Helsetilsynet

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Forord

I denne rapporten legger Helsetilsynene i Nordland, Troms og Finnmark fram en oppsummering av funn gjort ved det landsomfattende tilsynet med habiliteringstjenester til barn 2006.

Det er gjennomført tilsyn ved fire sykehus og seks kommuner i helseregionen.

Forhold som viser seg å være gjennomgående, er løftet fram i konklusjonen med tanke på å fremme arbeidet med faglig utvikling av helsetjenestene i regionen.

Bodø november 2006  

Henning Aanes fylkeslege

Gerd Ersdal fylkeslege

Karin Straume fylkeslege

Anne Sofie Mortensen avdelingsdirektør

Jan Peder Andreassen avdelingsdirektør

 

Innledning

Helsetilsynene i Nordland, Troms og Finnmark gjennomførte i 2006 tilsyn ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Nordlandssykehuset Bodø, Barnehabiliteringstjenesten ved UNN HF, og barnehabiliteringstjenesten ved Helse Finnmark klinikk Hammerfest. Det ble også ført tilsyn med kommunale habiliteringstjenester til barn i følgende kommuner: Alstadhaug og Brønnøy kommuner i Nordland, Nordreisa og Harstad kommuner i Troms og Hammerfest og Båtsfjord kommuner i Finnmark.

Tilsynet omfattet barn i aldersgruppen 0-18 år

For tilsynet var målgruppen for tilsynet var definert slik: ”Barn som i hovedsak har behov for helse- og sosiale tjenester og andre deltjenester, herunder barn som har multifunksjonshemninger eller sjeldne sykdommer med behov for omfattende og langvarige tiltak og tjenester. Tilsynet skal særlig avgrenses til barn med medfødte eller tidlig ervervede utviklingsforstyrrelser eller skader i nervesystemet.”

Tilsynsmyndighetene i fylkene skulle etter gjennomførte tilsyn svare på om kommuner og helsefore­tak gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedring sikret at barn og unge får forsvarlige og koordinerte habiliteringstjenester.

Formålet med tilsyn er å vurdere hvordan virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontoll. Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon og omfattet undersøkelse om

  • aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
  • virksomheten drives innenfor de rammer som myndighetene har satt
  • foretakene gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedring sikrer at aktiviteten ved virksomheten er tilrettelagt slik at de fyller krav til forsvarlig virksomhet.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved andre undersøkeleser. Etter hvert tilsyn er det utarbeidet en rapport som er sendt både til det aktuelle helseforetak og til Helse Nord RHF. Rapportene er også tilgjengelig påå fylkesvise sider på www.fylkesmannen.no og www.helsetilsynet.no. Rapportene omtaler avvik og merknader som ble avdekket under tilsynet.

Sammensetning av revisjonsteamet

  • Målfrid Ovanger, fylkessykepleier, Helsetilsynet i Finmark, revisjonsleder.
  • Caroline Olsborg, ass. fylkeslege, Helsetilsynet i Troms, revisor
  • Tor Bendos, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sosial- og familieavdelingen, revisor

Ved tilsynene gjennomført i Nordland deltok i tillegg:

  • Benthe Westgaard, fylkessykepleier, Helsetilsynet i Nordland, revisor

Ved tilsynene gjennomført i Troms deltok i tillegg:

  • Katrine Storeheier, jurist, Fylkesmannen i Troms, justis og sosialavdelingen

Ved tilsynene gjennomført i Finnmark deltok i tillegg:

  • Gry Bogetun, rådgiver/vernepleier Fylkesmannen i Finnmark, helse- og sosialavdelingen

Tilsyn med habiliteringstjenestene til barn innenfor spesialisthelsetjenenesten

Revisjonsteamet har gjennomført tilsyn med habiliteringstjenestene til barn ved:

  • Helgelandssykehuset Sandnessjøen
  • Nordlandssykehuset Bodø
  • Universitetssykehuset Nord – Norge
  • Helse Finnmark HF klinikk Hammerfest

Tema for tilsynet med spesialisthelsetjenesten var:

  • Brukermedvirkning, samhandling og koordinering av tilbudet til barn og deres foreldre i målgruppen med fokus på:
    • Rett til vurdering og nødvendig helsehjelp
    • Diagnostisering, funksjonskartlegging og planlegging
    • Oppfølgning av barn i målgruppen, råd og veiledning til kommunene

Tilsyn med habiliteringstjenestene til barn i kommunene

Revisjonsteamet har gjennomført tilsyn med habiliteringstjenestene til barn i:

