruk av tolk

Krav

Foreldre/foresatte som mottar helsehjelp for barnet fra helsestasjonen i form av råd og veiledning skal få tjenester tilpasset egen kultur- og språkbakgrunn, jf. pasient- og brukerettighetsloven §§ 3-3 og 3-5. I § 3-6 blir det slått fast at opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende regler om taushetsplikt. I organiseringen av tolketjenesten på helsestasjonen er kravet at det skal brukes profesjonelle tolker som er informert om og har undertegnet erklæring om taushetsplikt.

Funn

5.6 Kjennskap til faglige retningslinjer

Krav

Kommunen skal sørge for at personell ved helsestasjonen har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 nr. 1 b, 4-2, jf. 12-5 og internkontrollforskriften §§ 3 til 5.

Funn

Alle 22 kommuner opplyser at personellet ved helsestasjonen er kjent med Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer:

• Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn (IS-1419)
• Nasjonale faglig retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1736)
• Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (IS- 1734)

5.7 Planer om endring ihelsestasjonstilbudet

Både på sjølmeldingsskjemaene som Fylkesmannen har mottatt og under nettverksamlingene i tilsynsperioden, har det kommet fram mange synspunkter fra kommunene om endringer de ser som kan forbedre helsestasjonsvirksomheten. En kommune skriver:

Denne gjennomgangen har vist at mye er på plass og fungerer godt, men også avdekket forbedringsområder som registrering av barnet fastlege, utarbeide rutiner for skriftig henvisning til fastlege og innskjerping av betydningen av å registrere barnets I foreldrenes språk og tolkebehov under demografi. I tillegg ser vi at vi har behov for å se på dokumentasjon, hva og hvordan dokumentere. I denforbindelse planlegger vi enfagdag for alle ansatte ifebruar 2014.

Vi har heller ingen skriftlig avtale for samarbeid med fastlegen og dette vil bli utarbeidet. Vi innhenter nå eksempler fra andre kommuner.

Denne gjennomgangen har vært meget nyttig og vil bli gjennomført årlig fra nå. Da vil vi også ta med jordmortjenesten, familiesenteret og psykologtjenesten.

Selv om ikke alle kommuner har konkrete planer om endringer i helsestasjonstilbudet, har mange kommentert forbedringsområder de vil arbeide videre med som for eksempel:

• Rutiner for samarbeid med fastleger
• Dokumentasjon i pasientjournaler
• Styrke helsesøsterbemanningen
• Styrke helsestasjonstilbudet til barn 0-6 år tross reduksjon iskolehelsetjenesten
• Samlokalisering av helsestasjoner
• Tilbud til overvektige barn
• Oppfølging av barn i familier med midlertidige arbeidsinnvandrere

6. Regelverk

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
• Lov om pasient- og brukerrettigheter
• Lov om helsepersonell m.v.
• Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste
• Forskrift om pasientjournal
• Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten

7. Oppsummering og vurdering

Denne kartleggingen har gitt Fylkesmannen god oversikt over helsestasjonstilbudet til barn i alderen 0-6 år i de 22 kommunene. I tillegg har dialogen vi har hatt med kommunene i hele tilsynsperioden styrket kontakten mellom oss, og Fylkesmannen har vært i god posisjon for å gi råd og veiledning til kommunene. Etter vår vurdering har også nettverksamlingene bidratt til nyttig erfaringsutveksling og kontakt kommunene seg i mellom.

Sjølmeldingstilsynet baserer seg på kommunenes egne vurderinger av helsestasjonsvirksomheten. Fylkesmannen ga ikke nærmere føringer for hvilke undersøkelser som kommunene burde gjennomføre før sjølmeldingsskjemaet ble utfylt. Noen har gjort rede for hvordan de gikk fram, for eksempel gjennomgått et strategisk utvalg av pasientjournaler, avholdt arbeidsmøter etc., andre har begrenset seg til korte svar på skjemaet.

Fylkesmannen legger til grunn at alle 22 kommuner har tilstrekkelig grunnlag for vurderingene vi har mottatt fra dem.

