Helsetilsynet

På oppdrag fra Statens helsetilsyn gjennomførte Fylkesmannen og Helsetilsynet i henholdsvis Aust-Agder og Vest-Agder felles tilsyn med habiliteringstjenester for barn og unge. Helsetilsynet I Oslo og Akershus bidro med legeressurs. Tilsynet foregikk i perioden april, mai og juni 2006.

Det ble ført tilsyn etter helse- og sosiallovgivningen i kommunene Kvinesdal, Mandal, Arendal og Grimstad. Det ble gjennomført tilsyn etter helselovgivningen med habiliteringstjenester for barn ved Sørlandet Sykehus Arendal HF (SSA) og Sørlandet Sykehus Kristiansand HF (55K). Tilsynet tok utgangspunkt i de to avdelingene for barnehabilitering henholdsvis i Kristiansand og i Arendal, men vi har også sett på samarbeidet med de øvrige fagavdelingene internt i sykehusene.

Kommunene


I to av kommunene ble det ikke funnet noen awik.
Det ble gitt ett awik til hver av de andre to kommunene, dette som en følge av for dårlig koordinering og planlegging, bla med henvisning til individuell plan.
  • Kommunen sikrer ikke at habiliteringstjenester til barn planlegges og gjennomføres på en helhetlig og tilstrekkelig koordinert måte.
  • Kommunen sikrer ikke i nødvendig grad koordinering og oppfølging av habiliteringstjenester til barn.

 

Koordinering


I individuelle planer På overordnet systemnivå er planlegging av tjenestetilbudet ikke god nok i to av kommunene. De har heller ikke opprettet en synlig og godt kjent koordinerende enhet i kommunene. I en kommune har vi også sett at det satses betydelig på individuelle planer, men samtidig mangler den systematiske og planlagte oppfølgningen av satsingen.

I praktisk gjennomføring av tjenesten utnyttes ikke individuell plan fullt ut som et praktisk redskap for samordning og koordinering, og det er ulike oppfatninger blant kommunene om hvordan man skal bruke individuell plan og hvordan slike planer skal utarbeides og ufformes. Kommunen tar i stor utstrekning ansvaret for individuelle planer alene. Oftest er spesialisthelsetjenesten bidragsyter, men da begrenset til “sitt eget område”. I enkelte kommuner oppfattes individuelt plan som brukers eget dokument. Det fører til at individuelt plan ikke alltid er lett tilgjengelig og ikke kan gjenfinnes i journaisystemene.

Noen kommuner har awiklet ansvarsgrupper og lignende samarbeidsmøter. Ansvarsgruppemøter og andre type teammøter brukes ennå i enkelte kommuner parallelt med individuell plan, og det synes å ha godt resultat når det er godt koordinert og planlagt.

Medisinsk kompetanse og oppfølgning fra spesialisthelsetjenesten

Naturlig nok vil den medisinske kompetansen variere fra kommune til kommune, men vårt hovedinntrykk er at spesialisthelsetjenesten kan utfylle kommunene individuelt når det oppstår særlige behov for oppfølgning. Hvorvidt fastlegen er involvert i det enkelte barns habilitering er varierende. I noen tilfeller har vi sett at foreldre og helsestasjonen kun forholder seg til sykehuset mens barnet er i de første Ieveår, uten at fastlegen er involvert.

Avlastning


I mindre kommuner vil behovet og etterspørselen variere med hvilke barn som til enhver tid bor i kommunen, og i hvilken alder disse er. Noen kommuner tilbyr hovedsakelig privat avlastning, mens det kommunale tilbudet står ubrukt. Andre kommuner tilbyr hovedsaklig kommunal avlastning. Noen kommuner tilbyr avlastning i det omfang foreldrene etterspør, mens andre prioriterer innen forsvarlige økonomiske rammer.

Brukermedvirkning


Våre funn viser at foreldre har en aktiv del i habiliteringsprosessen, og at de blir informert og tatt med på møter der det er naturlig. Foreldrenes evne til å involvere seg vil variere fra familie til familie, de fleste ønsker å delta aktivt.