  • Alstadhaug og Brønnøy kommuner i Nordland
  • Harstad og Nordreisa kommuner i Troms
  • Hammerfest og Båtsfjord kommuner i Finnmark

Tema for tilsynet i kommunene var:

  • Brukermedvirkning, samhandling og koordinering av tilbudet til barn og deres foreldre i målgruppen med fokus på:
    • Utredning av barn i målgruppen
    • Planlegging av habiliteringstjenester
    • Gjennomføring/evaluering av habiliteringstjenester
    • Hvordan habiliteringsprosessen sikres og videreføres ved overganger mellom ulike livsfaser

Konklusjoner

Tilsynet innenfor spesialisthelsetjenesten avdekket at habiliteringstjenestene ved de mindre sykehusene er sårbare i forhold til å klare å levere de tjenester som er nødvendige for å ivareta denne barnegruppen. Det er vanskelig å rekruttere fagpersoner til stillinger i denne type tjeneste og tjenestetilbudet blir derfor begrenset.

Spesialisthelsetjenesten samarbeider og veileder det kommunale hjelpeapparatet ut fra de faglige forutsetninger hver enkelt barnehabiliteringstjeneste ved de ulike lokalsykehus innehar, ,.Ddette medfører at det er stor ulikhet innenfor Helse Nord.

Spesialisthelsetjenesten har et forbedringspotensiale når det gjelder igangsettelse og utarbeidelse av individuell plan Det var mange ulike faggrupper som arbeidet innenfor tjenestene, og tilsynet fant at det var ulik praksis for dokumentasjon av hvilken helsehjelp som var gitt ved ambulant virksomhet.

Tilsynet med de kommunale habiliteringstjenestene avdekket at i de fleste kommuner tilsynet omfattet så var den koordinerende enhet lite synlig eller ikke etablert. Noen kommuner hadde uklare begrep om hva koordineringsfunksjonen i forhold til individuell plan innebar. Det var også vanskelig å få ansatte til å påta seg koordinatorrollen.

Gjennomgående funn var også at helsesøstrene tok relativt mye ansvar for barna i aldersgruppen 0 – 6 år. Ved overgang til skolealder var det varierende hvordan oppfølgning og koordineringsansvar for tjenestetilbudet ble ivaretatt gjennom individuell plan arbeid. I noen kommuner tok PPT og skole stort ansvar for dette, selv om plikten til dette er lagt til de kommunale helse- og sosialtjenestene.

Fastlegene til barna var i varierende grad involvert i utredning, oppfølgning og planlegging av tjenester til disse barna. Dette kan innebære en fare for at nødvendig medisinsk utredning ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad.

Innen det kommunale hjelpeapparatet var det i stor grad avgjørende hvilke ressurser og kompetanse de foresatte til disse barna hadde i forhold til å ivareta barnas interesser.

De fleste av kommunene hadde problemer med å skaffe støttekontakt og avlastere.

Både helseforetakene og kommuner hadde rutiner for at foreldre og barn ble informert og gjort delaktig i utrednings- og planleggingsprosessene

Tilrådninger

Spesialisthelsetjenesten

  • Helse Nord RHF bør gjennomgå sin organisering av barnehabiliteringstjenester i hele regionen, med tanke på styrking av fagmiljø og avklaring av oppgavefordeling og prioritering mellom de ulike foretakene.
  • Helse Nord RHF bør settes fokus på å sikre gode rutiner for dokumentasjon , særlig av ambulant virksomhet. ,T tilsynet avdekket store variasjoner på dette feltet mellom de ulike tjenestene.
  • Helse Nord RHF bør evaluere samarbeidet mellom barnehabiliteringstjenestene og det barnepsykiatriske tilbudet.
  • Helse Nord RHF bør sørge for at det etableres system som ivaretar plikten til at individuell plan utarbeides og blir et aktivt arbeidsverktøy i spesialisthelsetjenesten
  • For å i større grad involvere barnas fastleger bør barnehabiliteringstjenestene kreve at det er lege som henviser disse barna til videre utredning og behandling.