Funn fra denne kartleggingen faller godt sammen med hva Fylkesmannen fant ved systemrevisjonene vi i samme periode gjennomførte i de resterende fire kommunene i Rogaland (Klepp, Eigersund, Karmøy og Sauda). Noen områder innenfor helsestasjonsvirksomheten peker seg ut og som kommunene må sikre sterkere styring med.

7.1 Helsekontroller

Det kan være uttrykk for uforsvarlig praksis når åtte av 22 kommuner svarer på sjølmeldingsskjemaet at de ikke tilbyr alle 15 helsekontroller barn har rett på. Risikoen dette innebærer øker i kommuner som heller ikke har kvalitetssikret sin praksis ved sin medisinskfaglige rådgiver (kommunelegen).

Helseundersøkelsene, inklusive helseundersøkelsen ved hjemmebesøket i barselperioden, skal gi grunnleggende informasjon om det er behov for målrettet oppfølging utover helsestasjonens basistilbud i henhold til anbefalinger fra Helsedirektoratet.

Fylkesmannens kartlegging gir ikke svar på hvilke faglige begrunnelser åtte kommuner har for ikke rutinemessig å tilby alle 15 kontrollene. Sannsynligvis vil noen hevde at det blir gjort individuelle vurderinger, og at helsestasjonen gir tilbud om flere kontroller når det er nødvendig. Dette skal i så fall fremgå av kommunens planverk og avspeiles i barnets pasientjournal.

Kommunene må selv undersøke og sørge for, at de har faglig holdbare begrunnelser hvis de ikke tilbyr barn de 15 helsekontrollene ved helsestasjonen som Helsedirektoratet anbefaler.

Kommunene bør også vurdere behovet for å kontrollere egen statistikk over hvilke helsekontroller som faktisk blir gjennomført på ulike alderstrinn. KOSTRA-tallene fra 2012 viser til dels store forskjeller fra opplysningene på sjøl meldingsskjema til Fylkesmannen. Særlig gjelder det andel nyfødte som h ar fått hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst fra fødeinstitusjonen. lkommuner med relativt få nyfødte i året, er det forståelig at statistikken kan gi et skeivt bilde. Men som det går fram av figur 2 gjennomfø rte en del kommuner, med stort antall nyfødte, ikke hjemmebesøk itråd med kravet.

Figur 2. Andel nyfødte i 2012 med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst.

KOSTRA-tallene fra 2012 viser også forskjeller fra opplysningene på sjølmeldingsskjema når det gjelder barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder. I noen relativt store kommuner har en betydelig andel av barna ikke har fått fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder.

Figur 3. Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3års alder i 2012

Forklaringen bak den høye andelen på Utsira kan være at kommun en har svært få 2-3 åringer totalt, og at helseundersøkelsen i 2012 ble forskjøvet i forhold til barnets fødselsår.

7.2 Bemanning

Kommunenes egen personellstatistikk fra 2012 i KOSTRA (fig? VEDLEGG ) sett sammen med opplysningene fra sjølmeldingsskjemaene, viser store forslrjeller mell om kommunene. Antall årsverk av helsesøstre, jordmødre, leger og fysioterapeuter kan ikke alene si om bemanningen er tilstrekkelig ved helsestasjonene. Geografi, demografi, oppgave- og ansvarsfordeling sammen med en rekke andre forhold påvirker behovet for ulike faggrupper.

Fylkesmannen har ikke grunnlag for å vurdere om kommunene har tilstrekkelig personell ved helsestasjonene. Vi forutsetter imidlertid at kommunene har oppdaterte bemanningsplaner for sine helsestasjoner, og at planene bygger på analyse av behovet for fagpersonell. Når fem av 22 kommuner opplyser at de ikke har tilstrekkelig med helsepersonell til å kunne tilby faglig forsvarlige helsekontroller ved helsestasjonen, forutsetter Fylkesmannen at kommunene snarest mulig retter dett opp. Som tilsynsmyndighet vil Fylkesmannen følge dette opp overfor de kommunene som dette gjelder; Haugesund, Bokn, Randaberg, Strand og Vindafjord.