Spesialisthelsetienesten


Begge sykehus fikk avvik. Det ble gitt tre awik med bakgrunn i mangler ved vurdering av henvisning og individuell plan.

  • Virksomheten sikrer ikke at eget selvstendig ansvar for igangsettelse og utarbeidelse av individuelle planer er ivaretatt.
  • Virksomheten sikrer ikke at mottafte henvisninger blir vurdert og besvart innen fristen på 30 virkedager i de tilfeller der henvisningene anses ufullstendige.
  • Virksomheten sikrer ikke at mottatte henvisninger blir vurdert og besvart innen fristen på 30 virkedager i tilfeller der henvisningene anses ufullstendige.

Koordinering / Individuelle planer


Sykehusene oppfatter ikke sin rolle som sentral når det gjelder ansvar for individuelle planer, og ved det ene sykehuset var oppfatningen tydelig på at det ikke kunne være deres oppgave å ta initiativ og ansvar for å utarbeide individuell plan og være koordinator. Det er et stykke igjen før individuelle planer fungerer fullt ut som et praktisk redskap for samordning og koordinering, slik det også er i kommunene. Selv om myndighetskravet er det samme for både kommuner og spesialisthelsetjenesten, er oppfatning hos begge at kommunene bør ha en ledende / koordinerende rolle dem imellom.

Den interne koordineringen og samarbeidet mellom Barnehabiliteringstjenesten og de øvrige spesialistavdelingene er godt ivaretatt både i SSK og SSA.

Rammer for virksomheten/grensesnitt mot kommunene


De kommunene som har størst behov for oppfølgning og veiledning er også de kommunene som får bredest oppfølgning fra spesialisthelsetjenesten. Geografisk nærhet kan også i noen tilfeller ha betydning, I noen tilfeller ser vi at spesialisthelsetjenesten strekker seg langt i forhold til å følge opp enkelte barn, slik at fastlegen i noen tilfeller ikke har noen kontakt med barnet fordi sykehuset følger opp alle nødvendige tiltak for barnet mens de er i sine første leveår. Eller ved at enkelte barn tas inn som en form for avlastning ved særlig krevende medisinske tilstander.

Det er ikke avdekket at defineringen av grensesnittet mellom kommunens tjenester og spesialisthelsetjenesten er noe problem. Nivået på spesialisthelsetjenestens bistand til kommunene tilpasses individuelt etter størrelse og ressurstilgang, medisinsk kompetanse og lokale forskjeller.

Vurderingsfrister


Sykehusene klarer ikke å holde fristene for vurdering, noe som i stor grad har sin årsak i mangler ved en del av henvisningene. Utfordringen blir å lage systemer som ivaretar og fanger opp også de barna med mangelfulle henvisninger, slik at også de er sikret hjelp i forhold til sitt reelle behov.

Tverrfaglig utredning


Det er implementert gode rutiner for tverrfaglig utredningen av barna som får habiliteringstjenester. Både medisinskfaglig og annen relevant fagkompetanse brukes til å vurdere henvisningene som blir gjort av spesialisthelsetjenesten.

Brukermedvirkning


Våre funn viser at foreldre også i spesialisthelsetjenesten har en aktiv del i habiliteringsprosessen, og at de blir informert og tatt med på møter der det er nødvendig og naturlig. Foreldrenes evne til å involvere seg vil variere fra familie til familie. De aller fleste får god informasjon, noe som er en forutsetning for aktivt deltakelse i habiliteringsprosessen.

Felles kommentar


Vårt hovedinntrykk fra tilsynet er at barna i målgruppen får mange og omfattende tjenester, og at det tilføres betydelige ressurser for å løse oppgavene både i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Likevel vil belastningen for den enkelte familie med barn i målgruppen oppleves som betydelig, oftest som en følge av manglende koordinering av tjenestetilbudet.

19.11.2006