Kommunale tjenester

  • Kommunene bør legge bedre til rette for at fastlegene til disse barna kan involveres i det tverrfaglige tilbudet som gis barna kommunalt. Dette er særlig viktig for å støtte barnas foresatte, og for å gi et best mulig tilbud til barna.
  • Det har siden 2001 vært lovkrav om at det skal være en koordinerende enhet i alle kommuner og at denne skal være kjent, synlig og lett å kontakte for de som har behov for bistand fra hjelpeapparatet. Dette er fremdeles ikke på plass i mange av de kommunene som ble tilsett.
  • Bruken av individuelle planer er i mange kommuner fremdeles et verktøy som i liten grad blir brukt etter intensjonen. Det kommunale hjelpeapparatet kan i større grad enn i dag bruke dette verktøyet. Foreldre/foresatte skal ikke være nødt til å påta seg koordineringsansvar for behandlingstilbudet til sine barn.

Vedlegg:

Regelverk

Følgende lover og forskrifter blir lagt til grunn ved tilsynet:

I spesialisthelsetjenesten:

  • LOV 1984-03-30 nr 15: Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven)
  • LOV 1999-07-02 nr. 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
  • LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
  • LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)
  • FOR-2000-12-01 nr. 1208: Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjon og klagenemnd
  • FOR 2001-06-28 nr 765: Forskrift om habilitering og rehabilitering
  • FOR 2001-12-21 nr. 1385: Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften)
  • FOR 2002-12-20 nr 1731: Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (internkontrollforskriften)
  • FOR 2004-12-23 nr 1837: Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven (forskrift om individuell plan)

I kommunene:

  • LOV 1984-03-30 nr 15: Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven)
  • LOV 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven)
  • LOV 1982-11-19 nr 66: Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven)
  • LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
  • LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)
  • LOV 1967-02-10 nr 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
  • FOR 2001-06-28 nr 765: Forskrift om habilitering og rehabilitering
  • FOR 2002-12-20 nr 1731: Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (internkontrollforskriften)
  • FOR 2004-12-23 nr 1837: Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven (forskrift om individuell plan)
  • FOR 2001-12-21 nr. 1385: Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften)
  • FOR-2003-04-03 nr. 450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tilsynet omfattet

Tilsynet omfattet undersøkelse av om spesialisthelsetjenesten og kommunene ved systematisk styring og kontinuerlig forbedring sikrer at barn med medfødte eller tidlig ervervede utviklingsforstyrrelser eller skader i nervesystemet får forsvarlige og koordinerte habiliteringstjenester.

Tema i spesialisthelsetjenesten:

Område 1: Rett til vurdering og nødvendig helsehjelp

Det følger av pasientrettighetsloven § 2 - 2 pasient som henvises til offentlig sykehus eller spesialistpoliklinikk har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. Vurderingen skjer på bakgrunn av henvisningen.

Område 2: Oppfølgning av barn med spesielt fokus på barn med sammensatte behov/ koordinerte tjenester

Oppfølgning av barn med spesielt fokus på barn med sammensatte behov/ behov for koordinerte tjenester. Diagnostisering, funksjonskartlegging og planlegging.

Det følger av pasientrettighetsloven § 2 – 5 om retten til individuell plan at pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.

Område 3: Veiledningsplikten for spesialisthelsetjenesten til kommunene

Om virksomheten oppfylte veiledningsplikten for spesialisthelsetjenesten overfor kommunehelsetjenesten i forhold til oppfølgning av barn i målgruppen.

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 7 – 4 at spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Tema i kommunenes helse- og sosialtjeneste:

Område 1: Sikrer kommunen at barna får en forsvarlig utredning, herunder

om barn som blir diagnostisert i spesialisthelsetjenesten ved fødselen eller i nyfødtperioden får oppfølging i kommunen.

Om barn med senere oppdaget og/eller uavklart habiliteringsbehov blir fanget opp og utredet og om barn og foreldre blir gitt anledning til å medvirke i forbindelse med utredningen

Område 2: Sikrer kommunen at det blir foretatt en koordinert og individuell utredning av behov og koordinert planlegging av habiliteringstjenester, herunder

om individuell plan blir benyttet for å sikre målrettede og individuelt tilpassede habiliteringstjenester. Om aktuelle kommunale deltjenester samarbeider med hverandre og med spesialisthelsetjenesten i planlegging av habiliteringstjenester.

Om barn og foreldre medvirker i utredning og planlegging av habiliteringstjenester

Område 3: Sikrer kommunen at planlagte habiliteringstjenester blir gjennomført, regelmessig evaluert og endret ved behov, herunder

om barn og familie medvirker i forbindelse med gjennomføring og evaluering.