Selv om 17 av 22 kommuner opplyser at de har tilstrekkelig med hel sepersonell ved sine helsestasjoner, kommenterer de fleste personellbehovet. Mange understreker at helsestasjonen prioriterer de aller minste barna. Noen presiserer at kommunejordmor i stor grad deltar i gjennomføring av hjemmebesøk til nyfødte og oppfølging i barseltida.

Fylkesmannen ser med alvor på at prioriteringene ved helsestasjonsvirksomheten for barn i alderen 0 - 6 år går på bekostning av tilbud et kommunen gir innen skolehelsetjenesten .

Kommunene bør se nærmere på hvordan helsestasjonene kan styrke tilbud et til fremmedspråklige famil ier og barn med overvekt.

7.3 Pasientjournaler

Tilbakemeldi ngene tyder på at komm unene alt er i gang med å forbedre innholdet i pasientjournalene. På nettverksamlingene har mye tid blitt brukt til å konkretisere krav som gjelder for hvilke helseopplysninger som skal stå i barnets journal og hvordan foreldre/foresattes personvern skal ivaretas. Dette kan være faglig utfordrende ipraksis, og Fylkesmannen ser at dette er noe også vi må følge opp framover.

Fylkesmannen regner ellers med at kommunene gjør hva de kan for at tekniske og praktiske muligheter med pasientjournalsystemet blir lagt til rette slik at helseoppl ysningene til hvert enkelt barn kan bli oppbevart samlet ved helsestasjonen, slik regelverket krever.

7.4 Samarbeid med fastleger

Det krever relativt lite av kommunene å sørge for at navnet på barnets fastlege står ibarnets pasientjournal ved helsestasjonen. Mer utfordrende kan det være å få på plass gode rutiner for samarbeid med fastlegene. Særlig aktuelt er det ved store helsestasjoner, hvor dette gjelder mange forskjellige fastleger som gjerne har ulike syn på nødvendigheten av informasjonsutveksling. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å involvere sin medisinsk faglige rådgivende lege (kommuneoverlege) i arbeidet med å fastsette rutin er for samarbeid med aktuelle fastleger. Dette er også et glimrende tema for samarbeid på tvers av kommunegrensene.

7.5 Bruk av tolk

Det er betryggende at helsestasjonene i alle 22 kommuner bruker profesjonelle tolker ved konsulstasjoner der det er nødvendig.

Fylkesmannen forutsetter at alle helsestasjoner heretter sørger for at bruk av tolk nedtegnes i journalen sammen med helsepersonellets vurdering av om opplysninger er forstått.

7.6 Kjennskap til faglige retningslinjer

Det er betryggende at helsestasjonene i alle 22 kommuner er kjent med de nasjonale faglige retningslinjene fra Helsedirektoratet som denne kartleggingen omfattet.

7.7 Planer om endring i helsestasjonstilbudet

Det virker lovende når de aller fleste kommunene i fylket enten har konkrete planer om forbedringer eller i alle fall har identifisert forbedringsområder de ser er nødvendig å ta tak i med det første.

I kommuner hvor denne kartleggingen har avdekket at helsestasjoner ikke etterlever myndighetskrav, forutsetter Fylkesmannen at kommunen konkretiserer framdriftsplaner for å rette opp dette.

8. Fylkesmannens konklusjon

Helsedirektoratet utarbeider for tiden nye faglige retningslinjer for helsestasjonsvirksomheten. I påvente av disse, legger Fylkesmannen til grunn at kommunene i Rogaland selv iverksetter nødvendige tiltak som følger av dette sjølmeldingstilsynet.

Fylkesmannen vil eventuelt vurdere nærmere tilsynsmessig oppfølging i 2014 når Statens helsetilsyn har publisert sin samlerapport etter det landsomfattende tilsynet i 2013 med helsestasjonstjeneste til barn i alderen 0 - 6 år.

Vedlegg 1

Vedlegg 2

 

Vedlegg 3

 

---

Alle tilsynsrapportene fra det landsomfattende tilsynet

2013 Helsestasjonstjenester til barn 0-6 år

Søk etter tilsynsrapporter

Søk