Om personell har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter og om kontinuitet i habiliteringsprosesser blir opprettholdt ved overganger. Videre om kommunen samarbeider med barnehabiliteringstjenesten i forbindelse med gjennomføring og evaluering

Funn

Spesialisthelsetjenesten: Det ble funnet totalt 4 avvik og gitt 4 merknader ved revisjonen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Avvik 1:
Virksomheten sikrer ikke en forsvarlig håndtering av henvisningene.

Avviket bygger på følgende:

  • Ved journalgjennomgang fremkommer det at henvisninger ikke blir vurdert av spesialist. Det er ikke tilknyttet medisinsk fagkompetanse til habiliteringsteamets inntaksmøte
  • Ved intervju og journalgjennomgang fremkommer det at henvisninger blir vurdert fortløpende i teamet som består av vernepleiere og pedagogisk personell. Alle henvisninger som gjelder behov for diagnostisering blir viderehenvist. I 6 av 10 journaler fant en at henvisningen var videresendt til annen spesialisthelsetjeneste utenfor helseforetaket. I journalgjennomgang fant vi i et tilfelle en slik henvisningspraksis som hadde ført til unødvendig lang tid før barnet ble utredet
  • Ved journalgjennomgang og intervju fremkommer det at habiliteringsteamet ikke tar stilling til om pasienten har behov for nødvendig helsehjelp eller rett til helsehjelp. Ingen henvisninger avvises
  • I 9 av 17 henvisninger hadde pasienten ikke vært vurdert av lege før henvisning til habiliteringsteamet. Habiliteringsteamet behandler henvisninger fra barnehager, skoler, PPT, BUP, sosialkontor og barnevern, og i noen tilfeller direkte fra foreldre
  • Ved journalgjennomgang fremkommer det at i de tilfeller lege var medansvarlig for henvisninger ble det ikke gitt tilbakemelding til henvisende lege og pasient / pårørende om når henvisningen ble vurdert. Ingen henvisninger kom fra lege alene
  • Ved intervju fremkom det at virksomheten ikke har fortløpende oversikter over innkomne henvisninger, det skrives ikke referat fra inntaksmøte
  • Ved intervju og dokumentgjennomgang fremkom det at det ikke er noe system som sikrer at ansatte har nødvendig opplæring og kunnskap innenfor det aktuelle fagfeltet slik at virksomheten unngår overtredelse av sosial- og helselovgivningen
  • Helseforetakets kvalitetssystem omhandlet i liten grad habiliteringstjenesten

Avvik 2:
Virksomheten sikrer ikke at resultatet av utredningen formidles til henvisende instans.

Avviket bygger på følgende:

  • Ved intervju og dokumentgjennomgang fremkommmer det at habiliteringsteamet ikke gjennomfører diagnostisering, men funksjonskartlegging på et begrenset område (læringsvansker, atferdsvansker o.l.) Habiliteringsteamet gjennomfører kartlegginger av ulike forhold til barnets og familiens omgivelser
  • Habiliteringsteamet har ingen praksis for å oppsummere skriftlig resultater av utredninger og vurderinger som blir gjort av teamet. Det fremkommer både gjennom intervju og dokumentasjon at virksomheten ikke gir skriftlig tilbakemelding til henvisende instans om undersøkeleser og behandling som er utført av teamet og hvilke tilrådninger som anbefales. I intervju fremkommer det at det som regel blir gitt muntlige tilbakemelding i ansvarsgrupper og andre møter med henvisende instans
  • Ved journalgjennomgang fremkom det at i de tilfeller habiliteringsteamet viderehenviste til annen spesialisthelsetjeneste var det ikke noen dokumentasjon som viser at habiliteringsteamet sikret at det ble gitt gir skriftlig tilbakemelding til henvisende instans, om resultater fra diagnostisering/utredning, som er gjort av andre instanser.
  • Ved journalgjennomgang fremkom det at i de tilfeller lege var medansvarlig for henvisninger ble det ikke gitt tilbakemelding til henvisende lege om resultat av vurderingen. Ved journalgjennomgang fremkom det at ingen henvisninger kom fra lege alene

Merknad:
Helseforetaket har ikke etablert et system som sikrer at habiliteringstjenesten fungerer som forutsatt.

Merknaden bygger på følgende:

  • Det fremgår av informasjonsbrosjyren vedrørende Habiliteringstjenester fra Helgelandssykehuset at tjenestene omfatter personer med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemning. Tjenesten skal ha ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov. I henhold til opplysninger i brosjyrer er en av oppgavene til habiliteringstjenesten kartlegging, observasjon og diagnostisering.
  • Ved intervju og dokumentgjennomgang fremkommer det at habiliteringsteamet i liten grad deltar i oppfølging av barn i målgruppen for tilsynet, hovedmålgruppen for habiliteringsteamet er personer med lærervansker og atferdsvansker
  • Det er ikke etablert noe systematisk tiltak som sikrer samarbeid med kommunene i forbindelse med gjennomføring, oppfølging og evaluering av habiliteringstjenester til barn
  • Det fremgår ikke av dokumentasjon at habiliteringsteamet har tatt initiativ til å sette i gang planarbeid med IP, men gjennom intervju fremkommer det at de er pådrivere i enkelt saker og deltar i ansvarsgruppemøter opprettet av kommunene

Nordlandssykehuset Bodø

Avvik:
Seksjon for barnehabilitering sikrer ikke igangsettelse og utarbeidelse av individuelle planer på eget initiativ.

Avviket bygger på følgende:

  • Det fremgår ikke av dokumentasjon at habiliteringstjenesten har tatt initiativ til å sette i gang arbeid med individuell plan.
  • Det fremgår ikke av gjennomgåtte dokumentasjon at habiliteringstjenesten har noe ansvar i utarbeidelse av individuell plan eller hvilken rolle habiliteringstjenesten har i prosessen med plan
  • Det fremkom i intervju at de ansatte ved innleggelse etterspør om brukerne har fått utarbeidet individuell plan og at de informerer aktivt om retten til individuell plan, men at de ikke har noe system som sikrer at virksomheten tar initiativ til å starte arbeid med individuell plan
  • Gjennom intervju fremkom det at de ansatte deltar i enkeltsaker med utarbeidelse av individuell plan hvor andre etater har tatt initiativ til plan. De ansatte deltar også i enkelte ansvarsgrupper opprettet av kommuner hvor brukerne har individuell plan

Merknad:
Seksjon for barnehabilitering dokumenterer i varierende grad i journalen til den enkelte bruker hvilket tilbud som blir gitt gjennom ambulant virksomhet.

Merknaden bygger på følgende:

  • Gjennom årsmeldingen fremgår det at virksomheten gjennomfører et stort antall med ambulant pasientrettede arbeidsoppgaver. I journaler som ble tilsett fant en i liten grad dokumentasjon fra den ambulante virksomhet.
  • I intervju ble det opplyst at de ulike fagpersonene ved Seksjonen har hatt ulik tradisjon for å dokumentere i den enkelte journal i etterkant av at ambulant tilbud er gitt.

UNN HF

Merknad:
Avdeling for barnehabilitering UNN sikrer ikke i tilstrekkelig grad at pasienter/foresatte og henvisende instans får skiftlig tilbakemelding om at henvisninger om nødvendig helsehjelp er vurdert innen fristen og om utfallet av vurderingen.

Merknaden bygger på følgende:

  • I 13 av 33 gjennomgått journaler mangler svarbrev tilbake til pasient/foresatte om utfall av vurdering av henvisning til avdelingen.
  • Det er bekreftet at helsehjelp likevel blir gitt i disse tilfellene.
  • Det framkommer at selve vurderingen er gjort innen fristen, men dette er ikke fulgt opp med skriftlig tilbakemelding til henvisende instans og pasient om resultatet av vurderingen.
  • Det er dokumentert i journalnotat at det er gitt telefon beskjed om innleggelse 2-3 måneder etter vurderingen er gjort både i de tilfeller der det er gitt rett til nødvendig helsehjelp og også i de sakene der denne retten ikke er gitt.

Helse Finnmark Klinikk Hammerfest

Avvik:

Habiliteringsteamet i Helse Finnmark ved klinikk Hammerfest sikrer ikke utarbeidelse, igangsettelse og systematisk evaluering av individuelle planer, eventuelt i samarbeid med kommunale tjenester.

Avviket bygger på følgende:

  • Virksomheten følger ikke helseforetakets rutiner for individuell plan. Habiliteringsteamet har ikke systematiske rutiner for å sikre at brukere som har rett til individuell plan får det. Dette blir bekreftet gjennom flere intervjuer og dokumentgransking.
  • Habiliteringsteamet har ingen systematisk oppfølging/evaluering av individuelle planer. Tjenestene fremstår til dels som fragmenterte og lite oversiktlige.
  • Foreldre har anmodet om å få individuell plan men har ikke fått det. Habiliteringstjenesten mener at individuell plan primært er kommunens ansvar. Opplysninger om dette fremkommer i intervju og gjennomgått dokumentasjon.
  • I intervju fremkommer det at personalet er av den oppfatning av at de minste barna som oftest ikke har behov for individuell plan. Deres erfaring tilsier at det må vurderes hvor foreldrene er i sin sorgprosess før individuell plan kan foreslås.
  • Personalet gav utrykk for at IP kan bli et brutalt møte med virkeligheten.

Merknad:
Habiliteringsenhetens kapasitet er underdimensjonert for å ivareta ambulant utredings- og oppfølgningstilbud. (Myndighetskrav: Habiliteringsforskriften § 17 )

Merknaden bygger på følgende:

  • Ved gjennomgang av dokumentasjon finner vi ikke at helseforetaket har tatt stilling til hvilke omfang den ambulante virksomheten skal ha i forhold til behov i brukergruppen.
  • Det fremkommer ikke i virksomhetens dokumenter hvor mye av arbeidstiden som skal brukes til ambulante tjenester.
  • Det ble opplyst at de ansatte med små barn hadde begrenset kapasitet til å reise.
  • Det er ikke gjort noen konkret vurdering av risiko for svikt i forhold til de oppgaver man utfører i den ambulante tjenesten.
  • I intervju ble det opplyst at habiliteringstjenesten ikke har kapasitet til å reise ut til alle kommuner som ønsket dette. Geografiske forhold gjør at oppfølgningen av det kommunale hjelpeapparat/pasientene blir ulikt med tanke på omfang og hyppighet. Veiledning på telematikk ble mye brukt.
  • Det framkom opplysninger om at fravær og andre permisjoner kunne begrense den ambulante virksomheten og da var det ikke alltid like lett å følge opp tiltak.
  • Det fremkom også at utredning og den veiledning som ble gitt ble begrenset til fysioterapi tiltak og spesialpedagogiske tiltak da teamet mangler medisinsk kompetanse slik som lege og psykolog kan gi. Det kan ta lang tid før barna får medisinsk oppfølging i kommunen fordi det er stor gjennomtrekk av fastleger og vikarer.
  • Funn under revisjon av Kommunenes helse- og sosialtjeneste

Alstadhaug kommune

Ingen avvik eller merknader til de reviderte områdene

Brønnøy kommune

Merknad:
Koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet er ikke godt nok synliggjort i kommunen.

Merknaden bygger på følgende:

  • Gjennom intervju fremkommer det at det er ulik oppfattelse av hvor koordineringsansvaret er plassert, noen mente PPT på spørsmål om hvor denne funksjonen er plassert, andre fagkonsulent og barneverntjenesten
  • I stillingsbeskrivelse for fagkonsulent vernepleie fremgår det at koordineringsansvaret er plassert til denne stillingen
  • Det er ikke en adresse inn til tjenestene
  • Plandokumenter er ikke oppdatert, samsvarer ikke med dagens faktiske organisering
  • Kommunen har ikke utarbeidet plan for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten

Harstad kommune

Avvik 1:
Harstad kommune sikrer ikke i tilstrekkelig grad at barn innen målgruppen med behov for langvarige og koordinerte tjenester får utarbeidet individuelle planer.

Avviket bygger på følgende:

  • Det er opplyst at 14 barn i målgruppen har fått utarbeidet individuelle planer.
  • Arbeidet med individuell plan er påbegynt for 12 barn innen målgruppen.
  • Kommunen har videre kjennskap til 23 tjenestemottakere innen målgruppen som det vil være aktuelt å utarbeide individuelle planer for.
  • 11 tjenestemottakere innen målgruppen ønsker ikke individuelle planer.
  • Kommunen har ingen rutiner som skal sikre at individuell plan blir utarbeidet.

Avvik 2:
Den koordinerende enhet for re-/habiliteringsvirksomheten i Harstad kommune er ikke tilstrekkelig synliggjort for brukerne.

Avviket bygger på følgende:

  • Det legges til grunn at den koordinerende funksjon etter forskriften formelt ligger hos seksjon habilitering/rehabilitering.
  • Omlag halvparten av de som ble intervjuet er ikke kjent med hvor koordineringsansvaret er plassert i organisasjonen.
  • Kommunen har ingen rutiner som sikrer at alle henvendelser om behov for rehabilitering (koordinert tjenestetilbud) blir formidlet til seksjon habilitering/rehabilitering.
  • Kommunen har ikke utarbeidet eget informasjonsmateriell om den koordinerende enhet.
  • For barn eldre enn 6 år har ikke kommunen et system som sikrer at koordineringsfunksjonen blir ivaretatt.

Merknad 1:
Harstad kommunes prioriteringer for framtidig utvikling av re-/habiliteringsarbeidet bør beskrives på en mer utførlig måte.

Merknaden bygger på følgende:

  • Det legges til grunn at kommunen ikke har utarbeidet en egen plan for re-/habiliteringsvirksomheten.
  • Kommunens virksomhetsplan inneholder noe informasjon om nøkkeltall og prognoser. I tillegg inneholder kommunens boligsosiale handlingsplan informasjon om kartlagte behov for boliger til psykisk utviklingshemmede.
  • Eksisterende planverk inneholder i mindre grad informasjon som bidrar til at formålet med forskriften om habilitering/rehabilitering oppnås.

Merknad 2:
Harstad kommunes organisering av sosialtjenesten for barn fremstår som sårbar.

Merknaden bygger på følgende:

  • Kommunen har etablert en egen sosialtjeneste for barn (seksjon avlastning) som er organisert innunder Barne- og ungdomstjenesten (barneverntjenesten).
  • Sosialtjenesten for barn er bemannet med én person som utfører all saksbehandling, herunder råd og veiledningsfunksjonen innenfor sosialtjenesteloven for denne gruppen. I tillegg har denne saksbehandleren blant annet ansvaret for det kommunale avlastnings- og barneboligtilbudet med om lag 20 årsverk, noe som innebærer utstrakt møtevirksomhet utenfor kontoret.
  • Det er ikke etablert noen fungeringsordning for å ivareta saksbehandleroppgaver i situasjoner hvor saksbehandler har fravær, for eksempel ferier, mv.
  • Det er opplyst at sosialtjenesten for barn i den senere tid har fått noe redusert tilgjengelighet for publikum.

Nordreisa kommune

Avvik 1:
Nordreisa kommune har ikke etablert en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen.

Avvik 2:
Nordreisa kommune har ikke et system som sikrer at alle i målgruppen får informasjon om retten til individuell plan.

Avviket bygger på følgende:

  • Kommunen har ingen rutiner som sikrer at individuell plan blir foreslått, vurdert og eventuelt utarbeidet.
  • I pasientjournaler og brukermapper foreligger det ingen dokumentasjon som tilsier at kommunens helse- og sosialtjeneste aktivt har informert om retten til individuell plan.
  • I flere saker fremgår det at planprosessen har tatt uforholdsmessig lang tid, uten at dette er grunngitt.
  • Kommunen har kjennskap til flere tjenestemottakere som individuell plan kan være aktuell for, men disse har ikke fått utarbeidet individuell plan.

Merknad:
Nordreisa kommunes organisering av avlastningstilbudet er uklar. I tillegg er kapasiteten på tjenestetilbudet begrenset pr. i dag.

Merknaden bygger på følgende:

  • Det er to forskjellige kommunale instanser, henholdsvis sosialtjenesten og pleie- og omsorgstjenesten, som behandler søknader om avlastning etter sosialtjenesteloven. Sosialtjenesten behandler søknader om privat avlastning, mens pleie- og omsorgstjenesten behandler søknader om kommunal avlastning.
  • Enkelte familiers behov for kommunal avlastning kan ikke imøtekommes på grunn av begrenset kapasitet.

Hammerfest kommune

Merknad 1:
Kommunen kan forbedre samarbeidet med fastlegene.

Merknaden bygger på følgende:

  • Ved gjennomgang av skriftlig dokumentasjon og i intervju kom det fram at fastlegene i liten grad deltar i ansvarsgruppene.
  • Fastlegen får i liten grad beskjed når barn henvises fra helsestasjonen til lokalsykehuset.
  • Det fremgikk i intervju at det var mye uformell kontakt mellom helsesøstrene, helsestasjonslegen og fastlegene.
  • Det fremkom i intervju at ansvarsfordeling mellom leger knyttet til helsestasjon og skolehelsetjeneste og fastleger i oppfølgingen av barn med habiliteringsbehov ikke var synliggjort i internkontrollsystemet. Kommunen hadde ingen skriftlig rutine som beskriver samarbeidet mellom fastlegen og helsestasjonen.
  • I intervju og ved journalgjennomgang fremkom det at helsestasjonslegen henviste barn med uavklarte nevrologiske symptomer til spesialisthelsetjenesten.
  • Det framkom i intervju at fastlegene ikke mottar systematisk melding om endringer i behandling.
  • Det fremkom i intervju at fastlegen ikke informerte helsestasjon og skolehelsetjenesten om behovet for tverrfaglige og tverretatlige tiltak som fastlegen mente var nødvendig.

Merknad 2:
Ansvaret for styring av tverrfaglig og tverretatlig habilitering og rehabilitering kan gjøres tydeligere i kommunen.

Merknaden bygger på følgende:

  • Det fremkom i intervju at de ulike kommunale sektorene i tjenesten ikke er godt nok kjent med hverandres fagfelt og organiseringen av tjenestene i den enkelte sektor. Dette medfører at ressurser ikke alltid blir utnyttet til beste for tjenestemottaker.
  • Det fremkom i intervju og ved gjennomgang av skriftlig dokumentasjon at koordinator for habilitering og rehabilitering ikke har totalansvar for styringen av det tverrfaglige og tverretatlige habiliteringsansvaret.
  • I intervju og ved gjennomgang av skriftlig dokumentasjon kom det frem at ansvar og myndighet til rehabiliteringskoordinator og koordineringsteamet ikke er entydig definert. Hvem har helhetlig ansvar for at brukerne får det tjenestetilbudet de har behov for? Hvem har ansvar for at samarbeidsrutinene fungerer mellom nivåene? Hvem tar saken når det blir konflikt mellom 1. og 2. linjetjenesten i forhold til hvem som skal gjøre hva? Hvem skal de melde avvik til når sektorene ikke leverer den tjenesten de skal? Oppgaver og ansvar er fordelt på ulike personer i ulike sektorer. Det er ikke tydelig nok hvem som har beslutningsansvar for hva.
  • Hvordan skaffer kommunen oversikt over områder i habiliteringstjenesten hvor det er fare for svikt eller når enkelte sektorer ikke bidrar med nødvendig fagkompetanse?
  • Helsesøstrene deltok i få ansvarsgrupper. Ledende helsesøster var med i koordineringsteamet for funksjonshemmende barn og unge sammen med skoleadministrasjonen, sektor for pleie- og omsorg, ergo/fysioterapitjenesten, PPT og rehabiliteringskoordinator.

Båtsfjord kommune

Avvik 1:
Kommunen sikrer ikke at barn i målgruppen med behov for langvarige og koordinerte tjenester får utarbeidet individuell plan.

Avviket bygger på følgende:

  • Ingen av barna i målgruppen har fått individuell plan. En av foreldrene har søkt om individuell plan. Flere av barna hadde opplæringsplan.
  • Koordinatorrollen for hvert enkelt barn er ikke godt nok ivaretatt, slik at foreldrene er selv må forholde seg til ulike deltjenester i kommunen.
  • Det ble ikke tilstrekkelig opplyst om klagemuligheter.
  • Kommunen har ikke habiliteringsplan
  • Kommunen har ikke en koordinerende enhet der ansvar, forankring, opplæring og samarbeid er klarlagt.

Avvik 2:
Kommunen sikrer ikke nødvendig kompetanse hos de som arbeider nærmest brukeren.

Avviket bygger på følgende:

  • Kommunen sikrer ikke at assistenter, støttekontakter og avlastere får nødvendig opplæring.
  • Kommunen sikrer ikke at personellet får nødvendig faglig opplæring og kunnskaper om tjenestemottakers behov.
  • Kommunen framviser liten bevissthet om hvilke kompetanse som er nødvendig i forhold til den enkelte bruker.

Avvik 3:
Kommunen sikrer ikke at alle brukere får en helhetlig, forsvarlig habilitering.

Avviket bygger på:

  • Referat fra ansvarsgruppe møter beskriver behov for tiltak fra sosialtjenesten. Behovene følges ikke opp med utredning og adekvate tiltak
  • Kommunen sikrer ikke at vedtak og beslutninger om tildeling av avlastning og støttekontakt blir iverksatt.
  • Ansvarsgruppene fordelte ikke ansvar for iverksetting av tiltak på en slik måte at tiltak ble iverksatt innen en forsvarlig tidsramme. Det gikk for lang tid fra avdekking av grunnleggende behov og til nødvendige tiltak ble iverksatt.
  • I noen tilfelle sikret ikke kommunen oppfølging i hjemmet.
  • Samordnet hjelpetjeneste som inkluderer PP-tjenesten, barnevernstjenesten, helsestasjon og psykiske tjenester for barn og unge førte hver sin journal på pasienten, i noen tilfeller uten kopier og kryssreferanser. Det var derfor vanskelig å få helhetlig oversikt over hvordan utredning og oppfølging av barn ble utført i kommunen.